Oppfølging av "Hedda"

[AnonymBruker]

jeg tror kanskje folk føler det er litt upersonlig å bare gi penger til fattighuset. Jeg kunne gjerne tenkt meg å møte en evt familie, og gitt penger direkte til de, hvis jeg skulle hjulpet. Nå skal jeg ikke si at fattighuset ikke er til å stole på, det er de helt sikkert.

Men av enellerannen grunn så føles det liksom bedre å vite HVEM man hjelper og hvordan... sånn ordentlig!

[AnonymBruker]

Syns ikke det du skriver her er så spesielt jeg. Jeg er vokst opp i gode kår, og har aldri manglet noe, men vi kaster faktisk ikke brødskorpene fordi om minsten ikke kan spise de. Det er faktisk mat, og det smaker godt. At du har råd til sitron, men ikke til te henger ikke på greip i det hele tatt. Å handle gaver på salg for å ha liggende er da helt normalt. Det gjør jeg hele tiden, og jeg tjener godt. Jeg har ikke vært på en eneste ferietur sammen med foreldrene mine, kun vært hos bestemor og på fjellet, men har aldri lidd noen nød av den grunn.

Igjen så må jeg bare poengtere at det at mange alenemødre sliter med økonomien, er rett og slett mangel på økonomisk sans. Det du ramser opp som offer, er faktisk normalt for folk flest.

AB som du svarte.

Nettopp sånne svar og holdninger gjør at de som er fattige ikke sier noe. Du er jo en av de som sier at jo, men ... Jeg vokste opp, jeg opplevde, jeg klarte meg, jeg ....

Jeg har selv vokst opp i trange kår og har fått lite, men jeg fikk nok til at jeg ikke følte meg utenfor. Det er også en stor forskjell på da og nå. Man må sammenligne seg med hva som er vanlig og da blir det tydelig når man faller totalt utenfor.

Du evner ikke å se at barn som ikke får delta på lik linje med det som er vanlig rundt en faller utenom. At kino skjer kun en gang i året, beklager men du kan ikke gå på den aktiviteten for det koster så mye. Spiller ingen rolle om bestevennen din gjør det. Du får komme på første skoledag etter sommerferien uten å ha noe å dele av opplevelser. Ikke en helg en gang fordi du bare har vært hjemme. Når alle "andre" opplever ting som teater, badeland, ferie, helgetur osv. Du har fortsatt bare vært hjemme. Når venner kommer med små og store ting og du har fortsatt bare det du hadde fra forrige året. Du har ikke en eneste ting av de motelekene. Ergo så blir du stående utenfor. Når du ikke har sykkel og alle andre har. Eller ski eller .... Som barn så har du fortsatt tak over hodet og mat på bordet, men du blir aldri regnet med for du har ikke det minste av hva alle andre har og du kan heller ikke delta på lik linje med det som er vanlig. Bestevenn spør om du vil være med på svømmehallen, men forelder må si nei for det koster penger som ikke er der.

Og så er du full av fordommer. Alenemødre, mangel på økonomisk sans. Snakk om å ta gruppen og ikke se enkeltmenneske.

Igjen så er det sånn som deg som ikke evner å se og skjønne hva et liv i fattigdom betyr for barn som gjør at ingen fattige vil stå fram. Kritikerene forlanger jo full oversikt over inntekt og ikke minst utgifter. Hadde noen lagt det fram så vær du sikker på at hylekoret hadde vært der og sagt at du må redusere f.eks. klesutgiftene, maten og transporten. Sunt å gå.

[AnonymBruker]

Er 8000kroner etter den dyre husleien hennes å være fattig!?!?

Nå er du en av de som regner ut av det blå.

Det står kun skrevet om inntekt i forhold til jobb. Noen tolker det med stønader og noen uten. Hva som er riktig vet jeg ikke. Hva vedkommende har i nettoinntekt vet vi faktisk ikke. Heller ikke vet vi boutgifter og strøm. Tipper dette tar en stor del av inntekten. Og så var det resten av kronene da som det eventuelt skal krangles om.

Glemmer folk hovedbudskapet?

At det faktisk er folk som er fattige selv om kanskje det tilsynelatende ikke synes?

[hederlig]

AB som du svarte.

Nettopp sånne svar og holdninger gjør at de som er fattige ikke sier noe. Du er jo en av de som sier at jo, men ... Jeg vokste opp, jeg opplevde, jeg klarte meg, jeg ....

Jeg har selv vokst opp i trange kår og har fått lite, men jeg fikk nok til at jeg ikke følte meg utenfor. Det er også en stor forskjell på da og nå. Man må sammenligne seg med hva som er vanlig og da blir det tydelig når man faller totalt utenfor.

