Gå til innhold

Pappa har fått et barn med en annen kvinne, imens han er sammen med mamma.


Gjest jente18

Anbefalte innlegg

TS her.

Jeg har sagt klart i fra at jeg aldri i hele verden vil se noe til det avskummet. Hadde det vært opp til meg, ville jeg hatt den ungen død -for den har ødelagt hele livet mitt. og hun er langt i fra søsteren min. hun er et avskum.

Ja, jeg har hatt et stort ansvar ovenfor mamma etter første gang dette skjedde. Har prøvd å fralegge meg dette, men jeg har alltid gått rundt å vært bekymret for mamman min, tilfelle hun skal komme ut av kontroll..

Tusen takk for svar. Jeg skal kontakte legen min etter jeg er hjemme fra ferie som er i starten av juli..=)

Jeg hadde sympati for deg helt til du skrev dette som jeg har understreket.

Det er ikke ungens feil at situasjonen din er slik det er. Aldri! Forstått? Du skal ikke påføre dette barnet sår ved å skylde på barnet for noe hun ikke kan for!

Kjenner jeg koker av sinne over din innstilling overfor et uskyldig barn.

Anonym poster: 8f48ec00e77df6ca439aa506a43afc71

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Miranda2011

TS her.

Jeg har sagt klart i fra at jeg aldri i hele verden vil se noe til det avskummet. Hadde det vært opp til meg, ville jeg hatt den ungen død -for den har ødelagt hele livet mitt. og hun er langt i fra søsteren min. hun er et avskum.

Ja, jeg har hatt et stort ansvar ovenfor mamma etter første gang dette skjedde. Har prøvd å fralegge meg dette, men jeg har alltid gått rundt å vært bekymret for mamman min, tilfelle hun skal komme ut av kontroll..

Tusen takk for svar. Jeg skal kontakte legen min etter jeg er hjemme fra ferie som er i starten av juli..=)

Forstår godt du er sint og skuffet, men det er ikke barnet sin feil, det er din far som har "ødelagt" din familie. Tenk deg litt om , hvis du var det barnet, hadde du synes det var greit at du fikk skylden for dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din halvsøster er like uskyldig i det her som du er. Tenk deg at det var du som var født inn i en sånn situasjon. Hadde du syntes det var ok å bli kalt avskum og ønsket død? Du som overhode ikke var involvert i det som skjedde. Det er ikke hun som har ødelagt din familie. Din far får ta det ansvaret. Han er heller ingen psykopat fordi han har vært utro. Muligens din mor har noe ansvar også. Du vet ikke hvordan deres forhold har vært og er. Her snakker vi kjæresteforhold og ikke det å være foreldre.

Du må også skille mellom forholdet mor/far og ditt forhold til faren din. En far kan godt være utro mot partneren sin, men allikevel være en god far. At din mor og han velger å fortsette samlivet er opp til de to. Du er ikke en del av deres samliv. De er dine foreldre og det er en helt annen rolle.

Anonym poster: 8e485e46e41c904e2b9b107d4e58243b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at TS kaller barnet for avskum er bare et uttrykk for hvor vanskelig hun synes det er å forholde seg til situasjonen. Dere bør forstå det.

Uansett, dette høres ut som en svært dramatisk periode i livet ditt, og jeg er sikker på at du kommer til å ønske å ha kontakt med halvsøsteren din om noen år. Du vil nok endre mening når du blir eldre.

I mellomtiden, for all del, fullfør videregående! Du må finne en løsning på dette. Kan du bo hos en tante eller onkel det siste året før du evt flytter for å ta høyere utdanning?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man bor midt i en situasjon, ikke er voksen og fremdeles er avhengig av harmoni i familien for å være trygg, da er det selvsagt forferdelig vanskelig å oppleve at foreldrene svikter og ikke rydder skikkelig opp når de gjør feil. Det forstår jeg.

Men nå er du blitt såpass gammel at du har et valg. Du kan ikke velge angående fortiden, der har andre tatt valg som har vært dårlige for deg. Men det er du som bestemmer over fremtiden.

