Har blitt mobbet i flere år. Nå har jeg truffet den ene mobberen igjen etter mange år.

[AnonymBruker]

I flere år ble jeg plaget og mobbet en del av en gruppe i skoleårene. Jeg vil ikke kalle mobbingen hard, men det påvirket meg negativt på flere plan.

Jeg hadde en del venner også, men mobbingen skjedde når de var ute av bildet.

Til tross for dette, så greide jeg meg bra karaktermessig og kom lett inn på drømmestudiumet og føler at jeg har "flytt" greit på livet selv om mobbingen har satt sine dype spor.

Men til situasjonen: nå har jeg truffet en av mobberne, en av de verste, og vi har pratet litt og han tror tydeligvis jeg har glemt hva han gjorde, for han fortalte meg at han hadde fått en crush på meg.

Tenkte først jeg skulle være ærlig og si nei, har null følelser, men så tok en tanke form i hodet mitt og jeg vurderer å ta hevn for de årene. Innlede et forhold, for så dumpe ham og ydmyke han.

Så tenkte jeg på alle de menneskene som preiker om tilgivelse, at tilgivelse er så mye bedre enn hevn. Jeg har prøvd tilgivelsens vei, uten at det hadde stagget sinnet. jeg tror i noen tilfeller så er faktisk hevn bedre enn tilgivelse, man får tatt revansj og man blir forlikte, en 50/50. Da kan jeg gå videre med en følelse av at rettferdigheten har skjedd. Å tilgi er ikke alltid løsningen, slik jeg ser det.

Det var kveldens ord...

[xyoyx]

Vil bare si at kjærlighetssorg er det verste som finnes, og det unner jeg ikke min verste fiende engang.

[Tabris]

Du må jo selvsagt gjøre det du selv ønsker, men det er ikke sikkert du får en slik følelse av rettferdighet og "closure" av hevn som du tror.

[Gjest Gjest]

Ja jøss, for all del. Vis idioten at du og er en idiot, og at han gjorde helt rett i å plage deg...

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg tror den beste hevnen du kan få er å vise at du har det bra, og at mobbingen hans ikke har noen innvirkning på livet ditt nå.

Jeg hadde fortalt han akkurat hvorfor det ikke er aktuelt å inngå et forhold til han, og gått videre med hodet høyt hevet.

[Alice123]

Ved å innlede et forhold med han, setter du deg selv i skuddlinjen.

[Gjest Caroline55]

-

Endret 9. november 2013 av Caroline55

[Gjest badeand1]

Syns du synker like langt ned som han som mobba deg hvis du gjør det.

[Gjest Gjest]

Den beste hevnen er å gå videre i ditt eget liv, ta vare på din egen verdighet og ikke synke ned på hans nivå ved å leke med følelsene hans. Ignorer framstøtene hans og gjør det kaldt, kort og brutalt klart for ham at du ikke er det minste interessert.

[Ananas.]

Hmm.. Oppnår du det du egentlig vil med å "ta hevn"?

Jeg tenker litt sånn at det du gjør må være for å få deg selv til å føle deg bedre, ikke for å få ham til å føle seg verre. Og å føle deg bedre fordi han føler seg verre er jeg usikker på om virker i lengden. Og jeg sier ikke det for å beskytte ham, mer fordi det kanskje vil kunne plage deg senere hvis du plutselig får dårlig samvittighet for det, eller angre på det hvis han ikke tar sammenhengen.

Det er kanskje skummelt og vanskelig, men ville det vært til mer hjelp for deg å sette deg ned og prate med ham, spørre om han husker det og hva han tenker om det nå? Mange som mobber angrer jo som voksne, ville det hjulpet deg å høre det om han angrer?

Har egentlig ingen gode råd, men tenk deg godt om iallefall. Ble selv mobbet og skjønner hvordan du tenker, men for _meg_ hadde ikke det gitt ro, kanskje heller enda en bekymring.

[AnonymBruker]

Jeg syns løsningen for meg som mobbeoffer har vært å akseptere at de finnes i verden, men velge de bort fra mitt liv. Ja, jeg kan slå av en prat med en og annen om jeg skulle møte på dem. Da er det høflighets fraser. Også går jeg videre og klapper meg selv på skulderen. Er stolt over at jeg har hevet meg over dem. Hvis jeg har klart noe bra, som å kjøpe meg leilighet så skryter jeg ekstra av det. Bare beviser alt jeg har klart i livet mitt på tross av at jeg ble mobbet.

I motsetning til deg så hadde jeg aboslutt ingen venner. Absolutt alle mobbet meg, totalt uten grunn(ja, de har sagt det selv i ettertid).

Jeg har gått i terapi for blandt annet dette. Der har jeg funnet ut at jeg er en flott person som er lett å like. Skulle jeg ha en dårlig dag så vet de rundt meg at det er ikke værre enn å fortelle meg at noen nylig har sagt at jeg er en flott person.

