Kronisk sykdom og det å finne en kjæreste

[Gjest TS]

Kronisk sykdom kan være mangt, men som eksempel kan vi si at det er snakk om noen som kan havne i rullestol i løpet av livet, og der sykdommen påvirker dagliglivet, aktivitetsnivå og hva man fysisk klarer i stor grad.

Stiller man veldig dårlig på partnermarkedet da?

[Gjest Annaires]

Det vil jeg tro. Jeg har selv en kronisk sykdom, som gjør at jeg til tider har mye smerter og sliter med bevegelsesaparatet. Jeg vil nok heldigvis aldri havne i rullestol pga denne sykdommen.

Det begrenser jo til tider hvilke aktiviteter vi som par kan gjøre sammen, samt at det går jo ut over partneren når man går med mye smerter over tid.

Har også nedsatt inntekt pga delvis uførhet.

Er veldig glad jeg traff mannen min mange år før den brøt ut.

Endret 7. juni 2012 av Annaires

[AnonymBruker]

Så klart man gjør. Det sier seg vel egentlig selv.

Har en kronisk sykdom jeg også. Har mindre aktivitetsnivå enn før og klarer kun å jobbe i redusert stilling. Det betyr at jeg ikke kan delta på alt og ei heller bidra med så mye økonomisk.

Da jeg var frisk så var jeg heller ikke interessert i en partner som kanskje bare orket noe 2 av ukens 7 dager.

[Gjest Gjest]

Ja og nei vil jeg si.

Det er verre med tanke på dating og kortvarige forhold. Men min erfaring er at mange setter seg ned og faktisk tenker gjennom hva et forhold innebærer om de får en påminnelse ala sykdom.

[Gjest Søgni]

Ja, det tror jeg man gjør. Dette med å ønske seg en partner som er frisk kan liksom ikke defineres som å være "overfladisk" heller. Jeg tror også at en del mennesker skiller mellom å gå inn i et forhold med en kronisk syk, altså vel vitende om det, og det at en sykdom bryter ut osv. når man allerede er i et forhold.

[AnonymBruker]

Jeg fortalte den nåværende samboeren min veldig tidlig i forholdet at jeg har bipolar lidelse. Hadde grudd meg veldig mye til å fortelle det, men reaksjonen hans var liksom: "Ok". Så det betydde visst ikke så mye for han

[AnonymBruker]

Er det sannsynlig at man havner i rullestol vil nok mange betenke seg på å gå inn i et seriøst forhold, ja.

[Gjest TS]

Takk for svar.

Hvordan bør man gå fram for å informere dater om dette? Det er vel dumt og egoistisk å date i det hele tatt...

[Gjest birte]

Det gir det også en større mulighet til å finne noen som baserer livet sitt må mye dypere verdier enn folk flest, og som virkelig er et menneske verdt å satse på. Det finnes også flere av dem som liker tanken på å føle at noen virkelig behøver dem.....

[nissejenta]

Takk for svar.

Hvordan bør man gå fram for å informere dater om dette? Det er vel dumt og egoistisk å date i det hele tatt...

Ærlig talt! Selvfølge er det ikke egoistisk å date selv om man er syk! Men jeg ville vært rask til å fortelle om det og bare sagt det som det er. Om mannen virkelig er interessert så tåler han det

[Gjest Herr Heftig]

Kanskje du er heldig. Noen menn/gutter liker å være ridderlige. Eller kanskje det finnes noen med litt andre typer problemer, f.eks sosiale. Men som de andre har sagt så stiller man selvfølgelig svakere.

[-Jiinxs-]

Takk for svar.

Hvordan bør man gå fram for å informere dater om dette? Det er vel dumt og egoistisk å date i det hele tatt...

Jeg ville bare vært ærlig fra starten, om han trekker seg pga av det så vet du det der og da og trenger ikke å bruke mer tid på han.

Selv så vet jeg ikke helt, spørs som sagt hvilken lidelser det er snakk om.

Men jeg liker å tro at hvis jeg hadde blitt godt kjent med en person, så skulle det mye til for at jeg gjorde det slutt pga sykdommen hun har.