Du har opplevd store rystelser i familieharmonien, men det var ikke deg faren din var utro mot. Du er ikke kjæresten hans og har egentlig ikke noe med akkurat det. Selvsagt påvirker det deg når din mor blir ulykkelig, men selve utroskapen er faktisk mellom de to.

Du er barnet hans og han er fremdeles faren din uansett hvordan han oppfører seg. Moren din kan slutte å være konen hans, mens du ikke kan slutte å være datteren hans. Det er ikke rart han ikke snakker med deg, han aner sikkert ikke hvordan han skal forholde seg til deg i det hele tatt og skammer seg sikkert for at du har det vanskelig på grunn av noe han er ansvarlig for. Mange menneske stikker hodet i sanden og later som ingen ting når de føler seg hjelpeløse, ikke vet hva de skal si eller gjøre og kanskje er flaue for ting.

Hvordan vil du egentlig at han skal behandle deg nå da? Skal han komme innom deg også? Late som om du ikke "hater" ham? Hvordan kan han være en god far for deg nå? Hvis du vet noe om det er det sikkert lurt å fortelle ham det direkte, for han trenger nok hjelp til å vite hvordan han skal være for å ikke gjøre deg mer lei og opprørt. Det enkleste for ham er jo å la være, så du må kanskje be om det du trenger hvis du skal få det.

Jeg tror ikke du kommer noen vei med å bære nag. Med å være rasende for feil som alt er begått og som ikke kan rettes opp. Med å tenke at dette handler om deg. For det gjør det jo ikke, du har bare fått oppleve resultatet i alt for stor grad.

Hva vil du egentlig i framtiden? Av slikt som faktisk kan skje? Feilene har skjedd, hva trenger du nå for å kunne leve med historien din slik som den nå en gang ser ut?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også mener at det sier litt om gjennomsnittsintelligensen på folka her inne når de går til angrep på TS etter en slik uttalelse. DERE burde skjerpe dere. Slike tanker er 100 % naturlige å ha. Så sinnsykt mange umodne folk uten innsikt i noen ting her inne altså.

Anonym poster: ffdae78df849f0db071245d6c4e59f36

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Peaches

Jeg også mener at det sier litt om gjennomsnittsintelligensen på folka her inne når de går til angrep på TS etter en slik uttalelse. DERE burde skjerpe dere. Slike tanker er 100 % naturlige å ha. Så sinnsykt mange umodne folk uten innsikt i noen ting her inne altså.

Anonym poster: ffdae78df849f0db071245d6c4e59f36

jeg er vel den første som sa noe om det ts skrev der.og jeg står for det jeg skrev og mener det jeg skrev er på sin plass!

det er helt greit å være forbanna og alle andre følelser som måtte komme. men alle de stygge ordene ts sa om barnet er rettet mot helt feil person!

hun kan skylde på pappan sin og på barnemoren.barnet valgte ikke dette. men foreldrene til barnet!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din halvsøster er like uskyldig i det her som du er. Tenk deg at det var du som var født inn i en sånn situasjon. Hadde du syntes det var ok å bli kalt avskum og ønsket død? Du som overhode ikke var involvert i det som skjedde. Det er ikke hun som har ødelagt din familie. Din far får ta det ansvaret. Han er heller ingen psykopat fordi han har vært utro. Muligens din mor har noe ansvar også. Du vet ikke hvordan deres forhold har vært og er. Her snakker vi kjæresteforhold og ikke det å være foreldre.

Du må også skille mellom forholdet mor/far og ditt forhold til faren din. En far kan godt være utro mot partneren sin, men allikevel være en god far. At din mor og han velger å fortsette samlivet er opp til de to. Du er ikke en del av deres samliv. De er dine foreldre og det er en helt annen rolle.

