hva slags forhold har dere til mødrene deres??

[Gjest marilyn]

jeg undres,, det høres ut som om mange har merkelige forhold til sine mødre.. av en eller annen grunn ser det ut som om det lett blir litt "anstrengt".. lurer på om det blir slik fordi vi som "voksne" døtre har behov for å markere avstand, og definere oss selv som selvstendige? Jeg føler det i allefall slik, dette går på bekostning av at jeg og samtidig ønsker et "venninne forhold" til min mor.. men jeg synes det er vanskelig å kombinere-selvstendighet og nærhet.. Det høres kanskje dumt ut, for i forhold til gode venninner er jo ikke det noe problem , men i forhold til min egen mor er det nesten umulig..

har jeg kanskje urealistiske fanstasi drømmer om hvordan en mor "bør " være og når hun slettes ikke er like flott så blir jeg skuffet?? Det er vanskelig å akseptere moren sin som "vanlig" synes jeg,, med mangler og feil... håper datteren min får bedre forhold til meg enn hva jeg har til min mor...

noen andre som kan fortelle hvordan dere har det???

[Rapitap]

Jeg har det ikke godt i forhold til min mor.

[Gjest Pjusk]

Jeg har et veldig godt forhold til min mor. Vi snakkes nesten daglig og jeg må stadig spørre henne om råd eller hjelp. Jeg snakker ikke med henne om alt, men om mye.

[Gjest Starya]

Synes jeg har et godt forhold til muttern. Vi er nærmere nå enn vi var da jeg var barn, men så var hun mye syk i den tiden (angst og depresjoner). På noen måter er vel forholdet vår litt omvendt, da hun vel oftere ber meg om råd enn omvendt.

Dessuten var det jeg som lærte henne å strikke lester.

[aline]

Jeg har ett veldig godt forhold til min mor, vi snakker sammen 1 time hver mandag!! og da snakker vi om alt fra dagligdagse hendelser til intime betroelser og spørsmål om hvorfor ditt og datt er som det er.

mamma har alltid vært den første jeg har gått til når jeg har hatt ett større eller mindre "problem", og hun har alltid støttet meg og hjulpet meg som best hun kan. Eller bare lyttet, når det er det jeg har trengt.

Nå har vi siden i påsken planlagt tur til afrika sammen, og om 5 dager reiser vi. Begge er helt i fistel og vi fantaserer og snakker om dette konstant.

Kjærsten min påstår at han synes forholdet vårt ligner på Gilmore Girls, bare at vi er voksne da...

Og på en måte så kjenner jeg meg igjen i Gilmore Girls ja, jeg kjenner igjen måten å komunisere på og det å se på mamma som en av de mest fortrolige vennene jeg har.

Vi har alltid hatt ett godt forhold også, og hun har alltid vært den jeg har gått til, både med problemer med gutter, sex, venninder, stjeling, sykdom, skole, fremtid, meg selv og alt annet.

Jeg har ett godt mamma/venninde forhold med mamma, og er utrolig selvstendig både i mine, hennes og andres øyne fordet.

Og mamma er absolutt ikke perfekt, men jeg har ikke noen store forventninger til henne, jeg tar henne slik hun er, og hun tar meg slik jeg er.

Glad i mamman min jeg!!

[La Guapa]

:D Hei.

Søsteren min og jeg har ikke noe spesiellt godt forhold til vår mor.

Mye har skjedd oppigjennon historien og vår mor har flere ganger vist at penger betyr uendelig mye for henne.

Vi har vært så heldige å arve en god del penger av vår morfar.

Disse pengene har vår mor gjort alt for å få tak i.

Det er vondt når hun ikke får viljen sin, for da "straffer" hun oss med ikke å ringe osv.

Etter at vi begge fant våre livsledsagere som er to sterke, rettferdige menn har forholdet til vår mor forverret seg.

Dette fordi vi har blitt flinkere til å sette grenser ovenfor henne.