Du evner ikke å se at barn som ikke får delta på lik linje med det som er vanlig rundt en faller utenom. At kino skjer kun en gang i året, beklager men du kan ikke gå på den aktiviteten for det koster så mye. Spiller ingen rolle om bestevennen din gjør det. Du får komme på første skoledag etter sommerferien uten å ha noe å dele av opplevelser. Ikke en helg en gang fordi du bare har vært hjemme. Når alle "andre" opplever ting som teater, badeland, ferie, helgetur osv. Du har fortsatt bare vært hjemme. Når venner kommer med små og store ting og du har fortsatt bare det du hadde fra forrige året. Du har ikke en eneste ting av de motelekene. Ergo så blir du stående utenfor. Når du ikke har sykkel og alle andre har. Eller ski eller .... Som barn så har du fortsatt tak over hodet og mat på bordet, men du blir aldri regnet med for du har ikke det minste av hva alle andre har og du kan heller ikke delta på lik linje med det som er vanlig. Bestevenn spør om du vil være med på svømmehallen, men forelder må si nei for det koster penger som ikke er der.

Og så er du full av fordommer. Alenemødre, mangel på økonomisk sans. Snakk om å ta gruppen og ikke se enkeltmenneske.

Igjen så er det sånn som deg som ikke evner å se og skjønne hva et liv i fattigdom betyr for barn som gjør at ingen fattige vil stå fram. Kritikerene forlanger jo full oversikt over inntekt og ikke minst utgifter. Hadde noen lagt det fram så vær du sikker på at hylekoret hadde vært der og sagt at du må redusere f.eks. klesutgiftene, maten og transporten. Sunt å gå.

Javisst, må man se tilfeller hver for seg. Men foruten spesielle tilfeller der andre har skylden for at man selv sitter igjen med gjeld av forskjellig slag, så synes jeg det er vanskelig å tro at det helt i bunnen ikke dreier seg om dårlig økonomisk sans.

Selv har jeg jobbet siden starten av tenårene, spart meg penger og har en god sum i baklommen som hjelper meg om det skulle dukke opp noe uforventet. Jeg synes også det er vanskelig å forstå hvordan man velger å få barn hvis man lever i såkalt fattigdom. Jobbmarkeder finnes overalt, og det finnes alltids løsninger for hvor stor stilling man ønsker å ha. Det handler om motivasjon og vilje, noe jeg mener man burde ha mye av hvis man først har satt et barn til verden. Ingen vil at en dårlig økonomi skal gå utover barnet, og i mine øyne er det foreldrenes ansvar å tilrettelegge best mulig. Selv om dette kan resultere i flytting, ny jobb, høyere stillingsprosent og lignende.

[Gjest Gjest]

Det var noen i kommentatorfeltet som påstod og ha regnet ut, basert på offentlige støtteordninger og informasjon i den første artikklen, at hun hadde ca 8 tusen i måneden etter at utgifter til bolig var betalt. Om dette stemmer så må jeg jo i likhet med han stille spørsmålstegn til hva det er som gjør at hun er så "fattig".

8000 etter at utgifter til bolig er betalt gjør deg jo ikke akkurat rik…

Selv ville mine utgifter blitt tært opp slik:

Strøm: ca 1.000

Mobil/internett/tv, inkl lisensavgift: 1.000

Barnehage, ett barn: 2000

Forsikringer: 200,-

Kollektivtransport: 620

Da har hun drøyt 3000 kr igjen.

2000 går fort til mat, når det er mor og ett barn.

Altså 1000 kr igjen til å betale for klær og sko til to, lege- og tannlegebesøk, bursdagsgaver, nye møbler/elektroniske varer når dette er nødvendig, etc, etc. Frisør, ferie, fritidsaktiviteter som koster noe, eller avisabonnement er det ikke en gang noen vits i å nevne, for det vil hun ikke ha mulighet til å bruke penger på.

Luksusfellen blir rimelig usaklig, spør du meg.

[AnonymBruker]

Det er ikke vår skyld at Ƥ%¤% har bestemt seg for å bo i en av Norges dyreste byer. Kanskje jeg skal gjøre det samme, og etterpå gå til avisen og klage over hvor fattig jeg. Bo dyrt, og få støtte fra naive og dumme nordmenn. Det er faktisk henne i et nøtteksall, og dere lar dere lure.

Anonym poster: 9e83581bc06dae185557d26ca495c63e

[AnonymBruker]

Det er ikke vår skyld at Ƥ%¤% har bestemt seg for å bo i en av Norges dyreste byer. Kanskje jeg skal gjøre det samme, og etterpå gå til avisen og klage over hvor fattig jeg. Bo dyrt, og få støtte fra naive og dumme nordmenn. Det er faktisk henne i et nøtteksall, og dere lar dere lure.

Anonym poster: 9e83581bc06dae185557d26ca495c63e

Kjenner du henne?

