Min kone var utro

[Gjest Gjestemann]

Hei, jeg er en mann på 45 år som nå holder på å gjenomgå mitt livs verste mareritt.

Etter en forferdlig prosess som har vart i flere måneder har det til slutt kommet frem at min kjære kone som jeg elsker så høyt har vært utro. Og det flere ganger.

Vi er vel det som mange vil kalle for det ”perfekte” par og antagelig de siste i verden våre venner ville tro noe slikt om. Vi har vært sammen i 21 år. Da vi ble sammen var hun 18 år og jeg 24. Nå er hun 39 og jeg 45, vi har giftet oss og fått to flotte barn som går på barneskolen. I mine øyne har jeg verdens vakreste kone, snill og morsom. Hun har holdt seg utrolig godt og jeg synes hun er om mulig enda mer attraktiv i dag enn da hun var 25 år. Jeg anser meg selv som en snill mann som er stabil og ”ordentlig” med mye humor. Jeg elsker familien vår over alt på jord.

I løpet av mars så syntes jeg at hun var blitt litt ”rar”, en merkelig følelse. Jeg hadde ingen som helst mistanke om utroskap, bare en følelse at det var ”noe”. En kveld tyvtittet jeg på mobilen hennes. Meldinger var slettet, men hun hadde ikke tenkt på loggen. Der var det tydelig at det hadde foregått en del tlf/meldinger mellom henne og en kollega. Dum som jeg var så konfronterte jeg henne med en gang...hun slettet loggen staks før jeg rakk å studere den nærmere.

Hun nektet først. Hun sa at det bare hadde vært ”noe med jobben” . Den natten husker jeg godt, vi lå vel begge to spill våkne ved siden av hverandre uten å snakke sammen...

Jeg sa at jeg kom til å bestille spesifisert faktura, hvilket jeg gjorde. Dagen etter tok hun meg til siden og sa at ”det hadde vært noen meldinger” mellom dem. Men ingen ting hadde skjedd. Jeg var mannen i hennes liv, det hadde bare vært uskyldig flørting og ikke noe alvorlig. Sa hun.

Dette førte til at jeg virkelig fikk prøvd meg som etterforsker i dagene og ukene som gikk. Telefonregning, epost, nettbank osv. ble saumfart og analysert. Jeg fant et par mistenkelige dager, særlig en der hun sa hun hadde vært på et home-party. Problemet var bare at venninden hennes som visstnok hadde home-partyet ikke hadde nevnt dette i sms’er. Og de har sms-kontakt nesten hver dag...

Da jeg konfronterte henne med dette så innrømmet hun å ha truffet han den kvelden. Men de hadde ikke hatt sex, bare kjørt en tur og vært litt her og der. Ikke vært hjemme hos han (han er singel og bor alene). Bare en ”flørtetur” som hun sa. Ikke noe alvorlig hadde skjedd.....

Jeg begynte ettehver å få nærmest panikk. Forsto jo at noe mere måtte ha skjedd. Følte at verden var i ferd med å gå i oppløsning...

Vi lovte hverandre da på tro og ære å være 100% ærlige med hverandre. Jeg sa at skal vi forsette forholdet så må jeg være helt sikker på at hun snakker sant. Alle kort må på bordet, det er det aller, aller viktigste nå. Det forsto hun og var helt enig. ”jeg kan jo ikke innrømme noe jeg ikke har gjort” sa hun og forsikret meg om at det ikke hadde skjedd mer.

Flere uker etterpå så innrømmet hun til slutt at de hadde vært hjemme hos han den kvelden. Men ikke hatt sex, de hadde sett på en film (!). Jeg hadde problemer med å tro på henne. Jeg startet derfor en ny ”taktikk” for å få frem sannheten: Være forståelsesfull og forsonende. Nærmest være som en psykolog for henne og forklare hvor viktig det er å lette på sin samvittighet.

