Studie viser at kvinner bestemmer nesten alt i forholdet

[AnonymBruker]

Samme som AB over her- Fikk heller ikke bestemme tv, jeg ble forvist til pc`en :-p

Anonym poster: da4e8b80dfa34645abae147d332ac19d

[Tabris]

Etter min erfaring er det ofte flere årsaker bak en slik skjev fordeling. I noen tilfeller er det selvsagt snakk om en dominerende kvinner som ikke "lar" mannen ha noe å si, og mannen er såpass myk eller orker ikke ta opp kampen, så han lar henne styre på.

I andre tilfeller handler det om at mannen er passiv, og når kvinnen spør om hans meninger så er svaret et likegyldig "vet ikke". Får man nok av dem, så vil man til slutt bare slutte og spørre og ta over. Mannen kan da føle at han ikke kommer til ordet uansett, og lar dermed være å si noe. Det blir en ond og selvforsterkende sirkel.

[Gjest Nenya82]

He decides

THE average man says:

What car the couple own - Vel,ja,men han har mer peiling på bil enn meg så da blir det sånn.

What they watch on TV - Nope,her ser vi kun ting begge vil se sammen og det andre ser vi hver for oss.

Well, that's it, actually.

SHE DECIDES

THE average woman determines:

Bedtime for the whole family - Nei,han vi alltid legge seg før meg,men jeg prøver å som regel legge meg samtidig med han.

What to buy as gifts - Tja,litt,men det er fordi han hater å shoppe.

When the couple have children - Urelevant for oss.

Where they go on holiday - Ja,litt,men jeg spør alltid.Som regel sier han at det er det samme for han,og jeg prøver alltid å finne et reisemål som vi begge kan like.

How the money is spent - Nei,vi har ingen felleskonto og jeg kontrollerer ikke hva han bruker penger på.

What is for dinner - Ja,men nå er det jeg som lager maten og han er ikke interessert i matlaging.I tillegg er jeg mer opptatt av sunnhet og variasjon.Pølse i brød hver dag er ikke noe for meg

Whether the family has a pet - Nei,han hadde to katter før han traff meg og etter det fikk vi en katt til.Noe vi begge var enige i.

What the children wear - Urelevant.

The children's names - Urelevant.

What temperature the heating is - Nei.

When housework is done - Absolutt ikke.Her er det han som bestemmer når det skal gjøres.Jeg hater det,og er greit for meg at han bestemmer når det skal gjøres.

When they have sex - Nei.

Where they live - Nei,nå har jeg bodd her selv om jeg egentlig kunne tenke meg å flytte.Vil bli enig med han senere om vi skal flytte.

What they do at weekends - Nei,noen ganger gjør vi hver vår greie,mens andre ganger gjør vi ting sammen.

Jeg tror endel av tingene er ganske individuelt etter interesse,men de fleste par jeg vet om gjør ting på forskjellige måter selv om jeg også vet om forhold der kvinnen/mannen bestemmer mest.

For min del handler egentlig et forhold om samarbeid selv man på noen områder gjerne bestemmer mer.

Kjøper ikke helt den der at menn er undertrykket bare på grunn av denne studien.

Endret 17. juni 2012 av Nenya82

[Cuckold]

Nå gleder jeg meg til å se hvor mange av KG-kvinnene som vil erkjenne at undersøkelsen antagelig ikke er helt på jordet og at det kanskje er en liten skjevhet når det gjelder hvem som bestemmer mest av kvinner og menn også her til lands. Bevisst valgt skjevhet har jeg faktisk sans for, det er spennende og helt kurant om par bevisst velger å forskyve privilegier for å finne en alternativ livsstil, det jeg synes er negativt er strukturelle og kulturelle skjevheter som gjør at det ene kjønn får valse over det andre og dette blir så innarbeidet i kjønnsrollene at det føles helt naturlig for den andre, nærmest slik det er for et barn at foreldrene bestemmer.

Jeg skrev en tråd om noe tilsvarende for en tid tilbake:

Kvinner bestemmer huskjøp i dag ifølge Huseiernes Landsforbund

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=428323

Endret 17. juni 2012 av Cuckold

[Tabris]

Vi har allerede erkjent det, Cuckold, og kommet med ulike forklaringer på hvorfor.

