Pasjonsblomstens drivhus

[*Joyce*]

Herlig!

[Haley]

Så gøy med Fløtepusen som går da! Flinke jenta

Og ja, vi begynner prøvingen etter bryllupet i slutten av juli

[Pasjonsblomst]

Store, flinke jenta! Det er virlkelig en milepæl! Koselig at mormor fikk se det mens hun var på besøk da!

Skjønner det er godt å gå på jobb og være et voksent menneske med egne behov. Tror det er lettere å være helt tilstede med barna når en har det bra med seg selv. Å savne barna litt kan være en god ting!

Hun hadde sine første skritt for sikkert 3 uker siden, og mormor så også dette en av de første dagene. Men hun var sååå stolt mormor nå av det store, lille barnebarnet sitt Herlig å se dem sammen.

Hurra for fløtepusen som kan gå!!

Hipp Hurra... Hun er jo så glad og fornøyd selv også!

Ja, hurra for gående Fløtepus!

HIpp Hipp! Ikke bare går hun, det er nesten så hun springer fra meg når jeg skal kle på henne og slikt om morgenen... It has begun!!

Herlig!

ja, FP er sååå skjønn om dagen. Deilig alder synes, jeg.

Så gøy med Fløtepusen som går da! Flinke jenta

Og ja, vi begynner prøvingen etter bryllupet i slutten av juli

Det blir en spennende sommer for dere, ikke bare med lillejenta, men med bryllup og prøving og hele pakken. Håper det blir tidenes sommer!

******

Litt daff i formen idag også... men litt bedre? Forloveden var også litt redusert i går også, for han la seg på sofaen, la seg i stolen og gikk så og la seg i senga sånn 19.00... der ble han til i dag morges. Så jeg måtte ta alt av arbeid selv . (føltes litt urettferdig, siden jeg også var redusert). jaja... mennene blir vel hardere rammet, eller noe sånt??? blæh...

FP blir mer og mer viljesterk for hver dag som går... Det er som om trassen har begynt litt. En slags trass iallfall. Hun fekter med hendene, hun vil ikke kle på seg osv... hun er sååå aktiv og har ikke tid til at jeg skal vaske henne, ta på bleier osv. Sprang rundt etter henne på badet idag morges og kava som verre var... uff...Og når hun ikke får viljen sin hyler hun og begynner å fekte og slå litt... *pustogpes*

Vi er jo igrunn enige om å begynne å prøve til høsten, og det vil da min. være 2 års alderforskjell. Men jeg kjenner litt på følelsen av tenk om det er for tidlig, tenk om det blir bare stress? Tenk om alt blir "feil" med kolikk, og sykdom og søvnløse netter i årevis??? Jenta vi har nå har jo vært så "grei" på alle måter, til tross for litt depresjon og normalt travle tider har det gått på skinner hele første året . Noen andre som tenker slikt om nr 2. eller nr 3?

[Schadenfreude]

Vi er jo igrunn enige om å begynne å prøve til høsten, og det vil da min. være 2 års alderforskjell. Men jeg kjenner litt på følelsen av tenk om det er for tidlig, tenk om det blir bare stress? Tenk om alt blir "feil" med kolikk, og sykdom og søvnløse netter i årevis??? Jenta vi har nå har jo vært så "grei" på alle måter, til tross for litt depresjon og normalt travle tider har det gått på skinner hele første året . Noen andre som tenker slikt om nr 2. eller nr 3?

Her har jo ting på ingen måte gått på skinner Ikke at det er aktuelt for oss å tenke på nummer 2 ennå heller (hvis i det hele tatt), men jeg tror at man bare GJØR med nummer 2. Altså, hvor man med den første har fullt fokus på den, på problemene, på hvordan man kan gjøre alt mulig aller best, så blir det litt "jaja, det får bare gå seg til" med nestemann. Dere med flere små må gjerne opplyse meg om det stemmer eller ikke

Men jeg har i hvert fall tenkt at dersom det blir flere her så er vi noen erfaringer rikere og vil antagelig være tryggere på foreldrerollen og håndteringen. En annen ting er at jeg i det minste ville hatt en liten aning om hva det var jeg gikk til. Med førstemann var jeg mentalt forberedt i det hele tatt fordi jeg rett og slett ikke klarte å lese meg til hvordan det ville føles på kroppen.