Det toppet seg for meg rundt bryllupet min mann og jeg feiret i sommer.

Jeg gråt mye fordi moren min la en sånn demper på min glede over dette.Hun benyttet en hver anledning til å le av brudekjolen, rakke ned på valg av lokaler osv....

Jeg ønsket så sterkt at hun skulle være glad og stolt av datteren sin.

Hun var forloveren min og jeg forærte henne brudebuketten etter vielsen.

Hun har i ettertid ikke nevt dette en eneste gang.

Måtte tilslutt innse at det var best å holde avstand til henne fordi jeg ble så lei meg av negativiteten hennes.

Nå når jeg er gravid har jeg virkelig sett hva hun er for en.Hun Planlegger høylydt og triumferende å reise bort når hennes første barnebarn er ventet å komme.

Søsteren min gifter seg i mars og de venter sitt første barn.

Jeg har svært vondt av henne for jeg ser at hun strever like mye som jeg har gjort.

Vi støtter hverandre og vi har heldigvis en far som er verdens snilleste mann (min mor har giftet seg på nytt).

Faren vår gleder seg masse til å bli morfar igjen (han er bestefar til 5 og oldefar til 2 fra før, vi har to halvsøsken nemmelig)

Vi gjør det beste utav de gode svigerfamilienen vi har og gleder oss for hverandre.

:D Klem fra La Guapa

[Ulrikke]

Jeg har heldigvis et veldig godt forhold til min mor. Vi hadde et ganske anstrengt forhold da jeg var 16-19 år cirka - men etter det, så blir det bare nærere og nærere.

Jeg vet at hun ALLTID hører på meg hvis det er noe, og at hun alltid støtter meg. Uansett hva det er, så kan jeg ringe til henne. Vi skravler om det meste, men de mest intime betroelsene går ikke til henne. Bortsett fra det, så snakker vi om alt.

Jeg er utrolig glad i moren min, jeg

[Gjest Dolphina]

Har et kjempegodt forhold til mora mi!

Hu er ei fantastisk dame, men jobber for mye så ser henne ikke så mye som jeg skulle ønske.

Var ganske anstrengt ei stund da jeg var 16-17 år, men nå kunne det ikke vært bedre!

[Alida]

Har et kjempebra forhold til mamman min. Som så mange andre hadde vi noen turbulente år når jeg var i tenårene, men nå kunne vi ikke hatt et bedre forhold.

Dessverre bor hun et stykke unna- så jeg får ikke se hun så ofte som jeg vil- men vi har laaaange samtaler i telefonen. Føler at jeg kan fortelle hun det meste, og hun er alltid støttende.

Vi er heldige, vi som har et godt forhold til mødrene våre. Har sett mange tilfeller på det motsatte, og det virker forferdelig slitomt.

[Tundra]

Ganske kjølig forhold til mamma egentlig.

Vi har aldri kunnet prate sammen om ting man kansje burde gjennom oppveksten. Men hun er taus som en østers..

Jeg har det typiske "mor/datter" forholdet til pappa'n min.

Han er og har alltid vært klippen i livet mitt, den jeg kunne betro meg til, den som reiste meg opp når ting var som verst.

Forholdet til mamma bedret seg litt etter at jeg flyttet ut da jeg var 16 år, idag er jeg 25 og vi ringes kansje annenhver uke.

[Isiselin]

Jeg har et utrolig godt forhold til mammaen min og det har jeg også alltid hatt. Ikke en gang har jeg skammet meg over henne (slik det er vanlig å gjøre i tenårene). Selvfølgelig har vi vært sinte på hverandre og vi har hatt verdens største krangler, men etter at jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 har vi hatt verdens beste forhold. Mamma er min venninne, min klippe og verdens kjærligste person. Hun er av disse uselvhøytidelige menneskene som kan le av seg selv, leke og ha det morsomt, men også være alvorlig, har livserfaring og mange gode råd! Siden vi bor veldig langt unna hverandre møtes vi ikke så ofte, men vi skravler på telefon i allefall en gang i uken og da ofte i 1-2 timer... Mammaen min er aller best!