[Majott]

Listen bekrefter bare hvorfor flere og flere blir single og i beste fall særboere.

Ekteskap og samboerskap er et feiltrinn for mange. Mange menn vil ikke inn i noe slikt hvis de har opplevd det en gang før. Derfor sliter mange kvinner med å "fange" en ny mann. Hva med å gå i seg selv?

Listen bekrefter ikke noe, fordi den ikke er gjeldende for de fleste par.

[Cuckold]

Etter min erfaring er det ofte flere årsaker bak en slik skjev fordeling. I noen tilfeller er det selvsagt snakk om en dominerende kvinner som ikke "lar" mannen ha noe å si, og mannen er såpass myk eller orker ikke ta opp kampen, så han lar henne styre på.

I andre tilfeller handler det om at mannen er passiv, og når kvinnen spør om hans meninger så er svaret et likegyldig "vet ikke". Får man nok av dem, så vil man til slutt bare slutte og spørre og ta over. Mannen kan da føle at han ikke kommer til ordet uansett, og lar dermed være å si noe. Det blir en ond og selvforsterkende sirkel.

Godt innspill. Og så må vi igjen kunne spørre oss hvorfor så mange kvinner finner det naturlig å være dominerende i forholdet og hvorfor så mange menn går inn i en rolle som "myk" som lar henne styre. Dette tror jeg påvirkes av vår kultur, våre kvinner oppdras til at det er naturlig at kvinnen er mest myndig i hjemmet, det er det politisk riktige, det er en slags videreføring av den gamle tids rollefordeling der kvinnen hadde hovedansvar for hus, hjem og barneoppdragelse, mens mannen hadde hovedansvaret for å skaffe inntekt og delta i samfunnslivet.

Som i så mange tilfeller har likestillingskampen ikke gått ut på å innføre likestillig på områder der kvinner kan tape noe, kvinner skal beholde gamle privilegier og samtidig slippe alle det gamle samfunns negative sider. Mens mannen på sin side skal gi slipp på alle tidligere privilegier, men uten å f.eks stille likt med kvinnen som forelder. Så lenge kvinnen vet at hun kan få hovedomsorgen for barna ved et eventuelt samlivsbrudd hvis hun krever det og dette gjør det sannsynlig at hun også vil kunne bli boende i samme hus mens han må ut, vil jo de fleste forhold baseres på at mannen i litt større grad enn kvinnen er en gjest i eget hjem, en som bor der på den andre parts nåde. Sakset fra dagens Aftenposten:

- Far taper kampen om barna fordi han er mann

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Far-taper-kampen-om-barna-fordi-han-er-mann-6848257.html#.T93uAniGE7x

[AnonymBruker]

Undersøkelsen er utført av et selskap som produserer bakevarer. Ville tatt den med en klype salt, eventuelt sukker eller bakepulver.

Anonym poster: e604c38d5407eed78fb5f6c41d08d473

[Majott]

Godt innspill. Og så må vi igjen kunne spørre oss hvorfor så mange kvinner finner det naturlig å være dominerende i forholdet og hvorfor så mange menn går inn i en rolle som "myk" som lar henne styre. Dette tror jeg påvirkes av vår kultur, våre kvinner oppdras til at det er naturlig at kvinnen er mest myndig i hjemmet, det er det politisk riktige, det er en slags videreføring av den gamle tids rollefordeling der kvinnen hadde hovedansvar for hus, hjem og barneoppdragelse, mens mannen hadde hovedansvaret for å skaffe inntekt og delta i samfunnslivet.

Som i så mange tilfeller har likestillingskampen ikke gått ut på å innføre likestillig på områder der kvinner kan tape noe, kvinner skal beholde gamle privilegier og samtidig slippe alle det gamle samfunns negative sider. Mens mannen på sin side skal gi slipp på alle tidligere privilegier, men uten å f.eks stille likt med kvinnen som forelder. Så lenge kvinnen vet at hun kan få hovedomsorgen for barna ved et eventuelt samlivsbrudd hvis hun krever det og dette gjør det sannsynlig at hun også vil kunne bli boende i samme hus mens han må ut, vil jo de fleste forhold baseres på at mannen i litt større grad enn kvinnen er en gjest i eget hjem, en som bor der på den andre parts nåde. Sakset fra dagens Aftenposten:

- Far taper kampen om barna fordi han er mann

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Far-taper-kampen-om-barna-fordi-han-er-mann-6848257.html#.T93uAniGE7x

Jeg tror at mange menn går inn i rollen som "myk" som du kaller det, fordi de ikke bryr seg nok om det aktuelle. Min mann bryr seg ikke så mye om hva han får til middag, han får noe han liker uansett, men med visse variasjoner.

