grunn til mistanke?

[Gjest Miss]

Jeg har sett en type i ca ett år.

Det har vært mye frem og tilbake, men føler vi begge har hatt/fått sterke følelser for hverandre. Problemet nå, er at jeg har problemer med å ha tillit til han.

Jeg fikk vite, etter ei lang tid, at han har jugd til meg med noe som jeg mistenkte han for. Han nektet hver gang jeg spurte han, men fikk altså til slutt vite at mistanken jeg hadde stemte...jeg hadde rett. Jeg fikk vite dette pga en hendelse. Dette var ikke utroskap, men noe annet jeg ikke vil legge ut om her.

Som sagt, så sliter jeg med å ha tillit til han etter dette. Jeg vet nå at han kan juge til meg.

Det som har skjedd i ettertid, er at jeg er mer på vakt, også i forhold til andre jenter/damer han har kontakt med.

Jeg oppdaget tilfeldig en dag, fordi han hadde glemt å logge seg av fb på min maskin, at han hadde fått mld fra ei dame, som bl.a skrev : "savner deg vennen".

Jeg tok dettte opp med han, men han forsikret meg om at det bare var ei "venninne".

Jeg så at han på nytt fikk mld fra henne, der hun sier han kan besøke henne om ei stund, litt frem i tid. Der svarer han med å skrive at han kan gjerne komme, men at han er sammen med noen ( meg ), så da må vi komme sammen, men at hun ikke må vise mld han skriver til henne, for da blir jeg kjempesint!

Jeg synes det var veldig dårlig å si dette om meg, følte han gikk bak ryggen min, at han var lojal mot henne mot meg. Hvordan tolker andre dette?

Jeg har tatt det opp med han, og han ser nå at det var dårlig, men jeg klarer ikke bare legge det bort.

Så skjedde det en annen hendelse som og gjorde meg mistenksom igjen:

Vi hadde kranglet, så ikke sett hverandre på noen dager. Jeg dro til han spontant en dag. Han virket overrasket da jeg kom, og stemningen var rar...jeg følte at noe ikke stemte. Da han dro ut for å hente noe, gjorde jeg noe jeg ellers aldri gjør, men jeg følte jeg måtte gjøre det for å finne ut av ting, jeg så kjapt på mobilen hans. Der var det mange mld fra et jentenavn. På ei av mld stod det bl.a fra henne om han hadde lyst til å finne på noe en kveld. Jeg følte at det var flirtetone imellom dem. Jeg rakk ikke å lese flere mld fordi han kom tilbake, han ble svært sint, røsket tlf ifra meg og la den i lomma...Jeg spurte hvem hun var, han svarte ikke. Jeg dro!

Tiden gikk, jeg fikk aldri ordnet opp i disse spørsmålene, vi begynte å se hverandre igjen, men jeg sliter med at jeg aldri har fått ordentlig svar på dette, så innimellom får jeg sterke reaksjoner, blir sint på han, når han får mld, har tlf på lydløs etc, blir jeg mistenksom...

Det gjør det ikke enklere at han noen ganger kan la være å svare når jeg ringer eller mld på kvelden, og jeg ikke hører noe før neste dag...Da kan jeg bli så satt ut at jeg orker ikke svare han tilbake , før flere dager etterpå.

Han viser ellers at han er glad i meg, men dette tærer på...Tenk om han fortsatt lyver til meg?

Har jeg grunn til bekymring utifra det jeg har skrevet? Kan andre forstå reaksjonen min, eller overragerer jeg?

[Betty2]

Dump han, bli ferdig og finn deg noe bedre. dette er et klassisk problme og klarer de ikke å rette opp i problemet første g andre gangen, så er sannsynligheten stor for at han kommer til å forsette i samme sporet. gjør deg selv en tjeneste, ikke kast bort den dyrebare tiden din, på han. finn deg en som får deg til å smile bare ved å se på deg, en som gir deg en følelse av ro og trygghet, en som kan gjøre deg lykkelig bare ved å holde deg i hånden.

[Gjest Ts]

Dump han, bli ferdig og finn deg noe bedre. dette er et klassisk problme og klarer de ikke å rette opp i problemet første g andre gangen, så er sannsynligheten stor for at han kommer til å forsette i samme sporet. gjør deg selv en tjeneste, ikke kast bort den dyrebare tiden din, på han. finn deg en som får deg til å smile bare ved å se på deg, en som gir deg en følelse av ro og trygghet, en som kan gjøre deg lykkelig bare ved å holde deg i hånden.

Takk for svar. Men jeg vet jo ikke om han fortsatt lyver...Jeg har blitt veldig glad i han, føler han og har blitt det i meg, at vi har en "egen greie" hvis du forstår hva jeg mener. Men det er dette med tilliten jeg sliter med...

