Nok til å få varsellampene til å lyse

[Ferny]

TS her. Forklarte meg nok ikke nøye nok. Han har aldri MÅTTE forklare noe som helst. Dette gjorde han helt uoppfordret og av seg selv. Vi kan fint sitte sammen på hver vår fb, og viser hverandre, vi ønsker å ha slikt helt åpent med andre ord.

Jeg ville da ikke slettet eksene mine på facebook bare fordi vi ikke er sammen lengre. Dette er jo personer jeg kjenner godt, og som har vært viktige i livet mitt. Selv om vi ikke er forelsket lengre, og selv om et parforhold ikke viste seg å skulle vare livet ut - kunne ikke falle meg inn å SLETTE fordi jeg har truffet en ny. Hva er det for noe tull?

[La Guapa]

Jeg har vært i et forhold der alt måtte forklares.

Hvem jeg traff iløpet av dagen

Hva jeg snakket med folk om

Tidspunkt for samtaler

Hvor jeg traff kjente osv.

UTROLIG slitsomt.

Av og til fikk jeg helt angst om jeg traff en gammel klassekamerat f.eks og typen ringte akkurat da ( han ringte MYE gjennom dagen). Det er utrolig pinlig å stå sammen med noen og ta telefonen når personen du snakker med med en gang begynner å spørre "hvor er du" "hva gjør du der" osv. . Hvis jeg sa" Jeg er litt opptatt nå, kan jeg ringe deg opp" Ble det et kryssforhør etterpå og gjerne i telefonsamtalen. Jeg fikk ikke legge på før jeg hadde forklart hvem jeg snakket med osv. Så UTROLIG flaut.

Hvis jeg IKKE svarte ble det også kryssforhør og hvis jeg sa at det var fordi jeg var midt i en samtale ble jeg beskyldt for å holde det skjult at jeg hadde type.

Jeg husker at jeg lot en nabo sitte på hjem fra butikken en gang. Han spurte om å få sitte på fordi han hentet en uventet stor pakke på postkontoret.Jeg hdde helt ANGST for at typen skulle se det. Var helt uvel etterpå og måtte skynde meg og ringe og forklare meg til typen. USUNT forhold.

Høres ut som om mannen din har vært i et slikt forhold og at han derfor forklarer deg hva han gjør hele tiden.

Prøv å la ham slappe av og ha et naturlig forhold til de andre menneskene rundt seg.

Alt ennet er faktisk helt klaustrofobisk.

[AnonymBruker]

Det er en ting jeg tenker om dette, litt sånn generelt sett. Vi som er usikre av oss, burde vi si det rett ut når vi er i starten av et forhold?

Jeg mener, vi kvinner (og sikkert også menn) har en tendens til å prøve å skjule all denne usikkerheten fordi vi ikke vil at de skal se på oss som sjalu kjerringer- og dermed miste de av den grunn. Det krever jo en del selvsikkerhet også å innrømme at en er usikker.

Så istedenfor å innrømme det og si det rett ut som det er, så blir det masse "smådill" som spørsmål om hvor han har vært, hvem han var sammen med o.s.v Og forsøk på å få kontroll ved å sjekke ting som pc, mobil o.l. mens vi egentlig ikke kommer til bunns i denne usikkerheten. Samtidig tærer dette på partner.

Jeg vil nå spørre dere (ikke for å kuppe tråden) som ikke har problemer med denne usikkerheten - både menn og kvinner: Hvordan ville du ha opplevd det om en ny partner åpent la fram for deg at hun/han har problemer med at hun/han er usikker og problemer med tillit? Ville det gjøre personen mindre attraktiv- helt ærlig?

[domino2]

Jeg har vært i et forhold der alt måtte forklares.

Hvem jeg traff iløpet av dagen

Hva jeg snakket med folk om

Tidspunkt for samtaler

Hvor jeg traff kjente osv.

UTROLIG slitsomt.

Av og til fikk jeg helt angst om jeg traff en gammel klassekamerat f.eks og typen ringte akkurat da ( han ringte MYE gjennom dagen). Det er utrolig pinlig å stå sammen med noen og ta telefonen når personen du snakker med med en gang begynner å spørre "hvor er du" "hva gjør du der" osv. . Hvis jeg sa" Jeg er litt opptatt nå, kan jeg ringe deg opp" Ble det et kryssforhør etterpå og gjerne i telefonsamtalen. Jeg fikk ikke legge på før jeg hadde forklart hvem jeg snakket med osv. Så UTROLIG flaut.

Hvis jeg IKKE svarte ble det også kryssforhør og hvis jeg sa at det var fordi jeg var midt i en samtale ble jeg beskyldt for å holde det skjult at jeg hadde type.

Jeg husker at jeg lot en nabo sitte på hjem fra butikken en gang. Han spurte om å få sitte på fordi han hentet en uventet stor pakke på postkontoret.Jeg hdde helt ANGST for at typen skulle se det. Var helt uvel etterpå og måtte skynde meg og ringe og forklare meg til typen. USUNT forhold.

Høres ut som om mannen din har vært i et slikt forhold og at han derfor forklarer deg hva han gjør hele tiden.

Prøv å la ham slappe av og ha et naturlig forhold til de andre menneskene rundt seg.

Alt ennet er faktisk helt klaustrofobisk.

Å herregud, har vi vært sammen med samme type eller?? :O

Men det er utrolig slitsomt, og bare jeg leser det du skriver nå kjenner jeg at jeg kaldsvetter og får angst, var vant til å gå konstant på vakt og ikke gjøre noe som KUNNE føre til balluba senere fra typen.. Å gå på tå hele tiden og ALDRI få gjøre det jeg selv ville gjøre med venner osv, det var slitsomt det!