[Gjest Søgni]

Kanskje du er heldig. Noen menn/gutter liker å være ridderlige. Eller kanskje det finnes noen med litt andre typer problemer, f.eks sosiale. Men som de andre har sagt så stiller man selvfølgelig svakere.

Altså, jeg tror tendensen er at det er vanskeligere og at man stiller svakere, men jeg vil likevel ikke si at eneste utvei er å finne noen med et "problem" eller en ridderlig mann. Et forhold eller en god relasjon bør ikke baseres på at den ene ønsker å "redde" den andre eller at den ene blir avhengig av den andre, etter min mening.

Jeg tror ikke det er håpløst, men jeg tror man må være åpen og ærlig om det på et tidlig tidspunkt, selv om det sikkert ikke er lett. På den måten får man jo luka vekk de som ikke ønsker et forhold med en kronisk syk også.

Det er ikke egoistisk å date, som nissejenta skriver. Og selv om det kan være vanskeligere å finne en kjæreste som syk, så tror jeg ikke det er umulig- langt ifra.

[Gjest Herr Heftig]

Altså, jeg tror tendensen er at det er vanskeligere og at man stiller svakere, men jeg vil likevel ikke si at eneste utvei er å finne noen med et "problem" eller en ridderlig mann. Et forhold eller en god relasjon bør ikke baseres på at den ene ønsker å "redde" den andre eller at den ene blir avhengig av den andre, etter min mening.

Jeg tror ikke det er håpløst, men jeg tror man må være åpen og ærlig om det på et tidlig tidspunkt, selv om det sikkert ikke er lett. På den måten får man jo luka vekk de som ikke ønsker et forhold med en kronisk syk også.

Det er ikke egoistisk å date, som nissejenta skriver. Og selv om det kan være vanskeligere å finne en kjæreste som syk, så tror jeg ikke det er umulig- langt ifra.

Selvølgelig fins det andre muligheter, prøvde bare å komme noen nye poenger.

[AnonymBruker]

Jeg har epilepsi. Jeg fortalte mannen min om det når vi ble kjent, så ble vi sammen. Jeg hadde vært anfallsfri en ganske lang tid, men jammen fikk jeg ikke et stort anfall første gang jeg overnattet hos ham.

Jeg spurte ham noen år senere om ikke han revurderte hele forholdet og han var ærlig og sa at det gjorde han, men satset på meg likevel. Det skjønner jeg godt, en kronisk sykdom er begrensende og man må ta mye mer hensyn til partneren sin enn vanlig.

[Gjest]

Jeg har multippel sklerose. Sykdommen la ikke så store begrensinger da jeg startet med nettdating for noen år siden - var en del plaget av fatigue, men var i full jobb og med mulighet for hjemmekontor om jeg hadde en klein dag.

Ganske raskt traff jeg en mann via sukker, som bergtok meg totalt - og han ble også fryktelig betatt av meg. Vi hadde mailet i 2 uker før vi traff hverandre.Vi datet en stund uten at jeg fortalte om sykdommen - for jeg grudde så veldig og visste ikke hvordan jeg skulle si det. MS kan være en grusom sykdom...

Tror det hadde gått en 4-5 uker med dating og mer mailing (kanskje lenger, husker ikke helt)da jeg fikk en anledning til å si det. Han leet ikke et øyelokk - men kvitterte med å fortelle om ei nabokjerring han kjente til, og hun hadde ms. Hun satt i rullestol og hadde alskens plager og problemer i tillegg.Og med henne hadde det gått raskt nedover. Min ms var/er ganske "snill" og det så han jo. Men som han sa: "det utgjorde ingen forskjell - for alt kan skje alle hver dag: man kan bli overkjørt av en buss og bli invalid,få kreft og dø etc. Livet må man ta som det kommer til."

Husker jeg tenkte da han dro hjem den kvelden; han ser jeg kanskje ikke igjen.Men etter ca 20 minutter tikket det inn en sms med følgende: "du er fremdeles drømmejenta mi".

