Alkohol

[AnonymBruker]

Jeg ønsker noen råd fra dere her på KG..

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 5 år, fra vi var 17 år begge to. Første året var han utro, noe han fortalte meg selv og angret. Den tiden var jeg veldig forelsket og tilga med en gang. Han sov også over hos venniner når han ikke orket å gå hjem fra byen... Men nå, etter 5 år, har vi blitt samboere og er veldig glade i hverandre. MEN, drikkingen hos han er et stort problem. Han klarer ikke være "voksen" og drikke "normalt". Han drikker masse forskjellig, øl, vin, sprit osv. og blander og mikser. Han kan si at han skal drikke 4-5 øl, men dette driter han i når han kommer til stykke. Han kan drikke så mye at han ligger døddrukken, uten at jeg klarer å få kontakt og at han sliter å snakke med meg.. Vi har snakket om dette flere ganger, og han sier at han ikke skal gjøre det neste gang. men det skjer alltid. Nå i helgen skulle han ut med kompiser og vi hadde en samtale før om at drikkingen skulle skje normalt og at han skulle bevise for meg at jeg faktisk kan stole på han. for det kan jeg nemlig ikke når det kommer til alkohol og han. Jeg hadde store forhåpninger. Han sendte ingen sms, ikke ringte, men var nemlig stupfull og klarte ikke å snakke med meg da jeg ringte - fordi han ikke svarte på en sms tidligere fra kvelden.. Jeg er så utrolig skuffet..

Jeg elsker gutten over alt, men det er kun denne siden ved drikkingen jeg HATER.

Idag, dagen derpå er han rasende og sint og sier at jeg er kontrollerende og at han må få bestemme over sitt eget liv. Han har tydligvis lyst til å fortsette slik som dette. Jeg har så lyst til å kunne stole på han - men da må han bevise for meg at han kan drikke med måte, og at han ikke lar vennene hans presse han med drikking osv. Føler at han her burde gitt alt for meg, og ikke blitt sur på grunn av dette, i og med at vi har snakket om dette... Helt ærlig, så stoler jeg ikke på han i fylla. Før vi ble samboere var jeg alltid "barnevakten" hans på byen, det er jeg drittlei av og vil aldri gjøre igjen. Mener at når vi er i et forhold så må vi være ærlige mot hverandre..

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket det.

[AnonymBruker]

TS her. Jeg vil jo at hvert enkelt menneske skal få leve livet sitt, men når man er i et forhold så må man gi og ta.. Han har ikke tatt kontakt siden idag morges nå.. og jeg har heller ikke snakket med han.. Vil vente lengst mulig, for å vise at det faktisk ikke er jeg som har gjort noe galt. Ikke gøy å finne bilder av han på facebook med jenter....

[Dyregod]

Jeg ønsker noen råd fra dere her på KG..

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 5 år, fra vi var 17 år begge to. Første året var han utro, noe han fortalte meg selv og angret. Den tiden var jeg veldig forelsket og tilga med en gang. Han sov også over hos venniner når han ikke orket å gå hjem fra byen... Men nå, etter 5 år, har vi blitt samboere og er veldig glade i hverandre. MEN, drikkingen hos han er et stort problem. Han klarer ikke være "voksen" og drikke "normalt". Han drikker masse forskjellig, øl, vin, sprit osv. og blander og mikser. Han kan si at han skal drikke 4-5 øl, men dette driter han i når han kommer til stykke. Han kan drikke så mye at han ligger døddrukken, uten at jeg klarer å få kontakt og at han sliter å snakke med meg.. Vi har snakket om dette flere ganger, og han sier at han ikke skal gjøre det neste gang. men det skjer alltid. Nå i helgen skulle han ut med kompiser og vi hadde en samtale før om at drikkingen skulle skje normalt og at han skulle bevise for meg at jeg faktisk kan stole på han. for det kan jeg nemlig ikke når det kommer til alkohol og han. Jeg hadde store forhåpninger. Han sendte ingen sms, ikke ringte, men var nemlig stupfull og klarte ikke å snakke med meg da jeg ringte - fordi han ikke svarte på en sms tidligere fra kvelden.. Jeg er så utrolig skuffet..

Jeg elsker gutten over alt, men det er kun denne siden ved drikkingen jeg HATER.

Idag, dagen derpå er han rasende og sint og sier at jeg er kontrollerende og at han må få bestemme over sitt eget liv. Han har tydligvis lyst til å fortsette slik som dette. Jeg har så lyst til å kunne stole på han - men da må han bevise for meg at han kan drikke med måte, og at han ikke lar vennene hans presse han med drikking osv. Føler at han her burde gitt alt for meg, og ikke blitt sur på grunn av dette, i og med at vi har snakket om dette... Helt ærlig, så stoler jeg ikke på han i fylla. Før vi ble samboere var jeg alltid "barnevakten" hans på byen, det er jeg drittlei av og vil aldri gjøre igjen. Mener at når vi er i et forhold så må vi være ærlige mot hverandre..

Uff, dette høres akkurat ut som eksen min. Og det er derfor han er en eks.

