Jenter/gutter som prøver seg på opptatte gutter/jenter.

[solch]

TS her, hva når jenta/gutten som har blitt avvist fortsetter å mase da? Jeg ser for så vidt på "Jeg har kjæreste, så det kan jeg/vil jeg ikke" som en slags pen avvisning, spesielt når den som har avvist unngår den som prøvde seg.

Hadde jeg vært singel og prøvd meg på noen og fått vite at den personen har kjæreste ville jeg ikke fortsatt å mase.

Da sier man "pell deg til helvete, jeg er ikke interessert i deg"

At disse jentene/guttene ikke respekterer et nei, er på noen måter forstålig. Et evt. ligg med en utro gutt ville ikke kommet på deres samvittighet, for de har jo ingen relasjoner til deg. Men det skal faktisk ikke allverdens til før et nei utvikler seg til noe annet. Er langt i fra alle som er trofaste med partneren sin, og da fikk jo denne gutten/jenta det som den ville.

[Gjest "gjest"]

Nå syntes jeg det er den som faktisk er i et forhold som skal avvise her. Hvorfor er det alltid de andre som må gjennomgå? "Bitch, du lå med typen min"

Når det er sagt, syntes jeg at man skal respektere et nei.

Jeg opppelver fyrer med dame hjemme som mest intens ute på byen for å finne seg noe på sidelinja. Om enn kanskje bare for en natt.

[solch]

Legger med denne jeg, fordi den er så fæl.

Så enkelt blir et nei til et ja

[Gjest .-L-.]

Kjæreste er ikke alltid en hindring, så hvis de er fast bestemt på at de skal ha han så stopper de ikke der. "Jeg har kjæreste" betyr også av og til bare "jeg er ikke på markedet for et forhold altså, men vi kan godt pule litt".

Selv tar jeg det som et tegn til å ta et steg bakover. Jeg prøver å ikke lure de som faktisk har sagt nei ut på glattisen. Om det er de som sjekker meg aktivt så bryr jeg meg ikke særlig om de har dame.

Forøvrig så driter vel de i om du finner det ut eller ei, "hun får ikke vite det" er bare en måte å overtale han på.

Det jeg ikke forstår er hvorfor man må gå på en som er i et forhold når det finnes 1000x andre fisk i havet. Jeg får ikke dårlig samvitighet hvis damen sier at hun har type etter at vi har gjort noe, men ellers så er det ikke så vanskelig å skygge unna.

[Gjest Cuntzilla]

Det jeg ikke forstår er hvorfor man må gå på en som er i et forhold når det finnes 1000x andre fisk i havet. Jeg får ikke dårlig samvitighet hvis damen sier at hun har type etter at vi har gjort noe, men ellers så er det ikke så vanskelig å skygge unna.

Jeg synes bare det er masse ufisk i havet.

Så når jeg først møter et fantastisk menneske så vil jeg vurdere saken selv om han er i et forhold, og gjerne legge inn noen aksjer hos han. Ikke alltid man løser dem ut da.

Som sagt trekker jeg meg som oftest unna hvis de sier nei eller virker litt vinglete og usikre, menn i forhold sender ofte helt ekstremt tvetydige signaler (er vel det at man kanskje har litt lyst, men vet man ikke må). Men er dama helt glemt for han så er hun det for meg også.

[AnonymBruker]

Så når jeg først møter et fantastisk menneske så vil jeg vurdere saken selv om han er i et forhold, og gjerne legge inn noen aksjer hos han. Ikke alltid man løser dem ut da.

Får håpe du ikke prøver deg på min mann når jeg er inærheten!

[Gjest Cuntzilla]

Får håpe du ikke prøver deg på min mann når jeg er inærheten!

For meg er flørting og sjekking alltid noe som går begge veier. Samme med tiltrekning, jeg tror aldri jeg har blitt tiltrukket av noen som ikke var det av meg. Så om jeg prøver meg på din mann så er det først etter han har vist en meget tydelig interesse for meg.

