Belønne gode karakterer

[Gjest Gagaen]

det er da ikke for foreldrenes skyld man skal ha gode karakterer? Det er for sin egen skyld det! Til syvende og sist er det innsats og god oppførsel som teller , det sa alltid jeg til mine barn .

Hvis de gjorde sitt beste , var det mer enn bra nok og de fikk gevinsten sjøl i form av en bra karakter .

[AnonymBruker]

Er det virkelig vanlig å gi ungen penger for gode karakterer? Trodde unger hadde best av å lære seg at best mulig karakterer er en belønning i seg selv i form av mestringsglede og stolthet.

Har en unge selv som sliter på skolen, men har enda ikke gått til det skritt(dvs sunktet så lavt, sett med mine øyne) å tilby penger. Vil føle det som en gedigen nedtur om vi må ty til dette.

Anonym poster: 018b090f2542187ef03c0f0d3c6a3951

[AnonymBruker]

På vitnemålet gjør vi det sånt:

6: 500 kr

5: 200 kr

4: 0 kr

3: -200 kr

2: -500 kr

1: -1000 kr

Anonym poster: f2a9bd004d21b84511b13ec2a8e39437

Må barnet da betale hvis de får 1, 2 eller 3?

Anonym poster: e4389e8834eb109d409df91e1369fac3

[AnonymBruker]

Er jo ganske vanlig i arbeidslivet. Gode resultater = bonuser. Vi har en slik ordning på jobben.

Anonym poster: af9ab5b0c8af4ed16af7c44f34bd82ab

[AnonymBruker]

Jeg hadde tre karakterer i uken på u.skolen og med 5 på alt så hadde jeg håvet fint inn.

Anonym poster: 4c454a8ef17ed19f9db018a226230ff8

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske lurt å gi elever penger for karakterer. Arbeidsmoralen til norske elever på de fleste ungdomskolene er veldig dårlig. En vet ikke helt hva en får med gode karakterer, men en skjønner også at det ikke er krise hvis en får dårlige. Dessuten er skolen veldig lite utfordrene og det legges opp til lite konkurranse og mye middelmådighet (alle er like). For å få barnet til og yte opp mot sitt beste og lære mest mulig bør du gi penger belønning for arbeidet som legges ned.

Anonym poster: 596e5f7e43ad90fc4a4014a3508d489f

[Gjest foremma]

Si til henne at hvis snittet hennes blir bedre enn så og så mye, så tar du henne med på en ferie? Vet ikke hvor du bor da, men mener da f.eks til oslo om dere bor i nordnorge eller københavn om dere bor i oslo.

Du sier du betaler for hotell og flybilett f.eks.

Da får hun en opplevelse og en koselig søskentur, isteden for penger hun sikkert ville sløst bort.

Det er dessuten bedre å si at hun får premie basert på snitt og ikke basert på enkeltkarakterer, da dette gir henne muligheten til å lære å prioritere.

[AnonymBruker]

Men hva gjør man om man har flere unger og de stiller med ulikt utangspunkt?

Vi har en unge som er under klassens gjennomsnitt (lese og skrivevansker+ lite motivert, ligger i snitt rundt 3,3) og en som er blant klassens beste (gir hele tiden alt og ligger mellom 5 og 6)?

Anonym poster: 018b090f2542187ef03c0f0d3c6a3951

[Gjest Jytte]

Da blir man ofte belønnet med penger for ekstra innsats.

Det er en god idè å gi belønning. På den måten gir det henne konkrete bevis på at målrettet arbeid lønner seg. Å si til en ungdom at man må ha gode karakterer for å komme inn på den linjen på vgs man ønsker seg er ikke like konkret og motiverende. Ungdom tenker gjerne at alt ordner seg likevel.

Nei, i arbeidslivet blir man ikke så ofte belønnet for ekstra innsats .. .bortsett fra overtidsbetalingen, da.

