Studie viser at kvinner bestemmer nesten alt i forholdet

[Cuckold]

Det handler jo ikke alltid om at den ene valser over den andre. Noen bryr seg bare generelt veldig lite om detaljer som hvilke klær barna har på seg eller hva de skal ha til middag. Da må jo den motsatte part ta seg av avgjørelsen. Når jeg har spurt samboeren min for 100gang om hvilken film vi skal se i kveld og han fortsatt sier vet ikke/bryr meg ikke, ja da tar jeg den avgjørelsen.

Les hva jeg skrev i svaret til Majott: Hva man bryr seg om er også kulturelt betinget og kan henge sammen med hva som anses naturlig å bry seg om. Kvinner har vært flinke til å kreve innpass på de områder som tidligere var mannens enemerker, men menn som ønsker å likestilles med mor som forelder blir stadig forsøkt latterliggjort og uthengt. En mann beveger seg ikke ustraffet inn på kvinnens domene.

[AnonymBruker]

Herrefred..

Anonym poster: 349eb13921315adbdf3b3f68105b4873

Dette er kvinnens ansvar og en naturlig konsekvens av at pappaer blir overkjørt. Her er 3 av dagens artikler om dette i Aftenposten:

Far taper kampen om barna fordi han er mann

50-50 er et bedre utgangspunkt enn 100-0

Og her er AP/SV sin representant som arbeider for fortsatt undertrykkelse av pappaer. Alibiet er "barnets beste". Men spør man barna så vil de være sammen med mor OG far. Den økonomiske motivasjonen for mor er FOR å knuse mannen. Hatet og bitterheten ved brudd er en perfeklt drivkraft for å knuse far, frarøve barna en maskulin rollefigur og sikre at advokater, psykologer, PPT, eiendomsmeglere mm tjener gode penger. Og AP/SV synes det er topp fordi eneste taper er far. Men den virklige taperen er barna. 50/50 skal bli hovedregelen i Norge. Det burde det vært for lenge siden. Si gjerne "herrefred" men den virkeligheten og motstanden en skilt pappa møter i Norge vet du lite om. Jeg vet mye om det.

Det skal handle om barnets beste, ikke om rettferdighet for foreldre

Hva skal man med barn hvis de blir brukt som konfliktobjekter? La dem ta barna da. Da har de ikke grepet lengre. Eller unngå å få barn. AV SP sin "familiepolitikk" begynner å bli et problem for veldig mange.

Kvinnen ser ikke på dette som et problem fordi HUN er den som får fordelene på bekostning av barna.

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3

[Majott]

Menn som domineres og undertrykkes og herses med skaffer seg en hobby eller flere for å få fred. Jeg har sett flere menn som flytter ut i garasjen, lager verksted eller sier at jobben krever mye og at det er derfor de kommer sent hjem.

Du har det nok bra hvis du er den som kontrollerer. Og du uttaler deg for begge. Er du nå så sikker på at han egentlig innerst inne mener det samme som deg? Han vil sikkert si det for å unngå straffing. Men mener han det?

Jeg har sett mage ekteskap hvor kvinnen lar mannen i stikken når han blir syk selv om han har jobbet og slitt hele livet.

Han kommer kanskje hjem til deg men er det fra mesterskap?

Og som den kontrollfreaken du muligens er så er det naturlig at du sier meg imot. Selvsagt.

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3

Og der "sikrer" du deg fra et svar fra meg. Mannen min har hatt sin hobby siden han var 13, og det var noe jeg måtte venne meg til, ettersom jeg var vant med en mann som ikke hadde noe å gjøre utenom jobb. Han har brukt så og si alle helger i sommerhalvåret på sin hobby, og mange helger om vinteren også. Kan love deg at han ikke er kontrollert. Hadde han vært det, hadde han vært nødt til å slutte med det forlengst.

Jeg er så langt unna det å være kontrollfrik som det er mulig å komme, og det er nok derfor mannen min trives med meg også, ettersom han hater alt sånt, og setter seg på bakbena så snart noe minner om kontroll.

Har forøvrig aldri straffet mannen min for noe som helst, den tanken er fjern. Men nær for deg, ettersom du nevner det. Har du straffet noen på den måten, eller blitt straffet selv? Jeg har aldri gjort det.

Det er sikkert fint å sitte der som 20-åring og tro at du har fasiten, men beklager, den stemmer ikke for alle.

Jeg liker ikke sånne som deg, sånne som tar det som en selvfølge at mannen har det fælt og at kvinnen profitererer på alt. Sånn er det ikke hos oss. Vi har begge tydelige føringer på hva som passer for oss, og heldigvis for oss så passer vi sammen sånn sett. Vi har nok begge måttet svelge noen kameler, men vi har det bra sammen.