Det er ikke sånn at jeg angriper tilfeldige menn som egentlig ikke er på flørtern, spiser dem opp og spytter ut gifteringen etterpå. Spesielt ikke om de åpenbart ikke er interesserte engang. Vet ikke hvor mange jenter som er sånn jeg, når jeg hører historier som det TS beskriver så tenker jo en del av meg at han nok kan ha vært litt flørtete selv.

[Gjest .-L-.]

Jeg synes bare det er masse ufisk i havet.

Så når jeg først møter et fantastisk menneske så vil jeg vurdere saken selv om han er i et forhold, og gjerne legge inn noen aksjer hos han. Ikke alltid man løser dem ut da.

Som sagt trekker jeg meg som oftest unna hvis de sier nei eller virker litt vinglete og usikre, menn i forhold sender ofte helt ekstremt tvetydige signaler (er vel det at man kanskje har litt lyst, men vet man ikke må). Men er dama helt glemt for han så er hun det for meg også.

Vel, nå er det nå engang slik at man ikke har ansvar for handlingene til et annet menneske, men jeg er oppdratt til å holde meg unna.

Det må to til for å danse tango? Også når det gjelder utroskap. Jeg synes det viser en smule mangel på empati når man vet at mannen/damen er i et forhold.

Endret 9. juni 2012 av .-L-.

[AnonymBruker]

Får håpe du ikke prøver deg på min mann når jeg er inærheten!

Vel, dersom din mann liker cuntzilla bedre enn deg så er det vel ikke noe galt i det.

[Gjest Cuntzilla]

Vel, nå er det nå engang slik at man ikke har ansvar for handlingene til et annet menneske, men jeg er oppdratt til å holde meg unna.

Det må to til for å danse tango? Også når det gjelder utroskap. Jeg synes det viser en smule mangel på empati når man vet at mannen/damen er i et forhold.

Hm, ja. Det at jeg er litt avstumpet på det området selv (synes f.eks. det er greit at kjæresten ligger med andre) gjør vel kanskje at jeg ikke har like bunnløs empati som de som ser sin verden knuse i en million biter og må sykemelde seg i en måned hvis de blir utsatt for utroskap.

Jeg tror også lang tid som singel har gjort meg noe kynisk akkurat der. Når hundretalls av menn i forhold har lagt an på en så får man et litt annet syn på utroskap. Det blir veldig normalisert. Jeg kjenner få mennesker som jeg vet ville vært trofaste i enhver situasjon.

Og som du sier er det heller ikke mitt ansvar. Alle disse som helt skamløst har lagt an på meg har gjort det før og vil gjøre det igjen. Dama er sammen med en utro mann uansett hva jeg gjør. Jeg synes ikke det er en hedersbetegnelse at man ikke har vært utro fordi man ikke fikk kjangs på noen andre.

[Gjest .-L-.]

Hm, ja. Det at jeg er litt avstumpet på det området selv (synes f.eks. det er greit at kjæresten ligger med andre) gjør vel kanskje at jeg ikke har like bunnløs empati som de som ser sin verden knuse i en million biter og må sykemelde seg i en måned hvis de blir utsatt for utroskap.

Jeg er ikke ute etter å dømme deg på noen måte, slik at det er sagt. Vet ikke hva du mener med bunnløs empati, men jeg mener uansett at det å bevisst gjøre en handling som man vet påfører en annen person smerte, ikke er en grei ting å gjøre. Hvorfor man velger å drite i de negative følelsene den andre får, kan jo være av flere grunner. Mangelen på å sette seg inn i deres situasjon kan jo være en.

Jeg tror også lang tid som singel har gjort meg noe kynisk akkurat der. Når hundretalls av menn i forhold har lagt an på en så får man et litt annet syn på utroskap. Det blir veldig normalisert. Jeg kjenner få mennesker som jeg vet ville vært trofaste i enhver situasjon.

Joda, jeg er klar over at det skjer ofte, men jeg mener jo ikke at det rettferdiggjør handlingen. Jeg mener jo at når man går inn i et forhold hvor man er blitt enige om at det "oss to", så er det de to. Det blir jo selvfølgelig noe helt annet dersom man er enige om et åpent forhold.