For å få frem sannheten så har denne ”psykologitaktikken” nærmest slitt meg helt ut. Jeg er nå så psykisk nedkjørt av å være forståelsesfull for hennes utroskap at jeg holder på å bli gal. Men det ga jo resultater. En mnd senere så innrømmer hun til slutt at de hadde ligget sammen den kvelden. ”Det var bare en kjapp greie” som ikke ga henne noen ting. Og bare en gang, og hun angret bittert etterpå. Det hadde aldri skjedd siden.

Jeg følte jo at verden raste sammen. Allikevel så er det fint at sannheten kommer frem. Jeg føler at nå kan jeg endelig begynne å bearbeide dette samt vise følelser. Jeg har virkelig tatt dette tungt. Det er så uvirkelig og uforståelig. Jeg har grått meg i søvn kveld etter kveld.

Nå for to uke siden så innrømmet hun også at de har hatt sex en gang til, uka etterpå den første gangen. Hun hadde kjørt hjem til han etter trening for en ”kjapp en”. Nærmest avtalt på sparket. Denne innrømmeløsen kom også frem ved at jeg var ”forståelsesfull” og sammen med henne prøvde å forså hvilke prosesser som har funnet sted i hodet hennes (kanskje jeg skal starte som psykolog..)

Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal tro lenger. Hun har altså vært utro 2 ganger, minst. Jeg fikser ikke å være psykologen hennes lenger og må stoppe med det før jeg blir gal. Det er tross alt jeg som har blitt bedratt her. Siste ”avsløring” kom for to uker siden....det har tatt 3 måneder å få sannheten frem. Hvis dette er hele sannheten da...jeg vet ikke om jeg orker å prøve å dra enda mer ut av henne. ”jeg kan jo ikke innrømme noe jeg ikke har gjort” sa hun i går. Det har hun sagt før også....

Vi hadde nylig bryllupsdag. Jeg ga henne et kort hvor jeg hadde laget et dikt om tilgivelse og hva jeg legger i det. Diktet avsluttet med: ”jeg tilgir deg”. Det betyr ikke at handlingene hennes er godtatt. Men det betyr at jeg er villig til å tenke fremover, sammen med henne.

Hun har også hatt det veldig tøft, vanskelig og vondt i de siste månedene. At jeg snoket på mobilen hennes var nok det som fikk henne til å avslutte utroskapen.

På en merkelig måte føler jeg at vi har kommet enda nærmere hverandre i løpet av denne prosessen. Vi er begge mye mere ømme og vare for hverandre. Vi ligger nå alltid tett, tett sammen på natten. Det gjorde vi ikke før.

Jeg har det allikevel ufattelig vondt. Det er som om hjertet aldri slutter å blø over det hun har gjort. Jeg kommer aldri til å forså hvordan hun kunne klare å gjøre et så stort svik mot meg. Tankene på det som har skjedd er der hele tiden.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg poster dette. (Uff, det ble veldig langt...) Kanskje mest for å få det litt ut av kroppen. Tar gjerne mot innspill/reaksjoner på hvordan jeg kan bearbeide dette.

[AnonymBruker]

Anonym poster: 11c584601444075026c19f5f489c9ef9

[Vellykket_Mann]

Hei,

Jeg føler med deg. Vit at du ikke er alene. Vit også at mye av det du beskriver er en ganske vanlig prosess.

Tenker på; "Vi er det perfekte par", "ingen hadde trodd dette om oss", "hun er den store kjærligheten", "delvise innrømmelser", osv. osv...

Etter min mening så har du tilgitt altfor tidlig, og kanskje uten å ha alle fakta på bordet.

Har hun tatt ansvar? Viser hun anger? Er hun klar for å gå videre...

[AnonymBruker]

Åh, så vondt.. klem til deg, TS

Jeg reagerer mest på hvordan hun lovte at nå skulle hun legge alle kortene på bordet, og at du likevel måtte dra ut mer av henne. Det må tære veldig på tilliten!

Jeg tenker jo at hadde det skjedd meg, hadde alle kortene på bordet med én gang vært et absolutt krav hvis jeg skulle kunne få tilbake tilliten og gå videre. Men det er selvsalgt lett å si når man ikke har vært i samme situasjon.