[ara]

Jeg har også tenkt dine tanker, Pasjonsblomst. Vi har jo vært så heldige med L! Han har sovet bra siden dag 1, ikke hatt kolikk eller andre plager og heller ikke vært særlig syk.

Jeg lurer på om nestemann blir helt motsatt eller om den blir like snill. Og om baby kommer til å vekke L i lang tid framover. Og om vi kommer til å bli utslitt. Og om jeg kommer til å bli like forelsket i nr 2.

Det er så masse tanker.

Jeg tror man bare må hoppe i det og ta det som det kommer!

Håper formen deres er bedre nå!

[Pasjonsblomst]

hurra... første innlegg med ny maskin: har endelig fått meg en IMac og akkurat fått satt den opp her... nice! I am loving it so far! :danse: :danse:

[*Joyce*]

hurra... første innlegg med ny maskin: har endelig fått meg en IMac og akkurat fått satt den opp her... nice! I am loving it so far! :danse: :danse:

Grattis! Her i huset er vi Apple-fantaster.

Ang. det med søsken; jeg tror aldri man blir helt klar. Og jeg tror det er så mange ting som spiller inn at man ikke kan være sikker på at det går bra uansett. Barnas personlighet, foreldrenes personlighet, og en hel rekke andre ting som man rett og slett ikke har kontroll over. Som det med kolikk, sykdom, m.m. Vi har hatt en tung vinter nå, med mye sykdom hos både store og små, dårlig søvn for meg, tannfrembrudd og det ene med det andre. Men jeg angrer likevel ikke et sekund på at vi fikk Snorkfrøken, og jeg er like sikker på at jeg ønsker meg et barn til etterhvert. Med andre ord - gledene er større enn sorgene, og jentene mine er de flotteste i verden, begge to. Og en ting en klok sjel her inne skrev til meg en gang da vi var der dere er nå - det man ikke tenker over når man går fra ett barn til to, er hvor stor glede og underholdning de vil ha i hverandre. Og det begynner vi virkelig å se her nå. Snorkfrøken har blitt stor nok til å henge med, og hun bare elsker storesøsteren sin. Ganske herlig!

[Aramee]

Nååå har jeg fått lest igjennom alt, og må bare si WOW. Så FLINK du er! Jobb og Fløtepus og sambo og svigermor og trening og alt på en gang! Du er rå!

Gleder meg til å følge med her fremover

[Pasjonsblomst]

Her har jo ting på ingen måte gått på skinner Ikke at det er aktuelt for oss å tenke på nummer 2 ennå heller (hvis i det hele tatt), men jeg tror at man bare GJØR med nummer 2. Altså, hvor man med den første har fullt fokus på den, på problemene, på hvordan man kan gjøre alt mulig aller best, så blir det litt "jaja, det får bare gå seg til" med nestemann. Dere med flere små må gjerne opplyse meg om det stemmer eller ikke

Men jeg har i hvert fall tenkt at dersom det blir flere her så er vi noen erfaringer rikere og vil antagelig være tryggere på foreldrerollen og håndteringen. En annen ting er at jeg i det minste ville hatt en liten aning om hva det var jeg gikk til. Med førstemann var jeg mentalt forberedt i det hele tatt fordi jeg rett og slett ikke klarte å lese meg til hvordan det ville føles på kroppen.

hehe.. tror du har veldig rett. Og deilig det da, at man takler 2.mann lettere og mer avslappet. Bare det ikke sklir heeelt ut altså..hihi:) Var rimelig mye usikkerhet ute å gikk med første, man aner jo ikke hva som kommer så det er jo greit. Men med neste kan man bruke erfaring og kunnskap og trygghet og bare handle, og tenke mindre

Jeg har også tenkt dine tanker, Pasjonsblomst. Vi har jo vært så heldige med L! Han har sovet bra siden dag 1, ikke hatt kolikk eller andre plager og heller ikke vært særlig syk.

Jeg lurer på om nestemann blir helt motsatt eller om den blir like snill. Og om baby kommer til å vekke L i lang tid framover. Og om vi kommer til å bli utslitt. Og om jeg kommer til å bli like forelsket i nr 2.