Vi flyttet sammen etter 8 mndr - og etterhvert som tida gikk, ble jeg saktere dårligere hva fatiguen og andre plager angikk. Arbeidsmengden jeg klarte i jobben falt raskt og etter 1 år som samboere, ble jeg sykmeldt.Året etter der ble jeg uføretrygdet. Men han elsket meg - og han fridde noen mndr etter det og vi gifta oss året etter.

Dette er nå snart 5 år siden.

Jeg har mange dårlige dager - jeg har ymse rare plager, en del smerter,til tider sterk fatigue og egen sovegrop i sofaen. Blir en del timer der. Men han elsker MEG med alt det som er, alt det jeg kunne,alt jeg kan og kommer å få til. Han elsker pågangsmotet mitt,viljen min,gløden og engasjementet mitt. Sykdommen er bare en del av meg, den er ikke MEG. Men jeg har mange gode dager også ! Dager hvor man skulle tro jeg var frisk. Men ser jo at livet vårt er annerledes enn det hadde vært om jeg ikke hadde vært syk - men vi gjør det beste ut av alle dager - vi har det deilig sammen!

[Sensi]

Det finnes ingen garanti for å inneha god helse i livet. Sykdom kan ramme når som helst. Selvsagt skal en ikke gå rundt og tenkte slik, men tror de fleste med litt mellom ørene skjønner dette.

Et eksempel. Mitt søskenbarn har en kronisk sykdom, men fant seg en mann som hun i dag er gift med. Nå har han også blity syk. Utgjort men de har en fantastisk familie rundt seg så det går veldig bra med dem.

Syns det er helt ok at du dater. Selvsagt skal du det. Ikke ha dårlig samvittighet, men kos deg. Men vær ærlig. Tror ville gjort det litt slik som Moose over her.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg har multippel sklerose. Sykdommen la ikke så store begrensinger da jeg startet med nettdating for noen år siden - var en del plaget av fatigue, men var i full jobb og med mulighet for hjemmekontor om jeg hadde en klein dag.

Ganske raskt traff jeg en mann via sukker, som bergtok meg totalt - og han ble også fryktelig betatt av meg. Vi hadde mailet i 2 uker før vi traff hverandre.Vi datet en stund uten at jeg fortalte om sykdommen - for jeg grudde så veldig og visste ikke hvordan jeg skulle si det. MS kan være en grusom sykdom...

Tror det hadde gått en 4-5 uker med dating og mer mailing (kanskje lenger, husker ikke helt)da jeg fikk en anledning til å si det. Han leet ikke et øyelokk - men kvitterte med å fortelle om ei nabokjerring han kjente til, og hun hadde ms. Hun satt i rullestol og hadde alskens plager og problemer i tillegg.Og med henne hadde det gått raskt nedover. Min ms var/er ganske "snill" og det så han jo. Men som han sa: "det utgjorde ingen forskjell - for alt kan skje alle hver dag: man kan bli overkjørt av en buss og bli invalid,få kreft og dø etc. Livet må man ta som det kommer til."

Husker jeg tenkte da han dro hjem den kvelden; han ser jeg kanskje ikke igjen.Men etter ca 20 minutter tikket det inn en sms med følgende: "du er fremdeles drømmejenta mi".

Vi flyttet sammen etter 8 mndr - og etterhvert som tida gikk, ble jeg saktere dårligere hva fatiguen og andre plager angikk. Arbeidsmengden jeg klarte i jobben falt raskt og etter 1 år som samboere, ble jeg sykmeldt.Året etter der ble jeg uføretrygdet. Men han elsket meg - og han fridde noen mndr etter det og vi gifta oss året etter.

Dette er nå snart 5 år siden.

Jeg har mange dårlige dager - jeg har ymse rare plager, en del smerter,til tider sterk fatigue og egen sovegrop i sofaen. Blir en del timer der. Men han elsker MEG med alt det som er, alt det jeg kunne,alt jeg kan og kommer å få til. Han elsker pågangsmotet mitt,viljen min,gløden og engasjementet mitt. Sykdommen er bare en del av meg, den er ikke MEG. Men jeg har mange gode dager også ! Dager hvor man skulle tro jeg var frisk. Men ser jo at livet vårt er annerledes enn det hadde vært om jeg ikke hadde vært syk - men vi gjør det beste ut av alle dager - vi har det deilig sammen!

