Pappa har fått et barn med en annen kvinne, imens han er sammen med mamma.

[Tulling]

Flytt til en annen landsdel, få borteboerstipend, få deg en jobb og/eller ta opp studielån. Helsen din er viktigere enn å spare seg til fant. Du bor midt i en syk situasjon. Forlat situasjonen, omring deg med positive mennesker. Og start på nytt.

Du er ung, du har hele livet ditt forran deg. Og kan også lage ditt liv sånn som du vil ha det, uten tanke på familiedelen.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner naturlig nok ikke til verken deg eller din familie. Men jeg tenker kanskje at det er vanskelig for dine foreldre å prate med deg om dette her. Du er "barnet deres" selv om du er 18 år, og de tenker kanskje at de ikke vil blande deg inn i dette mer enn du allerede er. Det blir selvfølgelig feil når du er en del av dette og det sliter på deg så mye som det gjør. Du må huske det at dine foreldre er mennesker de og, og de vet kanskje ikke helt hvordan de skal takle dette på en ordentlig måte. Det kan også tenkes at faren din føler skam og ikke helt klarer å "se deg i øynene" - for å si det på den måten. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke bryr seg om deg, men at de kan ha vanskelig for å prate med deg om dette. Men som sagt, jeg kjenner ikke din familie så dette er bare en liten tanke.

Jeg vet ikke om du har prøvd, men hvis du klarer så kan du prøve å ta opp denne samtalen med moren og faren din. Enten sammen eller hver for seg. Sett deg ned sammen med moren din eller faren din og si at du virkelig trenger å prate om disse tingene og prøv å fortell de hvor mye dette faktisk påvirker deg. Mange ganger hjelper det å bare få ting ut, så man slipper å ha de i hodet hele dagen. Så du skrev at du har send din far flere e-poster hvor du forteller hvordan du har det. Han burde selvfølgelig svare tilbake, men det kan være at det ikke er så lett for han. Men har du prøvd å sende en mail til moren din? Eller snakket med søstrene dine om dette? Evt. kan du kanskje prøve å sende en ny e-post til din far hvor du kun sier at du vil prate med han og at du føler deg oversett av han når han ikke kommer for å si god natt til deg. Noen ganger må man bare ta små skritt av gangen.

Jeg har også en familie som 'feier ting under teppet'. Har mamma eller pappa det vanskelig så snakker de aldri om dette med meg. De prater med hverandre, jeg ser det bare ikke. Så det er fult mulig dine foreldre faktisk tenker på dette mye og prater sammen, du får bare aldri høre om det. Men jeg synes de burde klare å prate ordentlig med deg, i det minste høre på hva du har å si. De er tross alt dine foreldre.

Dette ble veldig langt, men uansett masse lykke til TS

Anonym poster: 1769a3c019e5fac8c7b54bad97151db5

[Gjest Sobril]

TS her;

Tusen takk for de gode tilbakemeldingene, og jeg sitter pris på dere som ser det fra mitt perspektiv, og mener at jeg ikke er usaklig da jeg kaller denne ungen avskum. Det er min mening.

Det spiller ingen rolle: det finnes ingen MENING i å kalle et lite barn for avskum på det simple grunnlaget at det har kommet til verden. Det må du da for pokker være reflektert nok til å forstå?

[AnonymBruker]

Sjekk ut internatskoler TS. Da kan du gå på skole samtidig som at du bor borte. Dessuten kan du få stipend via dette såvidt jeg husker.

Anonym poster: dfce18f5c4d658bc40e660acddeda7f8

[Tulling]

NSelvsagt påvirker det deg når din mor blir ulykkelig, men selve utroskapen er faktisk mellom de to.

Han sviktet hele familien, han ødela barndomshjemmet til barna sine på en forferdelig måte. Det er OK at voksne går fra hverandre, men de er også rollemodeller for barna sine. Og å sette ett slikt eksempel er sjokkerende for hele familien, ikke bare mora. Mora kan skille seg fra han, ungene kan ikke bytte ut pappan sin.

At man er i slekt er ikke det sammen som at man MÅ like hverandre, eller være med hverandre u det heletatt etter man har blitt myndig. Man kan også komme seg unna før det også hvis man går inn for det.

Endret 22. juni 2012 av Tulling

[AnonymBruker]

Jeg snakker av erfaring når jeg sier det jeg skal si nå.

Det du skriver her, er alt vi får greie på. Hvordan det er hjemme, og hvordan DU oppfører deg, vet trådleserne absolutt ingenting om.

Jeg skal fortelle deg såpass at foreldrene dine har prøvd hver eneste dag i over et år nå.

Moren din har hatt det vondt pga det faren din har gjort, men hvordan du har oppført deg mot henne har knust henne ti ganger så mye.

Du har gjort situasjonen for henne verre enn hva det var til å begynne med.