[Gjest Mayamor]

Jeg og mamma forteller hverandre mye - men ikke alt...

Vi også hadde en turbulent periode rundt 14-16 års-alderen.

Men spesielt etter jeg fikk barn - har jeg på en måte forstått hvor mye hun egetlig betyr for meg. Jeg sluker alt av informasjon om hennes svangerskap - hvordan jeg var som baby osv.

Er veldig glad i mamman min...

Mayamor

[Fredslilja]

Har et kjempebra forhold til mammaen min. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne. Vi snakkes sammen på tlf nesten daglig, og hun vet om det meste i mitt liv! Er veldig lik moren min, og det er så godt at det finnes et menneske i verden som forstår meg på den måten hun gjør!

Er så takknemlig for mødre!!

[Suzy]

Mamma'n min er min største heltinne og et forbilde for meg.

Hun har alltid vært god til å være nær, men samtidig gi meg en klar følelse av å være et eget, selvstendig individ med rett til privatliv og egne erfaringer. Selv når jeg har begått åpenbare dumheter har hun klart å si at det får være opp til meg (men jeg syns ikke dette var lurt...) - og støttet meg når jeg har trengt det etterpå.

Hun er en morsom, kunnskapsrik og utfordrende samtalepartner - uansett om det dreier seg om politikk, kultur, aktualiteter eller det helt nære og personlige.

Jeg har verdens beste mor - rett og slett - og ber om at jeg kan være det samme for min datter...

[Rannva]

Jeg har også et kjempebra forrhold til mamma.

Kan snakke med henne om alt, men akkuratt sex snakker vi ikke om. Ikke fordi vi ikke kan, men det er et område jeg ikke vil ha foreldre inn på..

Siden hun er psykiater, er hun "ekstra" flink til å ordne opp og finne løsninger, og er vant til å tenke litt anderledes en meg. Det er ofte til stor hjelp dersom ting er vanskelige. Hun har også sykepleierutdannelse, og er hele familiens sykesøster.

Vi snakker ikke sammen hver dag, en gang eller to i uken kanskje. Men mindre det er en spesiell grunn til det.

Hun hadde ikke en spesielt hensynsfull svigermor, og er derfor litt for redd for å "blande seg" i livet til sambo og meg. Tanken er god, men ikke helt nødvendig. (ja, sambo er enig i dette )

Alt i alt hadde livet blitt vanskelig uten henne, selv om jeg egentlig er voksen og på egne ben.

[-ida-]

Tror jeg har et veldig bra forhold, vi ringes nesten hver dag. Og har det veldig hyggelig når vi finner på noe sammen.

[asterix]

Jeg har ingen kontakt med moren min lenger, heldigvis.

[Gjest sexysadie]

Mitt forhold til min mor er nok preget av at hun alltid så tydelig har vist åpenlyst at min søster var hennes øyensten.

Jeg snakker med henne en gang i uken og det holder.

[Arwen]

Moren min er en av mine beste venner. Faktisk har vi fått et mye bedre forhold etter at jeg flyttet hjemmefra. :D

[Gjest Étoile]

Jeg har et kjempefint forhold til mammaen min. Hun er mamma når jeg trenger en mamma, men samtidig venninne. Jeg kan snakke med henne om det meste, og det er flere ting jeg snakker med henne om, som jeg ikke føler jeg kan snakke med noen andre om.

Hun er en utrolig støtte for meg, og jeg vet at i mange tilfeller så er jeg også en støtte for henne. Vi kan dra på turer sammen, jentekveld på byen etc, noe jeg setter stor pris på. I tillegg føler jeg meg stort sett selvstendig og i stand til å stå på egne ben.