Han har jo brutt tilliten din denne gangen hvor han faktisk skulle vise deg at han kunne klare det!? Og når han da sklir rett utpå igjen så sier det egentlig mye om hvordan han er. Enten har han et alkoholproblem(eller: det har han jo tydeligvis) eller så bryr han seg rett og slett ikke.

Det jeg sa til min eks var at han måtte vise at han kunne holde seg unna alkohol. Det klarte han bra, i én måned. Så var det akkurat det samme igjen. Du må nok bestemme deg for om du orker å vente og se om han blir mer moden etterhvert, eller gi han et ultimatum. Drikker han så mye en gang til så drar du. Og da DRAR du altså.

Bare mitt tips til deg:) Alkohol skal man ikke spøke med.

Lykke til!

[Gjest Blondie65]

Trådstarter: hva slags konsekvenser har hans tillitsbrudd hittil fått? Ingen! Du sier at han lover høyt og hellig, han driter i det og drikker likevel. Han har et alkoholproblem, og dessverre går alkoholen først - han elsker denne høyere enn deg - fremfor det han har lovet deg.

Det er bare en måte å få bukt med alkoholproblemet på - han må innrømme at det eksisterer og søke hjelp.

Mitt beste råd er å flytte ut mens han søker hjelp - da forstår han kanskje alvoret!

To bøker jeg anbefaler - riktignok romaner, men veldig beskrivende for hvordan det er å leve med en rusmisbruker - "Rachels ferie" og "For god til å være sann" - begge av Marian Keyes.

[AnonymBruker]

Uff, dette høres akkurat ut som eksen min. Og det er derfor han er en eks.

Han har jo brutt tilliten din denne gangen hvor han faktisk skulle vise deg at han kunne klare det!? Og når han da sklir rett utpå igjen så sier det egentlig mye om hvordan han er. Enten har han et alkoholproblem(eller: det har han jo tydeligvis) eller så bryr han seg rett og slett ikke.

Det jeg sa til min eks var at han måtte vise at han kunne holde seg unna alkohol. Det klarte han bra, i én måned. Så var det akkurat det samme igjen. Du må nok bestemme deg for om du orker å vente og se om han blir mer moden etterhvert, eller gi han et ultimatum. Drikker han så mye en gang til så drar du. Og da DRAR du altså.

Bare mitt tips til deg:) Alkohol skal man ikke spøke med.

Lykke til!

Tusen takk for svar Dyregod Er så redd tanken av å dra også.. vi har jo vært sammen så lenge også.. Men det tærer på hele forholdet dette med drikkingen. Jeg synes ikke det er noe gøy lenger å dra ut, fordi jeg har bare dårlige minner av at han er dritas, og det orker jeg ikke. Og jeg er 22 år, jeg burde jo egentlig syntes det var utrolig gøy å gå ut. men nei, jeg må nok gi han et ultimatum. selvfølgelig kan han få lov til å drikke og dra ut, men dette med å bli full hver gang, er ikke noe gøy.. Er så drittlei, og synes det er dumt at han sier at jeg er kontrollerende.. men javel, når man er i et forhold så kan man vel ikke gjøre hva man vil!? det er jo nettopp det han sier: "jeg gjør hva jeg vil!!" Det er ikke så ofte han går ut, men alikevel så skjer det hver gang..

[AnonymBruker]

Trådstarter: hva slags konsekvenser har hans tillitsbrudd hittil fått? Ingen! Du sier at han lover høyt og hellig, han driter i det og drikker likevel. Han har et alkoholproblem, og dessverre går alkoholen først - han elsker denne høyere enn deg - fremfor det han har lovet deg.

Det er bare en måte å få bukt med alkoholproblemet på - han må innrømme at det eksisterer og søke hjelp.

Mitt beste råd er å flytte ut mens han søker hjelp - da forstår han kanskje alvoret!

To bøker jeg anbefaler - riktignok romaner, men veldig beskrivende for hvordan det er å leve med en rusmisbruker - "Rachels ferie" og "For god til å være sann" - begge av Marian Keyes.

Hm.. det er ikke snakk om å søke hjelp.. ikke i den stand om at han er alkoholiker altså? Det er bare det at han ikke kan begrense seg når han først er ute. Han lover alltid å drikke med måte, men hver gang så skjer det aldri.

[AnonymBruker]

Eksen min var slik. Han klarte bare ikke slutte. han ødela forholdet vårt fullstendig. Tilliten ble ødelagt. Han valgte alkoholen fremfor meg hver eneste helg.