Og som mange andre sier her, ja, du har blitt 18, og du kan nå flytte. Du kan ordne stipend og flytte,

så slipper du å ha det slik du har her hjemme.

Moren og faren din har prøvd utallige ganger og gjøre situasjonen din hjemme bedre, men du møter dem med kald hånd.

Du er frekk, kald, og oppfører deg på en måte som ikke er akseptabelt.

Du har det så vondt, og grusomt - men når faren din gir deg kortet: da er det greit, når moren din gjør det du ber henne om, så er det greit.

Du bürde tenke litt på at absolutt ingen tvinger deg til å bo hjemme. Og at istedet for å terrorisere hjemmet ditt slik du gjør

med stygge ord, kald oppførsel og frekt oppsyn - så kan du faktisk flytte.

Og kommentarer til innlegget ditt:

1. Grunnen til at du får "mindre" oppmerksomhet, at han ikke sier natta/ringer, er fordi han har valgt å trekke seg tilbake.

Fordi han har blitt møtt med dritt hver gang han har prøvd.

2. Ingen holder deg på utsiden fordi du ikke er den eneste som har kommet over det. For du er faktisk ikke den eneste. Moren din har ikke kommet over det, heller ikke søstrene dine. Men de har skjønt at barnet er der, det som har skjedd har skjedd. Enten kan man leve slik du gjør nå, eller gjøre det beste ut av det slik det har blitt. Og bære nag og oppføre seg stygt, er kun å strø salt i såret for alle parter.

Så selvom du kanskje føler de "feier det under teppet", så er ikke det realiteten. For det har blitt snakket om, og alle har gjort alt for at det skal fungere best mulig for alle.

3. Og det handler ikke om at moren din er naiv. Det handler om at hun har levd livet sitt med den mannen fra hun var ung jente. Hele livet er bygd opp sammen med han, hun har hus, unger, og hele fortiden sammen med han. Da er det ikke bare å gå fra han slik du ønsker. Hun har valgt å stole på han, fordi det er et valg hun måtte ta når hun fikk valget mellom og bli hos han eller forlate han.

Når du tar et valg som det å bli igjen, så kan man ikke gå rundt å psyke seg på at hun ikke har tillit til han, for deretter og gå 24/7 å tenke og følge med på hva han driver med.

Anonym poster: 1f893885c671851ea3df645ca2821801

[Gjest Mona Lisa]

Håper du finner en utvei.

Barnet er ikke skyld i at det ble unnfanget men jeg kan forstå dine vonde følelser overfor alt som har med utroskapen til faren din.

[AnonymBruker]

Har faren din samvær med ungen?

Anonym poster: a13c6497db4fb58af499cb3f5054a2b3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du har det vanskelig, men dette er din mulighet til å vise deg som en bedre person. Aksept, kjærlighet og tilgivelse er nøkkelordene her. Du er 18 år, du er voksen. Du velger nå om du vil leve et liv med bitterhet og sinne, eller om du vil ha det bra med deg selv og familien. Det er ikke lett når du er midt oppi det, men prøv likevel.

Du får det aldri bra med så mye hat i deg, og så mye hat mot et uskyldig halvsøsken.

Anonym poster: 45bc8aa9f871ac7438f511a0000661d5

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt TS men ser situasjonen til foreldrene dine også.

Dette er selvfølgelig vanskelig å håndtere og det er minst like vanskelig for dine foreldre og søsken vil jeg tro. Kanskje det er du som er den som "holder" pappaen din ute? Kanskje det er du som viser dine gode sider når du vil ha noe? Har du kanskje tenkt på at pappaen din kanskje har de samme følelsene som deg men at han kanskje er like redd som deg for å ta kontakt fordi du kanskje viser en kjølig holdning?

Det lureste for deg er kanskje å snakke med søskene dine om hvordan du vil ta opp dette. Kanskje du kan sove vekk et par dager og tenke ut hvordan du vil legge dette frem på en saklig og respektfull måte uten at dere begynner å krangle?

Jeg vil også tro at du er en god person som kanskje har det veldig vondt nå men som de sier; der det er går nedover, går det alltid oppover

Anonym poster: 702203bb826f8e9871ff7584b090bacf

[Ellevill]

Jeg forstår at dette kan være vanskelig for deg! Absolutt!

Men selvmord? Og at barnet er avskum du vil skal dø? Og moren din er naiv og dum?

Faren din har gjort noe galt, ingen tvil om det. Men det er faktisk ganske menneskelig å feile, ta gale valg og ikke alltid klare å følge sitt eget moralske kompass. Hvis din mor mener at de har et såpass bra forhold (sett bort fra utroskapet/barnet) at hun vil tilgi dette, så er det hennes sak.

