Jeg vil forandre livet mitt.

[Gjest Forandring]

Økonomien har vært helt i stampe pga manglende utdanning og sykdom i flere år.

Jeg sliter etter traumer ifra mishandling i barne og ungdomsår.

Jeg har lagt på meg 20 kg i løpet av to år.

Jeg har ingen foreldre til å støtte meg (det var de som utsatte meg for mishandling)

Jeg har en tenåring på 16 år og det plager meg at jeg er sjuk og blakk for det går utover h*n.

Jeg er ugift og enslig så har ingen samboer eller ektefelle til å stille opp.

Jeg vil så gjerne utav dette her. Jeg har studiekompetanse,men ingenting utover det.

Jeg er ikke helt ung lengre heller (er 39).Har nesten null arbeidserfaring pga sykdom,fikk imidlertid studiekompetansen min da jeg var godt over 30 år gammel via voksenopplæring(nav tiltak).

Denne situasjonen sliter veldig på meg. Jeg står på venteliste til samtaleterapi.

Jeg sliter med å gjøre dagligdagse ting som husarbeid.Jeg blir sliten av å bare gå hjemme uten jobb og ha en elendig økonomi. Jeg blir nesten enda sjukere av det.

Jeg har ingen å snakke med om dette. Har ikke noe nettverk.

Hvordan skal jeg komme meg ut av dette?

Må også nevne at jeg har blitt utsatt for en elendig psykolog forrie gang jeg gikk i terapi så har i grunnen mistet litt troen på psykiatrien.

Dette var et lite hjertesukk ifra meg. Kan noen gi meg noen gode råd?

[kråkefjas]

Henger meg bare opp i at du anonymiserte kjønnet til avkommet ditt, jeg. Så meningsløst.

[Gjest forandring]

Henger meg bare opp i at du anonymiserte kjønnet til avkommet ditt, jeg. Så meningsløst.

Ville bare prøve å skrive innlegget mest mulig anonymt jeg... Tusen takk for idiotisk kommentar.

[AnonymBruker]

Henger meg bare opp i at du anonymiserte kjønnet til avkommet ditt, jeg. Så meningsløst.

Faktisk må det være en gutt da, med mindre TS er en sånn en som alltid skriver hun isteden for henne.

Anonym poster: 9f53cb6045868ec97b5ba7aa59590f88

[AnonymBruker]

Henger meg bare opp i at du anonymiserte kjønnet til avkommet ditt, jeg. Så meningsløst.

Herregud, skjerp deg! Hva i all verden var galt med det? Jeg blir så oppgitt av mennesker som deg, som velger å fokusere på den minste detalj som er verdig å pirke på, i stedet for å si noe konstruktivt til trådstarter som tydeligvis sliter. Ahhh. Skam deg.

Ok - trådstarter, jeg har desverre ingen råd til deg. Men jeg håper noen andre har det Ønsker deg all lykke videre

Anonym poster: 6e9c76d03c1dddd4d7c8164bf8419b32

[Gjest forandring]

Herregud, skjerp deg! Hva i all verden var galt med det? Jeg blir så oppgitt av mennesker som deg, som velger å fokusere på den minste detalj som er verdig å pirke på, i stedet for å si noe konstruktivt til trådstarter som tydeligvis sliter. Ahhh. Skam deg.

Ok - trådstarter, jeg har desverre ingen råd til deg. Men jeg håper noen andre har det Ønsker deg all lykke videre

Anonym poster: 6e9c76d03c1dddd4d7c8164bf8419b32

Takk. Jeg håper jeg kan finne en løsning på problemene snart. Dette sliter veldig på meg.

[Gjest Smulefjes]

Først til de som henger seg opp i kjønn.. Seriøst?

Det høres ut som om du kan ha hatt ett trøblete liv pga oppvekst og sykdom.

Dette får selfølgelig konsekvenser for økonomien da du ikke jobber.

Men, du har faktisk studiekompetanse. Det er ikke ille bare det!

Sjekk ut diverse skoler som tilbyr fjernundervisning kanskje, om du sliter med det sosiale?

Du kan ta bachelor i en del der. Nav dekker nok studier. De vil du skal tilbake i jobb:) Når du er 42, så kan du være tilbake i jobb vettu! Du har enda 25 år å jobbe før du er pensjonist!

Jeg er litt i samme bås, er litt yngre, men godt over gjennomsnittet for å starte på utdanning. Har heller ikke studiekompetanse enda.

Men kjør på! Du kommer til å bli grisestolt over deg selv når du har utdanningen din, datteren din også

[Gjest forandring]

Først til de som henger seg opp i kjønn.. Seriøst?

Det høres ut som om du kan ha hatt ett trøblete liv pga oppvekst og sykdom.

Dette får selfølgelig konsekvenser for økonomien da du ikke jobber.

Men, du har faktisk studiekompetanse. Det er ikke ille bare det!

Sjekk ut diverse skoler som tilbyr fjernundervisning kanskje, om du sliter med det sosiale?

Du kan ta bachelor i en del der. Nav dekker nok studier. De vil du skal tilbake i jobb:) Når du er 42, så kan du være tilbake i jobb vettu! Du har enda 25 år å jobbe før du er pensjonist!

Jeg er litt i samme bås, er litt yngre, men godt over gjennomsnittet for å starte på utdanning. Har heller ikke studiekompetanse enda.