Anonym poster: 7071f38289f27970882c722209f9fa51

[Gjest Bandit]

Enten må du tilgi alt, legge det bak deg, og aldri bruke dette mot henne igjen, eller så får du bryte med henne.

Jeg har opplevd utroskap flere ganger, og det er like vondt hver gang. Jeg valgte å gå videre alene hver gang. De viste at de ikke var den kvinnen jeg ville ha, for den kvinnen ville aldri gjort noe slik mot meg.

Uansett hva du velger, så ønsker jeg deg lykke til.

[Gjest anonym]

Oj ! Jeg må berømme deg for den enorme forståelsen din !

Det er kun du som kan bestemme om du fremdeles vil være gift og gå videre etter dette...

Du er utrolig storsinnet, jeg håper kona di vet å sette pris på det.

[Gjest mann 41 år]

Velkommen til klubben

tips. Hvis det er noe som helst du lurer på. Få vite det nå!!

Åpenhetsvinduet kommer til å lukke seg snart. Sympatien blir borte og irritasjoene fra hennes side kommer til å overta.

Og tilslutt er rollene snudd. Blir ikke DU ferdig med denne saken så går JEG. Typen argumentasjon.

Få ryddet opp i absolutt alt NÅ.

Om det er detaljer, utlevering av deg og dere, nåværende kontakt få luftet nå.

Om 3 mnd. er hun ferdig med å være "lei seg". Og det forventes at du er også.

[Gjest Gjestemann]

He, TS her takk for alle svar.

Ja hun har tatt ansvar (hva innebærer egentlig det?) jeg har sagt som et absolutt krav at jeg må kunne prate med henne om det når det "bobler" som mest inne i meg. Og det er er hun med på. Jeg er også bevisst på å ikke bruke det mot henne. Har måttet bite meg i det flere ganger...

Ja, jeg har minnet henne på at jeg er storsinnet....hun føler vel litt nå at alt er på min "nåde". Som flere sier her så er noe av det vondeste at det hqr tatt så utrolig lang ti å få alle kortene på bordet.

Jeg er innstilt på å tilgi og gå videre. Men det er tungt. Veldig tungt.

[AnonymBruker]

Utrolig trist lesestoff.

Det står stor respekt av mennesker som deg.

Anonym poster: aaa843abb4c707fdb38f1b5fb2bad3a5

[Isacream]

Jeg håper dere finner ut av alt.

[Majott]

Det er nok veldig få som legger alle kortene på bordet med en gang. De er for redde for reaksjonen og hva som vil skje om de gjør det. I de tilfellene der man forteller hele sannheten, er nok grunnen at man har bestemt seg for å gå ut av forholdet, og derfor ikke er redd for hva som vil skje.

En kan bli overrasket og veldig skuffet over at det mennesket man trodde man kunne stole på, lyver i en slik sammenheng. Hvordan kan man igjen stole på noen som løy og nektet, og deretter brukte flere mnd på å innrømme sannheten? Det er lett å være ærlig når sannheten ikke får konsekvenser, og veldig vanskelig å være ærlig når sannheten er ubehagelig, setter en selv i et dårlig lys, og får store negative konsekvenser.

Har hun sagt noe om åsaken til at hun var utro?

[Daraya]

Jeg tror faktisk jeg hadde blitt mer sjokkert over løgnene hennes enn utroskapen selv. Er man blitt fersket legger man ALLE kortene på bordet. Du skal ikke være psykologen hennes slik at hun til slutt endelig kan fortelle at hun faktisk var utro.

[-Ishtar-]

Jeg føler så med deg. Utroskap er noe av det vondeste man kan oppleve. Syns du er fantastisk som er så forståelsesfull og nådig. Bare pass på at du tar hensyn til dine egne følelser oppi dette. Det er mulig å komme seg igjennom, men det krever at begge er villige til å jobbe for dette.

