Min kone var utro

[AnonymBruker]

For et snevert syn AB!

Det kan ligge ganske mye bak utroskap og svært sjeldent er det så enkelt som du fremstiller det her.

Dessuten opplever mange at når man er gift og har familie sammen så er det ikke så enkelt, ei heller ønskelig å gå i fra hverandre. Mange har faktisk lovet hverandre i gode og onde dager, selv om den ene har brutt troskapsløftet.

Størst av alt er kjærligheten og ønsket om å tilgi. Har full forståelse for TS tankemåte og handlinger.

Så du er for utroskap?

Anonym poster: 471d05f1a27aca603cd947167525e30d

[-Ishtar-]

Absolutt ikke. Men mener at når det er snakk om slikt så finnes det aldri et A4 svar.

Utroskap er noe av det mest ødeleggende som finnes, jeg vet selv hvor mye skade det kan gjøre. Jeg forstår også veldig godt at TS velger å forsøke å redde ekteskapet sitt, det samme gjorde jeg.

Det er sårt og bittert når partneren involverer en tredjepart, og det er absolutt ikke riktig. Mennesker gjør feil, og det er opp til hver enkelt å vurdere om man kan tilgi sin utro partner eller ei.

Det er ihvertfall et veldig vanskelig valg og det står stor respekt av TS sin gjennomtenksomhet og vilje til å forsøke å redde sitt ekteskap.

[AnonymBruker]

Stor klem til TS.

Selv om jeg ikke gir aksept for utroskap, så kan jeg forstå at det kan hende en gang gjennom et langt samliv.

Du er ganske sliten nå. Du vil tydeligvis at ekteskapet skal holde.

Har du en venn du kan snakke med?

For din egen skyld bør du ha en du kan snakke ut om dette med, for å få det gjennom systemet.

Når det gjelder din kone; Ønsker du virkelig å vite mere detaljer?

Satt på spissen, dette er det du trenger å vite: Ønsker hun å fortsette ekteskapet?

Er utroskapen et avsluttet kapittel?

Lykke til, vet det er tungt nå.

Anonym poster: ea841603ffbb40402dbb7a983634979b

[Gjest playahh]

Big deal.

Hvorfor er det så farlig om man har sex med noen andre så lenge man bruker beskyttelse?

Har dere ikke et halvt liv sammen? Gleder, sorger, opp og ned, interne greier, deres egen humor, felles venner, barn, familie, hus, hytte, dyr, historie, familiealbum, elsker dere ikke hverandre da? Hva om en av dere av en eller annen grunn aldri kunne ha hatt sex mer? Hadde den andre da påtvunget den andre til å leve i sølibat også?

Folk må slutte å tenke på sex som det eneste limet i forholdet. "Vi har vært sammen i 30 år, det har vært 30 fantastiske år. MEN, oops, kona var utro ett par ganger for 2 år siden. NEI, da er ALT over."

Ulogisk.

Det som imidlertid er trist er deres mangel på kommunikasjon og fortroelighet med hverandre etter 20 år var det? At hun holder det skjult, og ikke føler det er trygt å fortelle deg det er vel det tristeste. At du må leke detektiv og psykolog for henne liksom.

Det virker kanskje ikke som om deres ekteskap har det trygge og gode grunnlaget et ekteskap burde ha. Hvis du elsker din kone så sier du til henne at du godtar hennes sidesprang..tenk litt på det da mann. Det er jo bare sexy at hun er litt av ei kåt tøs som elsker stor pikk. Når du så proklamerer at du godtar hennes sidesprang så lenge hun forteller det til deg, så kan jeg nesten garantere at hun vil slutte med det. For da er ikke spenningen der lenger heller.

Og om hun fortsetter å være utro, så gir jo det DEG en gylden sjanse til å gå ut på flørtern som om du var 20 år igjen! Tenk for et fantastisk liv. Være gift med ei flott kone, samtidig som du kan dra ut på byen og sjekke opp ungrips.

Jeg og min fantastiske kone har et slikt opplegg. Hun har kun hatt sex med 1 annen i løpet av våre 15 år sammen. Jeg har ikke hatt sex med noen andre, men jeg har prøvd meg på sjekkern i det minste. Dritdelig å bare være out there med samme dårlige sjekkereplikker som da man var 18. Ikke at man får seg noe nå heller, men man føler seg fri når man i det minste prøver.

