Oppfølging av "Hedda"

[hederlig]

Dagbladet skrev for ikke så lenge siden av Trine Lise (25) er en av de moderne fattige i Norge. I dag kom jeg over artikkelen der de har fått enorm støtte av den norske befolkningen. Jeg syns det er flott å se engasjement, men hva med de andre som sliter? Hva er deres tanker rundt saken?

http://www.klikk.no/foreldre/familieliv/article763577.ece

[Gjest navnelapp]

Eg skriv litt om det her: http://altgodt.wordpress.com/2012/06/04/dei-fattige-blant-oss/

[Rhiannon]

Jeg reagerte på akkurat det samme. Det er selvfølgelig kjempehyggelig at de får hjelp og folk blir så engasjerte, men det virker som om tanken er at "hun er fattig, vi hjelper henne" i stedet for "mange er fattige, la oss hjelpe så mange vi kan".

Jeg reagerte i grunnen på det samme i Maria Amelie-saken. Det virker som om tendensen er for folk flest å engasjere seg i enkeltpersoner heller enn i store anonyme grupper, selv om problemet ikke begrenser seg til enkelte. Det er nok logisk, fordi man har sympati med enkelte historier heller enn "mange mennesker".

Jeg synes for øvrig det er fint at hun oppfordrer folk til å gi til organisasjonene som kan hjelpe. Men jeg reagerer på at hun har takket ja til pengegaver - tenk hvor mye nyttig et beløp på f.eks. 5000 i måneden i fem år kunne gjort i hendene til fattighuset!

[Marsipan]

Det skulle jammen bare mangle at hun ikke kunne beholde noen av pengegavene selv med god samvittighet!

Hun kunne valgt å ta alt selv, men tenker på dem rundt seg til tross for alt hun sliter med.

Jeg vet om mange med langt større inntekt som ikke hadde ofret de dårligere stilte en tanke dersom de selv fikk tilbud om "lettvinte" penger!

[Rhiannon]

Det skulle jammen bare mangle at hun ikke kunne beholde noen av pengegavene selv med god samvittighet!

Hun kunne valgt å ta alt selv, men tenker på dem rundt seg til tross for alt hun sliter med.

Jeg vet om mange med langt større inntekt som ikke hadde ofret de dårligere stilte en tanke dersom de selv fikk tilbud om "lettvinte" penger!

Ja, du sier noe. Jeg synes bare det virker som en litt 'billig' løsning, hvis du skjønner hva jeg mener. Men jeg kan heller ikke forestille meg hvordan det er å være i hennes situasjon.

[Gjest navnelapp]

Det er ein vanskeleg balansegang, dette. Eg har hjulpe folk eg har hatt rundt meg når eg har hatt mogelegheit til det, og det er utruleg givande og vanskeleg på ein gong. Som det vert sagt over her, at ein person skal få "alt" blir feil det og. Det er faktisk ganske vanskeleg å vere den som tek imot og. Men det eg skriv om i blogginnlegget over er ulike måtar ein kan gjere dette på utan at det vert kleint eller vanskeleg.

Eg har mange gongar tipsa folk eg kjenner som er arbeidssøkande om små eller store jobbar som kan vere aktuelle for dei. Når eg sjølv har vore involvert i prosjekt har eg henta inn folk eg veit treng ein jobb. Når eg har for mykje av noko så gir eg det til nokon eg veit vil trenge det. Vår daglege rause holdning overfor folk vi har rundt oss som slit er langt meir viktig i det store bildet enn at ein enkelt person står fram i avisa og får eit skred av hjelpetilbod. Pay it forward er vel eigentleg prinsippet. Eg har fått hjelp i mitt liv når eg har trengt det mest, då har eg eit ansvar for å hjelpe andre.

[Gjest Yellow Taxi]

Det var noen i kommentatorfeltet som påstod og ha regnet ut, basert på offentlige støtteordninger og informasjon i den første artikklen, at hun hadde ca 8 tusen i måneden etter at utgifter til bolig var betalt. Om dette stemmer så må jeg jo i likhet med han stille spørsmålstegn til hva det er som gjør at hun er så "fattig".

Jeg og min samboer har en god del mindre enn det i måneden, da vi begge er studenter uten barn (så får ikke støtte fra husbanken), men vi går da ikke og syter til media av den grunn.

Det er stygt og si det, men i Norge i dag så er de aller fleste som har ordentlige økonomiske problemer mennesker som har satt seg i den situasjonen helt selv. Folk bruker kredittkort og kjøper ting på avbetaling også sitter de der og syns synd på seg selv etterpå. Det er faktisk lov å bruke hode selvom man ikke har mye i utgangspunktet.

