Blir kjeftet på uten grunn

[Gjest Gjest]

Har dere noen i livet deres som kjefter i tide og utide? Jeg og moren min har veldig god kontakt og et godt forhold, moren min har alltid stilt opp for meg når jeg har trengt det, men hun har en, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det for, en uvane med å heve stemmen helt plutselig. Hvis jeg for eksempel spør om noe flere ganger, så kan hun reagerer med å svare bestemt og med en høy stemme "JA, JA, jeg hører hva du sier." Dette sinnet går fort over, hun reagerer ofte med å heve stemme og være veldig krass, og, så glemmer hun det fort, og lurer på hvorfor jeg er så stille og virker å være irritert. Hvorfor jeg er stille og irritert? Fordi du hevet stemmen og sa noe veldig spydig til meg helt uten grunn, derfor føler jeg ikke for å smile og småprate med deg.

I går hevet hun stemmen igjen og sa noe frekt, etterpå ble jeg stille og orker ikke å snakke med henne, hun ba meg om unnskyldning etterpå. I dag kjeftet hun på meg igjen, uten at jeg hadde sagt noe spesielt, jeg spurte bare om hun orket å gjøre noe for meg, to sekunder etter hadde hun glemt det og skulle si hadet før hun dro på jobb, da jeg ikke svarte på henne, sa hun bare høyt at du er bestandig sint på meg og slo igjen døra. Eh, det er faktisk du som har kjeftet og vært frekk mot meg disse dagene, er jeg frekk fordi jeg blir såret og ikke har lyst til å snakke?

Jeg skjønner meg ikke på moren min og blir veldig skuffet og såret da hun oppfører seg slik. Er det flere her som opplever at noen oppfører seg slik mot dere eller oppfører du selv på samme måte? Hva er\kan være årsaken til dette?

[Gjest Gjest]

Må også nevne at jeg er voksen (i begynnelsen av tyveårene) og bor ikke hjemme til vanlig - derfor reagerer jeg enda mer på at hun skal være så krass mot meg uten noen spesiell grunn.

[Gjest Gjest]

PMS

[Purple Basil]

Moren min er akkurat slik. Hun sliter veldig psykisk, så jeg tror det har noe med det å gjøre:(

[AnonymBruker]

Må også nevne at jeg er voksen (i begynnelsen av tyveårene) og bor ikke hjemme til vanlig - derfor reagerer jeg enda mer på at hun skal være så krass mot meg uten noen spesiell grunn.

sånn er moren min og,bare at ho kan bli mye sintere..

Jeg unngår henne så mye som mulig

Anonym poster: 07219d928bdf9e2a41e20069ac1e865f

[Gjest Trappetroll]

Siden du ikke bor hjemme til vanlig, kan det være en årsak som gjør at hun kan være litt amper, en årsak som du ikke vet om eller noe?

Det er ikke kjekt at det er sånn.. Ikke i det hele tatt! Men kanskje snakke med henne på en skikkelig måte om det?

Lykke til!

[AnonymBruker]

Moren min er slik også, bare at vi ikke har et så godt forhold. Hun kjefter for ingenting, og skal ALLTID klage og hakke ned på meg. Dette registrerer hun ikke selv, for hun nekter alltid i ettertid.

Jeg bor heldigvis ikke sammen med hun nå, men møtes av og til.

Jeg vet ærlig talt ikke svaret på hvorfor mange mødre oppfører seg sånn mot barnet sitt, og ikke har mer vett enn å såre sitt EGET barn på den måten! Men jeg vet at moren min sliter ganske mye psykisk, og at hun derfor lar tankene sine og bekymringene sine gå utover meg.....

Anonym poster: ef05cf70c97e2a5f7995b461591a946b

[AnonymBruker]

Overgangsalderen, sikkert.

Anonym poster: 2f1d90c4189181a0ac92d8c0e8d8f1d2

[Gjest Gjest]

Gamle damer er ikke det samme som gamle gubber. Skummelt lynne de har.

[Gjest EasyRider]

Hvis hun har endret adferd så kan det være noe som har skjedd som rir henne. Hvis hun har vært sånn alltid så bruk mindre tid med henne. Min mor var slik da min far var dødssyk. Når han døde ble det litt bedre gradvis.