Jeg synes bare det er unødvendig å såre en annen person med å ligge med kjæresten hans/hennes, når det finnes 1000x fisk i havet å ligge med.

Og som du sier er det heller ikke mitt ansvar. Alle disse som helt skamløst har lagt an på meg har gjort det før og vil gjøre det igjen. Dama er sammen med en utro mann uansett hva jeg gjør. Jeg synes ikke det er en hedersbetegnelse at man ikke har vært utro fordi man ikke fikk kjangs på noen andre.

Sant nok, det er vel bare slik at enkelte egentlig ikke ønsker et monogent forhold, men for å være sammen med personen de liker, så må man gå med på det siden h*n ønsker et monogent forhold.

Det går nok ikke ann å hindre de mennene å være utro uansett, selv hvis man hadde sagt nei til dem, siden de uansett vil finne seg en annen å ha sex med.

Så er virkeligheten slik at enkelte folk er ikke utro selv om muligheten byr seg. Jeg kan jo ikke si at jeg ser på meg selv som en hedersperson bare fordi jeg velger å ikke hoppe på en dame som har type. Jeg handler bare etter hva jeg mener er riktig. Jeg har en moral som sier at det å ligge med kjæresten til en annen, er galt. Det å være utro når jeg selv er i et forhold, er galt(Gitt at det er et monogent forhold).

Andre har en moral som sier at det ikke er feil, ergo, man kan ligge med folk som er i et forhold fordi man ikke får dårlig samvitighet/ikke føler at man gjør noe galt. Hva jeg føler er greit å gjøre, og ikke, er veldig knyttet opp til min moral.

Endret 10. juni 2012 av .-L-.

[Gjest Gjest]

At folk prøver seg må da være greit så fremt de tar et nei for et nei, men nu er det da den som er i forhold som skal avvise. Du kan ikke forvente lojalitet fra folk som ikke er venner av deg.

Hvis du har selvrespekt og respekt for andre, så prøver du seg ikke på de som du VET er i et forhold. De som prøver seg på opptattemenn/kvinner er både umoralske og desprate.

[Gjest Cuntzilla]

Jeg er ikke ute etter å dømme deg på noen måte, slik at det er sagt. Vet ikke hva du mener med bunnløs empati, men jeg mener uansett at det å bevisst gjøre en handling som man vet påfører en annen person smerte, ikke er en grei ting å gjøre. Hvorfor man velger å drite i de negative følelsene den andre får, kan jo være av flere grunner. Mangelen på å sette seg inn i deres situasjon kan jo være en.

Det er jo uten tvil en sannhet i det. Jeg prøver ikke å bortforklare den, jeg ga bare en mulig forklaring på hvorfor utroskap ikke automatisk får det til å vrenge seg i magen på meg. Det er nok lettere for de som frykter det veldig eller har opplevd det og blitt knust av det å ha en mer automatisk, impulsiv aversjon mot det.

Joda, jeg er klar over at det skjer ofte, men jeg mener jo ikke at det rettferdiggjør handlingen. Jeg mener jo at når man går inn i et forhold hvor man er blitt enige om at det "oss to", så er det de to. Det blir jo selvfølgelig noe helt annet dersom man er enige om et åpent forhold.

Jeg synes bare det er unødvendig å såre en annen person med å ligge med kjæresten hans/hennes, når det finnes 1000x fisk i havet å ligge med.

Jeg mente ikke at det rettferdiggjør det, men at det normaliserer det og gjør at jeg ikke hever på øyenbrynet når en mann med giftering legger an på meg. Man blir litt avstumpet. Og får en forsterket tro, og kanskje høyere aksept for, at mennesket ikke er strengt monogamt.

Og dette med tusen fisk har jeg svart på, det er ikke bare å legge fra seg en fyr og pule han som sitter ved siden av heller. Det går vel en 6-12 mnd mellom hver gang jeg møter en meget interessant fyr, 2-3 år mellom hver kjæreste. Det siste året har vært så tørketid at jeg begynner å bli innstilt på at det bare er å slutte å barbere seg og skaffe seg 16 katter med en gang, for det finnes ikke menn for meg. Jeg finner dem iallefall ikke.

Sant nok, det er vel bare slik at enkelte egentlig ikke ønsker et monogent forhold, men for å være sammen med personen de liker, så må man gå med på det siden h*n ønsker et monogent forhold.

Det går nok ikke ann å hindre de mennene å være utro uansett, selv hvis man hadde sagt nei til dem, siden de uansett vil finne seg en annen å ha sex med.

Ja. Og det er også her jeg mener det er den utro part sitt ansvar å være ærlig med seg selv og sin partner. Ikke alle andres ansvar å holde seg unna han/henne sånn at de ikke går i noen feller.

Så er virkeligheten slik at enkelte folk er ikke utro selv om muligheten byr seg. Jeg kan jo ikke si at jeg ser på meg selv som en hedersperson bare fordi jeg velger å ikke hoppe på en dame som har type. Jeg handler bare etter hva jeg mener er riktig. Jeg har en moral som sier at det å ligge med kjæresten til en annen, er galt. Det å være utro når jeg selv er i et forhold, er galt(Gitt at det er et monogent forhold).

Andre har en moral som sier at det ikke er feil, ergo, man kan ligge med folk som er i et forhold fordi man ikke får dårlig samvitighet/ikke føler at man gjør noe galt. Hva jeg føler er greit å gjøre, og ikke, er veldig knyttet opp til min moral.

For ordens skyld så har jeg aldri vært utro selv, og jeg vet også at det er mange som ikke er det. Men jeg har akseptert at det er enda flere som under de rette omstendighetene hadde vært det.

[Gjest .-L-.]

Jeg mente ikke at det rettferdiggjør det, men at det normaliserer det og gjør at jeg ikke hever på øyenbrynet når en mann med giftering legger an på meg. Man blir litt avstumpet. Og får en forsterket tro, og kanskje høyere aksept for, at mennesket ikke er strengt monogamt.

Jeg har egentlig samme inntrykk som deg. Utroskap forekommer ofte og er ganske normalt. Fra biologien sin side, så kan man argumentere for at det er kvinnene som har størst interesse av et forhold. Det er hun som invisterer mest energi i et avkom og er den som har mest å tape hvis noe skulle gå galt(Dette sett fra et biologisk perspektiv :gjeiper:)

Mannen er jo egentlig utstyrt til å sperme rundt omkring. I tillegg har vi en del biologiske drifter som alltid vil være der, type sexlyst osv, men så har vi også en kultur med en moral som sier at det å ligge rundt med alle og å være utro, er galt. Siden menneske er bevisst og har moral, så blir det en kræsj med de biologiske driftene og bevisstheten våres(Siden vi har evne til å reflektere over lystene våre, og så gjøre en handling ut i fra vurderingen). Dette gjør mennesket veldig komplisert

Det er ikke bare å legge fra seg en fyr og pule han som sitter ved siden av heller. Det går vel en 6-12 mnd mellom hver gang jeg møter en meget interessant fyr, 2-3 år mellom hver kjæreste. Det siste året har vært så tørketid at jeg begynner å bli innstilt på at det bare er å slutte å barbere seg og skaffe seg 16 katter med en gang, for det finnes ikke menn for meg. Jeg finner dem iallefall ikke.

Ser jo den, jeg hopper jo ikke på alle damene jeg treffer heller.

Vel, jeg har ikke akuratt hatt tørkeperiode i år, men har vært litt uheldig med damene jeg har likt. 4 av de viste seg å ha kjæreste :gjeiper: Gir jo ikke opp av den grunn. Å få katter er uakutelt så lenge det er flere fisk i havet Så finnes det nok helt klart en mann for deg også, men kanskje han ikke er helt slik du tror han er, eller som forventningene sier at han skal være. Jeg har kommet fram til at jeg bare må akseptere at det er umulig å få innfridd alle egenskapene man ønsker at partneren skal ha. Så lenge man har kjemi og tiltrekkelse å bygge på, så tenker jeg man kan ta det derfra.

Endret 10. juni 2012 av .-L-.