Gjøre det slutt

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten i 4 år nå. Vi har en datter på 2 år, og flyttet nettopp inn i nytt hus sammen. Byggingen har vart ett år. Nå angrer jeg på at vi valgte å kjøpe hus..

Vi har blitt som venner, null følelser. Jeg merker at vi har vokst fra hverandre. Han var utro for 2 år siden, og det ødela masse mellom oss. Det preger meg enda. Jeg tenker på det hver dag, og blir helt kvalm. Nevner det sjelden til han, fordi han er lei av å høre om det. Derfor holder jeg det inne.

Han er noen år eldre enn meg, og en veldig pen mann. Det som tiltrakk meg var at han var sjenert og rolig, og hadde et nydelig utseende. Jeg syns han virket mystisk og snill, og lurte på hva som "gjemte seg bak" dette mystiske. Fant ut i senere tid, at det er absolutt ingenting der. Han er "snill", fordi han er konfliktsky. Takler ikke seriøse samtaler, noe som fører til at hver gang jeg vil prate om noe, snur han seg bort og lukker seg igjen som et kamskjell. Han er heller ikke søtt sjenert, men sitter ofte i sin egen verden, og hører ikke på hva som blir sagt.

Merkes også godt at vi har hatt en forskjellig oppvekst.Han har vokst opp i en mindre ressurssterk familie, med lite oppfølging fra foreldre, jeg har vokst opp i en trygg familie med ressurssterke foreldre.

Jeg er interessert i verden rett og slett. Vil se mer av verden og kultur. Jeg elsker politikk og diskusjon. Han vil reise på fylleturer, og kan ikke diskutere noe annet enn fotball.

Jeg føler vi er på helt forskjellige planeter. Jeg har forklart problemet mitt for han, at jeg føler jeg ikke får nok ut av forholdet. Jeg går med en klump i magen hele tida, for jeg føler at dette er så feil. Da jeg sa det til han ble han livredd, og sa han vil gjøre alt for å beholde meg. Jeg ser allikevel ikke at det er noe han kan gjøre.. Jeg kan ikke be han skifte personlighet akkurat. Vi var unge da vi ble sammen, og spesielt jeg har helt andre verdier i dag, enn den gang. Han var over 30 da vi ble sammen, jeg var 20. Han har ikke forandret seg særlig siden vi møttes. Jeg har gått på skole og fått helt ny vennekrets bl.annet.

Så ser jeg på datteren vår, og får vondt inni meg. Vil hun lide dersom vi går fra hverandre? Hva vil skje med huset? Vil jeg klare meg aleine?

[AnonymBruker]

Det høres ut som min historie! Han var over 30 når vi ble sammen, jeg var mye yngre. Nå har vi tre barn sammen (de kom tett). Han lever på en helt annen planet enn meg, og vi er ikke så like lenger. Jeg har forandret meg MYE disse årene, blitt voksnere og vet mer hva jeg vil, men det er ikke akkurat det samme som han!

For en måned siden tok jeg endelig mot til meg og flyttet. 2 åringen her i huset tar dette litt tungt innimellom og spør mye etter pappa! 1-åringene er såpass små at de bryr seg ikke så mye, men er storfornøyd når pappa kommer på besøk. Men regner med dette går seg greit til for 2-åringen etter hvert.

Vi klarer oss greit. Overgangsstønad, bostøtte, barnebidrag, og siden jeg er student får jeg studielån. Vi har ikke noe luxusliv, men vi har så vi klarer oss, og det er jo det viktigste!

[Puse1974]

Hvis du finner ut at du vil flytte kan du i forkant oppsøke økonomisk rådgiver i Nav for å sjekke evt rettigheter.

Eier dere hus sammen kan du be om et skifteoppgjør og dersom du har litt egenkapital kan du søke om reetablering i kommunen din.

[Gjest sara]

Min var to da jeg gikk, og hun husker ikke i dag at vi har bodd sammen og vært en familie. Er så glad for at jeg gjorde da hun var så liten, og ikke nå når hun er 9 år og hadde fått skikkelig sorgreaksjon.....

[Gjest EasyRider]

Jeg tror flere bør sjekke sin egen og partnerens persontype pluss match før de gifter seg. En person endrer seg ikke mye personlighetsmessig gjennom livet men oppfatningen av en person kan derimot endre seg mye.

Jeg har 2 av 16 persontyper jeg unngår i nære relasjoner. Disse 2 utgjør ca 20% av kvinnene i Norge. Det dummeste jeg gjør er å innlede et forhold til en dame som er perfekt kjærlighetsmessig og erotisk men som representerer kontroll, feilfrihet, narcissisme, kritikk, irrasjonalitet, kynisme osv. Jeg kan ha flotte eventyr med dem men de skal aldri bli min samboer eller ektefelle.

Det er fint å vite litt om slike ting FØR man gifter seg. Da vil færre barn bli skilsmissebarn.

[AnonymBruker]

Jeg tror flere bør sjekke sin egen og partnerens persontype pluss match før de gifter seg. En person endrer seg ikke mye personlighetsmessig gjennom livet men oppfatningen av en person kan derimot endre seg mye.

Jeg har 2 av 16 persontyper jeg unngår i nære relasjoner. Disse 2 utgjør ca 20% av kvinnene i Norge. Det dummeste jeg gjør er å innlede et forhold til en dame som er perfekt kjærlighetsmessig og erotisk men som representerer kontroll, feilfrihet, narcissisme, kritikk, irrasjonalitet, kynisme osv. Jeg kan ha flotte eventyr med dem men de skal aldri bli min samboer eller ektefelle.

Det er fint å vite litt om slike ting FØR man gifter seg. Da vil færre barn bli skilsmissebarn.

Hvor sjekker man det ?

Anonym poster: 39c353940cd7bb476fe92b335a8dc720

[Gjest yojo]

-

[Gjest metoo]

Dette høres veldig ut som oss, bare vi har vært sammen i åtte år og yngste barnet er nå seks år. Jeg føler at jeg har forandret meg så mye siden jeg var 21 år gammel, og vi har ikke noe til felles lengre. vi hadde nok ikke mye til felles da heller, men nå er det enda mindre. vi prater knapt sammen føler jeg.

jeg tror jeg har bestemt meg for å gå. jeg har tenkt den tanken tusen ganger før, men ikke gjort noe med det. Uansett hvor hardt jeg prøver å få forholdet til å funke, så tar det bare litt tid før de tankene er der igjen. Jeg angrer litt på å ha ventet til barna er så store, men så har jeg tenkt at jeg ikke ville gi opp.. vanskelig er det virkelig uansett.