Men kjør på! Du kommer til å bli grisestolt over deg selv når du har utdanningen din, datteren din også

Tusen takk for et godt tips Ble litt oppmuntret nå faktisk:)

[kråkefjas]

Herregud, skjerp deg! Hva i all verden var galt med det? Jeg blir så oppgitt av mennesker som deg, som velger å fokusere på den minste detalj som er verdig å pirke på, i stedet for å si noe konstruktivt til trådstarter som tydeligvis sliter. Ahhh. Skam deg.

Ok - trådstarter, jeg har desverre ingen råd til deg. Men jeg håper noen andre har det Ønsker deg all lykke videre

[AnonymBruker]

Du må ikke miste troen selv om du fikk en elendig psykolog sist hvertfall! Det finnes duster i alle yrker dessverre, og neste gang treffer du forhåpentligvis på en som du klaffer med

Anonym poster: ee525d4acd4416618236cb39de90f099

[Alive]

Så bra at du har kommet dit du er nå! Med litt pågangsmot:)

Jeg tenker at du kanskje skal skaffe deg en coach i steden for en annen psykolog. Nå er du der hvor du ønsker å gjøre noe med livet ditt og er ferdig med å se bakover. Få hjelp til å ta tak:)

Lykke til med starten på et godt liv!!

[Invicta]

Det jeg ville gjort, er å lage en tilsvarende liste som du allerede har laget, bare at den skal være om hva du faktisk har. Har du noen gode venner, naboer e.l.? Hva er du flink til? Hva interesserer du deg for? Hva kunne du tenke deg å gjøre med livet ditt? Har du et positivt forhold til mannen til barnet ditt?

Deretter ville jeg sammensatt de to listene. Hvilke ressurser har du på den ene som kan brukes til å forandre noe på den andre?

Så må du ta et steg av gangen, og ikke fokusere på hva som ikke går og hva som ikke er bra, men hva du faktisk har og hva du får til (det kan være skikkelig vanskelig).

Hvis du har studiekompetanse, kan du f.eks studere. Da vil du på sikt både bedre økonomien, ha mulighet til å være sammen med andre mennesker og kunne være mer aktiv. Men da må du jo først vite hva du vil gjøre Utrolig tøft gjort av deg å ta tak i en slik situasjon - lykke til!

[Invicta]

... forresten kan gestaltterapeuter også brukes i stedet for psykologer.

[Gjest NAV]

Begynn å være fysisk aktiv, på ditt nivå ihh til din sykdom.

Kontakt NAV sksbehandler og si at du vil i jobb. De har oversikt over tiltak i ditt område.

Ditt liv, dine endringer, du må ta ansvar

[Cata]

Jeg ville tatt tak i det med jobben først, faktisk, siden det virker som om det er mangel på jobb og inntekt som sliter mest på deg NÅ.

Barndommen kan du ikke gjøre noe med. Den er som den er, med traumer og hele sulamitten. Men du er ikke et barn lenger, du er voksen og har dermed mulighet til å ta kontrollen over resten av ditt liv selv. Traumene er der, de forsvinner neppe av seg selv, men du kan fremdeles til en viss grad velge hvor stor plass de skal ta. Det går litt i retning av "if you can't make it, fake it". Klarer du å ikke la dem bli en alt for begrensende faktor i livet ditt, så er du et godt stykke på vei.

Sier meg enig med gjest #14 - kontakt NAV og prøv å få et møte med en saksbehandler og fokuser på at du vil ut i en mest mulig normal jobbsituasjon. Kanskje klarer du ikke 100% enda, men det kan jo være det finnes noen deltidsstillinger du kvalifiserer for? Eller sjekk muligheter for støtteordninger slik at du kan få brukt studiekompetansen til noe fornuftig dersom det er noe du faktisk drømmer om å bli. Smulefjes i innlegg #7 har mange gode poenger når det gjelder å ta hele eller deler av en utdanning pr. nett. Det krever mye selvdisiplin, men er samtidig en grei løsning hvis man kvier seg for å jumpe rett ut i en studiesituasjon. Hvis du mener du kan klare det, så kan det kanskje også være en idé å snakke med et vikarbyrå? Kanskje kan de ha en mindre deltidsstilling å tilby, slik at du får prøvd deg. (Her må du nesten selv kjenne etter om du tror du kan klare det, og det må sikkert sjekkes ut med NAV hvordan dette vil påvirke eventuelle støtteordninger som du har nå.)

For oss uten familie og nettverk er faktisk det å ha en jobb gull verdt, for det er inngangsbilletten til en viss grad av sosialt liv.

[AnonymBruker]

Mange NAV-kontorer har tilbud om utplassering i skjermet bedrift (ikke det samme som verna bedrift!), og der er det lettere å jobbe i en periode der man har behov for å "finne seg selv igjen", og man blir møtt med større forståelse for psykiske problemer enn ellers i arbeidslivet. Det er folk som jobber der som har erfaring med folk som feks har angst.

Nav har også andre tilbud. Jeg går hos noe som heter vilje viser vei, hvor jeg får yrkesveiledning én gang i uka, og skal til høsten utplasseres i ordinært arbeidsliv. Man har veilederen sin på vilje viser vei å forholde seg til, dersom det er problemer eller noe. Man trenger ikke måtte komme "krypende" til arbeidsgiver hvis noe er vanskelig, men kan ta det opp med veilederen. Nav betaler lønna, så bedriften får gratis arbeidskraft.

Hør med ditt nav-kontor, kanskje de har noe lignende!

Anonym poster: 088fb6bce6220f7ae40a110c50f9302b