Jeg var så langt nede at jeg skulle straffe mobberene med å ta selvmord. Heldigvis innså jeg at det straffet ingen andre enn min familie. Derfor har jeg nå valgt å bare gå videre i livet mitt. De er personer som eksisterer på jorden, men ikke i min verden. Har ingen behov for å ta igjen på dem lenger. Jeg skulle klare ditten og datten og skryte på reunion. Nå vet jeg ikke om jeg kommer til å gå en gang. Ser ingen grunn til å tilbringe en kveld med de personene, når jeg heller kan tilbringe den kvelden med ekte venner og personer som eksiterer i mitt liv.

Syns det er tragisk å gå ned på mobberenes nivå. Gå heller i terapi for det du har opplevd og hev deg over dem!

Jeg er sikker på at du også er en flott person som kan bedre enn å såre den personen tilbake.

[Zinnia]

Du trenger ikke å tilgi om du ikke ønsker, men å ta "hevn" på denne måten gjør ingen godt. Det handler ikke om han, men om deg selv, vil du være en slik person som han var? Vil du vise at mobbingen likevel har gitt deg sår som ikke er helet ved å utføre lignende overlagte dårlige handlinger? Hva godt kan komme ut av det? Vil du være stolt av deg selv senere, du skal tross alt leve med dine handlinger etterpå.

Det er helt naturlig og også viktig for de fleste å få satt ord på og fortalt om sin versjon og smerte når man har vært gjennom noe vanskelig, spesielt når det er påført av andre. Dette kjenner jeg veldig godt til selv og gjennom personlig erfaring. Men du kan få frem dette ved å være saklig og fortelle det til ham om du ønsker, enten i brev eller muntlig, ikke ved å hevnaksjoner som bare får deg til å fremstå som desperat og emosjonell, og ikke bedre enn han er/var. Vis styrke, og avvis, eller fortell ham dine ærlige synspunkter på en avbalansert saklig måte om du heller ønsker det.

[The Kitten]

Jeg synes du virker bitter og smålig, og at planen din er latterlig.

[Middag]

Om han er samme type person nå som i skoleårene (hvilke skoleår btw?) og det var snakk om seriøs mobbing så go for it.. er han et rasshøl så fortjener han å bli satt på plass..

Men folk må da være voksne nokk til å kunne tilgi idioti i ungdommen.. er det snakk om ungdomsskole eller lignende så er det da stor sansynlighet for at han har vokst opp og er en helt annen person i dag..

Dere som ikke ville unne "sin værste fiende" kjerlighetssorg.. Vel, hadde bare alle kunne levd slike beskyttede liv som dere må ha hatt.

[Gjest kittycat]

Jeg er en veldig hevnjerrig person, så en sånn tanke kunne vertfall streife meg. Jeg har sett hvordan mobbing kan påvirke folk, altså min søster. Kan lett unne min verste fiende kjærlighetssorg. Den påkjenningen folk får av mobbing.. det er så personlig! Man føler seg så alene. Argh, håper at uansett hva du gjør, forhåpentligvis ikke innlede et forhold (bli sammen og så dumpe, må det ikke litt kosing til i mellomtiden og du har ikke følelser :O?) Håper at du klarer å vise han hvilken jævel han er, men først og fremst gjør det for din skyld. Bare ikke gjør noe dumt <3

[Alice123]

Jeg er glad i bitterhet, hat og hevner (fordi jeg er en patetisk, smålig person som ikke har helgenaktig hevet meg over det).

Men dette er en ganske risikabel plan. For alt du vet kan det bare være noe han sier for å komme i buksa di/trenger penger/sted å bo/whatnot. Og hvem sitter igjen med Sorteper da? Du, igjen.

Det du kan gjøre, er å si rett ut at du ikke ønsker å være sammen med han, for han oppførte seg vemmelig mot deg da dere var barn. Og et slikt grusomt menneske vil ikke du ha noe å gjøre med.

[Wildy]

Tror kanskje det blir en bedre " hevn" å gjøre det veldig klart for ham hvorfor han aldri engang vil bli vurdert som mulige partner-materiale. Si fra, og gå videre med hevet hodet; ikke synk ned på samme nivå!

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg leser innleggene, og noterer meg at dere har gode argumenter.

Saken er at jeg ikke har kommet dit der en kan tilgi, og gå videre. Tvert imot, jeg er for sint og jeg merker at jeg blir bare sintere for hver dag, og det øker for hver gang jeg treffer han.

Jeg har prøvd å lese om tilgivelse, og prøvd å "rense" meg ved å oppnå en slags nirvana der jeg liksom skal finne fred, men det finner jeg ikke.

Derfor har tanken om hevn formet seg, og vokst.

Jeg tenker på hva han og vennene hans gjorde mot meg hver eneste dag etter det første møtet og det var stygge ting. Det har satt meg såpass mye tilbake at jeg føler at det er på tide at han får smake sin egen medisin.

Og ja, jeg er ikke så mye bedre enn han.

[AnonymBruker]

Jeg synes du virker bitter og smålig, og at planen din er latterlig.

Er det rart at TS er bitter og såret? Hun ble tross alt mobbet av noen personer med null folkeskikk og empati. Og er det noen som er latterlige her, så er det mobberne.

Men når det er sagt, så anbefaler jeg deg TS til å ikke innlede noe forhold eller ta hevn, bare si rett ut hva du føler og tenker om ham og hvorfor det er uaktuelt at dere blir sammen.

[AnonymBruker]

TS; hvor lenge er dette siden?