Studie viser at kvinner bestemmer nesten alt i forholdet

[Tabris]

Det er ikke så enkelt som at kvinner i Vesten er uendelig mye sterkere og tøffere enn kvinner i andre mer kvinneundertrykkende kulturer, når vestlige kvinner har fått stemmerett og innpass i politikk og arbeidsliv har det vært fordi et flertall av vestlige menn har støttet dem i kampen. Mens de samme kvinnene med støtte av svake feige og egentlig ganske gammeldagse mannlige politikere og jurister har bidratt til å skape et system der mor og far ikke er likeverdige foreldre, med alt det fører med seg.

Og mange kvinner ønsker gjerne at mennene viser interesse for disse områdene, og de ønsker gjerne tilbakemeldinger og meninger fremfor et likegyldig trekk med skuldrene.

[AnonymBruker]

Min erfaring er at menn ikke engasjerer seg / bryr seg ikke. Det er ikke viktig hva barna har på seg hver dag, hvilke middag vi har, hvem vi sender julekort til osv. I mine 2 langvarige forhold (mer enn 10 år) bestemte han over fjernkontrollen / hvilke film vi skulle leie, hvilken bil som skulle kjøpes, og hvor vi skulle på ferie henn. Punktom. Alt annet stod jeg for, hvis ikke ble det ikke tatt tak i.

Jeg har intrykk av at det ikke bare er min erfaring med mannfok som ikke engasjerer seg.

Anonym poster: 1ca0c0faf16a63a62045f146da5d8a57

[Majott]

Det du misforstår er at du hopper bukk over den vesentlige rolle forholdet til barna spiller i min argumentasjon. Dette er jo helt sentralt for kvinnens dominans i hjem der man har barn sammen. Selv om det å bestemme hva man skal gi i gave til familie og venner kan ta omtrent like stor plass på en liste over ting kvinnen bestemmer, omfatte like mange bokstaver som hvem som kan forvente å få den daglige omsorgen for barna ved et samlivsbrudd, er det ikke slik at disse forholdene må veie omtrent like tungt. Jeg oppfatter selvsagt forholdet til barna som uendelig mye mer tungtveiende og av mye mye større betydning enn hvem som bestemmer hva man skal gi i gave til tante Olgas 60-årsdag.

Det fremgår også klart av min argumentasjon at dette med at far blir mer av en gjest i eget hjem henger sammen med at kvinnen som mor kan være helt sikker på å få den daglige omsorgen for barna om hun krever det, par som ikke har barn har følgelig ikke en slik skjevhet og dermed er det liksom ikke så relevant at din mann ikke føler seg som en gjest. Det er ikke barnløse par jeg snakker om. Hvis du tar deg tid til å lese innlegget du svarte på vil du jo også se at det nettopp er økonomiske grunner til at så mange kvinner har valgt å bruke den mulighet de har til ikke å dele omsorgen med far, for de kvinner som har vært villig til å dele omsorgen 50/50 ved samlivsbrudd har kommet så mye dårligere ut økonomisk at det bare er de med høy inntekt som har kunnet gå med på dette og samtidig beholde huset.

Siden det ofte er slik at winner takes all ved samlivsbrudd; hvis den ene får den daglige omsorgen for barna alene vil denne også ofte få beholde huset, vil mor i de fleste tilfeller både beholde den daglige omgang med barna og beholde hjemmet. Mens far må ut. Det er ikke tilfeldig at jeg snakker om dette med forholdet til barna, det er dette som opptar meg mest, skjevhetene dette fører med seg. Det betyr ikke at jeg mener at mor er totalt dominerende i 100% av alle par som har barn sammen, det vi snakker om er forklaringer på tendenser til at kvinnen bestemmer mer i forholdet, og det betyr selvsagt heller ikke at jeg uttaler meg om alle par som ikke har barn sammen. Har dere ikke barn sammen faller mye av argumentasjonen min bort, og svaret ditt var sånn sett ganske på siden av det jeg skriver om.