[AnonymBruker]

Kan være overgangsalderen ja. Jeg ser på det slik at de går tilbake i "trassalderen" når de begynner å nærme seg pensjonisttiden.

Ellers så tillater hun seg å oppføre seg akkurat som hun vil ovenfor deg, og forventer at du skal godta alle hennes dårlige sider, slik som et barn ovenfor sin mor. Det høres helt normalt ut..

Moren min kjefter på meg når jeg er lei meg fordi hun ikke takler det. Det kan jo kansje bety svak psyke.

Anonym poster: a018c1a0ac56bc3c59fb3e117ddda9f9

[Gjest Gjest]

Moren min er akkurat slik. Hun sliter veldig psykisk, så jeg tror det har noe med det å gjøre:(

Moren min sliter ikke psykisk, ikke som jeg vet om. Men hun er en person som stresser ganske mye og hvis jeg da presterer å si noe, ja, da får jeg kjeft og hun setter et stygt blikk i meg.

sånn er moren min og,bare at ho kan bli mye sintere..

Jeg unngår henne så mye som mulig

Anonym poster: 07219d928bdf9e2a41e20069ac1e865f

Det er trist at det skal være sånn. Moren min hever stemmer og sier noe veldig spydig, et par sekunder etterpå har hun glemt det og da forventer hun at jeg også skal gjøre det, men det kan jeg ikke, for jeg blir såret av at hun holder på sånn. Ellers er hun i godt humør og behandler meg bra, så jeg skjønner virkelig ikke noe av dette her..

Siden du ikke bor hjemme til vanlig, kan det være en årsak som gjør at hun kan være litt amper, en årsak som du ikke vet om eller noe?

Det er ikke kjekt at det er sånn.. Ikke i det hele tatt! Men kanskje snakke med henne på en skikkelig måte om det?

Lykke til!

Det kan hende, men hun har oppført seg slik de siste årene. Hun er snill mot meg, behandler meg bra og det er enkelt å snakke med henne, men så plutselig hever hun stemmer og sier noe veldig spydig - da er det vanskelig å være glad og blid, og når jeg da blir såret og ikke vil snakke med henne, så er det også feil, for da er det jeg som går rundt og er sur uten grunn...

Har nevnt det til henne et par ganger, da ber hun om unnskyldning og sier at det er hennes feil og at hun ikke vet hvorfor hun oppfører seg slik, at det er en uvane, noen timer eller dager etter gjør hun det samme igjen. Jeg blir like målløs hver gang, blir veldig lei meg over at jeg får kjeft uten å ha sagt eller gjort noe feil.... :\

Moren min er slik også, bare at vi ikke har et så godt forhold. Hun kjefter for ingenting, og skal ALLTID klage og hakke ned på meg. Dette registrerer hun ikke selv, for hun nekter alltid i ettertid.

Jeg bor heldigvis ikke sammen med hun nå, men møtes av og til.

Jeg vet ærlig talt ikke svaret på hvorfor mange mødre oppfører seg sånn mot barnet sitt, og ikke har mer vett enn å såre sitt EGET barn på den måten! Men jeg vet at moren min sliter ganske mye psykisk, og at hun derfor lar tankene sine og bekymringene sine gå utover meg.....

Anonym poster: ef05cf70c97e2a5f7995b461591a946b

Det er trist at foreldre oppfører seg sånn mot barna sine, det skaper en avstand og en uhyggelig atmosfære, en har ikke så veldig lyst til å være hjemme når en får kjeft for alt og ingenting. Moren min klager og hakker ikke på meg heldigvis, hun er OK sånn sett, men hun blir sint helt uten grunn, plutselig så får jeg kjeft... Jeg forstår det bare ikke.

Håper det ordner seg for dere

Hvis hun har endret adferd så kan det være noe som har skjedd som rir henne. Hvis hun har vært sånn alltid så bruk mindre tid med henne. Min mor var slik da min far var dødssyk. Når han døde ble det litt bedre gradvis.

Hun har oppført seg sånn en god stund nå, hun sliter ikke med noe så vidt jeg vet, derfor er det vanskelig å forstå hva det er. Liker hun bare å kjefte på meg? Er det noe med meg hun ikke liker siden hun hever stemmen så ofte? Sårende er det i hvert fall...

[Gjest Gjest]

Kan være overgangsalderen ja. Jeg ser på det slik at de går tilbake i "trassalderen" når de begynner å nærme seg pensjonisttiden.