SÅ, til TS, får faktisk vondt av typen din. Du overreagerer noe kraftig, alle kan si noe feil om småting eller bare gi et svar som er feil fordi de ikke tok seg tid til å svare HELT korrekt. Se over slike småting, for før du vet ordet av det så gidder ikke typen din denne galskapen mer og er utro mot deg, DA har du noe du kan reagere på.

[AnonymBruker]

Er vel heller hans varselslamper som bør blinke her...

[Gjest jente/dame]

Det er en ting jeg tenker om dette, litt sånn generelt sett. Vi som er usikre av oss, burde vi si det rett ut når vi er i starten av et forhold?

Jeg mener, vi kvinner (og sikkert også menn) har en tendens til å prøve å skjule all denne usikkerheten fordi vi ikke vil at de skal se på oss som sjalu kjerringer- og dermed miste de av den grunn. Det krever jo en del selvsikkerhet også å innrømme at en er usikker.

Så istedenfor å innrømme det og si det rett ut som det er, så blir det masse "smådill" som spørsmål om hvor han har vært, hvem han var sammen med o.s.v Og forsøk på å få kontroll ved å sjekke ting som pc, mobil o.l. mens vi egentlig ikke kommer til bunns i denne usikkerheten. Samtidig tærer dette på partner.

Jeg vil nå spørre dere (ikke for å kuppe tråden) som ikke har problemer med denne usikkerheten - både menn og kvinner: Hvordan ville du ha opplevd det om en ny partner åpent la fram for deg at hun/han har problemer med at hun/han er usikker og problemer med tillit? Ville det gjøre personen mindre attraktiv- helt ærlig?

Jeg er så enig med deg! Hvorfor kan man ikke bare være ærlig å si at man har problemer med tilliten til han/henne?

Jeg blir så lei av folk ( spesielt damer har jeg inntrykk av.. ) som er så redd for å virke kontrollerende, sjalu, vise sinne osv, osv...Det er faktisk SUNDT å være tro mot sine føleser, vise EKTE følelser!

Ikke bare presse alt inne hele tida...

Jeg er selv sammen med en fyr jeg har problemer med å ha tillit til. Jeg har vist han flere STERKE reaksjoner. Jeg gidder ikke å være redd for å være meg selv, vise at jeg faktisk regerer...Og jeg tenker...tåler han ikke det, er han ingen MANN for meg!

Hilsen jente/dame

[Gjest jente/dame]

Jeg er så enig med deg! Hvorfor kan man ikke bare være ærlig å si at man har problemer med tilliten til han/henne?

Jeg blir så lei av folk ( spesielt damer har jeg inntrykk av.. ) som er så redd for å virke kontrollerende, sjalu, vise sinne osv, osv...Det er faktisk SUNDT å være tro mot sine føleser, vise EKTE følelser!

Ikke bare presse alt inne hele tida...

Jeg er selv sammen med en fyr jeg har problemer med å ha tillit til. Jeg har vist han flere STERKE reaksjoner. Jeg gidder ikke å være redd for å være meg selv, vise at jeg faktisk regerer...Og jeg tenker...tåler han ikke det, er han ingen MANN for meg!

Hilsen jente/dame

P.S : Og nei, det gjør ikke partneren mindre attraktiv...tvert imot, det viser som du sier : selvtillit!

Selv om typen min synes jeg overreagerer, ser jeg han liker at jeg viser en reaksjon når jeg føler jeg har grunn til det. DEt viser jo faktisk at jeg bryr meg! Vi snakker ikke overkontrollerende og sjalu som noen over her, men jeg reagerer på små løgner, hvis han har kontakt med andre jenter osv...

[Gjest Gjest]

Jøss! Håper jeg har misforstått noe her..

Hva var greia med eksen og at de tok heisen opp sammen, egentlig?

Kunne faktisk ikke se noe galt her. Den eneste som har grunn til å løpe er han!

[Gjest think]

Man må passe seg for å bli for kontrollerende, og passe seg for å straffe nye kjærester for det andre har gjort mot dem tidligere. Jeg har en venninne som ødelegger forhold etter forhold på den måten, hun føler seg berettiget til å kontrollere og teste hver kjæreste fordi hun har opplevd å bli sveket i et forhold. Det må mannfolka bare finne seg i, for hun er usikker. Og for hvert forhold som ryker så får hun bare "bekreftet" at det er gutten som er problemet. Man skal ikke finne seg i alt, men det finnes en grense for når det går over til å bli usunt kontrollbehov.

[Wonders]

[AnonymBruker]

TS her. Ser at største delen av de siste svarene i tråden, ikke har fått med seg poenget. I tidligere forhold har jeg, som sagt, gått på noen skikkelige smeller, av den grunn at jeg har funnet meg i alt for mye. Trengte dermed litt hjelp for å se om jeg muligens var på vei inn i samme mønster igjen.

For å ha det klart, det jeg reagerer på (INNI meg, IKKE noe jeg sier noe til) er verken exer på fb, at han jeg er med tok heisen med barnemor eller noe slikt. Det som gjør at jeg tenker to ganger, er LØGNER, og IKKE dersom noe av dette hadde skjedd UTEN løgn. Det er det som er saken i tråden, ikke episodene, men løgnene.

Anonym poster: 91462203d45e2370fa0252c633c0ba95

[AnonymBruker]

Jøss! Håper jeg har misforstått noe her..

Hva var greia med eksen og at de tok heisen opp sammen, egentlig?

Kunne faktisk ikke se noe galt her. Den eneste som har grunn til å løpe er han!

Les siste innlegget, så ser du hva du misforstod.

Anonym poster: 91462203d45e2370fa0252c633c0ba95