Alternativ behandling

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å ikke gjøre det langt. Men det blir det nok uansett. Takker av mitt hjerte fra de som gidder å gi meg seriøse svar

Jeg er i en litt kjei situasjon. I mitt 22 år gamle liv har jeg gått igjennom en god del dritt vold, mobbing, ufred i hjemmet under oppvekst, alvorlig psykisk sykdom/mye innlagt pga seksuellt misbruk/skade, nesten mistet to besteveninner ved nesten suksessfulle selvmordsforsøk, to langvarige forhold der jeg ble utsatt for utroskap i begge, siste var spesielt ille som foregikk en god stund der jeg fikk alt i fleisen og slet masse med det. Har også adhd, og sliter med fysiske helseplager i tillegg. Liker ikke hvordan jeg ser ut pga store hudproblemer.

Har nettopp klart å gjøre ferdig nesten hele videregående, men føler meg redd for å gå ut i jobb. Mitt største ønske er å kunne fungere normalt så jeg ikke er avhengig av NAV. Jeg har slitt en del med tvanglidelser og det henger vel litt igjen i hodet. Man kan vel si hodet mitt er et stort rot. Har en ny kjæreste som er ganske snill men har innsett at jeg har et stort sjalusi, og ikke minst sinne og aggresjonsproblem. Føler meg helt ræva alene, selv om jeg prøver å være "bra nok". Likevel føler jeg at jeg på en måte ikke kan "nå opp" til andre jenter. Jeg er vel det man kan kalle en dramaqueen som klikker for alt...kaller opp fks veninne av han for stygge ting pga ting med hu kan trigge meg osv. Det bare tar over så klarer jeg ikke stoppe.

går til psykolog, vil gjerne ha behandling eller medisiner for å hjelpe mot problemene men jeg har nå fått beskjed at det kommer nok ikke til å skje før om en gooooood stund, pga all mulig slags utredning som tar hundre år. Føler jeg dør innvendig. Jeg ønsker ikke å ta livet av meg for jeg har et håp om at jeg kanksje noen gang kommer til å få det bra inne i meg. Klarer stadig vekk å krangle med kjæresten. Føler jeg bare påfører han smerte fordi jeg ikke klarer å legge vekk mitt ukontrollerbare sinne. Det er bare at jeg hele tiden får "flasher" i hodet, klarer ikke stole på noen ordentlig og det er bare som om noe bygger seg opp. Har prøvd å ta sobril pga det forårsaket mye stress/hjertebank og kvalme. Har til og med prøvd å gjøre det slutt med kjæresten fordi jeg føler jeg bare er destruktiv men han sier han ikke har tenkt å gi meg opp noen gang ever. At jeg skal bli bedre osv.

Når jeg har det "bra" er jeg egentlig bare ok. En bra dag for meg er å klare å holde meg noenlunde "stabil". Jeg kan ikke si jeg vet hva ordentlig lykke er lengere, har prøvd å oppnå den men det går liksom ikke. Ingen merker så mye på meg som regel, untatt kjæresten. Jeg vet at å pøse ut med problemer ti venner og bekjente ikke kommer til å hjelpe meg og jeg ønsker heller ikke.

Vil ikke legges inn, har dårlige erfaringer med det fra før. Har bare lyst til å være stabil, føle at jeg har det bra, føle meg nær kjæresten. Gråter mye for jeg klarer ikke. Prøvd mye rart. Til og med forskjellige religiøse ting. For å si det sånn, føler hele innvendige meg går lengre og lengre ned for hver dag.

Men jeg orker ikke gå rundt og vente lengere, jeg vet også, at når jeg evt får medisiner (noe som er lenge til, tro meg) så blir jeg sikkert dårlig av en eller annen bivirkning.

Det her blir liksom en utluftning og sprøsmål om kanksje noen vet om effektive alternative behandlinger jeg kan prøve...anything. Om det ikke hjelper mot alt, men mot noe så er det bedre enn ingenting. Jeg har jo hørt om diverse, sånn healing, hypnoterapi, EFT blablabla...men jeg er ikke verdens rikeste og skal jeg prøve noe må jeg vite om det har noe effekt... Jeg vet ikke om noen har prøvd noe som har hjulpet??

Takk for svar, og unnskyld for rotete innlegg.

Anonym poster: eac0e3c43e40ac9e324c4abb0691f48b