Endret 17. juni 2012 av Majott

[*Numi*]

Det er vel mange menn som lever etter mottoet "Happy wife, happy life" da.

Jeg ser ikke helt problemet.

[AnonymBruker]

Mange av disse tingene som kvinnene liksom bestemmer over er jo ikke morsomme en gang. Gaver til familiemedlemmer? Joda, "kjempegøy" å måtte haste rundt på senteret mens mannen får ta seg en fjelltur og slappe av i fred og ro.

Tror nok mange av disse ansvarsområdene har blitt overlatt til kvinnen i større grad enn hun selv har krevd å få dem, for å si det slik.

Anonym poster: b6989ef06579fe86f2021080ba6d2cf4

[Tabris]

En mann beveger seg ikke ustraffet inn på kvinnens domene.

Dette synes jeg blir en for drøy påstand. Menn kan fint ha meninger om interiøret i huset, barneoppdragelse og gaveideer uten at man blir latterliggjort eller straffet for det.

[Eriks]

Mange av disse tingene som kvinnene liksom bestemmer over er jo ikke morsomme en gang. Gaver til familiemedlemmer? Joda, "kjempegøy" å måtte haste rundt på senteret mens mannen får ta seg en fjelltur og slappe av i fred og ro.

Veldig mange av kvinnene jeg kjenner elsker å shoppe. At de kjøper gaver som de gir felles med mannen er vinn-vinn for begge parter.

Klagingen på at det er slitsomt er bare en avledningsmanøver for å få takknemmelighet, og dermed slå 2 fluer i en smekk.

[Gjest Bella90]

Jeg kan helt ærlig si at i forholdet vårt er det jeg som tar de fleste hverdagslige avgjørelsene. Men det er fordi samboeren min ikke bryr seg. Han er ikke så flink til å ta avgjørelser og når jeg spør han om noe svarer han som regel vet ikke eller sier at jeg kan bestemme. Når det kommer til viktigere avgjørelser så bestemmer vi sammen.

Endret 17. juni 2012 av Bella90

[Majott]

Her tror jeg du har misforstått litt. Det at mannen oppdras til ikke å få gå inn på kvinnens domene vil selvsagt i praksis nettopp arte seg slik at han ikke bryr seg. På samme måte som kvinner i tidligere tider ikke brydde seg om politikk, vitenskap eller andre slike "mannsgesjefter". Det er det samme som skjer på området med barn: Så lenge mor oppfattes å være høyeste autoritet og den egentlige forelder i forhold til barna, vil far opptre som en "leilending", en som bare er der for å hjelpe mor.

Fullt engasjement vil man bare få når man oppfatter seg selv som likeverdig og fullverdig forelder. At menn ikke alltid er velkommen på denne banehalvdelen tror jeg ikke dere kvinner skal kunne feie fullt så lett under teppet. Jeg har selv sett tråder her på KG der kvinner skriver at det er noe veldig avtennende med menn som er opptatt av å bli far og som tilkjennegir et farsinstinkt på nivå med kvinnens morsinstinkt. Og det er ikke til å komme fra at jeg selv har endret oppfatning av hva farsrollen innebærer fra jeg som lite barn oppfattet mor og far som likeverdige til jeg etter hvert som jeg vokste opp og nesten alle mine kameraters foreldre skilte seg oppdaget at mor uten uten unntak beholdt den daglige omsorgen for barna.

Dette var, forstår jeg nå i ettertid, i mange tilfeller en konsekvens av politikernes lover og rettsvesenets fortolkning av disse, noe som gjorde at mor i praksis alltid kunne forvente å få den daglige omsorgen alene om hun krevde det og at mødre som likevel valgte å dele omsorgen 50/50 med far ble straffet for det økonomisk slik at mange kvinner i praksis ofte ikke så at de hadde noe valg skulle de bli boende i huset. Skulle de få økonomien til å gå opp måtte de kreve full omsorg fordi de da hadde krav på desto mer støtte fra far, som på sin side måtte flytte på hybel hvis han da ikke var så heldig å få flytte inn og bo i en annen kvinnes hjem. Så lenge det måtte vare.

Eksakt hva er det jeg misforstår?

I vårt forhold har vi ikke barn sammen, vi lever faktisk uten barn i det hele tatt.

Du kommer med det rene svada i forhold til hva jeg skriver og du svarer på.

[Adonis]

Når ble norske menn så tiltaksløse og ute av stand til å ta avgjørelser? Tror vi trenger en verdenskrig / zombieinvasjon snart, slik at menn kan være menn igjen.

[Adonis]

Eksakt hva er det jeg misforstår?