[Gjest tråd]

Jeg har opplevd det samme som deg, og skjønner du har det tungt. Desverre kommer det til å gjøre vondt i lang tid fremover.

Jeg forstår veldig godt usikkerheten din m.h.t om hun har fortalt dg alt. Jeg tror ikke jeg har fått vite alt, og jeg har virkelig forsøkt alt for å få han til å fortelle. Som din kone stratet han med en litt uskyldig verson som stadig ble grovere etterhvert som jeg fant ut av ting.

Lykke til fremover! Det krever en sterk person for å stå i dette...

[Gjeste mann]

Stor klem til TS.

Selv om jeg ikke gir aksept for utroskap, så kan jeg forstå at det kan hende en gang gjennom et langt samliv.

Du er ganske sliten nå. Du vil tydeligvis at ekteskapet skal holde.

Har du en venn du kan snakke med?

For din egen skyld bør du ha en du kan snakke ut om dette med, for å få det gjennom systemet.

Når det gjelder din kone; Ønsker du virkelig å vite mere detaljer?

Satt på spissen, dette er det du trenger å vite: Ønsker hun å fortsette ekteskapet?

Er utroskapen et avsluttet kapittel?

Lykke til, vet det er tungt nå.

Anonym poster: ea841603ffbb40402dbb7a983634979b

Hei, jeg er trådstarter her som har registrert seg

Takk for oppmuntrende ord, det varmer og gjør godt. Ja, utroskapen er avsluttet, all kontakt er opphørt. Hun ønsker å fortsette, sier hun er ufattelig lei seg og elsker meg over alt på jord, kan ikke forså at hun har fått seg til å gjøre det hun har gjort osv osv....

Jeg føler nok at jeg ikke har noen å prate med dette om. Er redd for at venner og familie alltid vil se på oss på en annen måte dersom de får greie på det. Når vi er sammen med andre så må jeg spille skuespill hele tide. Der er slitsomt for å si det forsiktig....

Det var nok litt derfor jeg postet her, for å få det litt ut av systemet og "prate" med noen.

[Gjest Gjest]

Hei, jeg er trådstarter her som har registrert seg

Takk for oppmuntrende ord, det varmer og gjør godt. Ja, utroskapen er avsluttet, all kontakt er opphørt. Hun ønsker å fortsette, sier hun er ufattelig lei seg og elsker meg over alt på jord, kan ikke forså at hun har fått seg til å gjøre det hun har gjort osv osv....

Jeg føler nok at jeg ikke har noen å prate med dette om. Er redd for at venner og familie alltid vil se på oss på en annen måte dersom de får greie på det. Når vi er sammen med andre så må jeg spille skuespill hele tide. Der er slitsomt for å si det forsiktig....

Det var nok litt derfor jeg postet her, for å få det litt ut av systemet og "prate" med noen.

Beklager, min erfaring er at når man må leke detektiv, hale og dra ting ut av den utro, grave og spørre og ting ikke kommer av seg selv. Da fortsetter de å juge deg rakt oppi trynet.

Velkommen tilbake hit når du oppdager at de fortsatt puler bak ryggen din..

[AnonymBruker]

Du spør hva nå - og etter hva du selv forteller synes jeg det høres ut som om dere er på vei til å finne hverandre igjen.

Grunnen til at man lyver om omfanget i etterkant er som regel ikke for å fortsette utroskap og bedrag, det er nok oftest fordi man vet hva konsekvensen kan være av å fortelle sannheten.

Jeg hadde helt garantert blitt knust selv, men man kan også snu på det; hun har hatt sex med en annen X antall ganger i en kort periode(du merket selv at hn ble rar i oppførselen i mars - dere har vært sammen i et større antall år), mens hun har delt et samliv, familieliv og forhold med deg store deler av livet sitt.

Du beskriver ellers et forhold som virker solid, med stor grad av gjensidig respekt og kjærlighet - og jeg personlig ville oppfattet det som synd om man skulle kaste alt over båten på grunnlag av hennes utroskap - gitt at hun ikke skjuler mer for deg.

