Gå til innhold

Jeg sover for mye...


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har sovet og det er så vidt jeg makter å gjøre det lille jeg må, da har jeg brukt sminke og sett meg utalllige ganger i speilet, men jeg sover og er tvunget til å være våken noen tiner, men bare siden lørdag har jeg sovet det meste av tiden.

Jeg eier ikke energi til å tenke en eneste tanke engang, sover bare... og dette er ikke likt meg. Jeg er til vanlig vant til å være små fyllesyk, men denne gangen har jeg bare sovnet av fra alt.

Var hos legen men ville ikke fortelle, da samlet jeg meg og var våken... og sovnet av igjen.

Hva kan dette være?

Jo, jeg har jobbet nonstop i par tre uker nå, men det har jeg gjort før. Nå streiker hele systemet, kroppen vil liksom ikke mer, bare sove. Hva er dette? Det er ikke meg?

Det er jo ikke akutt, men jeg kjenner meg ikke igjen i dette, til vanlig har jeg søvnproblemer, nå har jeg et motsatt problem... det er så vidt jeg klarer å holde meg på beina og kjæresten min tror som vanlig at jeg bare tuller, og jeg håper det er sant, men nå blir også jeg bekymret. Er det normalt...at kroppen sier farvel bare sov, hvis man han opplevd mye stress i forkant?

Jeg håper noen kan roe meg ned nå. For jeg har ikke tenkt å dø av kreft eller noe lignende. Jeg er bare så trett, og det ligner ikke meg. Jeg har sovet omtrent i en uke, bare vært våken noen timer, ok siden lørdag morgen.

Jeg har vært i en presset situasjon igjen, og er det fremdeles, men jeg trodde ikke at kroppen skulle sovne av, sånn jeg opplever det er at jeg bare sover... og at jeg må tvinge meg opp for å gjøre de avttalene jeg har gjort, og da skjerper jeg meg i to timer, mens jeg sover overalt underveis og etterpå.

Jeg håper ikke dette er me. Det takler jeg ikke, da er det ... men jeg tror jeg har fått et virus av et slag, som har satt meg helt ut, er det andre som har erfart noe lignende og som man ikke dør av?

Jeg kan være våken i noen sekunder, men alt vil bare sove, og det er ikke normalt for jeg har ikke influensa.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er vanligvis ikke som nå, men har hatt mye stress i det siste, mye jobbing, overtid og lite søvn. Pluss forkjølelse ganger to og mye mas med min nye kjæreste selv om han aldri har gjort meg noe galt.

Men han ler av meg og lurer på om jeg tuller, når jeg sier at jeg har bare sovet... bare sovet.

Han vet at jeg er en lystløgner og historieforteller, men akkurat nå var jeg seriøs, men hvem kan tro det... den som roper ulv uten grunn osv.

Joda noen har ledd av min historie fordi jeg har røyket mye hasj de siste dagene, men det forklarer ikke noenting. Jeg har røyket i over 35 år, og aldri opplevd dette. ...

Jeg makter ikke følge med på innkommende sms engang, jeg sover bare og hører ikke om telefonen kimer, og nå har kjæresten min sendt en sms om at han kommer likevel... men jeg er ikke i stand til noe. Men han vil dikke meg på en pen måte, det er derfor jeg elsker han. Nettopp fordi han gjør meg glad, men nå er jeg ikke i stand til noe med noen, og å se meg så trett som nå vil jeg ikke at han skal gjøre.

Jeg er bare helt skutt... kan det være en reaksjon fordi jeg har jobbet for mye pluss alt det andre? Men jeg er vant til å takle det meste, er jo ikke født i går... men har aldri opplevd at jeg sover og sover og det er så ...jeg klarer ikke å skrive mer, men kjæresten min krever ingenting, jeg får bare si at jeg har vondt i hodet eller noe...

Skrevet

Ingen som vil svare? Kan det bare være psykisk press og stress pluss to rappe forkjølelser og mye jobb og mye mye...

Jeg har ikke ruset meg mer enn vanlig, men jeg er så bare så ufatttelig trett, og var i kiosken i sted og kjøpte sigaretter, da klarte jeg knapt å gå tilbake, måtte holde meg fast og kastet opp og la meg igjen.

Kjæresten min kommer ikke, jeg vil ikke la han se meg sånn som nå, men det betyr ingenting, men han tror jeg tuller og jeg trodde også det var morsomt å endelig få sove noen timer, men nå har jeg bare sovet og det er ikke normalt i det hele tatt, han spurte om jeg hadde spist, ja jeg fant en sjokoladebit og har spist litt frø...par solsikker...

Jeg får helt vondt på vegne av alt jeg kan plage andre med, men han vet at jeg bruker å lande på jorda, jeg har skrevet om mat osv så han stoler jo på at jeg kan lande...

Dette kan ikke være kjærlighetsorg, jeg har mest lyst å skrive siste kapittel, og si adjø. Jeg tør ikke det, for jeg vet at jeg kan overleve nesten alt, når jeg ikke vandrer alene.

Jeg er bare blitt syk, og nektet å fortelle det til legen min, da spilte jeg frisk, men nå synes jeg at dette har gått langt. Hvorfor sover jeg bare? Jeg vet jeg våkner nå hvis jeg vil, men om en halv time eller ti minutter sover jeg i fem eller seksten timer igjen... er det normalt?

Det eneste fornuftige som har avstedskommet er at jeg ikke sender sms til noen, jeg sover jo for faen bare.

Ingen som har opplevd noe lignende etter stress? Det føles som om kroppen har sagt farvel, mens hodet mitt gjerne vil være med...

Jeg har ikke røyket noe nå, og har ikke tatt pulver, har tatt et nipp av et glass vin nå, det er alt, hvis noen lurer på om jeg jeg er ruset.

Jeg er faktisk for trett til å gjøre stort nå. Har et kilo å røyke på, masse brunt brennvin, marihuana, men... når kroppen sier farvel, hva har jeg da bortsett fra et problem med å få den frisk igjen og grue meg til min egen visse død. Men jeg er tøff, dette klarer jeg, det er bare et virus.

Han min nye beste kjæreste måtte smile når jeg sa det, at jeg bare sover, ja for du har vel aldri jobbet du alvina...

Og da måtte jeg smile, og gi han en kommentar.

Nei, jeg har aldri jobbet du har jo rett. :)))

Han tror at jeg sover bort dagene og har vært mistenksom fra første dag, det er jo ikke rart, jeg har ikke en normal jobb, jeg reiser mye og til og med fastlegen har spurt meg hva jeg egentlig jobber med og med hvem...

Hvis dagene forsvinner ønsker jeg han alt godt, jeg tror jeg må være den minst sjalue damen som eksisterer. Men jeg er voksen, og kan være sjalu, men da tar jeg saken der og da, og ikke en grubler... men

jeg savner han.

Jeg mistet både pappaen min, hunden min gjennom mange år, hesten min og ... alt på en gang og samme tid. Og hvem ba meg stille opp, for å spare utgifter til advokat... jeg aner ikke men jeg er vant til å vinne alle saker jeg tar på meg, nå vil jeg ikke mer, nå må noen ta vare på meg en gang. Men det vil jeg heller ikke.

Ikke fan.

Jeg har iq på over 1,5o, og de fleste menn digger ikke det. De som kjenner meg vet hvem jeg er, men jeg tar ofte dumme valg. Men jeg er drittsliten.

Kanskje fordi jeg er blitt dumpet for første gang i mitt liv, at jeg har gått helt i kjelleren... jeg aner ikke.

Livet selv får vise veien. Det må jeg stole på og jeg har ekstrakrefter til bruk hvis jeg må, igjen.

Gjest Gjest
Skrevet

Ingen som vil svare? Kan det bare være psykisk press og stress pluss to rappe forkjølelser og mye jobb og mye mye...

Jeg har ikke ruset meg mer enn vanlig, men jeg er så bare så ufatttelig trett, og var i kiosken i sted og kjøpte sigaretter, da klarte jeg knapt å gå tilbake, måtte holde meg fast og kastet opp og la meg igjen.

Kjæresten min kommer ikke, jeg vil ikke la han se meg sånn som nå, men det betyr ingenting, men han tror jeg tuller og jeg trodde også det var morsomt å endelig få sove noen timer, men nå har jeg bare sovet og det er ikke normalt i det hele tatt, han spurte om jeg hadde spist, ja jeg fant en sjokoladebit og har spist litt frø...par solsikker...

Jeg får helt vondt på vegne av alt jeg kan plage andre med, men han vet at jeg bruker å lande på jorda, jeg har skrevet om mat osv så han stoler jo på at jeg kan lande...

Dette kan ikke være kjærlighetsorg, jeg har mest lyst å skrive siste kapittel, og si adjø. Jeg tør ikke det, for jeg vet at jeg kan overleve nesten alt, når jeg ikke vandrer alene.

Jeg er bare blitt syk, og nektet å fortelle det til legen min, da spilte jeg frisk, men nå synes jeg at dette har gått langt. Hvorfor sover jeg bare? Jeg vet jeg våkner nå hvis jeg vil, men om en halv time eller ti minutter sover jeg i fem eller seksten timer igjen... er det normalt?

Det eneste fornuftige som har avstedskommet er at jeg ikke sender sms til noen, jeg sover jo for faen bare.

Ingen som har opplevd noe lignende etter stress? Det føles som om kroppen har sagt farvel, mens hodet mitt gjerne vil være med...

Jeg har ikke røyket noe nå, og har ikke tatt pulver, har tatt et nipp av et glass vin nå, det er alt, hvis noen lurer på om jeg jeg er ruset.

Jeg er faktisk for trett til å gjøre stort nå. Har et kilo å røyke på, masse brunt brennvin, marihuana, men... når kroppen sier farvel, hva har jeg da bortsett fra et problem med å få den frisk igjen og grue meg til min egen visse død. Men jeg er tøff, dette klarer jeg, det er bare et virus.

Han min nye beste kjæreste måtte smile når jeg sa det, at jeg bare sover, ja for du har vel aldri jobbet du alvina...

Og da måtte jeg smile, og gi han en kommentar.

Nei, jeg har aldri jobbet du har jo rett. :)))

Han tror at jeg sover bort dagene og har vært mistenksom fra første dag, det er jo ikke rart, jeg har ikke en normal jobb, jeg reiser mye og til og med fastlegen har spurt meg hva jeg egentlig jobber med og med hvem...

Hvis dagene forsvinner ønsker jeg han alt godt, jeg tror jeg må være den minst sjalue damen som eksisterer. Men jeg er voksen, og kan være sjalu, men da tar jeg saken der og da, og ikke en grubler... men

jeg savner han.

Jeg mistet både pappaen min, hunden min gjennom mange år, hesten min og ... alt på en gang og samme tid. Og hvem ba meg stille opp, for å spare utgifter til advokat... jeg aner ikke men jeg er vant til å vinne alle saker jeg tar på meg, nå vil jeg ikke mer, nå må noen ta vare på meg en gang. Men det vil jeg heller ikke.

Ikke fan.

Jeg har iq på over 1,5o, og de fleste menn digger ikke det. De som kjenner meg vet hvem jeg er, men jeg tar ofte dumme valg. Men jeg er drittsliten.

Kanskje fordi jeg er blitt dumpet for første gang i mitt liv, at jeg har gått helt i kjelleren... jeg aner ikke.

Livet selv får vise veien. Det må jeg stole på og jeg har ekstrakrefter til bruk hvis jeg må, igjen.

Iq på :legrine: 1,50???? :legrine: Har du ett og et halvt poeng i Iq? Du vet at normal iq er på mellom 90 og 110?

  • Liker 2
Gjest Gjest
Skrevet

Hva vil det si å ha 1,50 i iq ? Er man ikke nesten hjernedød da?

AnonymBruker
Skrevet

Iq på :legrine: 1,50???? :legrine: Har du ett og et halvt poeng i Iq? Du vet at normal iq er på mellom 90 og 110?

Tror ho mente 150..En høne har nok ett og et halvt poeng i IQ...Smartass :skratte:

Anonym poster: 8cb6d1f4ee5bbd2e6c895b5642b0fba8

Gjest Gjest
Skrevet

Tror ho mente 150..En høne har nok ett og et halvt poeng i IQ...Smartass :skratte:

Anonym poster: 8cb6d1f4ee5bbd2e6c895b5642b0fba8

Har hun iq som en høne??? :skravle::skratte:

AnonymBruker
Skrevet

Hvilken jobb er det du har når du er alkoholiker og narkotikamisbruker Alvina? Det er jo ikke mer enn en liten uke siden du lagde en tråd med usammenhengende innlegg i kokainrus. Du kan ikke da kommer her og sie at du har jobbet nonstop i tre uker i strekk. Det stemmer ikke.

Kroppen din er vel ødelagt av all alkoholen og holder på å gå i oppløsning.

Anonym poster: 5cba877fd5581117b19a8665fb55172a

Skrevet

Og DETTE er vel grunnen til å si nei til narkotika!

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Har hun iq som en høne??? :skravle::skratte:

Nei,men det er nok du som har :fnise:

Anonym poster: 8cb6d1f4ee5bbd2e6c895b5642b0fba8

AnonymBruker
Skrevet

Jeg lure bare på hva er det du rømmer fra Alvina? Du doper deg jo ned for å unnslippe hverdagen og virkeligheten.

Anonym poster: 960cfb6f9ad7e9001715155772a18d88

  • Liker 2
Skrevet

Iq på :legrine: 1,50???? :legrine: Har du ett og et halvt poeng i Iq? Du vet at normal iq er på mellom 90 og 110?

1,50 var litt i underkant selv for meg, men poenget er at jeg er dyktig på det jeg driver med i yrkeslivet og jeg vet at iq ikke sier noe om en person egentlig. :)

Hvilken jobb er det du har når du er alkoholiker og narkotikamisbruker Alvina? Det er jo ikke mer enn en liten uke siden du lagde en tråd med usammenhengende innlegg i kokainrus. Du kan ikke da kommer her og sie at du har jobbet nonstop i tre uker i strekk. Det stemmer ikke.

Kroppen din er vel ødelagt av all alkoholen og holder på å gå i oppløsning.

Anonym poster: 5cba877fd5581117b19a8665fb55172a

Jeg jobbet non stop i tre uker helt til jeg kom hjem igjen og var dum nok til å innta kokain. Det stemmer at jeg ikke har jobbet på litt over en uke nå, men jeg ruser meg aldri når jeg jobber. Jeg ruser meg i perioder, og pulver har jeg holdt meg unna i mange år. Det går mest på alkohol og hasj.

Kroppen min er sterk og jeg har tatt mange prøver, også leververdier og alt er i orden.

Grunnen til at jeg har jobbet nonstop er fordi når jeg er på jobb, må jeg alltid være tilstede både fysisk og mentalt. Det har ført med seg dårlig søvn og stress. Legen har bedt meg prøve å sette av tider slik at jeg ikke alltid må være tilgjengelig.

Jeg lure bare på hva er det du rømmer fra Alvina? Du doper deg jo ned for å unnslippe hverdagen og virkeligheten.

Anonym poster: 960cfb6f9ad7e9001715155772a18d88

Jeg ser den. Jeg vet ikke om jeg har svar å gi, hva jeg rømmer fra... angst, uro, depresjon, egne dårlige valg som har skjedd i rus, dårlig samvittighet, unnslippe snill-pike-syndromet. Jeg vet ikke hvorfor jeg ruser meg i perioder siden jeg har det bra når jeg helt nykter, men har jeg gjort dumme valg i ruset tilstand, bruker jeg ofte rus for å glemme de dumme valgene jeg har tatt, det er en vond sirkel.

Jeg er bedre i dag, har sovet i natt og selv om jeg er trett har jeg ikke gitt opp dagen. Men skal ikke røyke noe nå, ialle fall ikke før jeg skal legge meg ikveld, da kan det hende at jeg blir like trett igjen, og jeg må få ordnet opp i noen praktiske gjøremål.

I tillegg til jobben har det skjedd mye, som jeg ikke har fått tid til å bearbeide. Men jeg vil ikke gå i detalj her, det blir for mye og er en lang historie.

Skrevet

Kjære Alvina, dine spørsmål og din problemstilling er ikke egnet for diskusjon her på KG. Vi moderatorer er her på frivillig basis, noe som betyr at vi ikke kan følge med på tråder 24/7, vi har heller ingen mulighet til å sjekke at folk faktisk har kompetanse når de svarer deg, og vi har ingen mulighet til å vurdere de rådene du måtte få.

Istedenfor å spørre fremmede, anonyme sjeler på et diskusjonsfora, råder jeg deg instendig til, som en voksen kvinne, å ta ansvar for ditt eget liv og din egen helse. Dette innebærer at du er nødt til å være ærlig når du er hos legen. Få deg en hastetime der du forteller de tingene du skriver om her. Da har du mulighet til å få ordentlig hjelp og veiledning.

Tråden stenges.

Kosemose, mod

  • Liker 2
Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...