For det første bør du ikke trekke inn barn der det ikke er relevant, som i mitt tilfelle. Du kan ikke gå ut i fra at det er snakk om barn i de innleggene du velger å svare.

Men når det er snakk om barn, så har jeg et samlivsbrudd bak meg, der vi delte barna mellom oss sånn at pappan hadde hovedomsorg for den ene og jeg for den andre. Ingen av oss kunne sitte med huset. Dette var for 11 år siden da det enda ikke var vanlig med 50/50. Han hadde faktisk mer enn meg igjen etter det bruddet. Jeg hadde hovedomsorg for den yngste, men har aldri krevd barnebidrag etter at den eldste ble 18-19. Så han kom ikke så verst ut av det. Derfor irriterer det meg at menn alltid skal ha det til at vi kvinner er så ille og skal ha så mye. Det er ikke sånn jeg har vært, og jeg vil ikke bli satt i den båsen.

[Gjest Sobril]

Det er vel ofte slik som ab over sier. Kvinner og menn har forskjellig interessefelt, og familieliv og alt det innebærer kommer nok ikke foran tippekampen eller fredagspilsen - stort sett.

[Cuckold]

For det første bør du ikke trekke inn barn der det ikke er relevant, som i mitt tilfelle. Du kan ikke gå ut i fra at det er snakk om barn i de innleggene du velger å svare.

Men når det er snakk om barn, så har jeg et samlivsbrudd bak meg, der vi delte barna mellom oss sånn at pappan hadde hovedomsorg for den ene og jeg for den andre. Ingen av oss kunne sitte med huset. Dette var for 11 år siden da det enda ikke var vanlig med 50/50. Han hadde faktisk mer enn meg igjen etter det bruddet. Jeg hadde hovedomsorg for den yngste, men har aldri krevd barnebidrag etter at den eldste ble 18-19. Så han kom ikke så verst ut av det. Derfor irriterer det meg at menn alltid skal ha det til at vi kvinner er så ille og skal ha så mye. Det er ikke sånn jeg har vært, og jeg vil ikke bli satt i den båsen.

Nå var det du som svarte på mitt innlegg, ikke omvendt, det er derfor litt bakvendt at du skal beskylde meg for ikke å forholde meg til det du skriver når jeg svarer. Jeg tok i min argumentasjon nettopp utgangspunkt i den skjevhet som følger av forskjellsbehandlingen mellom mor og far, derfor ble ditt innlegg ikke så relevant. At det ikke var vanlig med 50/50 barnefordeling ved samlivsbrudd tidligere kommer ikke som en overraskelse på meg, det er faktisk nettopp det jeg har skrevet om og kritisert.

[Cuckold]

Og mange kvinner ønsker gjerne at mennene viser interesse for disse områdene, og de ønsker gjerne tilbakemeldinger og meninger fremfor et likegyldig trekk med skuldrene.

Nå er jeg opptatt av reell likeverdighet, ikke at en del områder fremdeles skal være kvinnens domene mens hun etterlyser innspill og tilbakemeldinger fra far. På områder der man er likeverdige vil det ikke være slik at kvinnen trenger innspill fra mannen, er det full likeverdighet vil det være en selvfølge at den ene ikke tar beslutninger i større grad enn den andre. Det jeg for øvrig er mest opptatt av er skjevhetene i forhold til barna og de føringer dette kan legge for både hvordan mannen oppfatter sin egen rolle i hjemmet og hva han viser av engasjement. Og her er det lovverk og domsstolenes praksis som legger føringer, ikke bare den enkelte manns evne til å heve seg over dem og føle seg likeverdig som foreldrer på tross av vårt lovverk. Noen greier sikkert det også, men det vi snakker om her er mulige forklaringer på tendenser og trender, nærmere bestemt tendensen til at kvinnen etter hvert bestemmer nesten alt i hjemmet.

[Tabris]

Jeg vet ikke helt hvorfor du trekker inn lovverk angående fordeling av barn. Hva har det å gjøre med å vise interesse for interiør, matlaging og gaveideer?