Ellers er Havbris en bruker her inne som har vært åpen om å ha vært i din situasjon selv, og som har valgt å tilgi og gå videre.

Håper hun skriver noen ord om det og hennes prosess i tilgivelsen her til deg

Du bør la være å lese svar fra bitre personer som ikke evner å sette seg inn i en situasjon hvor man faktisk snakker om et solid og livslangt forhold, som på alle andre vis er svært velfungerende.

Utfra hva dere forteller, gitt at hun forteller hele sannheten(ikke har bedratt deg over lengre tid i langt større grad enn hun forteller) så tror jeg absolutt dere kan finne tilbake til hverandre.

Det har ingenting å si om de hadde sex 1 eller 5 ganger, sålenge dette var over en kortere periode. Og det har ingen betydning for deres vei tilbake til hverandre.

Anonym poster: 0b63d77b7ffd78f9e6dd63edbe0958da

[Gjest Bud]

Først og fremst må jeg tillate meg å rose skrivemåten din, veldig flott!

Føler med deg, å bli bedratt er ingen god følelse, selv om det er et resultat av hun endte i et seriøst forhold alt for tidlig og skal "ta igjen det tapte" nå.

Har sett endel av disse trådene nå, menn på din alder som oppdager at deres noe yngre partner har vært utro - til tross for at de har hus, barn, bil og gjeld.

Mennene fremstår som snille og omtenksomme, dere får snudd det til at det på en måte er deres feil.

Dere har gitt for frie tøyler, oppført dere som tøfler osv.

Hva skjedde egentlig med øye for øye, tann for tann?

Vær kyniske, egosentriske og realistiske! Kast hespetreet på dør!

Det må da være grenser for hva dere skal tolerere!

Hvis du trår meg på tærne så tramper jeg på tærne dine, det er det beste for deg, da har du kanskje lært til neste forhold, U C?

Dersom hunden din biter naboungen så gir du den ikke en godbit samtidig som du gråter deg i søvn..? Tror du den da lærer?

[SemperFi]

Du lurer deg selv, og hun vet at hun kommer seg unna med slike ting.

En gang utro, alltid utro.

[Gjest Aldri]

Jeg ville aldri tilgitt dette - og jo, det kan jeg si fordi jeg har opplevd det. Her er grunnen; løgnene.

Mange sier "jeg ville aldri tilgitt utroskap" uten å ha vært oppi det hele. Men da dette skjedde meg, forsto jeg at det ikke er selve sexen med en annen som er umulig å tilgi (selv om det er vanskelig). Det er faktisk dett med å måtte slite seg selv ut mentalt for å få informasjon! Jeg gikk gjennom det samme, det gikk nøyaktig på den måten du forteller.

Eksen min og jeg var sammen i 10 år, har 2 barn sammen. Vi ble sammen litt eldre enn dere var, og hadde også flere forhold bak oss. Hus og bil sammen, hele pakka bortsett fra at vi ikke var gift.

Han begynte å jobbe med ei dame, og møtte henne ofte på møter, konferanser og andre jobbrelaterte ting. Vi hadde et veldig åpent forhold - dvs, kunne fortelle hverandre alt og hadde 0 sjalusi eller tvil. Levde godt etter "uskyldig til det motsatte er bevist, men gidder ikke se etter noen bevis". Så hadde aldri sagt noe om denne kollegaen og deres møter. Var helt ok for meg, tenkte ikke noe over det. Stolte på han 100%. Han har alltid vært sterk motstander av utroskap, alltid sterk på sine prinsipper og aldri gitt meg inntrykk av at han hadde et annet syn på utroskap enn meg. Utroskap = ferdig.

Men de begynte å møtes privat, først bare på en kafè og snakket sammen, deretter middager, deretter kinoer, deretter film hos henne. De møttes vel i 3 måneder (i ny og ne) før de kysset også gikk det et par måneder til før de hadde sex (dette har jeg fått av sikre kilder). Jeg fant meldinger om disse private møtene (men de 3 første månedene før kysset, var det jo kun møter som jeg delvis visste om også, men tenkte ikke noe på det). Fikk høre av noen at de ble sett utenfor butikken like ved oss, holdt hender og lo og var et søtt par. Da begynte jeg å stille spm og grave. Han NEKTET og sverget på våre barns liv på at INGENTING hadde skjedd. Slik fortsatte han lenge, men jeg ville ikke la det ligge.