Jeg er mange med meg føler svært ofte at ingen ser hvor mye jeg gjør på jobb, fordi alle bare ser det jeg gjør av "deres del av det store". Hvis man da er vant til å få belønning for å yte ekstra så tror jeg mange vil streve i arbeidslivet.

Og det verste av alt med et belønningssystem som nevnt over - hva med søsken som ikke lærer like raskt men som jobber like mye og kanskje mer med sitt skolearbeid?

For meg blir det helt feil å belønne gode karakterer på den måten. Skulle tro det var for mor og far at man får gode karakterer.

Jeg lå over gjennomsnittet på skolen, og fikk penger hver gang vi fikk karakterer. Men hos oss fikk vi penger for å "vise fram karakterene" og fordi karakteren samlet så ok ut. Og spesielt viktig at vi hadde beste karakter i orden og oppførsel. Men det var aldri snakk om mye penger, kanskje 20 kroner eller noe sånt. Må legge til at vi viste karakterene til besteforeldrene og, så vi fikk 10 eller 20 kroner der og ... så summa summarum så kom vi godt utav det - uten et press for å oppnå beste karakter i flest fag.

[AnonymBruker]

Nei, i arbeidslivet blir man ikke så ofte belønnet for ekstra innsats .. .bortsett fra overtidsbetalingen, da.

Jeg er mange med meg føler svært ofte at ingen ser hvor mye jeg gjør på jobb, fordi alle bare ser det jeg gjør av "deres del av det store". Hvis man da er vant til å få belønning for å yte ekstra så tror jeg mange vil streve i arbeidslivet.

Og det verste av alt med et belønningssystem som nevnt over - hva med søsken som ikke lærer like raskt men som jobber like mye og kanskje mer med sitt skolearbeid?

For meg blir det helt feil å belønne gode karakterer på den måten. Skulle tro det var for mor og far at man får gode karakterer.

Jeg lå over gjennomsnittet på skolen, og fikk penger hver gang vi fikk karakterer. Men hos oss fikk vi penger for å "vise fram karakterene" og fordi karakteren samlet så ok ut. Og spesielt viktig at vi hadde beste karakter i orden og oppførsel. Men det var aldri snakk om mye penger, kanskje 20 kroner eller noe sånt. Må legge til at vi viste karakterene til besteforeldrene og, så vi fikk 10 eller 20 kroner der og ... så summa summarum så kom vi godt utav det - uten et press for å oppnå beste karakter i flest fag.

Jeg tror ikke et slikt belønningssystem, uansett om det er per karakter eller for en samlet karakterbok på slutten av halvåret, har noe å si for hvordan barnet klarer seg i resten av livet. Generelt: enten har man lært ungen sin gode holdninger og arbeidsmoral, eller så har man det ikke. Akkurat som med ærlighet og omsorg for andre er det ting man lærer barnet gjennom barndommen, ikke fra man blir tenåring. Tenåringer er ikke idioter, og en tier eller en hundrings fra eller til vil neppe gjøre noe utslag.

Og jeg antar at enhver fornuftig forelder vil justere målene etter barnet, så at man har ulikt utgangspunkt vil ikke være noe problem, såfremt man har lagt ned arbeid tidligere i å lære barna at å behandle noen like bra ofte vil si å behandle dem ulikt.

Anonym poster: 04eb229edf6a0048fbca359795d2fdd1

[Gjest Jytte]

Jeg tror ikke et slikt belønningssystem, uansett om det er per karakter eller for en samlet karakterbok på slutten av halvåret, har noe å si for hvordan barnet klarer seg i resten av livet. Generelt: enten har man lært ungen sin gode holdninger og arbeidsmoral, eller så har man det ikke. Akkurat som med ærlighet og omsorg for andre er det ting man lærer barnet gjennom barndommen, ikke fra man blir tenåring. Tenåringer er ikke idioter, og en tier eller en hundrings fra eller til vil neppe gjøre noe utslag.

Og jeg antar at enhver fornuftig forelder vil justere målene etter barnet, så at man har ulikt utgangspunkt vil ikke være noe problem, såfremt man har lagt ned arbeid tidligere i å lære barna at å behandle noen like bra ofte vil si å behandle dem ulikt.

