Jeg er tilbake.

[Gjest Maruwan]

Jeg ønsker meg venner og kjæreste som er bedre:-)

Skulle jo selvsagt vært bedre selv også, men så er det det å gjøre noe med det da. Og er man helt nede i kjelleren så er det ikke så lett å motivere seg. I tillegg spiller jo ikke akkurat tiden på lag med en.

Ok. For min del høres det slitsomt ut å måtte leve opp til andre menneskers forventninger til deg istedet for å gjøre det du selv har lyst til. Det er ikke noe jeg ønsker meg for resten av mitt liv, spesielt ikke i et romantisk forhold. Til en viss grad må en såklart gjøre det, men du kan ikke la det definiere den du er.

Har lyst å si at du bør lære deg å være komfortabel med deg selv, men så vet jeg heller ikke hvilke problemer du har i livet og hvordan du klarer deg sånn generelt. Sett deg realistiske mål ihverfall, ting du ønsker av deg selv (og ikke det alle andre ønsker av deg).

P.S. Det er ingen andre som kan "fikse deg". Ikke venner og heller ikke kjærester.

[Gjest test123]

Ok. For min del høres det slitsomt ut å måtte leve opp til andre menneskers forventninger til deg istedet for å gjøre det du selv har lyst til. Det er ikke noe jeg ønsker meg for resten av mitt liv, spesielt ikke i et romantisk forhold. Til en viss grad må en såklart gjøre det, men du kan ikke la det definiere den du er.

Har lyst å si at du bør lære deg å være komfortabel med deg selv, men så vet jeg heller ikke hvilke problemer du har i livet og hvordan du klarer deg sånn generelt. Sett deg realistiske mål ihverfall, ting du ønsker av deg selv (og ikke det alle andre ønsker av deg).

P.S. Det er ingen andre som kan "fikse deg". Ikke venner og heller ikke kjærester.

Men problemet er jo når du i fremtiden går lei livet du lever nå og ønsker et mer normalt liv.

Og jeg har i hvertfall ikke bevisst valgt livet jeg nå lever, jeg har tatt noen valg uten å tenke over konsekvensene. Ikke som i at jeg ikke brydde meg, men som i at jeg faktisk ikke så dem.

[Gjest Maruwan]

Men problemet er jo når du i fremtiden går lei livet du lever nå og ønsker et mer normalt liv.

Og jeg har i hvertfall ikke bevisst valgt livet jeg nå lever, jeg har tatt noen valg uten å tenke over konsekvensene. Ikke som i at jeg ikke brydde meg, men som i at jeg faktisk ikke så dem.

Hva er et "normalt" liv? Hus, hage, Volvo-stasjonsvogn, 3 unger og Skavland på fredagen som det store høydepunktet i uka? Det er ikke det livet jeg ønsker, ihvertfall ikke nå. Kanskje en gang i fremtiden, men da får det bli når den tiden kommer. Hvis en virkelig ønsker det, så får en det vel til. Kanskje du ikke egentlig ønsker dette innerst inne? Kanskje det handler mer om hva andre forventer av deg?

Hadde vært interessant å få høre mer om det livet du lever, men det er så klart opp til deg om du ønsker å fortelle om det.

[AnonymBruker]

Hvordan går det med livet ditt nå? Fikk du dame? Har du endret deg?

Anonymkode: 350b9...c43

[AnonymBruker]

På 6/6/2012 den 23.26, Gjest Maruwan skrev:

Hei på dere.

 

Jeg blei visst utestengt herfra for en liten periode. Vet ikke helt hvorfor, men det var sikkert med god grunn. Det lar vi uansett ligge, tilgir og beveger oss videre.

 

Men nå er jeg altså tilbake, singelere og mer despo enn noensinne, så her er det bare å passe godt på døtrene deres. Denne pausen har virkelig ikke vært bra for meg. Siden sist har jeg forfalt både mentalt og fysisk, er mer selvdestruktiv og kverulant enn noensinne før.

 

Så da tenkte jeg at dere måtte hjelpe meg med å dra en dame på nettet, ei som passer for meg. Driver og skriver litt på en profil, som jeg etterhvert syns har blitt meget bra. Noe av det beste jeg har skrevet, faktisk.

 

Kan ikke love at jeg tar noe som helst til etteretning, men både sinte og sure tilbakemeldinger mottas med takk:

 

 

Hei.