Det gikk 7 MÅNEDER før jeg fikk den fulle sannheten. Etter hver delvise sannhet, så fikk jeg høre så mange løfter og gudene vet hva om at det ikke var NOE mer å fortelle, full ærlighet, ingenting å skjule osv. Jeg ville ikke gå før jeg hadde hele sannheten, og jeg slet meg fullstendig ut. Det var da jeg skjønte at "hvis han lar meg gå gjennom dette, kun for å beskytte seg selv fra et eventuelt brudd med meg, i tillegg til å ha vært utro med henne flere ganger, så har han virkelig ingen respekt eller omsorg for meg". Det ønsker jeg ikke i noen mann.

De hadde hatt et forhold i mange måneder, og jeg fikk vite om det lenge etterpå. Tenk på alle løgnene i hverdagen i løpet av så mange måneder, med våre barn midt oppi det hele. Hvordan kan et menneske love troskap og ærlighet, mens partneren ligger på gulvet og hyperventilerer og spyr og gråter av smerte i flere måneder - og likevel drar og møter elskeren rett etterpå?

Det skal sies at han lovte å kutte all kontakt med henne, fikk endret avdeling på jobb for å være lenger unna henne, sletta nr hennes, facebook og alt som er. Han snakka med henne på telefon foran meg og ba henne holde seg unna fordi han ville satse på familien sin. Likevel hadde de sex og var på hyttetur sammen (trodde det var jobb, og hun var utenlands så hun skulle ikke være der) i noen dager.

Du tilgir - og det er fantastisk! Men at du velger å gå videre med henne, uten å ha den fulle sannheten - det kommer virkelig til å bite deg i ræva.

[Gjest norah]

Du tilgir - og det er fantastisk! Men at du velger å gå videre med henne, uten å ha den fulle sannheten - det kommer virkelig til å bite deg i ræva.

Mjaaah, jeg er ikke helt sikker.

Hva godt kommer ut av å vite alle detaljer - uansett om man skal tilgi eller bryte?

Gir det virkelig noe positivt å vite at de sendte 33 sms`er, at de hadde sex under middagen på konferanse, og at de oftest hadde oralsex?

Jeg hadde ønsket å vite den fulle sannhet om hvor lenge det varte, om kontakten var hyppig eller sjelden, om det var følelser inni bildet, og om det var utelukkende sex eller også nær kontakt på vennskapelig vis.

Dette er jo den bakgrunnen jeg trenger for å vurdere om jeg klarer tilgi eller ikke.

For meg ville et langvarig emosjonelt forhold vært helt umulig å tilgi - og vært helt annerledes enn eksempelvis tilfeldig sex på et par konferanser og litt flørting i gangene(det også svært sårende, men milevis fra emosjonelt forhold).

Detaljer gjør bare vondt tusen ganger verre - det tilfører absolutt ingenting annet enn å forsterke følelsen av svik, og skaper masse tankevirksomhet man aldri blir kvitt.

[Gjest Aldri]

Mjaaah, jeg er ikke helt sikker.

Hva godt kommer ut av å vite alle detaljer - uansett om man skal tilgi eller bryte?

Gir det virkelig noe positivt å vite at de sendte 33 sms`er, at de hadde sex under middagen på konferanse, og at de oftest hadde oralsex?

Jeg hadde ønsket å vite den fulle sannhet om hvor lenge det varte, om kontakten var hyppig eller sjelden, om det var følelser inni bildet, og om det var utelukkende sex eller også nær kontakt på vennskapelig vis.

Dette er jo den bakgrunnen jeg trenger for å vurdere om jeg klarer tilgi eller ikke.

For meg ville et langvarig emosjonelt forhold vært helt umulig å tilgi - og vært helt annerledes enn eksempelvis tilfeldig sex på et par konferanser og litt flørting i gangene(det også svært sårende, men milevis fra emosjonelt forhold).

Detaljer gjør bare vondt tusen ganger verre - det tilfører absolutt ingenting annet enn å forsterke følelsen av svik, og skaper masse tankevirksomhet man aldri blir kvitt.

