Jeg vil ikke ha barn

[Bachata]

Selv om grunnen din er helt legitim, så forstår jeg på en måte kjæresten din som tror du kommer til å endre mening.

Man kan reise masse med ett barn, og man kan få tilbake en flott kropp etter en graviditet, så dersom det faktisk bare hadde vært det, så tror jeg jeg skjønner han ikke helt forstår.

Kanskje du skal sette deg ned med ham og forklare ham nøyere hvorfor du ikke ønsker deg barn, og at du ikke kan se for deg at dette kommer til å endre seg, til og med hvis det betyr at han går og finner ei som vil ha barn! Prøv å få ham til å forstå alvoret, for din forklaring vil nok for mange virke litt "ung", selv om du har all rett i verden til å ha også det som eneste grunn.

For mange vil det med vil ha barn/vil ikke ha barn være en reell dealbreaker, fordi det er ett så viktig punkt for mange, at mange ikke kan se for seg ett liv uten noengang å få barn, eller ett liv MED barn.

Mange vil da, gjerne på ett tidligere tidspunkt i forholdet, avslutte det hele og rett og slett finne en som vil det samme.

Om din kommer til å gå, eller om din kommer til å forstå og velge deg over ønsket om barn, det aner ingen av oss her inne, ei heller du vil jeg tro, for det er nok bare han som kan svare på det. Men at dere MÅ ta den alvorlige praten om det er sikkert, og jo lenger dere venter, jo vanskeligere gjør dere det for hverandre.

Det kan også ende med at en av dere sitter med dårlig samvittighet og føler dere har frarøvet/påpresset den andre noe den andre ikke ville. Det er tøft å leve med. Eller at han på lang sikt vil vite at pga deg vil han aldri kunne få barn, eller du får barn når du ikke vil for å beholde ham, og finner kanskje ikke det livet du vil og skylder på ham for det.

Det er kjempeviktig å snakke om det, og kanskje søke profesjonell hjelp hvis dere ikke kommer noen vei bare dere to? Søk f.eks om familierådgivning på helsestasjon eller familiesenter i kommunen, kanskje en 3.part klarer å finne ut av ting sammen med dere?

[Margit25]

Du får gi han klar beskjed om at du ikke kommer til å gi han noen barn, og dersom barneønsket hans er så sterkt, så bør han finne seg en ny kjæreste.

For jo, du vil miste han. Med mindre du går med på å få barn, da.

Anonym poster: 37036b11f3c095207ca5685620efba0e

Enig med dette! Ingenting du kan gjøre med det..

Men lykke til!

[Dragonfly84]

Under hvilke premisser inngikk dere forholdet, da? Hvis du den gangen sa "jeg vil ikke ha barn" og han sa "greit, men jeg vil være sammen med deg" - ja da må han leve med at du ikke vil ha barn, og enten godta å være barnløs eller finne en annen samboer. Men hvis du den gangen sa "joda, barn vil jeg sikkert ha en gang om lenge", da skjønner jeg at han ikke kan slippe tanken på barn med deg. Det med hvilken "avtale" dere hadde har jo mye å si. Og det med barn er et viktig tema man kanskje burde bli enige om på et tidlig tidspunkt, så slipper man knuste drømmer hvis det viser seg at partneren ser for seg en helt annen framtid enn en selv.

Jeg og kjæresten sa til hverandre veldig tidlig i forholdet at vi ikke ville ha barn. Nå sier vi imidlertid at hvis det blir veldig, veldig viktig for den andre kommer vi nok ikke til å forlate hverandre uansett, fordi vi elsker hverandre så høyt, men dette med barn er noe ingen av oss vil, og ingen av oss kan se for seg at det vil forandre seg. Hvis du hele tida har sagt at du ikke vil ha barn, og han fortsetter å mene at du sikkert vil endre mening en gang, syns jeg det er ganske respektløst av ham. Da kunne jo du sagt det samme til ham, at bare han hadde prøvd å ha barn en stund ville han nok endret mening og funnet ut det er best å ikke ha barn. Man kan jo ikke si sånt, det er respektløst.

[AnonymBruker]

Slike ting bør man ta opp tidlig i forholdet. Ellers risikerer man å få nettopp litt for store følelser for hverandre, og da blir man enda mer knust enn ellers når bruddet finner sted pga slike uenigheter.