Det er så masse tanker.

Jeg tror man bare må hoppe i det og ta det som det kommer!

Håper formen deres er bedre nå!

Jepp, og det er jo også dumt å anta det verste! Det går jo sikkert bra uansett, og at det blir travelt, det BLIR det jo... enten man har 2 eller 4 års mellomrom mellom barna. Come what may?! Spennende (litt småskummelt, men mest gøy).

Yes, formen min er myyye bedre.. bare litt smårusk i halsen, men kroppen er fin. Sambo hadde kun 1 dag med hodepine.

Grattis! Her i huset er vi Apple-fantaster.

Ang. det med søsken; jeg tror aldri man blir helt klar. Og jeg tror det er så mange ting som spiller inn at man ikke kan være sikker på at det går bra uansett. Barnas personlighet, foreldrenes personlighet, og en hel rekke andre ting som man rett og slett ikke har kontroll over. Som det med kolikk, sykdom, m.m. Vi har hatt en tung vinter nå, med mye sykdom hos både store og små, dårlig søvn for meg, tannfrembrudd og det ene med det andre. Men jeg angrer likevel ikke et sekund på at vi fikk Snorkfrøken, og jeg er like sikker på at jeg ønsker meg et barn til etterhvert. Med andre ord - gledene er større enn sorgene, og jentene mine er de flotteste i verden, begge to. Og en ting en klok sjel her inne skrev til meg en gang da vi var der dere er nå - det man ikke tenker over når man går fra ett barn til to, er hvor stor glede og underholdning de vil ha i hverandre. Og det begynner vi virkelig å se her nå. Snorkfrøken har blitt stor nok til å henge med, og hun bare elsker storesøsteren sin. Ganske herlig!

Når har jeg Iphone 5 (fikk ny denne uka av jobben), Ipad og IMac... And I am loving it! Hadde ikke sett for meg at jeg skulle føle meg sååå hjemme med IMacen etter bare 1 time og 2. Oversiktelig og funksjonelt. Ikke mange teite mapper og filstrukturer... og alt går jo av seg selv

Ja, mye av grunnen til at vi vil ha to tette er jo for barnas skyld, at de skal følge hverandre og ha glede av hverandre (og sloss litt). hehe. Og da blir det vel lettere å ta med barna på ting som begge liker, når de er ca like gamle. Og vi får kommet oss gjennom den mest intense småbarnsperioden fortest mulig.. (for en holdning ).

Nååå har jeg fått lest igjennom alt, og må bare si WOW. Så FLINK du er! Jobb og Fløtepus og sambo og svigermor og trening og alt på en gang! Du er rå!

Gleder meg til å følge med her fremover

Tusen takk for fin og snill kommentar, det varmer et travelt mammahjerte )) Klem tilbake til mammaspiren!

*****

Tusen takk for fine tilbakemeldinger på mine "nr2"bekymringer... Klart det går seg til. Jeg har roa meg litt med tanken nå, og sambo og jeg har prata ut. Han er ikke typen som bekymrer seg, og gjør meg trygg og sier at det går som det går, det blir så bra så osv.... (selv om jeg klart påpekte at det var JEG som må gå gravid, jeg som må føde, jeg som er låst til spedbarnet i starten...)

Jeg har tenkt litt i det siste, og kommet frem til at jeg ikke er flink nok til å leve i nuet og være fornøyd med det jeg har. Jeg er lykkelig igrunn, kjærligheten fra barn og mann gjør meg lykkelig, alle er friske, vi har gode jobber og nok penger osv osv... Men jeg har innsett at istedet for å slappe av med tingenes tilstand ser jeg stadig vekk etter forbedringspotensiale: bare jeg får trent litt mer, bare jeg får gjort noe med håret, bare jeg mer orden i huset, bare vi får gjort alle prosjektene vi planlegger, bare vi får handlet inn det og det, bare vi får vært mer sosiale, bare bare bare.... vi er liksom alltid på vei noen sted, og det er ganske stressende igrunn. Selv om ting har stabilisert seg etter fødsel og sjokket det var å bli mamma, tror jeg enda jeg trenger litt tilvenning til den nye hverdagen. og å bygge inn ekstra selvtillit og glede over tingenes tilstand. Man har jo så mange roller og travle dager, og føler at man ikke strekker helt til. Tror kanskje jeg føler meg veldig middelmådig på alt nå, og derfor tenker at jeg burde bli finere, bedre, sterkere, rikere? Hvorfor er det slikt? Hvorfor må vi jenter alltid tenke slikt?? gahhh

Jeg vil bare leve... *øve seg på å legge fra seg slike tanker* - som er vanskelig for det dukker jo bare opp. tror det er dette som er forventningspresset man kjenner på... why?? Noen som kjenner seg igjen?