[Gjest Søgni]

Jeg er ikke uenig i det isolert sett, men det må ses i riktig kontekst. Det er langt mer kontroversielt at menn forsøker å "ta tilbake" makten på disse områdene. På den annen side hylles kvinner høylytt og hemningsløst når det gjør sin inntreden på områder som tradisjonelt har vært mannsdominerte.

Jeg er enig i at den tradisjonelle mannsrollen stort sett blir oppvurdert mer enn den tradisjonelle kvinnerollen. En jente/kvinne som gjør noe som tradisjonelt sett forbindes med menn blir gjerne ansett som "tøff", mens en gutt/mann som gjør det motsatte fort blir sett på som litt stakkarslig, eller lite maskulin. Hva synes du er mest positivt ladet: "Jentegutt" eller "guttejente"? En "guttejente" er ofte tøff, mens "jentegutt" høres mer ut som et slags hånlig kallenavn. Omtrent på linje med "beta male"

-------

At det finnes både menn og kvinner som er med på å opprettholde tradisjonelle kjønnsroller og arbeidsfordeling i hjemmet og ellers er vel et faktum. Det er bare å se på disse trådene, det finnes delte meninger:

"Er det en selvfølge at mor tar barna om natta"?

"Likestilling og husarbeid"

"I barnehage på Jæren slipper menn å skifte bleier"

Jeg tror en del kvinner vil bestemme mye i eget hjem, og forventer at mannen tar ansvar for husarbeid på deres premisser, uten å få være med på å utforme sitt eget hjem og "regler" for husarbeid. Og så tror jeg en del menn ikke tar ansvar for eget hjem. Ofte er det vel en kombinasjon.

Når det gjelder de to andre trådene jeg viser til, så mener jeg det viser at det er litt mer sammensatt enn at et kjønn har ansvaret for dette "problemet" alene. I tråden om bleier og barnehagen, så skriver jo noen menn tilogmed at de tror kvinner synes dette forslaget fra pedlederen er dårlig fordi det går i "menns favør". Jeg skjønner ikke at det går i menns favør at en barnehage anser menn som mindre skikket til å skifte bleier, jeg da. Det henger sammen med denne trådens tema, mener jeg.

Jeg er enig i at det har vært mye rart i barnefordelingssaker, men det er viktig at begge foreldrene tar ansvar for barnet fra livets begynnelse, sånn at de faktisk blir likeverdige foreldre i praksis også. Og tråder om å stå opp med små barn på natta er en gjenganger her inne.

[Cuckold]

Jeg vet ikke helt hvorfor du trekker inn lovverk angående fordeling av barn. Hva har det å gjøre med å vise interesse for interiør, matlaging og gaveideer?

Det kan i tillegg til en oppdragelse som gir gutter mindre rom enn jenter bidra til at kvinnen føler et annet eierskap til hjemmet. At menn har mindre interesse for matlaging stiller jeg meg for øvrig noe undrende til, mitt inntrykk er at menn i min generasjon ofte er svært opptatt av å lage mat, ofte mer opptatt enn kvinnen. Så mens det blant kvinner i min generasjon er veldig vanlig å høre at hun ikke er huslig og ikke bryr seg om å lage mat, er det ganske vanlig at han står for matlagingen. Det er mulig jeg har et skjevt inntrykk her, noe som kanskje kommer av at jeg selv ikke er noen stor kokk og derfor føler meg litt utenfor i gjengen, men slik er i hvert fall mitt inntrykk.

Uansett er det som sagt først og fremst grunnene til skjevhetene i hvem som bestemmer jeg leter etter. Og da faller mitt blikk blant annet på dette at kvinnen kan være sikker på å få den daglige omsorgen for barna alene om hun ønsker det, og dermed gjerne også beholde hjemmet, mens han må ut. Det kan legge føringer og gi henne litt større eierfølelse i forhold til hjemmet. Og en oppfattelse av at hun er hovedforelder, mens hans oppgave er å støtte opp og hjelpe henne på hennes premisser og under hennes overoppsyn.