Anonym poster: b56da181cd7774f8b416d968b7ef7565

[AnonymBruker]

Jeg lever på 600 krona uka jeg ,skal love deg det sliter

Anonym poster: 8a1a356f32ccef3acb521a0b017fd917

[Gjest Gjest]

Jeg lever på 600 krona uka jeg ,skal love deg det sliter

Anonym poster: 8a1a356f32ccef3acb521a0b017fd917

Det er jo ikke mulig uten hjelp fra andre, slik jeg ser det. 600 kr til uka holder vel til mat, muligens også toalettartikler som såpe, tannbørste og tannkrem.

Klarer du deg alene på 600 kr uka må du bo i telt, aldri bruke annen transport enn dine egne bein, og eventuelt spare opp litt penger hver uke slik at du kan kjøpe noen nye plagg på loppis en sjelden gang. Jeg regner med at du skriver dette på en PC på biblioteket, for egen PC/internett, telefon eller annet har du jo ikke mulighet til.

[AnonymBruker]

Mener du at du lever, altså mat på 600 i uka? Herregud isåfall, jeg har et matbusjett på 2000 kroner og jeg kjøper mat og koser meg gløgg ihjel. Men så handler ikke jeg på dyre butikker som mange andre gjør

Anonym poster: 9e83581bc06dae185557d26ca495c63e

[AnonymBruker]

Såklart har hun ikke bra med penger når hun jobber 50%. Hun får gjøre som resten av oss og jobbe fulltid eller holde kjeft.

Anonym poster: 0b875502e1945df9e853495d70b8375e

[Gjest Gjestinnen]

Hun har dermed oppnådd et hun ønsker. Å bli sponset av det norske folk slik at hun fortsatt kan bo dyrt, ha barnet fulltid i barnehage og jobbe 50% selv slik at hun kan drive dank halve uka.

Hvem hadde ikke gjort det når man får sponset sydenreiser og annen underholdning hos naive nordmenn??

At hun i det hele tatt fikk spalteplass tyder på at hun har bekjentskaper i avisa.

[AnonymBruker]

At folk ikke skjønner hovedproblemet, nemlig at hun bor dyrt, ja, det skjønner jeg ikke. Med GODT over 20.000 i måneden, ca 18-19 etter barnehage er betalt så sier det seg selv at noe er riv ruskende galt. Jeg er sikker på at hvis dere ikke hadde sett henne sutrende i avisen, men i programmet luksusfellen så hadde tonen vært en helt annen, da hadde det ikke vært en "stakkars moren til hedda på 5" tråd etter tråd, men "herregud, se på moren til hedda, så mye hun sløser" "hvordan GÅR DET AN A?" osv.

Flytt ut av byen. Hun ville tjent så mye på å, ja, flyttet til la oss si Østfold, Moss. Finnes nok av leiligheter der til billigere penge, så kunne hun levd MYE bedre enn nå. Problemet er at dette kan gi andre ideer om at "hey, jeg har unge og bor i liten leilighet, men har lyst på større, men har egentlg ikke råd til det" "hm, jeg gjør det jeg, jeg flytter til noe jeg aldeles ikke har råd til, og sutrer til avisen og lar naive nordmenn betale for den etterpå".

Dere er naive hele gjengen, hun utnytter dere, skjønner dere ikke det?

Anonym poster: 9e83581bc06dae185557d26ca495c63e

[Kelsier]

8000 etter at utgifter til bolig er betalt gjør deg jo ikke akkurat rik…

Selv ville mine utgifter blitt tært opp slik:

Strøm: ca 1.000

Mobil/internett/tv, inkl lisensavgift: 1.000

Barnehage, ett barn: 2000

Forsikringer: 200,-

Kollektivtransport: 620

Da har hun drøyt 3000 kr igjen.

2000 går fort til mat, når det er mor og ett barn.

Altså 1000 kr igjen til å betale for klær og sko til to, lege- og tannlegebesøk, bursdagsgaver, nye møbler/elektroniske varer når dette er nødvendig, etc, etc. Frisør, ferie, fritidsaktiviteter som koster noe, eller avisabonnement er det ikke en gang noen vits i å nevne, for det vil hun ikke ha mulighet til å bruke penger på.

Luksusfellen blir rimelig usaklig, spør du meg.

Ok, utregningen din er sikkert grei, i utgangspunktet. Men dama bor i en liten leilighet og bruker IKKE 1000 kr i mnd på strøm. Umulig. Mobil/internett/tv 1000 kr er også ganske vilt. Lisensavgift betaler man vitterlig bare to ganger i året, så å regne inn det hver måned blir håpløst idioti. Og det er nettopp de siste 1000 kr til frisør, ferie, bursdagsgaver etc. hun sier at hun ikke har. Hvorvidt hun har det eller ikke skal ikke jeg dømmer over altså, det får dere andre gjøre.

Men! Firmaet jeg jobber i har hvertfall satt i gang en kampanje med Fattighuset som går på at man kan donere penger dit slik at fattige kan søke om å få støtte på 600 kr (?) til bursdagsfeiring for barn mellom 5-12 år. Jeg syns det er et mye bedre tiltak enn å gi penger direkte til en enkeltperson.