Hehe.... noen tanker fra en reflektert ung kvinne

[*Joyce*]

Jeg har tenkt litt i det siste, og kommet frem til at jeg ikke er flink nok til å leve i nuet og være fornøyd med det jeg har. Jeg er lykkelig igrunn, kjærligheten fra barn og mann gjør meg lykkelig, alle er friske, vi har gode jobber og nok penger osv osv... Men jeg har innsett at istedet for å slappe av med tingenes tilstand ser jeg stadig vekk etter forbedringspotensiale: bare jeg får trent litt mer, bare jeg får gjort noe med håret, bare jeg mer orden i huset, bare vi får gjort alle prosjektene vi planlegger, bare vi får handlet inn det og det, bare vi får vært mer sosiale, bare bare bare.... vi er liksom alltid på vei noen sted, og det er ganske stressende igrunn. Selv om ting har stabilisert seg etter fødsel og sjokket det var å bli mamma, tror jeg enda jeg trenger litt tilvenning til den nye hverdagen. og å bygge inn ekstra selvtillit og glede over tingenes tilstand. Man har jo så mange roller og travle dager, og føler at man ikke strekker helt til. Tror kanskje jeg føler meg veldig middelmådig på alt nå, og derfor tenker at jeg burde bli finere, bedre, sterkere, rikere? Hvorfor er det slikt? Hvorfor må vi jenter alltid tenke slikt?? gahhh

Jeg vil bare leve... *øve seg på å legge fra seg slike tanker* - som er vanskelig for det dukker jo bare opp. tror det er dette som er forventningspresset man kjenner på... why?? Noen som kjenner seg igjen?

Hehe.... noen tanker fra en reflektert ung kvinne

Kjenner meg veldig godt igjen, ja! Har tenkt mye på det der, jeg også. Men det er søren meg ikke lett å gjøre noe med. Si fra hvis du finner ut hvordan man endrer det, da?

Veldig koselig at du er litt mer aktiv her igjen, forresten!

[Pasjonsblomst]

Kjenner meg veldig godt igjen, ja! Har tenkt mye på det der, jeg også. Men det er søren meg ikke lett å gjøre noe med. Si fra hvis du finner ut hvordan man endrer det, da?

Veldig koselig at du er litt mer aktiv her igjen, forresten!

Koselig å være aktiv også... skal si hvis jeg finner ut noen gode tips, for jeg har virkelig lyst å endre litt tankemønster. Jeg ser jo at det er "unødvendig" og gjør meg "mindre lykkelig",men allikevel oppsøker jeg disse tankene frivillig.. fordi jeg tror jeg vil bli lykkeligere hvis bare om? hmmm... strange brain!

:hjertesmil: :hjertesmil:

Helg ! opp 6 mot normalt 7, men fikk lagt henne for hvil nr 1. tidligere og hun sover enda. Jeg har dusja lenge, skrubba, stelt håret og sminka meg tipp topp. Nå kan dagen begynne..

Planer for helga: handletur - se på sko til vesle pusen vår, kanskje annet småtteri? Egentlig skulle vi vært på Ikea og handla drikkeglass (hvor er alle blitt av?) men det får bli en annen dag enn lørdag. I kveld blir det familiebesøk med litt ost og vin tenkte vi. Liker helst å ikke ha for mange planer, vi..

Jeg er såååå fornøyd med IMac-en min btw.. Godt igang med å bli kjent med den, og koser meg med bildebehandling og begynner å få litt orden i sakene (orka aldri å tanke på det før med pcen engang.. hvor skulle jeg begynne liksom?) Beste av alt var at forloveden betalte halvparten! Var iallfall veldig snilt av ham..