En annen ting er at når vi har en avtale, kan han ofte forandre på den, utsette eller glemme avtalen. Når jeg da tar det opp, kan han finne på å si , f.eks når han skulle komme til meg her om dagen, at han trodde jeg skulle komme til han! Så jeg ventet på han, lurte på hvor han ble av, når jeg da ringte, troode han jeg skulle komme til han, selv om det stod klart på sms mellom oss, at han skulle komme til meg....Det ble jo ikke noe av og treffes den kvelden..

[Lottee]

Kjenner meg veldig igjen i denne typenj historie med en ekstype. Jeg håpet og trodde at det skulle bli bedre, at jeg innbilte meg alt, at alle vennene mine tok feil av han, at jeg misforsto situasjonene og meldingene og facebookgreier. Jeg var sååå glad i han, han var den eneste for meg. osv. osv. osv.

MEN jeg tok feil. Han var en drittsekk, og er også det idag så vidt jeg vet. Det tok meg 4 år å finne ut. Og det er 4 år jeg aldri får tilbake.

Jeg er forsåvidt lykkelig sammen med en fantastisk mann idag som er ærlig, snill og fantastisk med meg :-) Alle fortjener å føle seg verdsatt i et forhold.

Jeg sier ikke at ditt tilfelle er det samme som meg, alle er ulike indivder, men tenk deg om hvertfall. Du fortjener bedre :-) Håper det ordner seg for deg TS.

[Gjest Adriane]

Jeg har sett en type i ca ett år.

Det har vært mye frem og tilbake, men føler vi begge har hatt/fått sterke følelser for hverandre. Problemet nå, er at jeg har problemer med å ha tillit til han.

Jeg fikk vite, etter ei lang tid, at han har jugd til meg med noe som jeg mistenkte han for. Han nektet hver gang jeg spurte han, men fikk altså til slutt vite at mistanken jeg hadde stemte...jeg hadde rett. Jeg fikk vite dette pga en hendelse. Dette var ikke utroskap, men noe annet jeg ikke vil legge ut om her.

Som sagt, så sliter jeg med å ha tillit til han etter dette. Jeg vet nå at han kan juge til meg.

Det som har skjedd i ettertid, er at jeg er mer på vakt, også i forhold til andre jenter/damer han har kontakt med.

Jeg oppdaget tilfeldig en dag, fordi han hadde glemt å logge seg av fb på min maskin, at han hadde fått mld fra ei dame, som bl.a skrev : "savner deg vennen".

Jeg tok dettte opp med han, men han forsikret meg om at det bare var ei "venninne".

Jeg så at han på nytt fikk mld fra henne, der hun sier han kan besøke henne om ei stund, litt frem i tid. Der svarer han med å skrive at han kan gjerne komme, men at han er sammen med noen ( meg ), så da må vi komme sammen, men at hun ikke må vise mld han skriver til henne, for da blir jeg kjempesint!

Jeg synes det var veldig dårlig å si dette om meg, følte han gikk bak ryggen min, at han var lojal mot henne mot meg. Hvordan tolker andre dette?

Jeg har tatt det opp med han, og han ser nå at det var dårlig, men jeg klarer ikke bare legge det bort.

Så skjedde det en annen hendelse som og gjorde meg mistenksom igjen:

Vi hadde kranglet, så ikke sett hverandre på noen dager. Jeg dro til han spontant en dag. Han virket overrasket da jeg kom, og stemningen var rar...jeg følte at noe ikke stemte. Da han dro ut for å hente noe, gjorde jeg noe jeg ellers aldri gjør, men jeg følte jeg måtte gjøre det for å finne ut av ting, jeg så kjapt på mobilen hans. Der var det mange mld fra et jentenavn. På ei av mld stod det bl.a fra henne om han hadde lyst til å finne på noe en kveld. Jeg følte at det var flirtetone imellom dem. Jeg rakk ikke å lese flere mld fordi han kom tilbake, han ble svært sint, røsket tlf ifra meg og la den i lomma...Jeg spurte hvem hun var, han svarte ikke. Jeg dro!

Tiden gikk, jeg fikk aldri ordnet opp i disse spørsmålene, vi begynte å se hverandre igjen, men jeg sliter med at jeg aldri har fått ordentlig svar på dette, så innimellom får jeg sterke reaksjoner, blir sint på han, når han får mld, har tlf på lydløs etc, blir jeg mistenksom...

Det gjør det ikke enklere at han noen ganger kan la være å svare når jeg ringer eller mld på kvelden, og jeg ikke hører noe før neste dag...Da kan jeg bli så satt ut at jeg orker ikke svare han tilbake , før flere dager etterpå.

