Jeg hater kjæledyret til samboern

[Gjest notetur nomen]

Hjelpes, vi tvangsbader den da ikke. Den bader selv, men vi gjør istand utenfor buret.

Det er mulig det er slemt å ikke ville ha en til, men det er mitt hus og jeg holder på å klikke av en. Og jeg VET hvor mye støy det blir av to. Løsningen er enkelt å greit å gi den bort til noen som har en fra før. Men det får jeg ikke lov til.

Det var da enda godt

Men jeg må si jeg føler faktisk med deg altså, med fugleskvatring hele tiden som du ikke trives med.

(Man blir jo helt iblant, selv når man vil ha fugl selv.)

Og det er jo forståelig at du ikke ønsker flere når du i grunn har for mye med én..

Syns det er litt hensynsløst av sambisen din jeg da, å prioritere fuglen så sterkt at han ikke tar hensyn til at du blir utslitt av den.

[Gjest notetur nomen]

Det virker som om mannen din er veldig glad i undulaten og jeg syns ikke du kan tvinge han til han gi han bort. Dere kjøpte han sammen og når man skaffer seg et dyr, skal man passe det til det dør. Akkurat som en baby syns jeg ikke man skal gi vekk et dyr heller. Du har valgt å ha et og da kan ikke du ombestemme deg seinere når det ikke er så gøy alikevel.

Men kan han tvinge henne til å bo med en fugl som driver henne fra vettet da? Det er ikke rett det heller.

Og jo,man kan faktisk bestemme seg til å forsøke å omplassere en fugl etter å ha forsøkt i fem år og man rett og slett er overveldet og det går på livskvaliteten løs. Dyret er ikke sjefen din.

Det er kanskje bedre for fuglen også, om den kom til et sted der de hadde en venn til den.

Og utvilsomt best for TS som kanskje tilter fullstendig en dag og setter fugleburet på plenen og åpner døren...

(Tamme stuefugler som slippes i naturen vil dø av sult. De føler seg ikke fri der heller, men vil fryse, bli redde og forvirret. De vil bli jaget av andre dyr og skjærer også pga fargene sine. Ikke en løsning med andre ord. Aldri.)

Jeg vil faktisk si at det å måtte leve med en sånn intens skvætring fra en høylytt fugl, når man ikke vil det selv, det er mild tortur. For man kan ikke dressere en undulat til å holde nebb...

Endret 14. juni 2012 av notetur nomen

[Shinana]

Bråker den om natta? De undulatene jeg har hatt har vært rolige hele natta.

Forresten så kan du ikke være mye glad i mannen min om du ber han kvitte seg med noe han elsker. Har du holdt ut i fem år så kan du vel holde ut litt til hvis du virkelig elsker han.

Skal love deg at forholdet ikke blir noe bedre hvis du tvinger dette gjennom.

Du kunne jo kanskje snu litt på det?

Det er merkelig at han ønsker å tviholde på denne fuglen hvis han elsker sin kone, og samtidig vet at fuglen forverre livet hennes betraktelig. (Ref. daglige krangler om dyret, nattevåking etc.)

[Gjest notetur nomen]

Du kunne jo kanskje snu litt på det?

Det er merkelig at han ønsker å tviholde på denne fuglen hvis han elsker sin kone, og samtidig vet at fuglen forverre livet hennes betraktelig. (Ref. daglige krangler om dyret, nattevåking etc.)

Signerer med bred tusj.

De som har spedbarn kan sikkert orke litt til med skriking, hyling og våkne klokka fire på morgenen. Fordi barnet blir større ganske raskt. Men for TS er det pluss/minus ti år til med ulyd i hjemmet å se fram til...

Jeg skjønner i grunn ikke at samboeren hennes syns at fuglen er viktigere å ta hensyn til enn dama si.

[AnonymBruker]

Bli gravid. Eller "gravid", si du trenger mye søvn og hvilke på grunn av det. Det får du ikke så lenge den undulaten er i hus, og da må han ta valget mellom deg og barnet eller den undulaten. Må sette det litt på spissen at du må flytte ut for å ta vare på deg selv og barnet og det er det viktigste.

Om han ikke hører på at du trenger mer søvn og hvile når du er gravid og han ikke tar hensyn til det, er han først og fremst en drittsekk. Men du kan jo også bruke argumentet om at barnet blir født og trenger ogaå søvn og hvile, noe det ikke vil få hos han...

Dette er selvfølgelig ikke en riktig ting å gjøre, men ja.

Anonym poster: 27bec406b578b39a1333fb054bc4965c

[Gjest Quake]

Å bli gravid for å bli kvitt en fugl er da litt vel dramatisk?

Har hatt fugl jeg også, en dvergpapegøye. Selv ble jeg godt vant med bråket deres, og syns det var koselig å høre på. Selv når den ropte for full halls for å få oppmerksomhet.

De jeg bodde med derimot var ikke noe glad i lydene, så jeg leita rundt en god stund for å finne eiere jeg visste kom til å ta godt vare på den. Nå bor den sammen med 5 andre papegøyer og har det kjempe flott.

Så fågeln har det fint, de jeg bor med har det flotters, jeg fikk meg hund som aldri lager en lyd...alt er bare fryd og gammen.

[ninuska_]

Vel, katten min holder min kjæreste våken noen netter. Ofte viktige netter. Hadde han kommet med et ultimatum om at det var han eller katten, så hadde han fått svaret sitt ganske fort. Jeg har tatt hånd om et liv - man gir det ikke bort fordi man møter motstand - og i mine ører høres det ikke ut som om dere har prøvd alle alternativene engang. Og dette når dere begge gikk sammen for å anskaffe kjæledyret.

Jeg hadde en undulat, i 6 år, før den døde momentant av hjerteinfarkt. Den bråkte aldri utenom når den lekte. Den hadde fri tilgang ut til å være med oss, og den var nesten aldri i buret sitt. Når kvelden kom, gikk han frivillig hjem for å legge seg når jeg spurte "Hjem?". Ja, for vi hadde lært han å snakke også. Lage kysselyder når han satt ved leppene, skravle om "gå vekk", navnet sitt og ulike ting. Jeg innser jo det var herming, men den lærte masse. Ellers når vi hadde på musikk, så pleide jeg å danse med den på fingeren, og han elsket musikk. Han pleide å følge etter meg overalt, da gjerne mens han hoppet rundt på gulvet. De trenger masse stimuli og aktivitet. Å dulle med dem litt er ikke nok, dessverre. Og det høres ikke ut som om dere har en undulat som trives?

Hva med å prøve å endre innstilling til fuglen og forsøke å leke masse med den, gi den fri tilgang til leilighet og se om det blir bedre? Syns å gi bort kjæledyret er en lettvint løsning. Hva skal dere gjøre når dere får barn? Gi det bort? Ja, de vokser opp, men de lar deg ikke se på tv i fred på mange, mange år

Og jeg syns det er fantastisk at du har bestemt deg for hva løsningen er, den ene løsningen som du vet samboeren din er helt imot...

Endret 14. juni 2012 av ninuska_

[Ellevill]

Bli gravid. Eller "gravid", si du trenger mye søvn og hvilke på grunn av det. Det får du ikke så lenge den undulaten er i hus, og da må han ta valget mellom deg og barnet eller den undulaten. Må sette det litt på spissen at du må flytte ut for å ta vare på deg selv og barnet og det er det viktigste.

Om han ikke hører på at du trenger mer søvn og hvile når du er gravid og han ikke tar hensyn til det, er han først og fremst en drittsekk. Men du kan jo også bruke argumentet om at barnet blir født og trenger ogaå søvn og hvile, noe det ikke vil få hos han...

Dette er selvfølgelig ikke en riktig ting å gjøre, men ja.

Anonym poster: 27bec406b578b39a1333fb054bc4965c

Er du helt sprø?

[Gjest TS]

Men kan han tvinge henne til å bo med en fugl som driver henne fra vettet da? Det er ikke rett det heller.

Og jo,man kan faktisk bestemme seg til å forsøke å omplassere en fugl etter å ha forsøkt i fem år og man rett og slett er overveldet og det går på livskvaliteten løs. Dyret er ikke sjefen din.

Det er kanskje bedre for fuglen også, om den kom til et sted der de hadde en venn til den.

Og utvilsomt best for TS som kanskje tilter fullstendig en dag og setter fugleburet på plenen og åpner døren...

(Tamme stuefugler som slippes i naturen vil dø av sult. De føler seg ikke fri der heller, men vil fryse, bli redde og forvirret. De vil bli jaget av andre dyr og skjærer også pga fargene sine. Ikke en løsning med andre ord. Aldri.)

Jeg vil faktisk si at det å måtte leve med en sånn intens skvætring fra en høylytt fugl, når man ikke vil det selv, det er mild tortur. For man kan ikke dressere en undulat til å holde nebb...

Det har vært veeeldig nære noen ganger

[AnonymBruker]

Stakkars fuglen, er bare utrolig, utrolig selskapssyk..

Men seriøst, enten så lar mannen din deg legge sjal over buret så fuglen får sove, det er faktisk plageri å la den være så forstyrret at den ikke en gang får sove natta gjennom, ikke rart fuglen er AD/HD. Eller så lar han deg sette den på et mørk rom som kan holdes mørkt så den faktisk får slappet av.

Og når fuglen slapper av, så slapper du av.

Anonym poster: 0a98762a795738dc69d1ac7a1ebc6c67

[Gjest Gjest]

Du sier dere har passet en fugl tidligere, kan ikke dens eier passe deres for en ukes tid, så kan du og samboeren se om dere krangler mindre? Det er jo ikke sikkert at det er på grunn av fuglen dere krangler, men at dere bare bruker den som unnskyldning for å ha noe å krangle om. Kanskje dere krangler like mye uten fuglen der, bare om andre ting. Hvis ikke, bør samboeren din åpne øynene sine.

[AnonymBruker]

Bli gravid. Eller "gravid", si du trenger mye søvn og hvilke på grunn av det. Det får du ikke så lenge den undulaten er i hus, og da må han ta valget mellom deg og barnet eller den undulaten. Må sette det litt på spissen at du må flytte ut for å ta vare på deg selv og barnet og det er det viktigste.

Om han ikke hører på at du trenger mer søvn og hvile når du er gravid og han ikke tar hensyn til det, er han først og fremst en drittsekk. Men du kan jo også bruke argumentet om at barnet blir født og trenger ogaå søvn og hvile, noe det ikke vil få hos han...

Dette er selvfølgelig ikke en riktig ting å gjøre, men ja.

Anonym poster: 27bec406b578b39a1333fb054bc4965c

Anonym poster: eacab58ae967c4ee30cd1ea01d670bcf

[Gjest notetur nomen]

Det har vært veeeldig nære noen ganger

[Gjest notetur nomen]

Den hadde fri tilgang ut til å være med oss, og den var nesten aldri i buret sitt. Når kvelden kom, gikk han frivillig hjem for å legge seg når jeg spurte "Hjem?". Ja, for vi hadde lært han å snakke også.

Åja, men å ha en katt er ikke det samme som å høre høye plystreyder og intenst skjærendes skvæking som du IKKE har kontroll over og ikke kan få stopp på.

Jeg har også fugl som går hjem på kvelden, og de har ikke lært å prate. De gjør det på rutine og ikke fordi de kan språk.

Jeg demper lyset, peker og sier "Aren't you going to bed?"

Og da flyr de. For de vet hva som skjer etter det.

Da tar jeg nemlig for gardiner, demper alt lys og ingenting mere skjer som er spennende. TV blir skrudd helt ned og folk snakker lavt sammen. Og blir det mørkt nok finner de ikke veien hjem selv og plutselig kommer jeg og henter dem. Noe de ikke syns er stas. De vil heller gå selv mens det er lyst nok.

Edit: Og etter det så kan man stenge døren til buret og når de har satt seg rolig for å sove så henger man over sjal. Da sover de etter det.

De føler seg trygg når de kan forutse slike ting og når døren er lukket.

Men la dem spise og drikke først, før man henger over sjal.

I går var det fotball på TV her seint og da så vi på, og fuglene ble flyttet til soverommet. Uten sjal, så de kan se hva som skjer mens de flyttes på. De sov etterpå på soverommet helt til morgenen, under sjal.

Endret 14. juni 2012 av notetur nomen

[Azalea]

Dra innom en dyrebutikk eller snakk med veterinær om situasjonen, kommer garantert med noen god tips! Jeg, som mange andre her, tror at denne undulaten kjeder seg veldig om dagene. Og jeg ville helt klart ha hatt noe over buret om natten så den forstår at det da er natta. Alle jeg kjenner som har hatt undulater gjort dette.

Og en ting jeg lurer på, er samboeren din engasjert i denne fuglen? Alle dyr trenger jo stimuli.

Masse lykke til!

[Gjest Tigress]

Slik er det å ha kjæledyr, har ein fått dei i hus får ein ta ansvar for kva ein har gjort og finne ein måte å lever med situasjonen på. Teppe over kreket må vere greitt, ein skal jo leve der også, men å slippe ut kreket er utruleg egoistisk, ein har faktisk ansvar for det.

Helsing katteeigar som av og til angrar litt når kattepia majuer konstant medan eg arbeider...

[Gjest Maneater]

Min samboer har et forferdelig bråkete kjæledyr. Han elsker faenskapet og nekter å kvitte seg med det.

Er jeg slem som ønsker at han må gi det bort?

Kjæledyret er grunnen i over 80% av tilfellene vi krangler, og skaper dårlig stemning hos oss mange mange ganger i uken. Det har gått så lang at jeg vurderer å flytte ut, så kan han bli boende her med det hærsens dyret han er så glad i. Jeg har nå holdt ut med det i 5 år, men kjenner at jeg ikke orker våkne av det nesten hver natt, krangle om det hver dag, ikke kunne høre på musikk hjemme for da tar jo kjæledyret helt av og bråker vanvttig. Har vi gjester bråker det så vi neste ikke kan prate normalt i stua!!!

Jeg mener ikke være sur og hurpete og jeg er i utgangspunktet svært glad i dyr, men nå orker jeg ikke mer. Jeg kunne like gjerne hatt en flysirene inni stua mi, som går av i fire tiden hver morgen og holder det gående til sola går ned!

What to do??

Har du sett på hundeviskerprogrammene.

Har du overveiet å "bli venner" med dyret?

Det er også en skapning som søker trygghet og kjærlighet.

[Gjest notetur nomen]

Nå er mine fugler (og fuglene i naturen utenfor) ferdig med den litt intense morgenkvitringen. De har vært ute og flydd fra tidlig og har gått inn igjen i buret (av seg selv).Det er blitt stille og de har en rolig stund med litt spising og fjærstelling. Jeg mener det er normalt?

Nå regner jeg med at de er rolige utover formiddagen og at det blir sporadisk pipping om en times tid, før de har ny pause rundt middagstider.

Jeg ser på fuglene i naturen at de har omtrent den samme rytmen i forhold til når man hører dem pippe.

De begynner klokka fire på morgenen ute i naturen, det gjør de. Men inne er det gardine for vinduet og sjal over buret, så de er stille til jeg tar det av og gir nytt vann, drikke med vitamin og sjekker fuglematen. Så åpner jeg buret og da kan de gå hvor de vil inne, når jeg eller dama er hjemme.

(Er vi ikke det så stenger vi, så de ikke skal spise på en potteplante eller noe.)

Men har det vært stengt skal de opp når vi kommer hjem.

Og man må snakke med de og svare når de pipper.

Og gi dem småting å holde på med.

Ellers depper de og begynner å kjatre. Spesielt når hver dag blir lik (!)

Jeg håper det løser seg for deg, altså, for det er ikke det samme med kattemjau som et SKVÆÆÆK!!! som får det til å ringe i ørene etterpå...

Typen din må da gidde å høre på at du ikke orker mer?

Han kan ikke være så ego at han ikke gjør det?

[Gjest notetur nomen]

Har du sett på hundeviskerprogrammene.

Har du overveiet å "bli venner" med dyret?

Det er også en skapning som søker trygghet og kjærlighet.

En undulat er ikke en hund. Man kan ikke få en undulat i "calm, submissive state" med å stå rolig og bestemt foran den eller kjippe til den og vise hvem som er "pack leader".

Fugler kan ikke læres til å holde kjeft.

Noen er mer kjatrete enn andre, for tro det eller ei. De har hver sine personlighetstrekk. Akkuart som mennesker.

[Sommee]

Det virker som om mannen din er veldig glad i undulaten og jeg syns ikke du kan tvinge han til han gi han bort. Dere kjøpte han sammen og når man skaffer seg et dyr, skal man passe det til det dør.

Det skal man ikke, tilsier ikke livssituasjonen at man vil,bør eller kan ha dyr skal man kvitte seg med de.

Udiskutabelt.