Ellers så tillater hun seg å oppføre seg akkurat som hun vil ovenfor deg, og forventer at du skal godta alle hennes dårlige sider, slik som et barn ovenfor sin mor. Det høres helt normalt ut..

Moren min kjefter på meg når jeg er lei meg fordi hun ikke takler det. Det kan jo kansje bety svak psyke.

Anonym poster: a018c1a0ac56bc3c59fb3e117ddda9f9

Ja, det kan hende, men da har hun vært i overgangsalderen i noen år, da. Hun har oppført seg sånn de siste 3-4 årene.

Det er kanskje normalt, men det gjør det ikke mindre sårende for det. Jeg kan ikke beskrive hvor lei jeg blir meg, når hun helt ute av det blå kan finne på å kjefte og si noe spydig, det ødelegger dagen min, og jeg klarer ikke å være blid når jeg har blitt skjelt ut, da trekker jeg meg unna, men når jeg gjør det, så er det jeg som er sur....

Har aldri blitt skjelt ut når jeg er lei meg, hun skjeller meg ut når jeg spør om noe når hun holder på med noe, når hun er stresset (hun blir veldig fort stresset) og noen ganger når jeg ikke hører hva hun sier og ber henne gjenta hva hun nettopp sa, hever hun stemmer og svarer svært sarkastisk.

[AnonymBruker]

Ja, det kan hende, men da har hun vært i overgangsalderen i noen år, da. Hun har oppført seg sånn de siste 3-4 årene.

Det er kanskje normalt, men det gjør det ikke mindre sårende for det. Jeg kan ikke beskrive hvor lei jeg blir meg, når hun helt ute av det blå kan finne på å kjefte og si noe spydig, det ødelegger dagen min, og jeg klarer ikke å være blid når jeg har blitt skjelt ut, da trekker jeg meg unna, men når jeg gjør det, så er det jeg som er sur....

Har aldri blitt skjelt ut når jeg er lei meg, hun skjeller meg ut når jeg spør om noe når hun holder på med noe, når hun er stresset (hun blir veldig fort stresset) og noen ganger når jeg ikke hører hva hun sier og ber henne gjenta hva hun nettopp sa, hever hun stemmer og svarer svært sarkastisk.

Det er godt mulig hun er i overgangsalderen ja, moren min ble sånn når hun mista mensen..

Hun toler ikke at noen retter på henne, og i det neste truer med å gå ut av bilen og gå hjem. Ja, som et barn, på en måte!

Moren min har det nok også vanskelig psykisk. Kansje du skal prøve å være rolig når hun mister besinnelsen og si "Det er ikke hyggelig å komme på besøk når du snakker sånn til meg" eller "Om du er så sint i dag så tror jeg at jeg skal dra hjem, slik at du får roet deg ned" osv

Men vær helt rolig. Det kan godt være at når du gir henne "silent treatment" så blir det hele bare værre. Kansje det heller hjelper å være som vanlig, og svare henne rolig i stedet for å ta "silent treatment"

Anonym poster: a018c1a0ac56bc3c59fb3e117ddda9f9

[Gjest Sevastra]

Mora til venninna mi er helt lik og har alltid vært sånn. Det er bare slik hun er og kommuniserer. På en veldig krass og

Høylydt måte hvis hun ikke kommer til ordet med en gang. Veldig slitsomt. Jeg tror at en potensiell løsning vil være og sette deg ned å prate med henne og fortelle at dette er noe som virkelig plager deg, at du ikke liker det, at du blir i dårlig humør og at fra nå av vil du ikke godta og bli snakket til på den måten. Hver gang hun gjør det, si ifra. Da blir hun mer obs på det. Noen folk har en mer aggressiv måte og kommunisere på, de kan selv være så vant til det at de ikke tenker over at det kan bli galt for andre.

[AnonymBruker]

Både faren min og farmoren min gjør det samme, jeg ser jo i dag at det har gitt meg et veldig dårlig forholdt til de , og at jeg ble veldig stresset av å snakke med de. Orker ikke å si noe de kan bli sinte for. Det er så utrolig slitsomt med mennesker som blir sinte for ingenting og skal late som det ikke var noe etterpå

Anonym poster: af1271f7715813d39ee9ecc87f732271