Anonym poster: 04eb229edf6a0048fbca359795d2fdd1

Så du mener det er greit å gi Lise 1000 kroner for hver 6-er, mens storesøster, Lotte får 200 for hun får aldri mer enn 4? Skal Lise belønnes for å sitte inne og lese døgnet rundt, mens Lotte har "et liv utenom" og er gjengens sosiale midtpunkt istedet for å oppnå 6-ere på skolen?

Foreldre må lære seg å se at barna er forskjellige og ikke belønne en av dem for omtrent å ofre alt for å oppnå beste karakter. Hva slags barn fostrer man på den måten?

De fleste lærere deler ikke ut 6-ere - for en 6-er betyr at det er perfekt, kan ikke bli bedre. Det er ytterst sjeldent at ting ikke kan bli bedre - aldri vil jeg vel helst si. I matte og naturfag er det selvsagt enklere å få 6-er - for i de fagene er det klare svar på rett og galt. Men til og med her kan ofte ting gjøre bedre.

Vi har karaktersystem på jobben min .. beste karakter gis aldri såvidet jeg vet.

[Gjest Modig mor]

Jeg håper mine barn får en lærer som Taylor Mali, som "can make a C+ feel like a Congressional medal of honor and an A- feel like a slap in the face. How dare you waste my time with anything less than your very best." Får de ikke det, må jeg vel prøve å få fram de følelsene selv - men det tror jeg ikke jeg skal bruke penger til.

[Kirby]

Så du mener det er greit å gi Lise 1000 kroner for hver 6-er, mens storesøster, Lotte får 200 for hun får aldri mer enn 4? Skal Lise belønnes for å sitte inne og lese døgnet rundt, mens Lotte har "et liv utenom" og er gjengens sosiale midtpunkt istedet for å oppnå 6-ere på skolen?

Om Lise jobber for 6 og Lotte ikke jobber og får 4, så er vel dette rettferdig? Slik du fremstiller det er det ikke snakk om to ulike barn - her kunne vel Lotte lagt seg i selen isteden for å være sosialt midtpunkt hele tiden? Du sier ikke noe om hver enkeltes forutsetninger, her ser det ut som det er en som gidder å jobbe for karakteren sin og en som prioriterer "et liv utenom" (for et forkastelig uttrykk).

[Gjest Gorgonzola]

Stykkprisfinansiering er en uting når det kommer til ens egne unger og skoleresultater.

Det ender ofte opp med ufordragelige krapyl som har ett svar hver gang foreldre (eller andre) ber ungen om en tjeneste, nemlig; "hva får jeg for det da?" Oppblåste egosentriske snørrunger er foreldres feil og skyld.

Mine har aldri fått fem øre når karakterutskriftene er i hus men deres mor har praktisert belønningssystem med penger, uten system, helt tilfeldig utbetaling når det subjektivt har vært ok for henne.

Jeg sparer i all "hemmelighet" til ungene og den dagen de går ut fra VGS med bra innsats og bra karakterer skal de få en økonomisk overraskelse. Inntil da er min belønning til dem ord og oppmuntring hvor smart det er å ha gode karakterer og hva det vil gjøre med dem resten av livet og da primært mentalt og ikke økonomisk.

[AnonymBruker]

Så du mener det er greit å gi Lise 1000 kroner for hver 6-er, mens storesøster, Lotte får 200 for hun får aldri mer enn 4? Skal Lise belønnes for å sitte inne og lese døgnet rundt, mens Lotte har "et liv utenom" og er gjengens sosiale midtpunkt istedet for å oppnå 6-ere på skolen?

Foreldre må lære seg å se at barna er forskjellige og ikke belønne en av dem for omtrent å ofre alt for å oppnå beste karakter. Hva slags barn fostrer man på den måten?