Takk for at du delte denne historien

[Gjest Freakingawesome]

Om du stiller direkte dårlig tror jeg ikke, men at du stiller dårligere joda dessverre så tror jeg det.

Det har litt og si om du er kvinne eller mann også,

Noen av mine venninner har kroniske sykdommer, ME, Lupus, MS, osv, men de har alikevel greid å finne seg en mann

Om du er mann så stiller du nok dårligere, jeg har selv hatt lupus og alltid kviet meg til å fortelle dette til folk, dater, venner, bekjente. De aller fleste jeg har prøvd å date har droppa kontakten med en gang de fikk vite at jeg var kronisk syk.

Heldigvis har lupusen min alltid vert rolig og ingen har noengang kunne sett på meg at jeg var syk og jeg har heller aldri merket noe større til sykdommen

Jeg trur menn som nevnt over liker å være litt ridderlige, passe på kjæresten sin, beskytte litt om du vil.

Mens kvinner, vel nå skal jeg ikke dra alle over en kam her, men de fleste kvinnfolk jeg har data har som sagt dumpa meg etter at de fikk vite at jeg var kronisk syk, selv om jeg har forklart at sykdommen har hvert rolig i 9år, jeg kan fint jobbe fullt, jeg har ingen dårlige dager osvosv.

[AnonymBruker]

Jeg har multippel sklerose. Sykdommen la ikke så store begrensinger da jeg startet med nettdating for noen år siden - var en del plaget av fatigue, men var i full jobb og med mulighet for hjemmekontor om jeg hadde en klein dag.

Ganske raskt traff jeg en mann via sukker, som bergtok meg totalt - og han ble også fryktelig betatt av meg. Vi hadde mailet i 2 uker før vi traff hverandre.Vi datet en stund uten at jeg fortalte om sykdommen - for jeg grudde så veldig og visste ikke hvordan jeg skulle si det. MS kan være en grusom sykdom...

Tror det hadde gått en 4-5 uker med dating og mer mailing (kanskje lenger, husker ikke helt)da jeg fikk en anledning til å si det. Han leet ikke et øyelokk - men kvitterte med å fortelle om ei nabokjerring han kjente til, og hun hadde ms. Hun satt i rullestol og hadde alskens plager og problemer i tillegg.Og med henne hadde det gått raskt nedover. Min ms var/er ganske "snill" og det så han jo. Men som han sa: "det utgjorde ingen forskjell - for alt kan skje alle hver dag: man kan bli overkjørt av en buss og bli invalid,få kreft og dø etc. Livet må man ta som det kommer til."

Husker jeg tenkte da han dro hjem den kvelden; han ser jeg kanskje ikke igjen.Men etter ca 20 minutter tikket det inn en sms med følgende: "du er fremdeles drømmejenta mi".

Vi flyttet sammen etter 8 mndr - og etterhvert som tida gikk, ble jeg saktere dårligere hva fatiguen og andre plager angikk. Arbeidsmengden jeg klarte i jobben falt raskt og etter 1 år som samboere, ble jeg sykmeldt.Året etter der ble jeg uføretrygdet. Men han elsket meg - og han fridde noen mndr etter det og vi gifta oss året etter.

Dette er nå snart 5 år siden.

Jeg har mange dårlige dager - jeg har ymse rare plager, en del smerter,til tider sterk fatigue og egen sovegrop i sofaen. Blir en del timer der. Men han elsker MEG med alt det som er, alt det jeg kunne,alt jeg kan og kommer å få til. Han elsker pågangsmotet mitt,viljen min,gløden og engasjementet mitt. Sykdommen er bare en del av meg, den er ikke MEG. Men jeg har mange gode dager også ! Dager hvor man skulle tro jeg var frisk. Men ser jo at livet vårt er annerledes enn det hadde vært om jeg ikke hadde vært syk - men vi gjør det beste ut av alle dager - vi har det deilig sammen!