 

Altså, jeg er så sinnsykt lite perfekt som de kommer, men så vil jeg ikke ha noen som er pefekt heller. Jeg vil ha noen som er ekte, uhøytidelig og med en god dose selvironi. Selv er jeg 30 år gammel nå, og har fortsatt ikke fullført noen høyere utdannelse. Satser dog på å få fullført en bachelor innen jeg er 47. Greit nok, jeg har en jobb og klarer meg selv sånn sett. Gjør en halvhjerta innsats og satser på at ingen legger merke til meg (fordelen med å være kommunalt ansatt). Droppa ut av medisin en gang i tiden gjorde jeg også. Gudene skal vite hvordan jeg i det hele tatt kom inn...jo, stemmer det, det var i Balalaika-land jeg studerte (jeg er halvt Balalaikansk) og jeg tror det eneste kravet for å komme inn var at en hadde 46 kromosomer og minst en arm som virket. I dag er jeg musiker og musikklærer, ikke fordi det var det jeg ville bli, men til slutt så kokte det bare ned til at det er det eneste jeg duger til.

 

Hva liker jeg best her i verden? Jo, nå skal du høre: Jeg liker å bli pissehøy...eller full...eller begge deler. Når jeg kommer hjem fra jobb, så er det rett på jointen med en gang og når jeg treffer venner er det så og si alltid alkohol med i bildet. Av arbeid gjør jeg bare det absolutte minimum av det jeg må, så pris Herren for at foreldrene mine tvang meg til å øve da jeg var liten, jeg er en priviligert taper sånn sett. Hvis ikke hadde jeg nok i dag måttet selge rumpehullet mitt til andre menn. Ikke at det nødvendigvis hadde vært så ille, dersom du da ser vekk ifra det faktum at jeg også er for spritfeit til å dra de mest attraktive kundene.

 

Ja, også er jeg en skitten gris av et mannesvin som har sett alt for mye på porno og innehar et helt latterlig kvinnesyn, nesten like latterlig som det konspiratoriske verdensbildet mitt. Ellers da? Jo, dersom jeg forelsker meg i deg(noe jeg garrantert kommer til å gjøre bare du ser noenlunde bra ut og smiler pent til meg), kommer jeg sikkert til å klenge og mase og sutre over at du ikke elsker meg høyt nok. Det er ihvertfall det jeg har pleid å gjøre, og sånn generelt så lærer jeg ikke av mine feil.

 

Personlig hygiene skal jeg ikke nevne en gang.

 

Dersom du forsøker å oppnå noe i nærheten av en intelligent samtale med meg, kommer jeg sikkert til å spore hele greia over på ett eller annet ræl om at universet er i perfekt balanse med seg selv og at meninga med livet er å flytte til Mars (lang historie), før jeg til slutt tvinger deg til å se alle episodene av Carl Sagan's Cosmos på en og samme kveld og sammen med meg (dersom du sovner vekker jeg deg, ingen kjære mor). Dette er dersom du er heldig og har meg i et godt humør. Alternativet er "sint ung mann" - monologen min, og den har du sikkert enda mindre lyst til å høre, men jeg kan si såpass at den varer i ca. 40 min (uten avbrytelser) og pensler inn på temaer som "kjønnskvotering", "sosialist-regjeringen" og "trillegrupper for menn".

 

Men det positive med alt dette her er jo at det er null press på deg om å være noe perfekt heller. Hurra! Alle dine mørkeste hemmeligheter aksepterer jeg uten noen problemer, for jeg har sikkert gjort værre ting selv. Jeg dømmer ingen rett og slett fordi jeg ikke er i en posisjon til å dømme noen. Faktisk drømmer jeg om å treffe noen som er like ille eller værre enn meg selv (og knusedeilig så klart, noe jeg selv forresten ikke er), men det er ikke akkurat lett å finne her på bygda. Dersom jeg i det hele tatt klarer å mase meg til en date med noen her, tar det max to møter til før de skal prøve å forandre, fortøfle og trykke en haug med leveregler nedover hodet på meg. Så dersom du f.eks. har en fortid som prostituert og pillenarkoman skal du ikke bekymre deg over hva jeg mener om det, for det anser jeg bare som positivt.

 

Sånn ellers liker jeg å gjøre det alle andre liker å gjøre, bare høy. Og at jeg skal laste opp noe bilde her kan du bare glemme. Du kan få det over mail istedet.

 

Men nok om meg. Er du hypp? Husk, det finnes værre.

 

P.S. Jeg er flyttbar. Drive dank kan jeg gjøre hvor som helst.

 

 

 

Hva syns dere?

Det er jo godt mulig at jenta du drømmer om har sett /Cosmos/ allerede, så da faller vel den planen litt i fisk. Det staves "verre", forresten. Du er litt morsom i det minste. 

Anonymkode: b106b...c60