I vårt forhold har vi ikke barn sammen, vi lever faktisk uten barn i det hele tatt.

Du kommer med det rene svada i forhold til hva jeg skriver og du svarer på.

Det han sier er at det faktum at "menn ikke bryr seg om slik og slik" er en konsekvens av at menn her til lands er blitt kulturelt indoktrinert til å la kvinnen styre på en lang rekke områder.

[AnonymBruker]

Veldig mange av kvinnene jeg kjenner elsker å shoppe. At de kjøper gaver som de gir felles med mannen er vinn-vinn for begge parter.

Klagingen på at det er slitsomt er bare en avledningsmanøver for å få takknemmelighet, og dermed slå 2 fluer i en smekk.

Og veldig mange av oss gjør det ikke. Likevel forventes det at man skal steppe inn og kjøpe gaver til mannens familie så han kan gjøre morsomme ting i stedet for? Som du skjønte av innlegget mitt vil jeg heller gå i fjellet enn på senteret selv, så jeg tar ikke (alene) ansvar for gaver fra oss.

Anonym poster: b6989ef06579fe86f2021080ba6d2cf4

[Tabris]

Det han sier er at det faktum at "menn ikke bryr seg om slik og slik" er en konsekvens av at menn her til lands er blitt kulturelt indoktrinert til å la kvinnen styre på en lang rekke områder.

Da er det opp til menn og ta tilbake interessen for disse områdene, slik som kvinner selv tok ansvar for å vekke interessen for politikk, økonomi og andre områder som tradisjonelt var mannsdominert.

[Adonis]

Da er det opp til menn og ta tilbake interessen for disse områdene, slik som kvinner selv tok ansvar for å vekke interessen for politikk, økonomi og andre områder som tradisjonelt var mannsdominert.

Jeg er ikke uenig i det isolert sett, men det må ses i riktig kontekst. Det er langt mer kontroversielt at menn forsøker å "ta tilbake" makten på disse områdene. På den annen side hylles kvinner høylytt og hemningsløst når det gjør sin inntreden på områder som tradisjonelt har vært mannsdominerte.

[Gjest Fri Mann]

Det han sier er at det faktum at "menn ikke bryr seg om slik og slik" er en konsekvens av at menn her til lands er blitt kulturelt indoktrinert til å la kvinnen styre på en lang rekke områder.

Nettopp Adonis!

En vanlig uttalelse fra dominerende kvinner er at "han er passiv eller uinteressert derfor må noen gjøre det og det bli meg". Hvorfor er han passiv?

En vanlig uttalelse fra dominerend ekvinner er at "han har sine hobbyer og har en krevende jobb". Hvorfor holder han seg vekk fra dem mye av fritiden?

Forøvrig ser jeg ordet "dominerende", "urimelig" og "plagsom" som synonymer.

Jeg synes det er morsomt med Majott som blir sint og begynner å generalisere og tillegge andre debattanter meninger som de ikke har. Det er også et tegn på at man ønsker kontroll og at man benytter urimelighet for å oppnå dette.

Mange dominerende kvinner oppfatter seg selv ikke som dominerende. De oppfatter seg selv ei heller som egosentriske. Men det er desverre nettopp det de er. Derfor trekker mannen seg vekk og utforlder seg på arenaer der han ikke blir plaget livet av.

Det er en grunn til at vi har begrepet "furtebod" i Norge. Det viser at det er akseptert å dominere og plage mannen til hun får viljen sin og han trekker seg vekk. Og så klager hun på at han ikke tar del i familielivet som hun nettopp har presset han vekk fra.

Kun 1/3 del av kvinner er rasjonelle. Derfor har det ikke så mye hensikt å diskutere med mennesker som ikke klarer å skille person og sak. Men man kan jo håpe at de motvillig tar noe til seg selv om det vil ta tid. Jeg tror flere ekteskap ville vare lengre da. Snittlengen er 7-8 år. Det kunne vært mye lenger. Jeg er i allefall ikke villig til å investere tid og penger i et prosjekt som skal feile om 7-8 år. Da er det bedre å bruke tiden på eg selv og å nyte livet samt at det økonomisk er mer fordelaktig. Ikke fordi man får lavere skatt (man får høyere hvis man ikke er alenepappa med skatteklasse 2 og dobbel barnetrygd), men fordi man blir kvitt familiens største utgiftspost.

[Cuckold]

Eksakt hva er det jeg misforstår?

I vårt forhold har vi ikke barn sammen, vi lever faktisk uten barn i det hele tatt.

Du kommer med det rene svada i forhold til hva jeg skriver og du svarer på.