- Nå er jeg en tilhenger av velferdstaten så jeg syns det er flott at de får hjelp til å klare seg uavhengig av årsaken til at de har det sånn. Men jeg må jo si at jeg ser ikke behov for å gi enkeltpersoner støtte utover den statlige.

[Gjest navnelapp]

Ein kjenner ikkje andres sko før ein har gått i dei. Ho kan ha gjeld på grunn av tidlegare partner, samlivsbrot eller andre ting vi ikkje veit om. Dei eg "hjelper" er folk som har gjort valg som ikkje alltid er så smarte (la vere å melde seg til NAV når ein mistar jobben til dømes, pga. missforstått stoltheit) eller som har vore uheldige med valg av livsledsagar (partner skjulte spelegalskap, og brukte hennar kredittkort), men dette er ting som du får vite først når du blir kjent med folk. Det er ikkje noko folk deler så lett. Det er mange grunnar til at ein kjem i eit økonomisk uføre.

[Gjest Gjest]

Jeg syntes den saken der har gått litt over stokk og stein for å være helt ærlig.

At folk gir bort leker og arveklær til barnet er helt flott. At de får et gavekort på 1000 kr pr mnd fra en matbutikk samt at folk har gitt dem en sydentur og tusenfrydbilletter er bare koslig.

Og de som har kalt henne inn på jobb intervju er bare supere men, disse som vil gi henne en fast pengesum i måneden syntes jeg ikke noe om.

Det er helt klart at de som vil gi penger er veldig snille og gode mennesker men, de tenker ikke særlig langt.

For det første så er ikke denne saken unik, det finnes mange flere barn i Norge som har det som Hedda.

Og for det andre så kjenner ikke disse menneskene denne moren, så ved å gi henne en fast pengesum vær mnd så kan det fort bli en sovepute så hun ikke får seg en fulltidsjobb.

Forhåpentligvis ville hun tatt i mot en bedre betalt jobb på fulltid hvis hun hadde fått tilbudet men, når hun får masse penger ved å bare jobbe deltid så er kanskje ikke fulltids stilling veldig fristende.

[Gjest Doh]

Det første jeg tenkte var også; men hva med de andre? De som ikke stiller opp i avisen men som kanskje sliter ennå mer? Som ikke har råd til å bli boende midt i Oslo selv om det er her de har hele sitt nettverk?

Håper folk heller gir til fattighuset el i stedet for å støtte en eneste dame. Ikke misforstå, jeg synes det er flott at hun får hjelp men det er så mange andre som blir glemt. Hvis hun får seg en 100% stilling trenger hun jo ikke pengegaver hver måned, da tjener hun like mye som andre alenemødre. Dette er ikke kritikk mot henne, men mot de som gir penger ukritisk og glemmer 99,99% av de andre fattige.

[Gjest navnelapp]

Det er jo nettopp det ho sjølv seier også. Ho har teke imot nokre av tilboda, og vist dei andre vidare til fattighuset, slik at andre kan få hjelp. Ho virkar som ei klok dame, spør du meg, ikkje ei dame som ber om soveputer.

[Sol79]

Om hun hadde vært klok, så hadde hun vel skaffet seg en fulltidsjobb for lenge siden.

Jeg syns dette er totalt smakløst og lavmål.

[AnonymBruker]

Jeg merker jeg blir litt provosert..

Jeg er alene med barn 50% av tiden og jobber så mye jeg kan ved siden av studiene. Ja, jeg studerer for å skaffe oss et bede utgangspunkt neste år.

Måtte flytte fra der vi bodde pga høy leie, så nå bor jenta mi en mil unna alle i barnehagen sin annahver uke.

Får null og niks fra nav annet enn 970,- , ikke bostøtte da barnet er registrert hos far for å ikke miste bhgplass, får mindre fra lånekassa enn vanlige studenter fordi studiet er deltidsstudie (med heltidsår i år, dvs 4 dager minst på skole og praksis)'Jobber 16 timers dager 2-3 dager i uka og 8-timers resten. (jobber jo gratis på praksisen for å få utdannelsen i boks) har ikke hatt EN fridag siden 12. mai når jeg ser på jobb/praksis/skoledager.

Likevel går vi i null hver mnd, har akkurat penger til siste rest, kanskje spiser jeg ikke middag den uka jenta er hos far for å spare penger.

Men - mitt liv - mitt valg - forhåpentligvis blir det bedre når jeg er ferdig neste vår.

Eller kanskje noen ved å lese dette vil sponse oss også?? *ironi*

[AnonymBruker]

Det var noen i kommentatorfeltet som påstod og ha regnet ut, basert på offentlige støtteordninger og informasjon i den første artikklen, at hun hadde ca 8 tusen i måneden etter at utgifter til bolig var betalt. Om dette stemmer så må jeg jo i likhet med han stille spørsmålstegn til hva det er som gjør at hun er så "fattig".