Anonym poster: 8e485e46e41c904e2b9b107d4e58243b

Faren er nok kanskje ingen psykopat, men en feig jævel er han som holdt dette skjult for sin familie i hele 2 år. Da er det ingen unnskyldning at 'faren hadde en vanskelig tid' for dette er noe som rammer hans første barn og kone, og da er det viktig å være ærlig om det med en gang.

En far som er utro mot moren til barna, er så absolutt ingen god far. Vel, ikke slik jeg beskriver en god far i alle fall. En god far er ærlig, pålitelig og vil sin familie (barn og kone) det beste. En god far er ikke utro, og deretter får et nytt barn som holdes skjult for familien i 2 år!

Endret av FrøkenC
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er vel den første som sa noe om det ts skrev der.og jeg står for det jeg skrev og mener det jeg skrev er på sin plass!

det er helt greit å være forbanna og alle andre følelser som måtte komme. men alle de stygge ordene ts sa om barnet er rettet mot helt feil person!

hun kan skylde på pappan sin og på barnemoren.barnet valgte ikke dette. men foreldrene til barnet!

TS gjennomgår en vanskelig tid nå, og da er det fult lovlig å reagere. Hun reagerer med å kalle barnet for avskum, men hun mener nok ikke dette innerst inne. Slik er vi mennesker, vi kommer med ord som vi egentlig ikke mener, men sier, fordi vi er i situasjoner hvor vi ikke vet hvor vi skal gjøre av oss. Jeg trur du ikke kan snakke om slike ting før du har opplevd det selv.

Jeg vet om flere som har fedre som har skilt seg fra moren deres, og stiftet ny familie. Disse barna som var farens første barn, har vist tydelige tegn til sinne og en form for hat mot de "nye barna": og dette er en HELT naturlig reaksjon når slike familiesituasjoner oppstår. De 'første barna' har selvsagt ikke sagt stygge ord til 'de andre barna', og de har et akseptert forhold til hverandre deg dag i dag. Men litt rar følelse er det jo for alle barna....

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også mener at det sier litt om gjennomsnittsintelligensen på folka her inne når de går til angrep på TS etter en slik uttalelse. DERE burde skjerpe dere. Slike tanker er 100 % naturlige å ha. Så sinnsykt mange umodne folk uten innsikt i noen ting her inne altså.

Anonym poster: ffdae78df849f0db071245d6c4e59f36

Nei, absolutt ikke!!!!!

Hilsen en som blir sett på som et avskum selv om det er over 30 år siden jeg ble født.

Anonym poster: e58bb35988bc9fca91859639aa0b455e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Peaches

TS gjennomgår en vanskelig tid nå, og da er det fult lovlig å reagere. Hun reagerer med å kalle barnet for avskum, men hun mener nok ikke dette innerst inne. Slik er vi mennesker, vi kommer med ord som vi egentlig ikke mener, men sier, fordi vi er i situasjoner hvor vi ikke vet hvor vi skal gjøre av oss. Jeg trur du ikke kan snakke om slike ting før du har opplevd det selv.

Jeg vet om flere som har fedre som har skilt seg fra moren deres, og stiftet ny familie. Disse barna som var farens første barn, har vist tydelige tegn til sinne og en form for hat mot de "nye barna": og dette er en HELT naturlig reaksjon når slike familiesituasjoner oppstår. De 'første barna' har selvsagt ikke sagt stygge ord til 'de andre barna', og de har et akseptert forhold til hverandre deg dag i dag. Men litt rar følelse er det jo for alle barna....

du vet absolutt ingenting om hva jeg har opplevd.jeg kan informere om at pappa tok selvmord når kjæresten hans ble gravid.så kansje du burde holde sånn passe kjeft for jeg vet akkurat hva jeg prater om. jeg har lite til overs for barnemora og vanskelig å forholde meg til henne. men lillesøstra mi har absolutt ingen skyld i det og er en aldeles nydelig jente.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nikki09