Han viser ellers at han er glad i meg, men dette tærer på...Tenk om han fortsatt lyver til meg?

Har jeg grunn til bekymring utifra det jeg har skrevet? Kan andre forstå reaksjonen min, eller overragerer jeg?

Dette er ikke vondt ment, men det jeg leser mellom linjene her er at du har et så grunnleggende og dypt tillitsproblem når det gjelder denne mannen, at det beste du kan gjøre for dere begge er å trekke deg ut. Jeg kan ikke forestille meg hva denne mannen kan gjøre for å vinne tilbake din tillit, eller hva du selv kan gjøre for å tørre å stole på ham. Mitt inntrykk er at du har bestemt deg for at han ikke har rent mel i posen, og dermed agerer og reagerer utfra den innstillingen i enhver situasjon. Det vil bli (eller er kanskje allerede) fullstendig uutholdelig for dere begge, og ingen av dere vil egentlig være lykkelige i et slikt forhold.

[Gjest Ts]

Dette er ikke vondt ment, men det jeg leser mellom linjene her er at du har et så grunnleggende og dypt tillitsproblem når det gjelder denne mannen, at det beste du kan gjøre for dere begge er å trekke deg ut. Jeg kan ikke forestille meg hva denne mannen kan gjøre for å vinne tilbake din tillit, eller hva du selv kan gjøre for å tørre å stole på ham. Mitt inntrykk er at du har bestemt deg for at han ikke har rent mel i posen, og dermed agerer og reagerer utfra den innstillingen i enhver situasjon. Det vil bli (eller er kanskje allerede) fullstendig uutholdelig for dere begge, og ingen av dere vil egentlig være lykkelige i et slikt forhold.

Takk for svaret ditt Adriane, men tenker du at jeg er overmistenksom, eller synes du utifra det jeg har skrevet, at jeg har grunn til å reagere som jeg gjør?

Setter stor pris på tilbakemelding!

Ts

[Gjest Adriane]

Takk for svaret ditt Adriane, men tenker du at jeg er overmistenksom, eller synes du utifra det jeg har skrevet, at jeg har grunn til å reagere som jeg gjør?

Setter stor pris på tilbakemelding!

Ts

Jeg syns ærlig talt det er vanskelig å svare på det spørsmålet, nettopp fordi du ser - og beskriver - disse hendelsene utfra et perspektiv der du allerede har mistet tilliten til ham. Dermed er du mistenksom, på vakt, og alt som kan oppfattes negativt, det oppfatter du negativt. At han har ei venninne som skriver "Savner deg, vennen" er ikke usannsynlig. Jeg kan fint finne på å skrive det til en kompis, og det betyr ikke annet enn at jeg savner vennen min. Hans kommentar om ikke å vise mld til deg fordi du blir kjempesint, tror jeg handler mer om hans erfaring med deg, enn at han mente å gå bak ryggen din. Jeg oppfatter vel at du har litt temperament, og at det er det som fikk ham til å nevne akkurat dette.

Når det gjelder disse sms'ene du leste - så skriver du jo selv at "jeg syns det var en flirtende tone mellom dem". Det er altså din subjektive oppfatning, utfra et ståsted der du nærmest leter etter noe galt, og du ikke har tillit til kjæresten din. Du beskriver at han ble overrasket da du plutselig kom på besøk, og at stemningen var litt... rar. Kanskje ikke så merkelig det, med tanke på at dere hadde kranglet, ikke sett hverandre på noen dager, og plutselig så sto du der. At stemningen ble litt klein da, er egentlig ikke det minste rart.

Og så, med bakgrunn i dine tillitsproblemer, velger du å snoke på mobiltelefonen hans. Noe han rettmessig blir sint for - det er hans private mobil, og du har ingenting med å lese hans meldinger. At han så nekter å svare på hvem denne jenta er, er igjen ikke så rart syns jeg. Han er jo sint på deg, for at du har snoket i hans privatliv. Kanskje såpass sint at han tenker at du fortjener å gruble litt over hvem denne jenta kan være.

Jeg vet jo ikke hva han løy til deg om i utgangspunktet, som så til de grader har ødelagt din tillit til ham. Men utfra det du skriver her, og med tanke på at din tillit til ham er ikke-eksisterende, så er jeg redd du legger for mye i ting og kanskje overreagerer litt ja. Men jeg kjenner jo ikke kjæresten din, så jeg kan selvfølgelig ikke si det sikkert at det er sånn det er. Men jeg står ved det jeg sa tidligere, at jeg tror ikke dette forholdet er liv laga uansett; for din mistenksomhet til all hans gjøren og laden er så grunnleggende og omfattende, at jeg er redd dere bare vil gjøre hverandre ulykkelige.