AnonymBruker Skrevet 6. juni 2012 #1 Skrevet 6. juni 2012 Forholdet til min mor har vært dårlig siden barndommen. Vi har kranglet mye, og nå som jeg er voksen forstår jeg jo at hun drev med regelrett mobbing av meg. Min bror var alltid flink og kjekk, mens jeg stadig fikk høre at jeg stygg og klønete, og ikke kunne noenting. Hun har kalt meg for dum ved flere anledninger (likevel har jeg en bachelorgrad, og hun har bare ungdomsskole). Etter at jeg ble voksen og fikk barn selv ble forholdet vårt først bedre (hun var stolt av de vakre barnebarna, og likte å vise dem fram). Men etterhvert ble ting som før. Hun kritiserte hvordan jeg oppdro barna, hvordan jeg stelte huset mitt, hvordan jeg pleide forholdet til min mann. Hun betvilte om jeg kunne jobben min, og det hørtes ofte ut som at hun var redd jeg skulle drite meg ut i offentlighetens lys (har en jobb som er litt offentlig). All denne hakkingen, noe av den direkte og veldig mye av den som det jeg kaller "drypping"; skjulte hentydninger, blikk og ansiktsuttrykk, som er ment å la meg forstå hva hun egentlig mener om meg, men uten å røpe seg overfor andre, har tæret enormt på selvtilliten min opp i gjennom årene. Min mann har etterhvert skjønt at jeg snakket sant da jeg sa at min mor er det jeg kaller "koko". Heldigvis. Han vet for et enormt stress det er for meg å få henne på besøk, den ustoppelige kritikken, skjult eller direkte. Han støtter meg fullt ut. Jeg har i det siste tenkt mer og mer på å kutte kontakten helt med henne. Jeg får rett og slett vondt i magen når jeg ser at hun ringer meg. Det er ikke ofte, hun snakker med min bror hver dag, mens hvis jeg ringer henne er hun opptatt og travel, og hvis hun ringer meg er det kun for å gi en beskjed. Går jeg i den fella at jeg begynner å fortelle noe om meg eller mitt liv, eller barna, blir hun rar og skynder seg å legge på. Det interresser henne ikke. Jeg har prøvd å ta opp ting med henne tidligere, men det er umulig. Hun er i mine øyne litt av et tilfelle for en psykolog, men hun ville aldri i livet nærmet seg en... Hun takler ikke noen form for kritikk, selv ikke konstruktiv eller velment sådan. Hun baktaler alle, naboer, familie, kolleger.. Jeg blir kvalm av å høre på, fordi jeg regner med at det er jeg som er tema når jeg ikke er tilstede. Den håpløse datteren. De siste årene synes jeg hun regelrett har gitt blaffen i meg og barna mine. De få gangene jeg har snakket med henne er det bare min bror ditt og min bror datt, og hans nydelige gullunger som hun ser fem ganger så ofte som mine barn (selv om vi bor i samme by). Jeg har sluttet å ta kontakt med henne. Det gjør for vondt å høre at jeg bryr henne midt i middagsluren, dagsrevyen eller støvtørkingen. Og de gangene hun ringer meg (oftest for å be om en tjeneste), sitter jeg igjen med en veldig dårlig følelse i magen. Mitt eldste barn har skjønt at bestemorens forhold til henne og søsteren er annerledes enn til søskenbarna. Hun vil ikke lenger dra til bestemoren på besøk. Den yngste blir fortsatt glad de gangene hun ser bestemoren, men snakker ikke mye om henne til daglig, da vi ser så lite til henne. Dette ble innmari langt. Følte bare for å lufte noen tanker, og høre hva dere her inne tenker om verdien av å ha et forhold til noen som bare tapper deg for energi, mor eller ikke... 1
Birgitta Skrevet 6. juni 2012 #2 Skrevet 6. juni 2012 Off, høres ikke godt ut. Tror ikke det har noe for seg å konfrontere et slikt menneske, så jeg ville heller ha prøvd å bare la være å ha kontakt. Ikke ta kontakt selv, og sørge for at det blir kort og enkelt om hun prøver selv. Tror du ville ha godt av å styre det selv. Minner om noe jeg har hørt om narsissistiske mødre. 4
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2012 #3 Skrevet 7. juni 2012 Bryt kontakten. Dette gagner ingen. Blir ikke bra for barna dine heller å oppleve hvordan forholdet mellom derecto egentlig er. Lurer på hvilket forhold du har til din bror, og hva han mener om dette? 1
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2012 #5 Skrevet 7. juni 2012 Jeg kan ikke fatte og begripe at en mor kan oppføre seg slik mot sitt eget barn. Helt utrolig. Og spesielt når hun forskjellsbehandler dere slik, det hadde på en måte vært "bedre" om hun behandlet deg og din bror like dårlig.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå