Strikkemamma Skrevet 20. juni 2012 #1 Del Skrevet 20. juni 2012 Jeg får plutselig en isende og sterk angst av tanken på å miste viktige personer jeg har kjær i livet. Kjæresten, familien, venner.. Jeg er så livredd for å ende opp alene. Sitter her å tørker tårene nå. Det har ikke skjedd noe engang, jeg svinger bare veldig i stemningsleie.. Det er så skremmende å kjenne på disse tankene og følelsene :-( Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest amanda Skrevet 20. juni 2012 #2 Del Skrevet 20. juni 2012 jeg forstår deg kjempe godt, har det akkurat slik selv.. vanskelig å forstå for folk, men dt er skikkelig vanskelig å slite med dette:( tenker på deg !! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2012 #3 Del Skrevet 20. juni 2012 Jeg får plutselig en isende og sterk angst av tanken på å miste viktige personer jeg har kjær i livet. Kjæresten, familien, venner.. Jeg er så livredd for å ende opp alene. Sitter her å tørker tårene nå. Det har ikke skjedd noe engang, jeg svinger bare veldig i stemningsleie.. Det er så skremmende å kjenne på disse tankene og følelsene :-( Skjønner hva du mener, men det er kanskje noe vakkert i det? En perfekt anledning til å sette pris på øyeblikkene? Ingenting er jo mer irrasjonelt enn livet i seg selv og vi har ingen garantier. Det beste er jo ikke bruke energi på å bekymre seg - da ingenting blir som vi har forestilt oss. Waist of time!! Men, kjærligheten er det som bærer oss. Ingen røk uten ild, det er alltid baksider av medaljen. After laughter comes tears. Også snur det igjen Vær glad for at du har så mange å være glad i!!! Anonym poster: c321418ecca815185a4e9815afef7c92 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Puse1974 Skrevet 20. juni 2012 #4 Del Skrevet 20. juni 2012 jeg har mistet mange av de nærmeste men livet går videre. En må tilpasse seg situasjonen liksom, men det er klart savnet er der. Og jul.og 17 mai er vanskelige for det er jo familiehøytider og en blir påmint hva en mangler. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2012 #5 Del Skrevet 20. juni 2012 Mensen/annet siden du faktisk gråter eller er det vanlig for deg å bli så opprørt? Må si at jeg føler med deg,har det sånn jeg og. Føler at jeg hele tiden må forsikre meg at de rundt meg egentlig ikke er sure,og jeg spør skjeldent om tjeneste,men står alltid til hjelp Anonym poster: 531390e2890c6ed9efc9a30d791ad230 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Strikkemamma Skrevet 20. juni 2012 Forfatter #6 Del Skrevet 20. juni 2012 Mensen/annet siden du faktisk gråter eller er det vanlig for deg å bli så opprørt? Må si at jeg føler med deg,har det sånn jeg og. Føler at jeg hele tiden må forsikre meg at de rundt meg egentlig ikke er sure,og jeg spør skjeldent om tjeneste,men står alltid til hjelp Anonym poster: 531390e2890c6ed9efc9a30d791ad230 Nei, jeg får slike humørsvingninger uavhengig av mensen, selv om mensen forsterker det hele. Uff... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2012 #7 Del Skrevet 20. juni 2012 Jeg får plutselig en isende og sterk angst av tanken på å miste viktige personer jeg har kjær i livet. Kjæresten, familien, venner.. Jeg er så livredd for å ende opp alene. Sitter her å tørker tårene nå. Det har ikke skjedd noe engang, jeg svinger bare veldig i stemningsleie.. Det er så skremmende å kjenne på disse tankene og følelsene :-( Kjenner det samme selv, og prøver å skafe meg flere venner, men det er jo ikke alltid like lett. Det var kanskje ikke noe trøst, men du er i hvertfall ikke alene og om du har et godt nettverk så ordner ting seg selv om noen faller fra. Om du kke har et godt nok nettverk så prøv å skaff deg, det er jo gøy å få nye venner selv om du ikke skulle miste de gamle. Anonym poster: 5649a721bb01f78ac541dd4efa1b840e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2012 #8 Del Skrevet 20. juni 2012 Jeg har det på akkurat samme måte, men prøver stadig å finne måter å mestre følelsene på. For min del handler det mye om at jeg er redd for at mine nærmeste skal dø i fra meg. Da minner jeg meg selv på at det er ingenting jeg kan gjøre for å unngå å miste mine nærmeste, med tanke på ulykker, sykdom etc. Det ligger ikke i min makt, og ikke noe jeg kan ha kontroll over. Uansett. Anonym poster: 947191c3c1a67ecb9fb13ff887660204 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest EasyRider Skrevet 21. juni 2012 #9 Del Skrevet 21. juni 2012 Bruk tiden godt med alle som betyr noe for deg. Når du sier hadet så gjør det som om du aldri skal se dem igjen. Og vær sikler på at du ikke har konflikter eller uløste issues. Jeg sier til mine barn hver eneste dag jeg er glad i dem. Hvis en av oss blir borte så vet den andre med sikkerhet at varmen var der og vil være der i minnene. Min far sa aldri at han var flad i meg. Han døde for ikke så lenge siden. Jeg synes det er trist at så enkle ord skal være så vanskelige å si for noen. Jeg har møtt så mange at jeg vet livet gir og tar. Det er trist når man tener på det så drei tankene mot å gjøre fitt beste og ta vare på deg selv. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå