Trenger noen å snakke med

[AnonymBruker]

Jeg er i innspurten av å levere masteroppgaven min og ligger ikke så godt an som jeg burde. Han fant ut like før jul at han hadde en depresjon, så han fikk utsatt studiet sitt med et halvår og har gått til psykolog og tar antidepresiva. Han har hatt et fag dette semesteret og skulle skrive en oppgave. Vi er av den tiltaksløse sorten begge to så han har ennå ikke levert og sliter nå med å komme i mål, men han sier han skal klare det.

Vi sendte litt meldinger rundt dette tidligere i dag hvor han så forteller meg at han i det siste har vært litt plaget med selvmordstanker. Han sier han vet han får det bedre etter hvert og aldri kunne gjort noe sånt mot meg, men det plager ham litt allikevel.

For min del var det et skikkelig slag i tryne, ettersom jeg sliter nok med konsentrasjonen fra før av. Jeg har ikke så mange å snakke med dette om. Så fint om noen bare kan fortelle meg at dette ordner seg.

Anonym poster: b73342b891ea3f831712db701b83f905

[Gjest Master]

Selvmordstanker er neppe uvanlig under hardt stress. Man ser etter en vei ut. Jeg ville aldri tatt antidepressiva. Tren istedenfor, spis riktig og motiver hverandre. Mye bedre.

Les deg opp på stressmestring. Bryt oppgavene ned i små biter. Jobb med en grov plan og jobb med å fullføre hver enkelt del.

Sjekk gjerne med en lege også for å få vite hvor alvorlig det er!

[AnonymBruker]

Det er det nok ikke, men synes det er skummelt når han har vært deprimert i lengre tid. Antidepressiva var hans valg og ikke noe han bare kan slutte tvert på nå uansett. Vi har både trent, spist sunt og motivert hverandre. Litt mindre av de to første nå i det siste bare.

Jeg har lest alt av tips for å takle oppgaven, og har også snakket med en studieveileder om det på skolen. Har laget hundrevis av planer og lister, men må hele tiden forskyve alt fordi jeg ikke blir ferdig.

Han har flyttet til hjemstedet vårt og jeg følger etter når jeg har levert oppgaven. Han har fått henvisning til psykolog, men han fikk mest sannsynlig ikke snakke med noen før etter sommeren for det var fullt.

TS

Anonym poster: b73342b891ea3f831712db701b83f905

[Gjest Master]

Løsningen på kort sikt er å redusere stress. Søk om utsettelse på eksamen. Vurder om begge skal gjøre det. En eksamen kan tas hele livet. Et selvmord tar hele livet.

I USA sier undersøkelser at 3% av befolkningen tenker på selvmord i løpet av ett år. Hvis det er forskjellige mennesker hver år som har tankene så har alle vært innom dette. Er det de samme så er det over 50.000 mennesker i Norge som hvert år hele livet tenker på dette.

Er det 50% som har tankene hele livet og 50% som svinger innom så har også de fleste hatt slike tanker i perioder i livet.

Depresjon er ofte sammenfallende med slike tanker. Det å finne årsaken til dette er viktig. Det burde legen gjort fremfor å skrive ut piller.

Les om prokastinering også. Jo lenger han venter desto verre blir det med oppgavene. La han legge studiene på is inntil han er frisk eller årsaken er avdekket. Og behandling besluttet. Kanskje han bare går på feil studier og at han opplever å møte en vegg han ikke kan klatre over. Å tape ansikt er vondt. Prokastinering er normalt. Google det for løsninger.

Nå har jeg levd med at slike tanker kommer og går hele livet mitt og at det er verre i perioder. Og bedre i perioder med lite stress. Jeg tar aldri medisiner. Jeg trener opp til 12 timer i uka og spiser i perioder sunnere enn de fleste. Jeg har klart meg bra. Universitetsutdanninger, bra jobb, flinke barn mm. Så det er mulig å leve med dette lenge. Men la legen, eller aller helst en adferdspsykolog avgjøre.

En ting du skal være klar over er at piller har bivirkninger. I USA har Federal Drugs Agency gått ut med en advarsel mot at bruk av anti depressiva kan øke selvmordstanker og adferd.

http://bipolar.about.com/od/antidepressants/a/antidepressant_1boxwarning.htm

[AnonymBruker]

Vi prokrastinerer ja. Det var det jeg mente når jeg skrev vi er tiltaksløse. Og jeg har lest mye om det også. Men problemet er at når jeg leser om sånt så tror jeg det skal være en mirakelkur. Det kan funke i kortere perioder, men så faller jeg tilbake til dårlige vaner. Jeg trente i vinter opp mot 10 timer i uken selv og spiste sunt, men jeg ble ikke noe flinkere til å skrive på oppgaven av den grunn.

Siden det er så kort tid igjen til innlevering så tror jeg ikke noen av oss kommer til å utsette. Vi kommer bare til å tenke at nå har vi god tid og så prokrastinerer vi enda mer.

Når det gjelder alle faktaene du kommer med om selvmordstanker så skjønner jeg også at det sikkert er mange som har hatt sånne tanker. Jeg har selv hatt det, uten å ha et ønske om å realisere de. Men jeg blir likevel bekymret for kjæresten min. Han gikk forresten først til psykolog som sa han kunne vurdere piller, noe han ville prøve. Han vet det er bivirkninger og at de kanskje ikke funker for ham. Det jeg skulle ønske var at han fikk en psykolog å snakke med nå og ikke måtte vente til høsten.

Takk for svar, men tror ikke du helt skjønte hva jeg ville med innlegget. Trenger bare at noen sier at dette ordner seg og at jeg skal skrive på oppgaven min, ikke sitte på KG.

Anonym poster: b73342b891ea3f831712db701b83f905

[AnonymBruker]

Dytte litt på..

Anonym poster: b73342b891ea3f831712db701b83f905

[AnonymBruker]

Den beste kuren er å tenke at NÅ - nå har du virkelig brenndårlig tid!!! For må man så må man, og da har man verken tid til å prokrastinere eller være deprimert!

Anonym poster: 9a61d5b02a06e977175cc5fd580f80bb

[AnonymBruker]

Den beste kuren er å tenke at NÅ - nå har du virkelig brenndårlig tid!!! For må man så må man, og da har man verken tid til å prokrastinere eller være deprimert!

Anonym poster: 9a61d5b02a06e977175cc5fd580f80bb

Det tenker jeg, og det har blitt bedre nå i det siste. Bare så synd en finner ut sånt litt for sent. Har blokkert facebook og alt annet jeg surfer innom, men jeg må bruke internett til oppgaven, så jeg finner alltid noe annet..

Anonym poster: b73342b891ea3f831712db701b83f905