[Sugerøret]

Jeg må ærlig si at hadde det vært meg,hadde jeg nok gått.Men lett å si slikt når en ikke har stått oppi det med begge føtter

Utrolig at du klarer å tilgi og gå vidre.Må bare beundre slikt.Ikke glem deg selv nei og lykke til

[Gjest gjestemann]

Nei, årsaken til utroskapet er litt diffust. Hennes forklaring er at hun har levd i en slags "boble" der det føltes som om det ikke var henne selv men noen andre som gjorde det. en nærmest "ut-av-kroppen-opplevelse" Hun har jo også innrømmet å ha vært tiltrukket og sjarmert av han. Nærmest forelsket.

Han er også en totalt annerledes type en meg og en god del år yngre...

Han har fått henne til å føle seg ettertraktet osv..gitt henne masse komplimenter.

Hun var jo 18 år da vi ble sammen og hadde vel bare hatt et par forhold før det. Hun fyller jo snart 40 år, så en begynnende 40-års krise kanskje? (skrekk og gru :-)

Det hadde på mange måter vært mye lettere å forså dersom vi hadde hatt problemer i forholdet. Men vi har egentlig hatt det ganske bra hele tiden.

[Gjest Gjestemann]

Jeg har i alltid selv sagt at jeg aldri ville ha godtatt utroskap. Da er det kroken på døre.

Men det blir noe helt annet når man opplever det selv og står midt oppe i det. Vi har også 2 barn å ta hensyn til. Jeg vil gjerne prøve alt jeg kan for å få det til å gå. Min kone er også 100% innstilt på det. Men det er veldig vondt og tøft.

I går avtalte jeg med min kone at hun skal være "kameraten" min som jeg kan betro meg til når det er som vanskeligst. Det er hun med på.

[AnonymBruker]

1. Du er naiv, dum og gal som aksepterer at kona di puler andre, for da har hun ikke respekt for deg, for seg selv eller ekteskapet deres.

2. du trenger ikke være forståelsesfull, men bare gi rett og slett faen i henne.

3. Hun er ikke til å stole på, fortsetter du og blir som du er, så kommer hun til å ha deg som en klovn i bakgrunnen mens hun puler på andre.

For en skitten kone.

Anonym poster: 471d05f1a27aca603cd947167525e30d

[Gjest Skeptisk]

Hun kommer kanskje gjøre dette mot deg igjen. Klarer du å takle det en gang til? Tror du hun vil fortelle deg neste gang? Og orker du å være privatdetektiv? Det tapper den energien du burde bruke på å ha et godt liv.

Jenter gjør dette uten grunn. De er irrasjonelle så du trenger ikke prøve å forstå. 2+2 kan bli 4 i dag og 3 eller 5 i morgen alt avhengig av vær og vind. Vil du beholde din mntale helse blr du vurdere å dumpe henne. Hvis hun lover å være tro (noe hun lovte da dere giftet dere) så ville jeg vært skeptisk.

[-Ishtar-]

1. Du er naiv, dum og gal som aksepterer at kona di puler andre, for da har hun ikke respekt for deg, for seg selv eller ekteskapet deres.

2. du trenger ikke være forståelsesfull, men bare gi rett og slett faen i henne.

3. Hun er ikke til å stole på, fortsetter du og blir som du er, så kommer hun til å ha deg som en klovn i bakgrunnen mens hun puler på andre.

For en skitten kone.

Anonym poster: 471d05f1a27aca603cd947167525e30d

For et snevert syn AB!

Det kan ligge ganske mye bak utroskap og svært sjeldent er det så enkelt som du fremstiller det her.

Dessuten opplever mange at når man er gift og har familie sammen så er det ikke så enkelt, ei heller ønskelig å gå i fra hverandre. Mange har faktisk lovet hverandre i gode og onde dager, selv om den ene har brutt troskapsløftet.

Størst av alt er kjærligheten og ønsket om å tilgi. Har full forståelse for TS tankemåte og handlinger.

Endret 18. juni 2012 av -Ishtar-

[Gjest Purelove]

Du trenger ikke å være psykologen hennes, det er ikke din oppgave. Hun har desutten ingen grunn til å være utro mot deg, og den 40-årskrisen du snakker om har ingenting med saken å gjøre! Hun kan godt bli sammen med andre menn, værsågod, men utroskap er ALDRI nødvendig.

Endret 18. juni 2012 av Purelove