De fleste lærere deler ikke ut 6-ere - for en 6-er betyr at det er perfekt, kan ikke bli bedre. Det er ytterst sjeldent at ting ikke kan bli bedre - aldri vil jeg vel helst si. I matte og naturfag er det selvsagt enklere å få 6-er - for i de fagene er det klare svar på rett og galt. Men til og med her kan ofte ting gjøre bedre.

Vi har karaktersystem på jobben min .. beste karakter gis aldri såvidet jeg vet.

Nei, det er ikke det jeg mener, og det synes jeg også fremgår ganske klart av den halvdelen av setningen du valgte ikke å sitere. Det er en god ide å ikke ta ting ut av sin sammenheng når man skal diskutere Jeg sier at man skal tilpasse målene til barna, og det er det motsatte av det du skisserer, som er å gi alle barn samme mål uavhengig av deres forutsetninger.

For å forklare det såpass detaljert at vi unngår videre misforståelser: Hvis jeg har ett barn som er en rask og nøyaktig leser og derfor gjør det bra i fag som krever god leseforståelse, og et annet barn som av ulike årsaker bare får med seg halvparten av setningene hun leser og derfor har problemer med å gjøre det like bra som søskenet, er det selvfølgelig ikke rimelig at de to skal belønnes likt for like karakterer. Kanskje bør den ene få belønning for toppkarakter, og den andre for en firer. For eksempel. At man innen rimelighetens grenser skal belønnes for å prioritere skolearbeid fremfor "moro med gjengen" synes jeg er selvsagt, såfremt man har valgt å innføre et slikt system.

Selv hadde jeg nok ikke valgt noen form for belønning, men mitt poeng var bare at jeg tror ikke et slikt system er dråpen som får begeret til å renne over og gjør barnet uegnet til arbeids- og voksenlivet.

Det du skriver om at de fleste lærerer ikke gir toppkarakterer er forøvrig, med respekt å melde, bare tull. En toppkarakter betyr ikke at alt er perfekt, og det har det aldri gjort. Det betyr at man har måloppnåelse som tilsier en svært god beherskelse av fagområdet. Dette er klart definert i læreplan og vurderingskriterier. Du kan for eksempel lese dette eksemplet fra en ungdomsskole i Oslo. Som du ser står det ingen steder at ting skal være perfekt for å oppnå en toppkarakter. Det virker som om du tror at lærere selv kan velge hva slags karakterer de vil gi, men det er altså ikke tilfelle. Har man en elev som har prestert slik at de oppfyller vurderingskriteriene for en toppkarakter, er det det som skal gis, selv om det ikke er perfekt. I praksis er det enkelte avvik fra dette fordi man ønsker å motivere til innsats (i tvilstilfeller kan man for eksempel velge å gi en sterk femmer for å anspore eleven til å jobbe litt hardere), på grunn av klagesystemet osv., men om det er slik at læreren bare "ikke gir toppkarakter" er det læreren som har misforstått jobben sin.

Anonym poster: 04eb229edf6a0048fbca359795d2fdd1

[Kittykat]

Jeg synes at pengebelønning for gode karakterer høres ut som en super ide! Jeg har en datter som skal begynne i 8.klasse til høsten, så dette kommer jeg garantert til å plukke med meg.

Det er snakk om motivasjon i dette innlegget og belønnningen, utenom penger, er det at man oppdager at hardt arbeid virkelig lønner seg

[Malum]

Jeg synes det er en uting å gi penger for gode karakterer. Datteren min har en jente i klassen som får 500 for hver 6'er, 400 for 5'er osv, på hver prøve og på karakterkortet. Jenta er ganske flink på skolen, men gidder ikke alltid å gjøre så stor innsats, eller det hender det er stoff hun ikke tar så lett. Men pengene vil hun jo gjerne ha - så da jukser hun. Og får penger for det.

Synes ikke det er lurt i det hele tatt. Tenker også både på hvor mislykket man kan føle seg om man ikke evner å oppnå så gode karakterer, og dette at man bør lære seg å motiveres utifra helt andre ting enn penger.

Endret 29. juni 2012 av Bodillen