Enig med deg i at detaljer ofte bringer med seg mer vondt enn godt. Jeg er den type person som må ha ALLE kort på bordet, samme hvor vondt det gjør. Men det er ikke nødvendigvis det rette, siden det gjør som sagt vondt. Det er dog ikke det jeg mener med at han må vite den fulle sannheten. Det er som du sier; hvor lenge varte det, når startet det, hvor ofte de møttes, følelser, hvor hun har vært med han (offentlige steder eller ikke) osv. Ut fra hovedinnlegget virket det kun som om TS fant ut og at kona har brukt en evighet på å fortelle litt og litt av sannheten.

Grunnen til at jeg mener at å gå videre uten sannheten så vil det bite han i ræva, er at han etterhvert vil finne ut mer og mer om utroskapen og at det er lettere for henne å la det fortsette (mens hun lover troskap) når TS ikke krever sannhet (dvs, merker jo at han har prøvd lenge, men virker som om det er helt ok for henne å la han lide seg gjennom det). Jeg føler at det er verre å finne ut mer om dette ETTER at de har lovet hverandre å la alt ligge i fortiden og starte på nytt, spesielt hvis hun fortsetter å være utro.

Jeg har ingen tro på at man kan kutte ut det andre forholdet, kun fordi man har blitt tatt.

[Cuckold]

Mjaaah, jeg er ikke helt sikker.

Hva godt kommer ut av å vite alle detaljer - uansett om man skal tilgi eller bryte?

Gir det virkelig noe positivt å vite at de sendte 33 sms`er, at de hadde sex under middagen på konferanse, og at de oftest hadde oralsex?

Jeg hadde ønsket å vite den fulle sannhet om hvor lenge det varte, om kontakten var hyppig eller sjelden, om det var følelser inni bildet, og om det var utelukkende sex eller også nær kontakt på vennskapelig vis.

Dette er jo den bakgrunnen jeg trenger for å vurdere om jeg klarer tilgi eller ikke.

For meg ville et langvarig emosjonelt forhold vært helt umulig å tilgi - og vært helt annerledes enn eksempelvis tilfeldig sex på et par konferanser og litt flørting i gangene(det også svært sårende, men milevis fra emosjonelt forhold).

Detaljer gjør bare vondt tusen ganger verre - det tilfører absolutt ingenting annet enn å forsterke følelsen av svik, og skaper masse tankevirksomhet man aldri blir kvitt.

Jeg tror vi bør huske på at vi mennesker er forskjellige, noen legger mer vekt på emosjonell utroskap og tar lettere på rene seksuelle sidesprang, andre oppfatter det seksuelle som minst like alvorlig som det emosjonelle. Alle kan vi vel komme til å forelske oss i en annen fra tid til annen gjennom et langt forhold, det er noe det er vanskelig å gardere seg mot, spørsmålet er bare hvordan man takler det, om man dyrker forelskelsen og knytter seg til den andre seksuelt eller bare lar forelskelsen gli over.

Jeg tar meg ikke tid til å lete dem opp her og nå men jeg har i tidligere tråder linket til undersøkelser osm viser at menn gjennomsnitlig legger større vekt på seksuell utroskap mens kvinner legger mest vekt på emosjonell utroskap. Det kan passe godt til den ulike biologiske situasjon menn og kvinner befinner seg i, for mens kvinnen som hunndyr i en mongam art først og fremst vil kunne ha grunn til å frykte at hannen forlater henne for å knytte seg til en annen hunn slik at han i stedet hjelper denne hunnen å fø opp dennes barn, vil hannen ha mest å tape på at hunnen han har knyttet seg til er seksuelt utro, for på den måten kan han jo risikere at han bruker sin tid og sine krefter på å fø opp en annen hanns avkom. Hunner og hanner har ulike interesser i en art der kjønnene lever sammen i monogame par, og vi skal ikke se helt bort fra at det også har lagt føringer for menneskehannens og hunnens forhold til utroskap.

