Er jeg syk?

[AnonymBruker]

Har aldri likt meg noe særlig ute på byen, men de siste årene har jeg ikke vært noe ute. Jeg liker best å være hjemme og slappe av enten alene eller familie. Dette er vel kanskje ikke så unormalt, men jeg merker jeg blir verre og verre. Nå vegrer jeg meg for å gå på shopping i byen og på restauranter. Kan godt gjøre det, men trives ikke. Alle vennene mine skal alltid ut på ting: kino, museum, stranda, men jeg vil aldri være. Vet ikke helt hvorfor, kanskje jeg bare trives best hjemme. Men begynner å lure på om jeg har et problem.. Er ikke et problem for meg, men alle rundt meg reagerer på det. Flere som kjenner seg igjen?

Anonym poster: 919dfeaf32b4eb925e5afa5ba2392e6b

[Gjest delfiny]

Tenkte litt på sosialfobi, eller angstform av noe slag. Hemmer det livet ditt, så snakk med en lege.Klem

[AnonymBruker]

Fortsetter du å si nei til å bli med på forskjellige ting kan det hende du ender opp helt alene. Tving deg til å bli med. Ingen gidder å mase på en som aldri vil noe som helst.

Anonym poster: b268e796b0ea1043e4094d2d605b6269

[AnonymBruker]

Eg har det litt som deg.

Nokre folk trivs best aleine!

Men eg tvinger meg sjølv til å vere sosial. Ingen liker ein person som svarer "nei nei nei" uansett kva som vert foreslått!

No er det slik at eg har 2 dagar "fri frå vener og aktiviteter" i veka. 1 ettermiddag i veka og ein av helgedagane. Sidan eg er sosial dei andre 5 dagane i veka så koser eg meg ekstra mykje desse 2 dagene.

På den måten så opprettheld eg mitt sosiale liv og hobbyar og også dette behovet for å vere aleine.

Anonym poster: 64ea4e9cfae1ea7363c083f5dd4b71c4

[AnonymBruker]

Har aldri likt meg noe særlig ute på byen, men de siste årene har jeg ikke vært noe ute. Jeg liker best å være hjemme og slappe av enten alene eller familie. Dette er vel kanskje ikke så unormalt, men jeg merker jeg blir verre og verre. Nå vegrer jeg meg for å gå på shopping i byen og på restauranter. Kan godt gjøre det, men trives ikke. Alle vennene mine skal alltid ut på ting: kino, museum, stranda, men jeg vil aldri være. Vet ikke helt hvorfor, kanskje jeg bare trives best hjemme. Men begynner å lure på om jeg har et problem.. Er ikke et problem for meg, men alle rundt meg reagerer på det. Flere som kjenner seg igjen?

Anonym poster: 919dfeaf32b4eb925e5afa5ba2392e6b

Du skriver at du liker helst å være hjemme alene og "slappe av". Er ikke det et veldig fattig liv?

Mangler du energi? Eller er deprimert?

Jeg tenker at veldig få ligger på sitt dødsleie og tenker "Jeg angrer på at jeg ikke lå mer på sofaen og leste avisa og så på How I met your mother"....

Anonym poster: 64ea4e9cfae1ea7363c083f5dd4b71c4

[AnonymBruker]

Jeg vet egentlig ikke. Men når jeg er ute med folk så tenker jeg alltid hvor mye jeg mistrives og vil hjem. Har liksom ikke noe interesse for noe, ser ikke helt gleden med å sitte på en pub og drikke og snakke med folk. Kjenner det vrir seg i magen og jeg vil rømme...

Det beste er egentlig å lese en bok eller se en film, for da slipper jeg unna virkeligheten og tankene. Er nok veldig introvert, har det fint alene. Men føler jeg burde gjøre litt mer, er bare 22 år. Hvordan komme seg ut når jeg virkelig ikke vil?

Anonym poster: 919dfeaf32b4eb925e5afa5ba2392e6b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen, er heller ikke så glad i å gå ut. Men jeg blir ensom og får mer angst i lengden hvis jeg aldri går ut, så da gjør jeg det allikevel.

Ser på det litt som trening eller klesvask, noe man bare må opprettholde.

Synes det er litt trist å ha det sånn, men jeg vil ikke ende opp ensom. Er et lite paradoks. Beklager at jeg ikke har noen bedre råd :gjeiper:

Anonym poster: c22e7e50842cce61a212bceb5f9fea2c