[AnonymBruker]

TS her.. huff, det er trist altså bør jeg vente med å ta kontakt? er jo ikke jeg som har gjort noe galt, selv om han mener at jeg maser og kontroller han. Er jo han som ikke kan være ærlig og bryter tilliten

[Majott]

Tusen takk for svar Dyregod Er så redd tanken av å dra også.. vi har jo vært sammen så lenge også.. Men det tærer på hele forholdet dette med drikkingen. Jeg synes ikke det er noe gøy lenger å dra ut, fordi jeg har bare dårlige minner av at han er dritas, og det orker jeg ikke. Og jeg er 22 år, jeg burde jo egentlig syntes det var utrolig gøy å gå ut. men nei, jeg må nok gi han et ultimatum. selvfølgelig kan han få lov til å drikke og dra ut, men dette med å bli full hver gang, er ikke noe gøy.. Er så drittlei, og synes det er dumt at han sier at jeg er kontrollerende.. men javel, når man er i et forhold så kan man vel ikke gjøre hva man vil!? det er jo nettopp det han sier: "jeg gjør hva jeg vil!!" Det er ikke så ofte han går ut, men alikevel så skjer det hver gang..

Dette vil bli enda verre når/hvis dere får barn. Tenk over hva du vil med livet ditt, og hvem som skal få spille hovedrollen i det.

[AnonymBruker]

Dette vil bli enda verre når/hvis dere får barn. Tenk over hva du vil med livet ditt, og hvem som skal få spille hovedrollen i det.

Det er det jeg er redd for. Pappaen hans er helt lik nå, og han er over 60 år.. Det er jo ikke snakk om at han går ut flere ganger i mnd, men er bare det at når han først går ut, og lover å vise meg at jeg kan stole på han, så driter han i det

[Majott]

Det er det jeg er redd for. Pappaen hans er helt lik nå, og han er over 60 år.. Det er jo ikke snakk om at han går ut flere ganger i mnd, men er bare det at når han først går ut, og lover å vise meg at jeg kan stole på han, så driter han i det

Trives du ellers med han da? Det er mulig å overse diverse negative sider hvis de positive er sterkere.

[AnonymBruker]

Problemet er at de driter egentlig ikke i deg. Men de velger alkoholen, gjerne ufrivillig. Som nevnt over her var eksen min slik, han ville egentlig ikke drikke. Men han klarte ikke la være å drikke seg dritings når det først var helg.

Han forstod ikke hvorfor jeg ble så opprørt, og hvorfor jeg ble så såret. Han klarte ikke begripe hvorfor jeg mente han dret i meg, for jeg var jo ikke tilstede.

[AnonymBruker]

Og hvis faren hans er slik, så ligger alkoholismen i familien.

Alkoholisme gjelder ikke bare de som drikker hver dag. Min eks var alkoholiker, men han drakk seg bare fordervet i helgene. Jeg gjorde det slutt med han til slutt. Og i dag, 3 år senere, vet jeg at han fremdeles drikker seg dødrukken.

om faren hans er slik, vil det aldri endre seg.

Ps: eksen min var far. Det hjalp ikke.

[Gjest anonymbruker]

Ts her... er helt knust av dette jeg

[AnonymBruker]

Bør jeg kontakte han for å ordne opp eller vente til han kontakter meg?

[Gjest Gjest]

Bør jeg kontakte han for å ordne opp eller vente til han kontakter meg?

Du venter til han er tilbake blandt oss dødelige igjen. Og så forteller du han pent at du har vokst fra ham, og at forholdet er over. Og gir han telefonnr og adresse til blåkors og andre som hjelper med alkoholisme.

Og så starter du livet ditt på egne bein! 17 år er er for ungt til å satse på samme hest et helt liv. Det ser du jo nå...

[Gjest Maruwan]

Hva om han liker å drikke seg dritings med kompisene sine da? Er jo mange som gjør det uten at det betyr at en er alkoholiker.

Drikker han sånn aleine også, eller er det bare sosialt det er snakk om? Dersom det bare er en sosial greie, skjønner jeg godt at han syns du er kontrollerende.

[AnonymBruker]

Hva om han liker å drikke seg dritings med kompisene sine da? Er jo mange som gjør det uten at det betyr at en er alkoholiker.

Drikker han sånn aleine også, eller er det bare sosialt det er snakk om? Dersom det bare er en sosial greie, skjønner jeg godt at han syns du er kontrollerende.

Det er iikke snakk om at han er alkoholiker. MEN at han drikker seg så sanseløs at han har vært utro for 4 år siden og sovet over hos jenter. OG at han drikker så mye at han ikke klarer å snakke. såklart blir jeg som kjæreste bekymret da.

[Gjest Maruwan]

Det er iikke snakk om at han er alkoholiker. MEN at han drikker seg så sanseløs at han har vært utro for 4 år siden og sovet over hos jenter. OG at han drikker så mye at han ikke klarer å snakke. såklart blir jeg som kjæreste bekymret da.

Har han vært utro flere ganger enn den ene gangen for 4 år siden?

Er ikke sikkert dette er så relevant i forhold til typen din, men jeg har en kompis som alltid drikker seg totalt dritings. Faktisk treffer jeg ham sjelden uten at han er dritings (det er gjerne alkohol med i bildet når vi treffes). Men har er alltid like elskeverdig som han er ellers, bare ler, vitser, koser seg og snøvler i vei. Kjæresten hans syns ikke det er noe problem og vi andre gutta ser vel alle på henne som "drømmedama". Han sjanser ikke på andre jenter heller. Men jo da, stupfull det er han. Den desidert fulleste alltid.