Når det gjelder ønsket om å vite detaljer mener jeg det er forståelig og fullt legitimt. Særlig må det være viktig hvis man har vilje til å tilgi og gå videre. For i så fall handler det om at den uærlighet og fortielse som har vært et minst like stort svik som selve utroskapen må rettes opp, og dette kan ikke rettes opp uten at den som har vært utro legger absolutt alle kort på bordet uten å forti noe og uten å pynte på historien for å gjøre den mer spiselig for offeret. Først når den andre har vist full vilje til åpenhet kan det være mulig å tilgi, først når fortielsen og forsøket på å glatte over er fullstendig overvunnet, er det mening i å gå videre. Slik ville i hvert fall jeg tenkt om jeg befant meg i et forhold der vi hadde lovt hverandre troskap. Nå er jeg jo ikke sikker på om jeg ville tilgitt i en slik situasjon, men det mest utilgivelige ville i tilfelle uansett vært uærligheten, den andres vilje til å tvinge sin partner til å leve på en løgn.

Kvinner har i vår tid fått en helt annen frihet, i Nord-Europa har vi siden den seksuelle revolusjon og kvinnefrigjøringen på seksti- og syttitallet jobbet aktivt for å kvitte oss med den dobbeltmoralske hore/madonna-tankegangen, forestillingen om at det ikke er så farlig om menn har mange seksualpartnere, men at kvinner bør holde seg "rene". Konsekvensen er at nordiske kvinner har mye sex. Men vi har ikke kommet så langt at tilbud og etterspørsel på sexrelasjonsmarkedet er jevnt fordelt mellom kjønnene, mannen er fortsatt ivrigere på sex for sexens skyld, og dermed får kvinnen et overtak. Kvinner har med andre ord enda mye lettere for å få sex enn menn, (nå snakker vi om den jevne kvinne og den jevne mann), og derfor er det ikke så rart om kvinner nå faktisk er enda mer utro enn menn.

For de av oss som ikke velger å gjøre som Steinar (kreve at kvinnen i størst mulig grad unngår situasjoner der utroskap forekommer) eller som menn fra andre kulturer der man "passer godt på" konene, døtrene og søstrene sine for å se til at de ikke får mulighet til å gjøre noe dumt, må vi kanskje bare leve med at sannsynligheten for at vi blir bedratt er ganske stor. Doktorgradstudenten Geneviève Beaulieu-Pelletier ved Université de Montréal's Department of Psychology har undersøkt sannsynligheten for at par er utro. Hennes sjokkerende tall viser at sannsynligheten for at kjæresten din er utro ligger mellom 40 og 76 prosent. (Kilde: Nrk, Schrödingers katt)

http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.6214916

http://www.news-medical.net/news/2008/09/09/41317.aspx

http://www.nouvelles.umontreal.ca/archives/2007-2008/content/view/1629/124/index.html

Kanskje det beste ville vært om litt flere av oss hadde trukket konsekvensen av at vi som art har vanskelig for å holde oss på matten og i stedet for å love og kreve troskap i større grad hadde inngått åpne eller halvåpne forhold. Da slipper man i hvert fall dette sviket.

Endret 19. juni 2012 av Cuckold

[Havbris]

Jeg har opplevd utroskap selv i mitt ekteskap - etter mange år sammen og nesten voksne barn. Men utgangspunktet vårt var nok ganske annerledes enn ditt TS. Mannen min fortalte det uoppfordret, han la alle kortene på bordet og jeg hadde tilgang på all den informasjonen jeg ønsket å ha. Noe av detaljene kunne jeg fint klart meg uten men det kunne jeg jo ikke vite dengang.

Dette er heldigvis historie nå og idag har vi det veldig, veldig godt sammen. Vi brukte lang tid på å snakke oss igjennom prosessen, og mannen min ga meg all tid og alt rom til å komme meg igjennom det. Han tok det fulle ansvaret, han bortforklarte ingenting og han gjorde alt han kunne for å lege sårene han hadde påført meg.

I ditt tilfelle er det jo slik at du oppdaget det - og hun nektet lenge før hun lettet på lokket. Det er et helt annet utgangspunkt fordi hun mest sannsynlig ikke hadde tenkt å fortelle deg det i det hele tatt. Og akkurat det må nødvendigvis påvirke tillitsforholdet, - du kan på en måte aldri bli sikker på om hhun fremdeles pynter på historien. Hun har gjort noen åpenbare ukloke valg her, og har nok en jobb å gjøre om dere skal ha noen lykkelig fremtid sammen.

