Glemme den første forelskelsen

[Gjest Gjest H]

Den første jeg var sammen med, når jeg var 14, i fire lange sommerdager for 34 år siden, traff jeg helt tilfeldig i butikken i går. Vi bor på forskjellige steder og har ikke sett hverandre siden den sommeren. Han kjente meg igjen og snakket til meg. Vi pratet litt om tida og sommeren vi var sammen og gikk hver til sitt. Han var fremdeles kjekk, litt grå i håret men med det samme smilet. Har tenkt på han opp igjennom årene.

Hadde han ikke vært gift så ville jeg gjerne ha truffet han igjen

[Gjest Gjest]

..

[Gjest gulfugl]

Vel, jeg husker jo at han var kjæresten min, men jeg tenker aldri på ham lenger, og det hele er et tilbakelagt kapittel.

Det kan ta tid, men ja, man glemmer. Er veldig annerledes etter å ha fått det på avstand.

[AnonymBruker]

har noen her blitt sammen igjen med første forelskelsen? Etter noen år?

Ja, og det er det dummeste jeg har gjort i hele mitt liv. Han behandla meg som dritt både første og andre gang så etter andre gang var det ikke noe problem å bli kvitt den forelskelsen. Herregud, større taper skal du lete lenge etter altså!

Anonym poster: 4f4429ae2fd43444f160082d8ff73273

[MissCoverdale]

Jeg kommer nok aldri til å glemme ham. Jeg treffer på ham titt og ofte, men da holder det plenty med et vennskapelig "hei, hvordan går det". Vi har utviklet oss til å bli to totalt forskjellige mennesker, og har veldig lite til felles nå i "voksen" alder (er 25 begge to). Våre mål og verdier er så langt i fra hverandres som det går an å komme. Slik at når jeg treffer han så er det ingen spesielle følelser rundt det.

Men når jeg tenker tilbake på tiden vi hadde sammen, selv om det aldri ble noe forhold ut av det, så må jeg innrømme at jeg kan savne følelsene og forelskelsen. Jeg falt pladask for denne sjenerte, søte gutten første dag på ungdomskolen, og det gikk ikke over før jeg var ca 20. Det var sommerfugler i magen hver eneste dag i nærmere 7år. Alt fra spenningen av å sitte ved siden av hverandre i klassen det første året, til etterhvert å kysse, ha sex, osv. Den forelskelserusen var enkelt og greit helt magisk!

Og selv om jeg har blitt betatt av andre opp gjennom årene, og elsker min nåværende samboer høyere enn alt annet, så har jeg ikke opplevd slike følelser igjen. Og tviler på det kommer til å skje om jeg skulle bli forelsket igjen senere. Ungdomsforelskelse kombinert med hormoncocktailen kroppen produserer i den alderen gjør noe rart med hjernen;)

Derfor ser jeg på det som gode minner jeg kan hente frem innimellom og kose meg med. Det har også hjulpet meg i mine valg senere i livet, da jeg har skjønt at det en føler en har lyst å gjøre, og det en bør gjøre, noen ganger kan være vidt forskjellig. Selv om jeg elsker samboeren min, og har de rette følelsene, så tok jeg også et gjennomtenkt valg da vi ble sammen. "Er dette en jeg kan leve med? Er dette en mann som deler mitt syn på hva som er viktig i livet? Vil jeg være lykkelig med ham? Har vi respekt for hverandre, og hverandres tanker og følelser? Passer vi sammen på det seksuelle plan? osv.."

Hadde jeg derimot vært sammen med min første kjærlighet den dag i dag, så tror jeg at jeg hadde vært dypt ulykkelig, og tviholdt ved noe som en gang var. Vi hadde nok fått frem det verste i hverandre, og vært uenige i veldig mye.

[AnonymBruker]

Var ikke sammen med han, bare nesten. Han hinta en del om det, men ingen turde jo å ta skrittet videre.. Vi var jo 14-15. Jeg hadde sex med han for første gang, og jeg var skikkelig forelska i han.

Men plutselig fikk han seg kjæreste. Da hadde jeg kjærlighetssorg i flere måneder. Har ikke glemt ham, men jeg kunne ikke tenkt meg å være sammen med han nå. Møtte han igjen da jeg var 18 var det vel, noen år etterpå. Men da oppførte han seg bare som en drittsekk. Så etter det mista jeg helt sansen for han hvertfall.

Når det gjelder min første ordentlige kjæreste, ble vi sammen da jeg var 19 og jeg har absolutt ikke glemt han. Håper på å få møtt han igjen snart faktisk

Anonym poster: 55bbd471a8e52e992b2282f43984c34c

[Gjest Frk.Franzen]

Den første store forelskelsen min hadde jeg først etter 2-3 andre kjærester. Møtte han i januar 2008. Vi var sammen i 9 mnd, og følte meg jævlig i over et halvt år etter at han gjorde det slutt. Nå skjønner jeg imidlertid ikke hva jeg i det hele tatt så i han. Han er slesk, ekkel, drikker hver gang han er hjemme fra havet og er egentlig ganske irriterende i oppførselen. De eneste gangene jeg gidder å omgås han er når det er fester. Kan trygt si at jeg har glemt han.

[AnonymBruker]

Umulig for meg å glemme. Tenker ofte tilbake på denne personen.

Anonym poster: a10da5ecdb1c439d3fbb42b0cdd1779c