[Tabris]

Jeg forstår at du ønsker å lete etter bakenforliggende strukturårsaker til at vi har denne skjevheten. Men jeg synes likevel du strekker deg litt for langt. Jeg tror ikke at et i et stabilt forhold med barn så føler kvinnen større eierskap til hjemmet enn mannen. Det er jo også mange par som ikke har barn.

Hvis jeg skal generalisere litt for å lete etter lignende strukturforklaringer, så ser jeg for meg at en del gutter vokser opp i et slikt mønster - mor ordner opp hjemme, og far tar litt avstand. Han blir da vant med å bli "vartet opp" av mor, eventuelt at det faller naturlig at det er hun som tar seg av dette. Dette tar han ubevisst med seg inn i forholdet. Det er vel derfor man har uttrykket at enkelte (og da undertreker jeg "enkelte") menn ikke bidrar hjemme og oppfører seg som om de "ikke har flyttet ut av gutterommet enda" eller som om "kjæresten er deres mor".

Uansett hva som ligger bak, så mener jeg at individet likevel har ansvar for å ta tak i dette selv i eget liv. Det betyr at menn må ta intiativ og bli like delaktig hjemme som kvinnene, og kvinnene må la dem overta like mye av ansvaret.

[Puremercy]

He decides

THE average man says:

What car the couple own. Ja, for han har mer peiling.

What they watch on TV. Det bestemmer vi sammen.

SHE DECIDES

THE average woman determines:

Bedtime for the whole family. Nei, jeg legger meg når jeg vil og han legger seg når han vil. Er ikke mora hans.

What to buy as gifts. Dette bestemmer vi sammen og velger ut hva vi begge synes er bra.

When the couple have children. Vel, han er 5 år eldre enn meg og kan tenke seg barn om 3 år mens jeg først begynner å studere til høsten og vil ha en bra utdanning. Jeg kan først tenke meg barn om 5-6 år men vi har blitt enige om at det kanskje sånn sakte kan begynne om 4 år.

Where they go on holiday. Nei, dette bestemmer vi sammen.

How the money is spent. Vi har hver vårt forbruk foreløpig men den dagen vi bor sammen skal vi ble enige om dette.

What is for dinner. Dette ja, fordi jeg er den som lager mat. Men han kan komme med ønsker og da lager jeg det mest sannsynlig.

Whether the family has a pet. Han kan gjerne ha dyr, men da får han ta seg av dem.

What the children wear. Vi har ikke barn enda, så jeg vet ikke.

The children's names. Nei, dette kommer vi til å bestemme sammen.

What temperature the heating is. Aldri tenkt over det. Noen ganger er det han som bestemmer, noen ganger jeg.

When housework is done. Har ikke hus enda, så vet ikke.

When they have sex. Nei, dette bestemmer vi begge. Er jo to som må være med på leken.

Where they live. Nei, her bestemmer vi sammen.

What they do at weekends. Dette bestemmer vi også sammen.

Jeg skjønner ikke helt hvilke kvinner det er som bestemmer så mye, men jeg kjenner meg ikke igjen i denne undersøkelsen.

[AnonymBruker]

Min erfaring er at menn ikke engasjerer seg / bryr seg ikke. Det er ikke viktig hva barna har på seg hver dag, hvilke middag vi har, hvem vi sender julekort til osv. I mine 2 langvarige forhold (mer enn 10 år) bestemte han over fjernkontrollen / hvilke film vi skulle leie, hvilken bil som skulle kjøpes, og hvor vi skulle på ferie henn. Punktom. Alt annet stod jeg for, hvis ikke ble det ikke tatt tak i.

Jeg har intrykk av at det ikke bare er min erfaring med mannfok som ikke engasjerer seg.