Jeg leser egentlig hele innlegget som "meg, meg, meg, meg"! Har du tenkt på at du kanskje ikke er den viktige i dette? Jeg tviler ikke et sekund på at dette er vanskelig for deg men hvordan tror du feks moren din har det? At hun "feier det bort" kanskje er den eneste måten hun klarer å overleve på? Du virker utrolig selvsentrert. Prøv å sette deg selv litt til siden og la foreldrene dine prøve å løse dette uten å måtte bekymre seg for deg oppå alt kaoset som sannsynligvis foregår for dem nå!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

du vet absolutt ingenting om hva jeg har opplevd.jeg kan informere om at pappa tok selvmord når kjæresten hans ble gravid.så kansje du burde holde sånn passe kjeft for jeg vet akkurat hva jeg prater om. jeg har lite til overs for barnemora og vanskelig å forholde meg til henne. men lillesøstra mi har absolutt ingen skyld i det og er en aldeles nydelig jente.

Nei, jeg vet absolutt ingenting om hva du har opplevd og du vet ingenting om hva jeg har opplevd. Veldig trist å høre det du skrev, men dette har da ingenting med det jeg skrev å gjøre? Jeg forklarte bare at i slike tilfeller kan noen reagere med å si ting de ikke mener, fordi de ikke vet hvor de skal gjøre av seg. At TS beskriver babyen som avskum nå, behøver ikke å bety at hun vil kalle babyen det videre. Det er godt mulig at kanskje TS og babyen vil få et bra forhold i framtiden også:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Peaches

Nei, jeg vet absolutt ingenting om hva du har opplevd og du vet ingenting om hva jeg har opplevd. Veldig trist å høre det du skrev, men dette har da ingenting med det jeg skrev å gjøre? Jeg forklarte bare at i slike tilfeller kan noen reagere med å si ting de ikke mener, fordi de ikke vet hvor de skal gjøre av seg. At TS beskriver babyen som avskum nå, behøver ikke å bety at hun vil kalle babyen det videre. Det er godt mulig at kanskje TS og babyen vil få et bra forhold i framtiden også:)

em jo det har det absolutt for jeg har opplevd å få det normale familie livet jeg kjente til på den tiden,å bli helt annerledes pga svik og bedrag fra far og et nytt søsken inn i bilde. så vidt jeg leste var det det som skjer med ts. men selv på den tiden da jeg var yngre enn ts,så tok jeg aldri det steget å beskrive mitt nye søsken noen stygge ting. for det er faktisk ikke barnet som kan noe for det. jeg var sinna på far, på barnemora ,men ikke barnet. samtidig skrev jeg at alle følelser er normale og reaksjoner,men mener og at ts burde holde seg for god til å beskrive barnet som avskum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke akkurat spesielt kult for dette 'avskummet' å vite at hun ble født i utroskap og at en hel familie hater henne. Skjerp deg.

Men, hvis du går til en normalt oppegående lege og forteller at du sliter med depresjon og selvmordstanker fordi du bor sammen med en ufyselig far og en mor som ikke forstår deg og at dette går utover både din mentale helse og skolearbeidet kan du få legeerklæing på at du må bo for deg selv. Da får du borteboerstipend selv om du bare bor 500 meter unna foreldrene dine.

Jeg har to venninner som fikk borteboerstipend selv om de bodde i samme nabolag som foreldrene på videregående. Hun ene måtte dele rom med sin bror med adferdsvansker og klarte ikke å gjøre skolearbeid hjemme pga. dette. Hun andre hadde en mor som hadde vært i fengsel og fikk ny unge venninnen min måtte ta seg mye av og hadde generelt en kronglete hjemmesituasjon som gjorde at hun var stresset, dette gikk også utover skoletilværelsen. Det hjalp begge å flytte ut.

Anonym poster: 4edd0b6f30a57fdaf38f3b7604d8950d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde min far gjort noe sånt hadde mitt navn på både far, den andre kvinnen og ungen vært mye styggere enn "avskum". Men så ville jeg heller ikke hatt noe med noen av dem å gjøre.. Nei, ungen har ikke valgt å komme til verden, det er faren som har valgt å være utro med denne damen, men det hadde ikke forandret mine følelser for ungen, som jo er resultatet av utroskapet (selv om ungen er uskyldig og alt det der). Synes dere virkelig det er rart at ikke TS "hopper av lykke" i denne situasjonen?! Eller mener dere kanskje hun skulle kjøpt gratulasjonskort?