Det sies at parforhold som opplever en utroskapshistorie - der den som har vært utro forteller det uoppfordret, har større sjanse for å klare seg enn de tilfellene der utroskapen bli avslørt/oppdaget av partneren. Og der det nektes i lang tid helt til det foreligger soleklare bevis. Der blir tilliten så til de grader svekket at det kan bli umulig å gå videre.

Endret 18. juni 2012 av Havbris

[Gjest norah]

Ut fra hovedinnlegget virket det kun som om TS fant ut og at kona har brukt en evighet på å fortelle litt og litt av sannheten.

Jeg har ingen tro på at man kan kutte ut det andre forholdet, kun fordi man har blitt tatt.

Jeg fikk inntrykk av at TS merket dette i mars?

Og at dette har foregått siden da? Vi er jo nå i juni - så jeg synes absolutt ikke det er en evighet sammenliknet med alle de årene de har hatt sammen.

I tillegg unngår man vel å fortelle mest mulig fordi man vet risikoen er å miste hele familien - noe man ikke helt tok innover seg i sin lille "fluktboble" som jo utroskap for mange er.

Alle kan kutte ut alle forhold - men er jeg enig i at denne beslutningen burde skjedd uavhengig av hvorvidt man ble fersket eller ikke.

Dessuten var ikke dette et forhold - men to kolleger som flørtet litt og hadde sex noen ganger.

Mitt inntrykk er at kona til TS og denne kollegaen først og fremst har hatt en seksuell greie, ikke emosjonell.

Men ja, folk har ulike vurderinger av hva som er verst - derav må man få vite hovedlinjene.

[Havbris]

Som Norah skriver, så er det viktig å få informasjon om det som er skjedd, nettopp fordi det kun er en selv som kan vurdere veien videre. Og det er kun en selv som kan vurdere alvorlighetsgraden. Noen ønsker masse detaljer - andre ønsker bare "omrisset".

[Gjest Gjest]

Vi må aldri glemme at i disse trådene får vi presentert alt fra en side, og alle er interessert i å framstille seg selv i et godt lys.

Jeg mener det som regel alltid er en grunn til at noen er utro. Hvis man har det så fint, flott og lykkelig i ekteskapet, er det sjelden man føler noe behov for å finne seg andre. Da er prisen man kan måtte betale for stor. Det er alltid noe som ikke er som det skal, selv hvor mye den ene parten prøver å framstille samlivet som perfekt. Noe er galt.

Selv om den som er utro ofte blir framstilt som et monster, er dette vanlige mennesker som gjør en feil, og for mange er dette en forferdelig situasjon å komme i. Noen angrer, andre finner ut at de vil leve sammen med det nye mennesket de har truffet. Sånn har det vært i alle tider, og fordømmende holdninger hjelper ikke mye.

[SemperFi]

Ulykkelig eller ikke, man gjør ikke slikt bak sin partners rygg. Man skal være såpass voksen å si ifra.

[Gjest .-L-.]

For et snevert syn AB!

Det kan ligge ganske mye bak utroskap og svært sjeldent er det så enkelt som du fremstiller det her.

Dessuten opplever mange at når man er gift og har familie sammen så er det ikke så enkelt, ei heller ønskelig å gå i fra hverandre. Mange har faktisk lovet hverandre i gode og onde dager, selv om den ene har brutt troskapsløftet.

Størst av alt er kjærligheten og ønsket om å tilgi. Har full forståelse for TS tankemåte og handlinger.

Jeg er enig med ab, hun har allerede vist at hun lyger som det renner av henne. Hvordan skal man klare å ha forhold hvor man stoler på partneren når h*n lyger og bedrar? Ordene hennes er ikke verdt noe som helst. Hun har trakket på hans integritet og mer eller mindre gjort han til latter.

Jeg synes heller ikke det er noe bra at han går i psykolog posisjon og tar hensyn til henne når det er hun som løper og er utro. Hun burde i steden for å ta opp det som "stimulerer"(problemet, eller whatever i forholdet) henne til å være utro med han.

Det er jo mangen som tilgir partneren og føler seg sterkere sammen etter å ha gått igjennom en slik prosess, så dersom ts ønsker det er jo det fullt mulig.

Endret 19. juni 2012 av .-L-.