Så det er vel og bra.

Det er jeg som har fått tildelt rollen å utføre når det gjelder julekort, gaver og burdagsgreier. Samt konfirmasjoner osv. Han er "uvitende" om slike ting, og forventer klart og tydelig at jeg ordner sånt, selv om det er hans venner som jeg ikke har særlig kontakt med. Han skrev julekort og sendte gaver til sine søsken og onkelunger før vi ble sammen, etter det sluttet han. Søsknene har ikke fått julekort på 10 år. Onkelungene har fått julegaver, men det er fordi jeg har minnet han på og etterhvert tatt meg av det.

Det du kaller likestilling, har her ført til at mannen min har dyttet såkalte kvinneoppgaver over på meg, og siden skulket unna det. Hvis vi snakker om julekort og sånt.

Utover det, føler ikke min mann at han er "gjest i eget hus". Han betaler like mye som meg, og eier like mye som meg i huset. Det er den enkeltes økonomi som avgjør hvem som kan bli boende i huset etter et samlivsbrudd, ikke det at man er mor til felles barn.

Kvinner må også delta i arbeidslivet og bidra til felles økonomi. Det er det samfunnet er basert på nå til dags. Å si at det er mannen som må ut for å tjene penger, og at kvinnen kan sitte hjemme og styre er helt bak mål. Begge må ut for å kunne tjene nok til å ha en bolig. Sånn er realiteten.

Det som har skjedd i det siste er at også kvinnen må ut i jobb, men hun må også ta de tradisjonelle "kvinnerollene", som f.eks å ta de fleste oppgaver hjemme i tillegg. Da "tar hun" styringen hjemme, mens mannen er godt fornøyd med det, og kan slappe av foran playstation3. Han er i jobb, og "må slappe av" etterpå, mens kvinnen må ta alt med ungene og gjerne mesteparten av husarbeidet.

[Gjest Slowpoke]

Nå gleder jeg meg til å se hvor mange av KG-kvinnene som vil erkjenne at undersøkelsen antagelig ikke er helt på jordet og at det kanskje er en liten skjevhet når det gjelder hvem som bestemmer mest av kvinner og menn også her til lands. Bevisst valgt skjevhet har jeg faktisk sans for, det er spennende og helt kurant om par bevisst velger å forskyve privilegier for å finne en alternativ livsstil, det jeg synes er negativt er strukturelle og kulturelle skjevheter som gjør at det ene kjønn får valse over det andre og dette blir så innarbeidet i kjønnsrollene at det føles helt naturlig for den andre, nærmest slik det er for et barn at foreldrene bestemmer.

Jeg skrev en tråd om noe tilsvarende for en tid tilbake:

Kvinner bestemmer huskjøp i dag ifølge Huseiernes Landsforbund

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=428323

Det handler jo ikke alltid om at den ene valser over den andre. Noen bryr seg bare generelt veldig lite om detaljer som hvilke klær barna har på seg eller hva de skal ha til middag. Da må jo den motsatte part ta seg av avgjørelsen. Når jeg har spurt samboeren min for 100gang om hvilken film vi skal se i kveld og han fortsatt sier vet ikke/bryr meg ikke, ja da tar jeg den avgjørelsen.

[AnonymBruker]

Undersøkelsen er utført av et selskap som produserer bakevarer. Ville tatt den med en klype salt, eventuelt sukker eller bakepulver.

