adopsjon/fosterbarn

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i fem fosterhjem. Og det som irriterer meg mest med disse dobbeltmoralske folkene var alle de j* unnskyldningene de alltid brukte. "Avlastning, nei det heter besøkshjem. Ikke at vi noensinne trenger det for våre biologiske barn, men for akkurat dere som aldri gjør noe spesielt ut av dere uansett, jo dere må vi sende til besøkshjem". Tre dager hos fosterfamilie, en uke hos besøkshjem nr 1, så helg hos besøkshjem nr 2, så 1 uke hos fosterfamilie, og helg hos besøksfamilie nr 4. De biologiske ungene var hjemme hele året.- Hadde vi bare fått en familie som faktisk var forberedt hadde vi kanskje blitt spart for så utrolig mye kødd.

Første familien hadde unger fra før som ble alt for sjalu så fosterforeldrene bestemte at det var best at jeg og broren min skilte lag. Det var de som skaffet 4 "besøkshjem". Disse nektet meg å ringe/møte venner og familie og jeg måtte sove i kjelleren fordi de biologiske ungene ikke ville dele rom. De forskjellsbehandlet helt sykt. På julekvelden dro fosterfamilien for å feire jul med slekta og jeg ble "hjemme" med vaskedama fordi jeg var jo ikke ekte medlem av familien. Så plutselig en dag ble det for mye for de og jeg måtte bytte hjem. Den byttingen pga at fosterfamilien var uforberedt skjedde 3 ganger til.

Den eneste fosterfamilien jeg noensinne har likt er den siste. De vil adoptere meg, men fikk ikke lov. De har 7 unger fra før og når jeg kom dit sa de at jeg kunne kalle de mor/far. Hver gang noen spør om meg sier de at jeg er barnet dems. De kuttet ut avlastningshjemmet på dagen og sa at jeg var ekte medlem av familien.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men en hør på de andre her. Du må være 100% sikker på at du kan takle det. Det var veldig sårende å høre at jeg måtte flytte fordi fosterfolka ikke ville ha meg, og bare det faktum at de sendte meg på avlastning var veldig sårende. Jeg brukte mye tid på å tenke ut hva som kunne være galt med meg og hvorfor de måtte sende meg på avlastning når de aldri trenge fri fra egene barn. Jeg var ikke akkurat et problembarn. Det som var mest sårende var vel at jeg bodde lenge hos hver fosterfamilie før de plutselig fortalte meg at "nå skal du flytte tilbake til barnehjemmet". Man føler jo tilknytning til de.

Håper prosessen er kjempe vanskelig slik at Bv virkelig vet at dere passer som fosterforeldre/adoptivforeldre. - Lykke til!

Anonym poster: ff6d21e5998965ebfcd8622295a6b1ea