Jeg og min samboer har en god del mindre enn det i måneden, da vi begge er studenter uten barn (så får ikke støtte fra husbanken), men vi går da ikke og syter til media av den grunn.

Det er stygt og si det, men i Norge i dag så er de aller fleste som har ordentlige økonomiske problemer mennesker som har satt seg i den situasjonen helt selv. Folk bruker kredittkort og kjøper ting på avbetaling også sitter de der og syns synd på seg selv etterpå. Det er faktisk lov å bruke hode selvom man ikke har mye i utgangspunktet.

- Nå er jeg en tilhenger av velferdstaten så jeg syns det er flott at de får hjelp til å klare seg uavhengig av årsaken til at de har det sånn. Men jeg må jo si at jeg ser ikke behov for å gi enkeltpersoner støtte utover den statlige.

Hvis det du sier stemmer, at hun sitter igjen med 8000 etter alt er betalt (mulig bortsett fra mat?) så er jeg helt enig. Det er helt utrolig, og hun må være en pengesløser uten like. Deg er ikke noe synd på henne i det hele tatt, for det virker veldig selvforskyld.

Jeg kjenner en alenemor som er i 100% jobb, men ikke verdens beste lønn, og hun sitter igjen med ca 4-5 tusen etter at alt betalt (bortsett fra mat). De 4000-5000 går til mat, husholdningsartikler, moro med ungen osv. Dette dekker også klær hvis det skulle være behov for det, og bursdager osv. Jeg fatter ikke at hun på 25, med 8000 igjen etter at det meste er betalt kan klare å være fattig. Jeg er kanskje enslig, men når alt er betalt her så sitter jeg også igjen med 4000. Men, jeg bruker kun halvparten på mat, resten sparer jeg.

Nei, hun får slutte å syte, melde seg på luksusfellen og se dem rulle opp hvor hun har gjort en feil. En annen ting er, har du så forbanna dårlig råd så bosetter man seg ikke i Oslo. Nå vet jeg ikke hvor nærme sentrum hun bor, men desto lenger unna, desto billigere blir det. Og det kan faktisk lønne seg for henne og flytte ut av Oslo, og til, ja, Østfold? Det hun sparer på det er mer enn det hun evt. må ut med i månedskort på tog, GARANTERT.

Det er synd at jeg ikke vet hvem hun er, og kunne tatt det opp med henne, for hun trenger virkelig en reality check.

[Gjest navnelapp]

Hvis det du sier stemmer, at hun sitter igjen med 8000 etter alt er betalt (mulig bortsett fra mat?) så er jeg helt enig. Det er helt utrolig, og hun må være en pengesløser uten like. Deg er ikke noe synd på henne i det hele tatt, for det virker veldig selvforskyld.

Jeg kjenner en alenemor som er i 100% jobb, men ikke verdens beste lønn, og hun sitter igjen med ca 4-5 tusen etter at alt betalt (bortsett fra mat). De 4000-5000 går til mat, husholdningsartikler, moro med ungen osv. Dette dekker også klær hvis det skulle være behov for det, og bursdager osv. Jeg fatter ikke at hun på 25, med 8000 igjen etter at det meste er betalt kan klare å være fattig. Jeg er kanskje enslig, men når alt er betalt her så sitter jeg også igjen med 4000. Men, jeg bruker kun halvparten på mat, resten sparer jeg.

Nei, hun får slutte å syte, melde seg på luksusfellen og se dem rulle opp hvor hun har gjort en feil. En annen ting er, har du så forbanna dårlig råd så bosetter man seg ikke i Oslo. Nå vet jeg ikke hvor nærme sentrum hun bor, men desto lenger unna, desto billigere blir det. Og det kan faktisk lønne seg for henne og flytte ut av Oslo, og til, ja, Østfold? Det hun sparer på det er mer enn det hun evt. må ut med i månedskort på tog, GARANTERT.

Det er synd at jeg ikke vet hvem hun er, og kunne tatt det opp med henne, for hun trenger virkelig en reality check.

Vi veit alt for lite om hennar situasjon til å gi henne ein reality check. Korleis veit du at dine (og ein eller annans) antakelsar om hennar finansielle situasjon stemmer? Vi veit ikkje. Då kan vi ikkje uttale oss. Det kan vere mange grunnar til at folk har ein trang økonomi.

[Sol79]

Vi veit alt for lite om hennar situasjon til å gi henne ein reality check. Korleis veit du at dine (og ein eller annans) antakelsar om hennar finansielle situasjon stemmer? Vi veit ikkje. Då kan vi ikkje uttale oss. Det kan vere mange grunnar til at folk har ein trang økonomi.