[Anciol]

Det virkelige avskummet her er faren din, som har bedradd moren din. Ikke den lille halvsøsteren ,hun er et uskyldig barn som ikke ba om å bli født, men som ble født. Så du skulle skamme deg omtale et barn som det,for din del håper jeg ikke du virkelig mener det!

[Petra75]

Jeg snakker av erfaring når jeg sier det jeg skal si nå.

Det du skriver her, er alt vi får greie på. Hvordan det er hjemme, og hvordan DU oppfører deg, vet trådleserne absolutt ingenting om.

Jeg skal fortelle deg såpass at foreldrene dine har prøvd hver eneste dag i over et år nå.

Moren din har hatt det vondt pga det faren din har gjort, men hvordan du har oppført deg mot henne har knust henne ti ganger så mye.

Du har gjort situasjonen for henne verre enn hva det var til å begynne med.

Og som mange andre sier her, ja, du har blitt 18, og du kan nå flytte. Du kan ordne stipend og flytte,

så slipper du å ha det slik du har her hjemme.

Moren og faren din har prøvd utallige ganger og gjøre situasjonen din hjemme bedre, men du møter dem med kald hånd.

Du er frekk, kald, og oppfører deg på en måte som ikke er akseptabelt.

Du har det så vondt, og grusomt - men når faren din gir deg kortet: da er det greit, når moren din gjør det du ber henne om, så er det greit.

Du bürde tenke litt på at absolutt ingen tvinger deg til å bo hjemme. Og at istedet for å terrorisere hjemmet ditt slik du gjør

med stygge ord, kald oppførsel og frekt oppsyn - så kan du faktisk flytte.

Og kommentarer til innlegget ditt:

1. Grunnen til at du får "mindre" oppmerksomhet, at han ikke sier natta/ringer, er fordi han har valgt å trekke seg tilbake.

Fordi han har blitt møtt med dritt hver gang han har prøvd.

2. Ingen holder deg på utsiden fordi du ikke er den eneste som har kommet over det. For du er faktisk ikke den eneste. Moren din har ikke kommet over det, heller ikke søstrene dine. Men de har skjønt at barnet er der, det som har skjedd har skjedd. Enten kan man leve slik du gjør nå, eller gjøre det beste ut av det slik det har blitt. Og bære nag og oppføre seg stygt, er kun å strø salt i såret for alle parter.

Så selvom du kanskje føler de "feier det under teppet", så er ikke det realiteten. For det har blitt snakket om, og alle har gjort alt for at det skal fungere best mulig for alle.

3. Og det handler ikke om at moren din er naiv. Det handler om at hun har levd livet sitt med den mannen fra hun var ung jente. Hele livet er bygd opp sammen med han, hun har hus, unger, og hele fortiden sammen med han. Da er det ikke bare å gå fra han slik du ønsker. Hun har valgt å stole på han, fordi det er et valg hun måtte ta når hun fikk valget mellom og bli hos han eller forlate han.

Når du tar et valg som det å bli igjen, så kan man ikke gå rundt å psyke seg på at hun ikke har tillit til han, for deretter og gå 24/7 å tenke og følge med på hva han driver med.

Anonym poster: 1f893885c671851ea3df645ca2821801

Dette. Fikk på følelsen av at dette er skrevet av noen som kjenner flere sider av saken enn det TS fikk fram.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ts veldig godt. Hadde mannen min hatt et forhold og fått et barn så hadde det vært kroken på døra for vårt ekteskap.

HVIS jeg hadde tatt han tilbake så hadde det vært under forutsetning av at jeg ikke måtte se eller høre om den ungen. Hvis han ville hatt samvær så måtte det blitt langt bort fra meg. Så da måtte han leid seg en hybel til det.

Hans og elskerinnen sitt barn hadde aldri kommet under mitt tak.

Anonym poster: a13c6497db4fb58af499cb3f5054a2b3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ts veldig godt. Hadde mannen min hatt et forhold og fått et barn så hadde det vært kroken på døra for vårt ekteskap.

HVIS jeg hadde tatt han tilbake så hadde det vært under forutsetning av at jeg ikke måtte se eller høre om den ungen. Hvis han ville hatt samvær så måtte det blitt langt bort fra meg. Så da måtte han leid seg en hybel til det.

Hans og elskerinnen sitt barn hadde aldri kommet under mitt tak.

Anonym poster: a13c6497db4fb58af499cb3f5054a2b3

Helt enig i dette. Vet ikke om det finnes noe samvær mellom far og barn her men hadde det vært meg hadde det kanskje ikke vært tiden for å møte dette barnet og la det være en "naturlig" del av familien. Skjønner TS veldig godt her

Anonym poster: 702203bb826f8e9871ff7584b090bacf

[Lillah]

TS her.

Jeg har sagt klart i fra at jeg aldri i hele verden vil se noe til det avskummet. Hadde det vært opp til meg, ville jeg hatt den ungen død -for den har ødelagt hele livet mitt. og hun er langt i fra søsteren min. hun er et avskum.