Anonym poster: 1ca0c0faf16a63a62045f146da5d8a57

Det som er interessant er at jeg (mann) har gjort akkurat det samme etter min skilsmisse som før men unntak av at jeg har gjort alt selv. Kritikken fra min eks av at jeg ikke negasjerer meg er borte og kritikken av måten jeg engasjerer meg på er borte. Likevel driver jeg et stort hus, 2 barn 50/50 på 8. året, og jeg har det både rolig og flott materielt og relasjonsmessig til mine barn og min kjæreste, på 7. året. Forskjellen er at jeg har 1 ex mindre og et par hybelkaninger som sengekos. Men de er mye snillere

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3

[Gjest Søgni]

Det kan i tillegg til en oppdragelse som gir gutter mindre rom enn jenter bidra til at kvinnen føler et annet eierskap til hjemmet. At menn har mindre interesse for matlaging stiller jeg meg for øvrig noe undrende til, mitt inntrykk er at menn i min generasjon ofte er svært opptatt av å lage mat, ofte mer opptatt enn kvinnen. Så mens det blant kvinner i min generasjon er veldig vanlig å høre at hun ikke er huslig og ikke bryr seg om å lage mat, er det ganske vanlig at han står for matlagingen. Det er mulig jeg har et skjevt inntrykk her, noe som kanskje kommer av at jeg selv ikke er noen stor kokk og derfor føler meg litt utenfor i gjengen, men slik er i hvert fall mitt inntrykk.

Uansett er det som sagt først og fremst grunnene til skjevhetene i hvem som bestemmer jeg leter etter. Og da faller mitt blikk blant annet på dette at kvinnen kan være sikker på å få den daglige omsorgen for barna alene om hun ønsker det, og dermed gjerne også beholde hjemmet, mens han må ut. Det kan legge føringer og gi henne litt større eierfølelse i forhold til hjemmet. Og en oppfattelse av at hun er hovedforelder, mens hans oppgave er å støtte opp og hjelpe henne på hennes premisser og under hennes overoppsyn.

Det siste avsnittet er vel egentlig en gyldig årsak til at "likestilling light", med kvinner i deltidsarbeid og med stort ansvar for hus og barn, som oftest blir betraktet som et kvinneproblem i diskusjoner, i større grad burde bli ansett som et område som også angår menn. Vanligvis (og med god grunn, for å presisere det) blir ting som færre pensjonspoeng og lav inntekt brukt som argumentasjon mot en slik ordning, men det er klart at det også kan være negativt for menn, spesielt i tilfelle samlivsbrudd.

Jeg ser frem til at enda flere menn engasjerer seg i slike diskusjoner, for å få frem flere perspektiver. Ofte ropes det høyt om feministmafiaen og folk som ønsker å ta fra par friheten og legge seg borti hvordan par ordner arbeidsfordelingen seg imellom.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at den tradisjonelle mannsrollen stort sett blir oppvurdert mer enn den tradisjonelle kvinnerollen. En jente/kvinne som gjør noe som tradisjonelt sett forbindes med menn blir gjerne ansett som "tøff", mens en gutt/mann som gjør det motsatte fort blir sett på som litt stakkarslig, eller lite maskulin. Hva synes du er mest positivt ladet: "Jentegutt" eller "guttejente"? En "guttejente" er ofte tøff, mens "jentegutt" høres mer ut som et slags hånlig kallenavn. Omtrent på linje med "beta male"

-------

At det finnes både menn og kvinner som er med på å opprettholde tradisjonelle kjønnsroller og arbeidsfordeling i hjemmet og ellers er vel et faktum. Det er bare å se på disse trådene, det finnes delte meninger:

"Er det en selvfølge at mor tar barna om natta"?

"Likestilling og husarbeid"

"I barnehage på Jæren slipper menn å skifte bleier"

Jeg tror en del kvinner vil bestemme mye i eget hjem, og forventer at mannen tar ansvar for husarbeid på deres premisser, uten å få være med på å utforme sitt eget hjem og "regler" for husarbeid. Og så tror jeg en del menn ikke tar ansvar for eget hjem. Ofte er det vel en kombinasjon.