Anonym poster: e604c38d5407eed78fb5f6c41d08d473

Det finnes utallige undersøkelser på dette. De får mediefokus med jevne mellomrom. Studier viser også at de som har kontroll på eget liv lever lengre. Kvinner lever lengre enn menn og er de som tar kontroll i ekteskapet. Menn som vil ha noe å si skiller de seg fra, eller de går inn i tunge ufruktbare konflikter. Jeg har sett mye i ekteskap og samboerforhold som sjokkerer meg. Jeg tar derfor ikke sjansen og velger særboerskap.

Mange kvinner vil dra meg inn i deres "kasse" men dit skal jeg ikke og de skal ikke permanent over dørstokken min. Bedre med egen økonomi, eget hus, barn, jobb, bil, båt osv. Og så reiser jeg heller med flotte venninner (har en virkelig fin fast men er det pause så kommer andre inn inntil hun kommer til fornuft) og har flotte opplevelser når jeg har lyst. Jentene liker dette også. Bare de kommer over det krampaktive behovet for å berike seg i ekteskapet og bestemme alt. Å gå og tråkke i hverandre hver dag er ødeleggende alle.

For hver dag som går får jeg mindre og mindre lyst til å bli kontrollert. Jeg setter heller agendaen selv og klarer meg veldig fint. Variasjonen jeg har også innen sex er noe man ikke opplever i et ekteskap/samboerforhold. Problemet mitt er mer å si nei til alle damene som vil.

"Lykkelig gift" er det få som er. "Lykkelig ugift" er det mange som er.

Emotionally abusive women

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3

[Gjest "gjest"]

I de fleste forholdene jeg observerer så har mannen det siste ordet.

[AnonymBruker]

I de fleste heterofile forholdene jeg observerer så har mannen det siste ordet.

Rettet det for deg jeg.

Anonym poster: a4cc8741daa2ee43071188688f9337f1

[Gjest "gjest"]

Rettet det for deg jeg.

Anonym poster: a4cc8741daa2ee43071188688f9337f1

Du er jo så snill, he, he, he.

[AnonymBruker]

Jeg MÅ bestemme fordi kjæresten min er passiv på de fleste av de områdene fordi det ikke interesserer han. At noen vinkler dette til at jeg er en triumferende vinner så sier jeg det motsatte, her er det mannen som vinner fordi han slipper unna.

Anonym poster: 349eb13921315adbdf3b3f68105b4873

[AnonymBruker]

Jeg skal legge til en ting til også. Det som holder mange menn fanget i ekteskap med kontrollerende kvinner er sannsynligheten for å miste egne barn. Kvinnen får barna hvis hun vil etter et samlivsbrudd. Mannen får bare betale selv om kvinnen saboterer minimumssamvær.

Dette er grunnen til at jeg som mann og pappa aldri kan stemme SV eller AP som kjemper for å undertrykke alle norske pappaer.

Jeg stemmer på de partiene som er tilhenger av likestilling. Det er ikke AP eller SV.

Det er vanskelig for norske kvinner å innrømme dette. Men det er fakta. Derfor er deet best å aldri signere et papir og aldri få barn med en norsk kvinne. Dette ser vi også forårsaker fallende fødselsrater. Kun uopplyste blåøyde unge nordmenn blir lurt. Min sønn fraråder jeg å få barn. At slekten dør ut er trist men nødvendig.

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3

[Majott]

Det finnes utallige undersøkelser på dette. De får mediefokus med jevne mellomrom. Studier viser også at de som har kontroll på eget liv lever lengre. Kvinner lever lengre enn menn og er de som tar kontroll i ekteskapet. Menn som vil ha noe å si skiller de seg fra, eller de går inn i tunge ufruktbare konflikter. Jeg har sett mye i ekteskap og samboerforhold som sjokkerer meg. Jeg tar derfor ikke sjansen og velger særboerskap.

Mange kvinner vil dra meg inn i deres "kasse" men dit skal jeg ikke og de skal ikke permanent over dørstokken min. Bedre med egen økonomi, eget hus, barn, jobb, bil, båt osv. Og så reiser jeg heller med flotte venninner (har en virkelig fin fast men er det pause så kommer andre inn inntil hun kommer til fornuft) og har flotte opplevelser når jeg har lyst. Jentene liker dette også. Bare de kommer over det krampaktive behovet for å berike seg i ekteskapet og bestemme alt. Å gå og tråkke i hverandre hver dag er ødeleggende alle.