En av grunnene er jo f.eks. at man betaler for en full barnehageplass, men går hjemme 50% av tiden i stedenfor å jobbe.

Endret 5. juni 2012 av Sol79

[AnonymBruker]

Og igjen så viser det seg at du skal ikke si at du er fattig og du skal i hvertfall ikke si hva du har i inntekt uten å vise utgiftene dine. Du skal ha søren meg en sterk ryggrad for å si noen ord om fattigdom for da rauser det bare inn med at flytt, spis billigere, barn trenger ikke opplevelser, jeg har mindre og klarer meg bra osv.

Jeg vet hva det er snakk om. Jeg har vært der. Hvor barn fikk alt. Hvor vi hadde mat på bordet, men fattig på deltakelse ellers i samfunnet. Hvor jeg har spist skorper jeg skar av minsten sine brødskiver for det var jo mat eller drukket "te" av et mørkt krus for å skjule at det ikke var te, men sitron og sukker. Hvor jeg har fått beskjed fra barnehagen om at barnet trengte lette sommersko og jeg måtte bare si at det fikk vente. Samtidig så har jeg vært uendelig heldig og har hatt besteforeldre som har stilt opp med klær til unger, fritidsaktiviteter og utstyr. Ingen har noen ganger måtte stå over bursdager for man blir en kløpper til å handle på salg og ha et lite lager. Skogsturer er det blitt mange av og ferier sammen ytterst få av. Jeg har benyttet meg av alle gratistilbud for å kunne gi unger en opplevelse. Hele tiden har jeg hatt unger i fokus og nedprioritert meg selv.

En ting jeg aldri kommer til å glemme. Etter noen veldig trange år så jobbet jeg fullt og fikk en grei inntekt. Det merktes bl.a. i kjøleskapet når det gikk på pålegg. Aner du hvor vondt det er når 10-åringen din spør flere ganger om jeg har råd til pålegget. Yndlingspålegget der var litt dyrt og jeg kjøpte det da kanskje et par ganger i måneden. Hvor iherdig jeg prøvde å ¨påpeke at når det var kjøpt så var det fordi jeg hadde penger til det. Tror jeg brukte et par år for å få unger til å skjønne.

[AnonymBruker]

Vi veit alt for lite om hennar situasjon til å gi henne ein reality check. Korleis veit du at dine (og ein eller annans) antakelsar om hennar finansielle situasjon stemmer? Vi veit ikkje. Då kan vi ikkje uttale oss. Det kan vere mange grunnar til at folk har ein trang økonomi.

Han må jo ha tatt tallene fra et eller annet sted. Det er jo bare å regne ut hvor mye hun får i bidrag og ytelser, og hun bor sikkert ikke i en luksusleilighet. Nei ,det er garantert sløsing i bildet, GARANTERT.

[AnonymBruker]

Jeg vet hva det er snakk om. Jeg har vært der. Hvor barn fikk alt. Hvor vi hadde mat på bordet, men fattig på deltakelse ellers i samfunnet. Hvor jeg har spist skorper jeg skar av minsten sine brødskiver for det var jo mat eller drukket "te" av et mørkt krus for å skjule at det ikke var te, men sitron og sukker. Hvor jeg har fått beskjed fra barnehagen om at barnet trengte lette sommersko og jeg måtte bare si at det fikk vente. Samtidig så har jeg vært uendelig heldig og har hatt besteforeldre som har stilt opp med klær til unger, fritidsaktiviteter og utstyr. Ingen har noen ganger måtte stå over bursdager for man blir en kløpper til å handle på salg og ha et lite lager. Skogsturer er det blitt mange av og ferier sammen ytterst få av. Jeg har benyttet meg av alle gratistilbud for å kunne gi unger en opplevelse. Hele tiden har jeg hatt unger i fokus og nedprioritert meg selv.

Syns ikke det du skriver her er så spesielt jeg. Jeg er vokst opp i gode kår, og har aldri manglet noe, men vi kaster faktisk ikke brødskorpene fordi om minsten ikke kan spise de. Det er faktisk mat, og det smaker godt. At du har råd til sitron, men ikke til te henger ikke på greip i det hele tatt. Å handle gaver på salg for å ha liggende er da helt normalt. Det gjør jeg hele tiden, og jeg tjener godt. Jeg har ikke vært på en eneste ferietur sammen med foreldrene mine, kun vært hos bestemor og på fjellet, men har aldri lidd noen nød av den grunn.

Igjen så må jeg bare poengtere at det at mange alenemødre sliter med økonomien, er rett og slett mangel på økonomisk sans. Det du ramser opp som offer, er faktisk normalt for folk flest.

[AnonymBruker]

Er 8000kroner etter den dyre husleien hennes å være fattig!?!?