Ha en toppers helg all you hot mamas!

[ara]

Jeg tror de fleste av oss har sammme tankegang som deg, Pasjonsblomst. Det er så mye som kunne vært bedre og ting som skulle vært gjort. Man må nok bare jobbe litt med seg selv og vite at "jammen er jeg heldig som har akkurat det som jeg har"! Og vite at det ikke er krise om man ikke får gjort dèt og dèt! Så lenge man ikke er alvorlig syk og har friske barn og livet egentlig smiler, så burde man legge vekk andre dumme tanker. Men det er ikke lett og jeg har egentlig heller ingen oppskrift på hvordan man skal gjøre det.

Så deilig å få freshet seg skikkelig opp!! Man føler seg mye mer vel da!

Håper dere får ei knallhelg og at sola skinner like godt hos dere som her

[Haley]

Kjenner meg sååå godt igjen i tankene dine. Er veldig inne i en sånn "hvis om, dersom så hadde alt vært mye bedre"-periode nå med dårlig samvittighet fordi jeg ikke har gjort ditt og ikke har tid til datt, og så skulle jeg så gjerne hatt sånn og slik.. Slitsomt. Men et lite steg i riktig retning for meg er å skrive en liste med alle tankene/gjøremålene slik at jeg kan se de på papiret og på en måte frigjøre litt plass oppi hodet og få litt system på sakene

Holder med deg angående å ikke ha for mange planer i helga. Viktig å få tid til kos og avslapping også

God helg til deg også, Pasjonsblomst!

[Miss I.W.]

Det er kjempefint at du er obs på innstillingen din. Det er for mange som ikke nyter nuet og hele tiden må videre. Det er ikke sikkert at livet blir bedre og at du blir lykkeligere... Mest sannsynlig vil du bare jakte videre og ikke ha tid til nyte det du har oppnådd.

Lær av fløtepusen din! Barn lever i nå og har tid til å stoppe å se på det som skjer rundt dem, blomster, maur som går over veien og så videre. Det skal lite til å glede dem og gjøre dem lykkelige!

[Pasjonsblomst]

Jeg tror de fleste av oss har sammme tankegang som deg, Pasjonsblomst. Det er så mye som kunne vært bedre og ting som skulle vært gjort. Man må nok bare jobbe litt med seg selv og vite at "jammen er jeg heldig som har akkurat det som jeg har"! Og vite at det ikke er krise om man ikke får gjort dèt og dèt! Så lenge man ikke er alvorlig syk og har friske barn og livet egentlig smiler, så burde man legge vekk andre dumme tanker. Men det er ikke lett og jeg har egentlig heller ingen oppskrift på hvordan man skal gjøre det.

Så deilig å få freshet seg skikkelig opp!! Man føler seg mye mer vel da!

Håper dere får ei knallhelg og at sola skinner like godt hos dere som her

Føler meg relativt fresh om dagen, men sliter litt med manglende overskudd.. kanskje ikke superrart med en snart ettåring i hus? Helga har vært herlig, om enn noe våt og vindfull..

Kjenner meg sååå godt igjen i tankene dine. Er veldig inne i en sånn "hvis om, dersom så hadde alt vært mye bedre"-periode nå med dårlig samvittighet fordi jeg ikke har gjort ditt og ikke har tid til datt, og så skulle jeg så gjerne hatt sånn og slik.. Slitsomt. Men et lite steg i riktig retning for meg er å skrive en liste med alle tankene/gjøremålene slik at jeg kan se de på papiret og på en måte frigjøre litt plass oppi hodet og få litt system på sakene

Holder med deg angående å ikke ha for mange planer i helga. Viktig å få tid til kos og avslapping også

God helg til deg også, Pasjonsblomst!

Liker også papirer og planer osv, men jeg føler kanskje de samtidig er med på å "holde meg igang"/drive opp tempoet... men digg å kunne krysse ut ting da!

Det er kjempefint at du er obs på innstillingen din. Det er for mange som ikke nyter nuet og hele tiden må videre. Det er ikke sikkert at livet blir bedre og at du blir lykkeligere... Mest sannsynlig vil du bare jakte videre og ikke ha tid til nyte det du har oppnådd.