For hver dag som går får jeg mindre og mindre lyst til å bli kontrollert. Jeg setter heller agendaen selv og klarer meg veldig fint. Variasjonen jeg har også innen sex er noe man ikke opplever i et ekteskap/samboerforhold. Problemet mitt er mer å si nei til alle damene som vil.

"Lykkelig gift" er det få som er. "Lykkelig ugift" er det mange som er.

Emotionally abusive women

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3

Må bare si deg i mot. Min mann har alltid hatt sitt å si i vårt forhold. Han har aldri latt seg tråkke på eller bli styrt. Han har sine hobbier som tar mye tid, og en jobb som krever mye. Så her er det jeg som har måttet strekke meg. Men det har ikke gjort meg noe. Vi lever godt sammen, selv om vi har hver våre ting som tar endel tid.

Sånn er det i mange forhold. Vi har vært sammen i 11 år, og har det like bra nå som i starten av forholdet.

Jeg ser det verdifulle i det å ha en felles historie, felles minner og opplevelser, kunne slappe totalt av sammen, vite at den andre bryr seg om en blir syk, osv. Ingen her blir kontrollert på noe som helst vis.

Men slike ting tør vel ikke du å satse på?

Akkurat nå er han på vei hjem fra et mesterskap, og jeg lager en deilig middag til han kommer hjem.

[AnonymBruker]

Jeg skal legge til en ting til også. Det som holder mange menn fanget i ekteskap med kontrollerende kvinner er sannsynligheten for å miste egne barn. Kvinnen får barna hvis hun vil etter et samlivsbrudd. Mannen får bare betale selv om kvinnen saboterer minimumssamvær.

Dette er grunnen til at jeg som mann og pappa aldri kan stemme SV eller AP som kjemper for å undertrykke alle norske pappaer.

Jeg stemmer på de partiene som er tilhenger av likestilling. Det er ikke AP eller SV.

Det er vanskelig for norske kvinner å innrømme dette. Men det er fakta. Derfor er deet best å aldri signere et papir og aldri få barn med en norsk kvinne. Dette ser vi også forårsaker fallende fødselsrater. Kun uopplyste blåøyde unge nordmenn blir lurt. Min sønn fraråder jeg å få barn. At slekten dør ut er trist men nødvendig.

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3

Herrefred..

Anonym poster: 349eb13921315adbdf3b3f68105b4873

[Cuckold]

Jeg tror at mange menn går inn i rollen som "myk" som du kaller det, fordi de ikke bryr seg nok om det aktuelle. Min mann bryr seg ikke så mye om hva han får til middag, han får noe han liker uansett, men med visse variasjoner.

Så det er vel og bra.

Det er jeg som har fått tildelt rollen å utføre når det gjelder julekort, gaver og burdagsgreier. Samt konfirmasjoner osv. Han er "uvitende" om slike ting, og forventer klart og tydelig at jeg ordner sånt, selv om det er hans venner som jeg ikke har særlig kontakt med. Han skrev julekort og sendte gaver til sine søsken og onkelunger før vi ble sammen, etter det sluttet han. Søsknene har ikke fått julekort på 10 år. Onkelungene har fått julegaver, men det er fordi jeg har minnet han på og etterhvert tatt meg av det.

Det du kaller likestilling, har her ført til at mannen min har dyttet såkalte kvinneoppgaver over på meg, og siden skulket unna det. Hvis vi snakker om julekort og sånt.

Utover det, føler ikke min mann at han er "gjest i eget hus". Han betaler like mye som meg, og eier like mye som meg i huset. Det er den enkeltes økonomi som avgjør hvem som kan bli boende i huset etter et samlivsbrudd, ikke det at man er mor til felles barn.

Kvinner må også delta i arbeidslivet og bidra til felles økonomi. Det er det samfunnet er basert på nå til dags. Å si at det er mannen som må ut for å tjene penger, og at kvinnen kan sitte hjemme og styre er helt bak mål. Begge må ut for å kunne tjene nok til å ha en bolig. Sånn er realiteten.