Ja, jeg har hatt et stort ansvar ovenfor mamma etter første gang dette skjedde. Har prøvd å fralegge meg dette, men jeg har alltid gått rundt å vært bekymret for mamman min, tilfelle hun skal komme ut av kontroll..

Tusen takk for svar. Jeg skal kontakte legen min etter jeg er hjemme fra ferie som er i starten av juli..=)

Litt drøyt å kalle barnet for et avskum.. Hun er jo like uskyldig i dette, som du er. Det er jo din far som har vært en komplett idiot her!!

[Gjest Gjest]

Jeg snakker av erfaring når jeg sier det jeg skal si nå.

Det du skriver her, er alt vi får greie på. Hvordan det er hjemme, og hvordan DU oppfører deg, vet trådleserne absolutt ingenting om.

Jeg skal fortelle deg såpass at foreldrene dine har prøvd hver eneste dag i over et år nå.

Moren din har hatt det vondt pga det faren din har gjort, men hvordan du har oppført deg mot henne har knust henne ti ganger så mye.

Du har gjort situasjonen for henne verre enn hva det var til å begynne med.

Og som mange andre sier her, ja, du har blitt 18, og du kan nå flytte. Du kan ordne stipend og flytte,

så slipper du å ha det slik du har her hjemme.

Moren og faren din har prøvd utallige ganger og gjøre situasjonen din hjemme bedre, men du møter dem med kald hånd.

Du er frekk, kald, og oppfører deg på en måte som ikke er akseptabelt.

Du har det så vondt, og grusomt - men når faren din gir deg kortet: da er det greit, når moren din gjør det du ber henne om, så er det greit.

Du bürde tenke litt på at absolutt ingen tvinger deg til å bo hjemme. Og at istedet for å terrorisere hjemmet ditt slik du gjør

med stygge ord, kald oppførsel og frekt oppsyn - så kan du faktisk flytte.

Og kommentarer til innlegget ditt:

1. Grunnen til at du får "mindre" oppmerksomhet, at han ikke sier natta/ringer, er fordi han har valgt å trekke seg tilbake.

Fordi han har blitt møtt med dritt hver gang han har prøvd.

2. Ingen holder deg på utsiden fordi du ikke er den eneste som har kommet over det. For du er faktisk ikke den eneste. Moren din har ikke kommet over det, heller ikke søstrene dine. Men de har skjønt at barnet er der, det som har skjedd har skjedd. Enten kan man leve slik du gjør nå, eller gjøre det beste ut av det slik det har blitt. Og bære nag og oppføre seg stygt, er kun å strø salt i såret for alle parter.

Så selvom du kanskje føler de "feier det under teppet", så er ikke det realiteten. For det har blitt snakket om, og alle har gjort alt for at det skal fungere best mulig for alle.

3. Og det handler ikke om at moren din er naiv. Det handler om at hun har levd livet sitt med den mannen fra hun var ung jente. Hele livet er bygd opp sammen med han, hun har hus, unger, og hele fortiden sammen med han. Da er det ikke bare å gå fra han slik du ønsker. Hun har valgt å stole på han, fordi det er et valg hun måtte ta når hun fikk valget mellom og bli hos han eller forlate han.

Når du tar et valg som det å bli igjen, så kan man ikke gå rundt å psyke seg på at hun ikke har tillit til han, for deretter og gå 24/7 å tenke og følge med på hva han driver med.

Anonym poster: 1f893885c671851ea3df645ca2821801

Da er det god vi er fem personer i hus;) Alle opplever ting forskjellig og historiene er forandret. ALLE ser forskjellig på en situasjon; og det jeg skrev var min opplevelse.

[Gjest Gjest]

Etter som pappa er en idiot, gidder han ikke å forteller oss noen ting. Jeg aner ikke om han har kontakt med barnet i det hele tatt; men etter som jeg har funnet barneseter, barneklær og slike ting i bilen, så har jeg gått ut ifra at de har kontakt…..Men som sagt, jeg aner ikke -for han sier ingenting….

[AnonymBruker]

Etter som pappa er en idiot, gidder han ikke å forteller oss noen ting. Jeg aner ikke om han har kontakt med barnet i det hele tatt; men etter som jeg har funnet barneseter, barneklær og slike ting i bilen, så har jeg gått ut ifra at de har kontakt…..Men som sagt, jeg aner ikke -for han sier ingenting….

Hvis han ikke har barnet hos dere så må han jo ha det et annet sted. Hos elskerinnen kanskje?

Anonym poster: a13c6497db4fb58af499cb3f5054a2b3

[Gjest Gjest]

Jepp. Kanskje det?? Jeg sitter igjen med bare 100 spørsmål som jeg vil ha svar på før jeg kan komme meg videre...