Jeg ville aldri sett på en bastard som et søsken.

Anonym poster: 3e9162144bdaf3e219b931926bf62ee2

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Gjest

du vet absolutt ingenting om hva jeg har opplevd.jeg kan informere om at pappa tok selvmord når kjæresten hans ble gravid.så kansje du burde holde sånn passe kjeft for jeg vet akkurat hva jeg prater om. jeg har lite til overs for barnemora og vanskelig å forholde meg til henne. men lillesøstra mi har absolutt ingen skyld i det og er en aldeles nydelig jente.

Hvorfor tok han selvmord pga kjæresten var gravid?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest norah

Hadde min far gjort noe sånt hadde mitt navn på både far, den andre kvinnen og ungen vært mye styggere enn "avskum". Men så ville jeg heller ikke hatt noe med noen av dem å gjøre.. Nei, ungen har ikke valgt å komme til verden, det er faren som har valgt å være utro med denne damen, men det hadde ikke forandret mine følelser for ungen, som jo er resultatet av utroskapet (selv om ungen er uskyldig og alt det der). Synes dere virkelig det er rart at ikke TS "hopper av lykke" i denne situasjonen?! Eller mener dere kanskje hun skulle kjøpt gratulasjonskort?

Jeg ville aldri sett på en bastard som et søsken.

Anonym poster: 3e9162144bdaf3e219b931926bf62ee2

Hvorfor skal du være mer verdt som menneske enn dette eventuelle barnet?

Det er helt tilfeldig at du ble født inn i verden på andre premisser, og det har ingenting med din fortreffelighet eller verdi å gjøre.

Akkurat som det blir født barn som resultat av voldtekt, tenåringsfyll, under samlivsbrudd, utroskap, av ressurssvake foreldre etc.

Du er ikke verdt fem flate øre mer eller mindre enn dem, bortsett fra at du har elendige holdninger og dermed ikke fortjener like mye respekt som noen uten sånne holdninger.

Ingen ber TS om å hoppe av lykke.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest norah

Hvorfor tok han selvmord pga kjæresten var gravid?!

Du tror kanskje ikke hun har lurt på dette selv hver eneste dag siden et skjedde, slik som etterlatte bruker gjøre?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

TS her;

Tusen takk for de gode tilbakemeldingene, og jeg sitter pris på dere som ser det fra mitt perspektiv, og mener at jeg ikke er usaklig da jeg kaller denne ungen avskum. Det er min mening.

Innlegget handler så klart ikke bare om meg selv. Søstrene mine har sine egne liv, med kjærestene sine -og har på en måte kommet seg videre. Jeg har alltid vært "pappas lille jente", derfor har det blitt vanskligere for meg å takle situasjonen. Alt er helt absurd. Jeg vet godt at mamma også sliter, men hun innelukker seg og vil ikke prate om det. Som sagt; vi er en familie som feier alt under teppe, for å holde fasaden. Ekkkelt..

Nei, jeg forventer ikke at pappa skal komme innom meg hver eneste kveld, men det at han aldri tar en telefon til meg, spør hvordan jeg har det, spør hvordan skolen går eller noen ting -irriterer meg. Han har valgt å kjøpe meg tilbake med å kjøpe dyre gaver til meg som MacBook, iPad, bil og slike dyre ting… Føler det blir feil måte å få tilbake "far og datter" vennskapet.

Jeg har så veldig lyst til å prate med pappa om det, men jeg aner ikke hvordan jeg skal gå fram for å få opp samtaleemnet.. Noen tips??

Igjen; jeg takker for de positive tilbakemeldingene. Dere lettet saken min en smule, for nå vet jeg hvilke muligheter jeg har:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...