Det du misforstår er at du hopper bukk over den vesentlige rolle forholdet til barna spiller i min argumentasjon. Dette er jo helt sentralt for kvinnens dominans i hjem der man har barn sammen. Selv om det å bestemme hva man skal gi i gave til familie og venner kan ta omtrent like stor plass på en liste over ting kvinnen bestemmer, omfatte like mange bokstaver som hvem som kan forvente å få den daglige omsorgen for barna ved et samlivsbrudd, er det ikke slik at disse forholdene må veie omtrent like tungt. Jeg oppfatter selvsagt forholdet til barna som uendelig mye mer tungtveiende og av mye mye større betydning enn hvem som bestemmer hva man skal gi i gave til tante Olgas 60-årsdag.

Det fremgår også klart av min argumentasjon at dette med at far blir mer av en gjest i eget hjem henger sammen med at kvinnen som mor kan være helt sikker på å få den daglige omsorgen for barna om hun krever det, par som ikke har barn har følgelig ikke en slik skjevhet og dermed er det liksom ikke så relevant at din mann ikke føler seg som en gjest. Det er ikke barnløse par jeg snakker om. Hvis du tar deg tid til å lese innlegget du svarte på vil du jo også se at det nettopp er økonomiske grunner til at så mange kvinner har valgt å bruke den mulighet de har til ikke å dele omsorgen med far, for de kvinner som har vært villig til å dele omsorgen 50/50 ved samlivsbrudd har kommet så mye dårligere ut økonomisk at det bare er de med høy inntekt som har kunnet gå med på dette og samtidig beholde huset.

Siden det ofte er slik at winner takes all ved samlivsbrudd; hvis den ene får den daglige omsorgen for barna alene vil denne også ofte få beholde huset, vil mor i de fleste tilfeller både beholde den daglige omgang med barna og beholde hjemmet. Mens far må ut. Det er ikke tilfeldig at jeg snakker om dette med forholdet til barna, det er dette som opptar meg mest, skjevhetene dette fører med seg. Det betyr ikke at jeg mener at mor er totalt dominerende i 100% av alle par som har barn sammen, det vi snakker om er forklaringer på tendenser til at kvinnen bestemmer mer i forholdet, og det betyr selvsagt heller ikke at jeg uttaler meg om alle par som ikke har barn sammen. Har dere ikke barn sammen faller mye av argumentasjonen min bort, og svaret ditt var sånn sett ganske på siden av det jeg skriver om.

[Majott]

Det han sier er at det faktum at "menn ikke bryr seg om slik og slik" er en konsekvens av at menn her til lands er blitt kulturelt indoktrinert til å la kvinnen styre på en lang rekke områder.

Mulig det, men det har jeg ikke sett i nær omkrets.

[Tabris]

Jeg er ikke uenig i det isolert sett, men det må ses i riktig kontekst. Det er langt mer kontroversielt at menn forsøker å "ta tilbake" makten på disse områdene. På den annen side hylles kvinner høylytt og hemningsløst når det gjør sin inntreden på områder som tradisjonelt har vært mannsdominerte.

Dette er en sannhet med store modifikasjoner. For det første så var det slett ikke hyllet til å begynne med at kvinner gjorde sitt inntog i mannsdominerte områder. For det andre er det slett ikke så uglesett for menn at de blir aktive i det som tidligere var kvinnedominerte områder. Jeg har hørt mang en kvinne sukke over mannens apati og likegyldighet, slik at kvinnen må ordne det meste. Det er også mer og mer vanlig, og uproblematisk, at menn har interesse og like mye å si innenfor interiørvalg, barneoppdragelse, middagslaging osv.

[AnonymBruker]

Vel, jeg er glad mamma bestemmer her hjemme. Hun bestemmer det beste for alle parter, selv om pappa blir sur. Hadde pappa bestemt, hadde det bare vært til hans fordel.

Menn flest vil bestemme det slik at de har det best, ikke barna eller kona.

Kona bestemmer det slik at barna har det best, deretter hun og mannen sammen.

Anonym poster: 47d4cb57227873ee27cef67712b49524

[Cuckold]

Da er det opp til menn og ta tilbake interessen for disse områdene, slik som kvinner selv tok ansvar for å vekke interessen for politikk, økonomi og andre områder som tradisjonelt var mannsdominert.

Det er ikke så enkelt som at kvinner i Vesten er uendelig mye sterkere og tøffere enn kvinner i andre mer kvinneundertrykkende kulturer, når vestlige kvinner har fått stemmerett og innpass i politikk og arbeidsliv har det vært fordi et flertall av vestlige menn har støttet dem i kampen. Mens de samme kvinnene med støtte av svake feige og egentlig ganske gammeldagse mannlige politikere og jurister har bidratt til å skape et system der mor og far ikke er likeverdige foreldre, med alt det fører med seg.