Når det gjelder de to andre trådene jeg viser til, så mener jeg det viser at det er litt mer sammensatt enn at et kjønn har ansvaret for dette "problemet" alene. I tråden om bleier og barnehagen, så skriver jo noen menn tilogmed at de tror kvinner synes dette forslaget fra pedlederen er dårlig fordi det går i "menns favør". Jeg skjønner ikke at det går i menns favør at en barnehage anser menn som mindre skikket til å skifte bleier, jeg da. Det henger sammen med denne trådens tema, mener jeg.

Jeg er enig i at det har vært mye rart i barnefordelingssaker, men det er viktig at begge foreldrene tar ansvar for barnet fra livets begynnelse, sånn at de faktisk blir likeverdige foreldre i praksis også. Og tråder om å stå opp med små barn på natta er en gjenganger her inne.

Hvis kvinner står opp for å ta seg av små barn på natta så lærer barna et det kommer noen når de gråter litt. Ingen av mine barn døde av å bli ignorert når jeg skulle sove. Faktisk så har de lært seg at om natta så sover man.

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvorfor du trekker inn lovverk angående fordeling av barn. Hva har det å gjøre med å vise interesse for interiør, matlaging og gaveideer?

Jeg har lest innleggene i tråden og jeg foprstår hvofor barnefordeling trekkes inn. Prøv å lese innleggene du også da vel

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3

[Gjest Søgni]

Hvis kvinner står opp for å ta seg av små barn på natta så lærer barna et det kommer noen når de gråter litt. Ingen av mine barn døde av å bli ignorert når jeg skulle sove. Faktisk så har de lært seg at om natta så sover man.

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3

Nå mente jeg ikke å ta opp hvor lenge barn skal gråte før de blir tatt opp ved å vise til den tråden, men diskusjonen om hvem som skal stå opp med barna av far og mor.

[AnonymBruker]

Det siste avsnittet er vel egentlig en gyldig årsak til at "likestilling light", med kvinner i deltidsarbeid og med stort ansvar for hus og barn, som oftest blir betraktet som et kvinneproblem i diskusjoner, i større grad burde bli ansett som et område som også angår menn. Vanligvis (og med god grunn, for å presisere det) blir ting som færre pensjonspoeng og lav inntekt brukt som argumentasjon mot en slik ordning, men det er klart at det også kan være negativt for menn, spesielt i tilfelle samlivsbrudd.

Jeg ser frem til at enda flere menn engasjerer seg i slike diskusjoner, for å få frem flere perspektiver. Ofte ropes det høyt om feministmafiaen og folk som ønsker å ta fra par friheten og legge seg borti hvordan par ordner arbeidsfordelingen seg imellom.

Jeg forstår ikke hvorfor kvinner må jobbe deltid med et "stort" ansvar for hus og barn. Jeg har, som alenepappa, klart å jobbe 120% i usikker jobb i mange år med samme ansvar for stort hus, hage, flere barn pluss pendling +++. Klarer ikke kvinner å være i full jobb med et slikt ansvar da?

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3

[AnonymBruker]

Nå mente jeg ikke å ta opp hvor lenge barn skal gråte før de blir tatt opp ved å vise til den tråden, men diskusjonen om hvem som skal stå opp med barna av far og mor.

Ingen skal stå opp. De skal sove.

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3

[Gjest HunterLady]

Så flott at det er gjort en studie på dette fenomenet som jeg da vitterlig trodde at alle visste fra før!

Selvsagt bestemmer kvinnen over flere ting enn mannen, da mange menn er initiativløse, sosiopatiske latsabber.

:gjeiper:

[AnonymBruker]

Så flott at det er gjort en studie på dette fenomenet som jeg da vitterlig trodde at alle visste fra før!

Selvsagt bestemmer kvinnen over flere ting enn mannen, da mange menn er initiativløse, sosiopatiske latsabber.

:gjeiper:

Det er ikke noe problem for en mann å vinne over en "kontrollerende" kvinne hvis han gidder.

Såå på den måten har du jo rett........

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3