Lær av fløtepusen din! Barn lever i nå og har tid til å stoppe å se på det som skjer rundt dem, blomster, maur som går over veien og så videre. Det skal lite til å glede dem og gjøre dem lykkelige!

Sant det, barn er rimelig i nuet.. Og når jeg er med henne så er jeg absolutt tilstede, og koser meg. Det er kanskje mest på jobb/kveldstid at jeg kaver meg ltit opp og tenker på alt vi ikke får gjort her i verden... hehe.

****

En fin helg tilbakelagt.. Har hatt besøk av mamma igjen, som passet Fløtepusen i går. Gikk veldig godt. De er veldig gode venner og ler masse sammen Ellers ser det ut som det vakre vinterværet som har vært så lenge er over, og det vandte vind/vannfulle været er tilbake. Jaja, det gjør vel godt for det "grønne"... gleder meg til våren kommer for fullt, den er sen i år!

Fløtepusen har forresten lært seg å klatre opp i vinduskarmen i stua... den er kanskje en 30 cm høy eller noe... Og så ler hun bare dersom hun holder på å falle ned... ojojoj...

[Pasjonsblomst]

Helg!! Kom hjem til tomt hus, og guri så deilig!! Nyter freden og roen.. *indre harmoni* Fløtepusen er rimelig skjønn og god, men også intens og krevende. Godt med litt pause. (har jo en slags pause på jobb da, men da slapper jeg tross alt ikke av i mitt eget hjem).

Ingen planer for helga, ser det skal være boligmesse... kunne være litt interessant. (sambo er jo så gira på å flytte hele veien- 1 år etter at vi flytta hit)*sukk*

Krangla forøvrig litt idag morges, idet han kritiserte meg for å være en for ettergivende mor... også tidlig på morgenen da og jeg var rimelig trøtt og gåen. *sukk2* håper han har glemt at jeg ble pottesur og at stemningen er fin. (innrømmer selv at det er vanskeligere å si nei enn ja til det lille sjarmtrollet vårt - men jeg er bevisst). Hun er bare så mammaete av seg, og har begynt å hyle dersom hun ikke får viljen sin... klart det er lett for meg å ta henne opp og kose litt med henne og slikt...

(liker IKKE at jeg liksom skal bli ettergivende og svak forelder og alt det der....)

Kan noen støtte meg og si at oppdragelse og grensesetting er en vanesak? At man blir bedre? er dere flinke på å være supertydelige og si nei osv? jeg tror ikke jeg er håpløs i det hele tatt, men som vanlig har jeg strenge krav til meg selv.. (og for å være ærlig så trodde jeg før jeg ble mamma at jeg kom til å være en "streng" og tydelig mamma). Vel, ting er litt annerledes når man er der...

[Miss I.W.]

Ang. grensesetting er det ikke akkurat lett når man er trøtt og sliten selv, men jeg sier bare "pick your battles"!

Og hvis din kjære er "flinkere" enn deg i visse situasjoner, så får han bare ta ansvaret der og da! Konstruktiv kritikk er greit, men den er mest konstruktiv når den kommer på riktig tidspunkt, ikke når du du står midt oppi noe! Tror aldri mennene helt forstår hvor krevende det kan være å være mamma, samme hvor mye de bidrar. Det blir liksom aldri helt likestilling.

God helg! Håper dere ikke fortsetter der dere slapp i morrest!

[honning]

Pick your battles ja, enig i den. Vi har det nok likt her, jeg orker ikke å kjefte på storebror om alt jeg burde, mens jeg syns mannen er for streng iblant. Kjefting hele tida fører til dårlig stemning her i heimen.

Håper du har ei fin helg!

[Pasjonsblomst]

:gave: :gave:

Hipp Hurra for vår kjære Fløtepus som fyller 1 år idag! Den første bursdagen noensinne, det er stort! Som mamma så ser jeg tilbake på dagen i dag for et år siden og smiler... for en lykke å føde et frisk barn. For en lykke å få bli kjent med deg!

Elsker deg lille pusen min!!

[Miss I.W.]

Hipp, hurra for ettåringen!

Endret 30. april 2013 av Miss I.W.