Har nesten gitt opp

[Biffmedløk]

Visste ikke helt hvilket emne jeg skulle putte dette under, siden det er en rekke sammensatte problemer. De går mest på det psykiske da, så jeg håper at dette er riktig. Anyway, here it goes.

Hei, jeg er ei kvinne på 21 som har gjort alt galt i livet.

Det er ikke noe poeng å ramse opp alt jeg har vært i gjennom, fordi jeg vil prøve å se fremover og finne løsninger.

Jeg bor på et lite sted og opplever at jeg og min nærmeste familie (bror og mamma) blir sviktet av helsevesenet. Moren min er begynt å bli dement (bare 61 år gammel) og har ikke blitt utredet for det enda. Pappa har jeg ikke så mye kontakt med, ei eller annen familie. Ikke har jeg venner, studiekompetanse og har aldri hatt fast jobb. Opplever å bli ignorert fra mange hold, psykiatrisk helsevesen, NAV, familie osv. Føler at vår situasjon alltid har blitt bagatellisert og at våre problemer ikke er store nok. Søkte om psykolog, men fikk avslag. Vente i 6 måneder til på livsviktig hjelp? Her går jeg rundt med selvmordtanker hver eneste dag, og det er tydeligvis ikke nok det. Alt er så sinnsykt tungrodd i denne byen og jeg vet omtrent ikke min arme råd lenger. Har så smått kommet inn i et lite miljø, der jeg har en person jeg kan snakke med. Han støtter meg i mine ambisjoner og drømmer, og forstår godt at jeg vil tilbake til byen jeg er født og oppvokst (utenfor Oslo). Føler ikke at jeg passer inn i denne byen i det hele tatt og ønsker ikke å kaste bort flere år av livet mitt her. Livet mitt har stått på vent i alt for mange år.

Egentlig har jeg bare lyst til å rømme nedover til Østlandet. Har noen penger på konto, og jeg har nå bestemt meg for å ta nettstudier eller skaffe meg studiekompetanse på Sonans privatskole i Oslo. Deretter har jeg veldig lyst til å studere ernæring. Det er en lang, lang vei å gå, men jeg skal klare det. Det er enten dette eller å bare gi opp (ta livet mitt). Selvtilliten min er sinnsykt lav, har angst og depresjoner, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Ønsker forøvrig at både bror og mor blir med meg nedover til Østlandet, slik at de kan få den optimale hjelpen de trenger. Skal prøve å komme i kontakt med pappa og høre om jeg kan bo hos han en periode, før jeg eventuelt flytter for meg selv.

Takk for at du tok deg tid til å lese dette

Tips, råd?