Det som har skjedd i det siste er at også kvinnen må ut i jobb, men hun må også ta de tradisjonelle "kvinnerollene", som f.eks å ta de fleste oppgaver hjemme i tillegg. Da "tar hun" styringen hjemme, mens mannen er godt fornøyd med det, og kan slappe av foran playstation3. Han er i jobb, og "må slappe av" etterpå, mens kvinnen må ta alt med ungene og gjerne mesteparten av husarbeidet.

Her tror jeg du har misforstått litt. Det at mannen oppdras til ikke å få gå inn på kvinnens domene vil selvsagt i praksis nettopp arte seg slik at han ikke bryr seg. På samme måte som kvinner i tidligere tider ikke brydde seg om politikk, vitenskap eller andre slike "mannsgesjefter". Det er det samme som skjer på området med barn: Så lenge mor oppfattes å være høyeste autoritet og den egentlige forelder i forhold til barna, vil far opptre som en "leilending", en som bare er der for å hjelpe mor.

Fullt engasjement vil man bare få når man oppfatter seg selv som likeverdig og fullverdig forelder. At menn ikke alltid er velkommen på denne banehalvdelen tror jeg ikke dere kvinner skal kunne feie fullt så lett under teppet. Jeg har selv sett tråder her på KG der kvinner skriver at det er noe veldig avtennende med menn som er opptatt av å bli far og som tilkjennegir et farsinstinkt på nivå med kvinnens morsinstinkt. Og det er ikke til å komme fra at jeg selv har endret oppfatning av hva farsrollen innebærer fra jeg som lite barn oppfattet mor og far som likeverdige til jeg etter hvert som jeg vokste opp og nesten alle mine kameraters foreldre skilte seg oppdaget at mor uten uten unntak beholdt den daglige omsorgen for barna.

Dette var, forstår jeg nå i ettertid, i mange tilfeller en konsekvens av politikernes lover og rettsvesenets fortolkning av disse, noe som gjorde at mor i praksis alltid kunne forvente å få den daglige omsorgen alene om hun krevde det og at mødre som likevel valgte å dele omsorgen 50/50 med far ble straffet for det økonomisk slik at mange kvinner i praksis ofte ikke så at de hadde noe valg skulle de bli boende i huset. Skulle de få økonomien til å gå opp måtte de kreve full omsorg fordi de da hadde krav på desto mer støtte fra far, som på sin side måtte flytte på hybel hvis han da ikke var så heldig å få flytte inn og bo i en annen kvinnes hjem. Så lenge det måtte vare.

Endret 17. juni 2012 av Cuckold

[AnonymBruker]

Må bare si deg i mot. Min mann har alltid hatt sitt å si i vårt forhold. Han har aldri latt seg tråkke på eller bli styrt. Han har sine hobbier som tar mye tid, og en jobb som krever mye. Så her er det jeg som har måttet strekke meg. Men det har ikke gjort meg noe. Vi lever godt sammen, selv om vi har hver våre ting som tar endel tid.

Sånn er det i mange forhold. Vi har vært sammen i 11 år, og har det like bra nå som i starten av forholdet.

Jeg ser det verdifulle i det å ha en felles historie, felles minner og opplevelser, kunne slappe totalt av sammen, vite at den andre bryr seg om en blir syk, osv. Ingen her blir kontrollert på noe som helst vis.

Men slike ting tør vel ikke du å satse på?

Akkurat nå er han på vei hjem fra et mesterskap, og jeg lager en deilig middag til han kommer hjem.

Menn som domineres og undertrykkes og herses med skaffer seg en hobby eller flere for å få fred. Jeg har sett flere menn som flytter ut i garasjen, lager verksted eller sier at jobben krever mye og at det er derfor de kommer sent hjem.

Du har det nok bra hvis du er den som kontrollerer. Og du uttaler deg for begge. Er du nå så sikker på at han egentlig innerst inne mener det samme som deg? Han vil sikkert si det for å unngå straffing. Men mener han det?

Jeg har sett mage ekteskap hvor kvinnen lar mannen i stikken når han blir syk selv om han har jobbet og slitt hele livet.

Han kommer kanskje hjem til deg men er det fra mesterskap?

Og som den kontrollfreaken du muligens er så er det naturlig at du sier meg imot. Selvsagt.

Anonym poster: 726d48320e5a1595b7c6d702a3494ae3