Det å bli bitter

[Gjest Janus]

Bitre personer har gitt opp livet og forfekter en offermentalitet hvor de gir fra seg all makt de har over sitt eget liv.

Det er enklere å være bitter og negativ etter et "nederlag", enn å reise seg, være positiv og se på det som en lærerik erfaring i denne opplevelsen som vi kaller livet. Og av den grunn så har jeg alltid valgt å reise meg igjen og ta lærdom, fordi jeg har lyst til å leve et liv som er verdt å leve. Vi skal snart dø uansett.

[Gjest test123]

Aldri hørt om noen som betegner seg selv som bitre. Det beste er jo å gjøre noe med situasjonen, men man bør uansett tenke positivt. Det er både bedre for en selv, men så blir man jo også bedre likt og det kan jo hjelpe.

[Piper]

La meg ta et litt ekstremt (men dessverre ikke helt uvanlig) eksempel her da.

La oss anta at jeg lever i sammen med ei dame. Og så viser det seg at hun er utro mot meg.

Mener du da at jeg bare skulle akseptere (eller respektere) det, og at det da ikke ville fått noen konsekvenser for meg og mitt liv?

Jeg sier ikke at du skal gjøre noe som helst, for du velger selv hvordan du vil reagerer på det. Jeg sier at jeg hadde sett det slik at hun følte for å være med en annen, som kanskje gjorde henne mer lykkelig, og jeg ville ikke stått i veien for hennes lykke. Jeg ville samtidig tenkt at hun slet med noe, som kanskje gjorde at hun valgte som hun gjorde. Jeg ville samtidig hatt respekt for at hun ikke visste bedre, og handlet deretter. Jeg kan ikke styre andre mennesker, for de styrer seg selv. Jeg kan bare styre hvordan jeg reagerer på ting som skjer. Før tenkte jeg at jeg ville kastet personen ut med en gang, nå vet jeg ikke hvordan jeg selv ville reagert om noe slikt hendte. Jeg bare vet hva som føles riktig her og nå, og prøver å lære mer om å leve på den måten fordi det gjør meg godt og det gjør godt med de rundt meg også.

Det er mye jeg fortsatt har å lære om dette, og jeg er åpen for alt som kommer min vei. Jeg vet ikke hva morgendagen bringer, og forholder meg til dagen i dag som gir meg glede.

[Gjest .-L-.]

Jeg hater å være bitter.

[AnonymBruker]

"jeg sier at jeg hadde sett det slik at hun følte for å være med en annen, som kanskje gjorde henne mer lykkelig, og jeg ville ikke stått i veien for hennes lykke"

virkelig?hvis partneren din var utro, da hadde du tenkt disse edle tankene?

[Piper]

"jeg sier at jeg hadde sett det slik at hun følte for å være med en annen, som kanskje gjorde henne mer lykkelig, og jeg ville ikke stått i veien for hennes lykke"

virkelig?hvis partneren din var utro, da hadde du tenkt disse edle tankene?

Jeg kan bare svare utifra hva jeg tror jeg ville tenkt i dag, for jeg står ikke i en sånn situasjon og vet ikke. Men jeg vil ikke stå i veien for andres lykke, og det er ikke min sak å bestemme hva som gjør andre lykkelige. Jeg kan bare bestemme hva som gjør meg lykkelig, og det er å ha det slik som jeg har det nå der jeg tenekr slik, og føler det slik jeg gjør.

[AnonymBruker]

Jeg kan bare svare utifra hva jeg tror jeg ville tenkt i dag, for jeg står ikke i en sånn situasjon og vet ikke. Men jeg vil ikke stå i veien for andres lykke, og det er ikke min sak å bestemme hva som gjør andre lykkelige. Jeg kan bare bestemme hva som gjør meg lykkelig, og det er å ha det slik som jeg har det nå der jeg tenekr slik, og føler det slik jeg gjør.

fungerer dette også for de større hendelsene i livet, som feks dødsfall? kan vi mennesker alltid velge nøyaktig hvordan vi skal føle, hva da med depresjon, sorg, angst osv?

[Steinar40]

Slik jeg tenker, så ville konsekvensen av at noen var utro mot meg antagelig vært et samlivsbrudd. Selv om en aksepterer og lever i øyeblikket, har en jo verdier og grenser for hva en vil tolerere i en relasjon. Men en har mulighet for å reagere mer rasjonelt og kanskje "raskere" enn om en lar følelser som sjalusi, sinne og bitterhet dominere over handlekraften. Jeg synes det er mye bedre å kunne "overleve" et tillitsbrudd fra andre ved å ta grep, men uten å ha et etterslep av følelses-spøkelser som antagelig plager meg (og ikke motparten) mye mer enn selve handlingen/utroskapen.

Lettere sagt enn gjort. Vil jeg påstå.

[Steinar40]

Jeg kan bare svare utifra hva jeg tror jeg ville tenkt i dag, for jeg står ikke i en sånn situasjon og vet ikke. Men jeg vil ikke stå i veien for andres lykke, og det er ikke min sak å bestemme hva som gjør andre lykkelige. Jeg kan bare bestemme hva som gjør meg lykkelig, og det er å ha det slik som jeg har det nå der jeg tenekr slik, og føler det slik jeg gjør.

Kan ikke akkurat si at jeg føler så veldig mye for at andre skal være lykkelige på min bekostning.