Anonym poster: 8cb7dddfde1878d8b02c8f77d79686cf

[Gjest Mia]

Klarer du finne en alder det kan være ok å ha det? Feks 30? Da har du jo noen år på å gjøre det du vil! om du går med på det, kan du sette "krav" om at dette og dette og dette skal jeg oppleve først:) husk at barn kan være med

På turer også! Nå er jeg bare 19 og jeg har lyst på barn men har sagt at jeg ikke skal ha det før jeg har reist og opplevd livet og fått en utdannelse. Den dagen jeg får barn( kanskje jeg blir 30?) så skal ungene mine få bli med på ferier og få oppleve verden! En fin gave å gi ungene sine

[AnonymBruker]

Klarer du finne en alder det kan være ok å ha det? Feks 30? Da har du jo noen år på å gjøre det du vil! om du går med på det, kan du sette "krav" om at dette og dette og dette skal jeg oppleve først:) husk at barn kan være med

På turer også! Nå er jeg bare 19 og jeg har lyst på barn men har sagt at jeg ikke skal ha det før jeg har reist og opplevd livet og fått en utdannelse. Den dagen jeg får barn( kanskje jeg blir 30?) så skal ungene mine få bli med på ferier og få oppleve verden! En fin gave å gi ungene sine

TS her. For det første kan jeg ikke se for meg barn, hverken nå eller i fremtiden. Heller ikke når jeg er 30. Jeg grøsser av tanken på å måtte ha ansvaret for et barn i minst 18 år, og å ha barn vil jo være en stor omveltning i livet. Finne barnevakt når jeg skal ut, ha den med på reiser, ikke kunne være spontan og ikke minst: mindre kvalitetstid med venner.

Det eneste som virkelig plager meg er at min kjære elsker meg så høyt at han ikke vil gå fra meg og at han derfor må gi opp barnet ønsker så underlig høyt, og jeg er den som setter en stopper for det.

Anonym poster: 9ed5fb139dfe504e8053a31932b05468

[Gjest regine]

Mye rare svar.

Det har vært utallige tråder om temaet partner ikke vil ha barn - men som regel med fortegnet at HAN ikke vil.

DA er svarene av typen:

- du må gi han tid, (iallfall hvis de er under 30);

- du visste hva du gikk til fordi du sier jo at han sa det da dere ble sammen;

- er det så viktig med barn for deg så må DU forlate han

- DU må velge, enten mannen eller barnet.

- slutt å mas, kanskje han blir klar senere

Her er situasjonen snudd - dvs. han ønsker barn NÅ, hun aldri. Da er svarene plutselig helt annerledes -

- er du sikker på at du ikke vil endre mening?

- du kan vel sette en dato for når du kan tenke deg å få barn

- DU må slå opp med han, hvis han ønsker seg barn

- det er dealbreaker fra din side hvis du fortsatt ikke ønsker barn.

SEr dere ikke dobbeltmorale`?

Som i en hver situasjon hvor dette er tema, så bør partene snakke sammen. For begge har et ansvar for sin egen framtid og lykke. Når ts klart og tydelig har sagt og sier at hun ikke ønsker barn, ja da må det være kjærestens ansvar å faktisk forholde seg til denne informasjonen og ikke sin egen ønsketenking. Og vise versa!

Så ts: du må rett og slett prate med kjæresten din. Jeg ser du sier at han lukker ørene, det er vel den største bøygen. Jeg vet at jeg nå blir nedlatende - men du er "bare" 26 - og du kan jo endre mening om 5-10 år og fortsatt kunne få barn. Det har skjedd før at de som ikke ønsker seg barn i 20-årene, likevel gjør det når de har bikket 30. Og jeg prøver ikke å si at det GJØR du garantert - bare at det KAN skje.Poenget er at kjæresten din må slutte å mase og han må også ta et valg i fht. at det kan tenkes at du ikke endrer mening, og da må han regne med å leve barnløst hvis han skal fortsette sammen med deg.

lykke til!

[ViljaH]

Det du må gjøre er å være helt helt tydelig på at du ikke vil ha barn nå, og ikke vil ha barn senere. Og du kommer ikke til å endre mening.

Så får ha vurdere om han vil fortsette med deg og skippe barn, eller finne en annen dame å starte familie med. Du kan ikke bestemme dette for ham, eller lure ham, du må la han ta dette valget.

[Kattugla]

Det tror jeg ikke du skal ta som en selvfølge. Om han ønsker barn veldig sterkt, så kan det bety slutten på forholdet.

Ja, slike tilfeller finnes. Broren til en venninne gjorde det, han hadde vært med sin samboer i sikkert 10 år eller mer. Til slutt skar det seg, f.o.f pga av at hun ikke ville ha barn, mens han ville. Noe som hadde vært et sårt tema lang tid i forkanten av bruddet. Dette var for en del år siden og han er nå gift og har barn og er visstnok lykkeligere enn noensinne før. M.a.o man kan aldri ta noe(n) for gitt, selvom din samboer fremdeles lever i håpet om at du skal endre mening, TS, og dermed velger å være sammen med deg, så kan det jo endre seg. Jeg tror i hvertfall det kan bli svært vanskelig å ta vare på det gode forholdet i lengden, når dere er uenig om noe så viktig som dette.