Ungen min "spiser" meg opp!

[AnonymBruker]

Jeg føler det samme enda min unge er stor Hun er usannsynlig skravlete, og jeg har begynt å få skikkelig noia fordi jeg opplever absolutt alt som har med henne å gjøre som en enorm belastning. Evig mas om rutiiner, oppgaver, ansvar, og hun er veldig selskapssyk. Ikke at hun ikke kan være alene på rommet, og hun har aktivitet to-tre ganger i uken utenfor hjemmet, men jeg er blitt så lei av å være eneste input for henne at jeg tror jeg nesten er litt allergisk mot spørsmål. Alltid er det et eller annet jeg må svare på, alltid noe jeg må ta stilling til, rydde opp i, sørge for. Aldri fred å få. Når det er rolig i huset og hun er for seg selv på rommet har jeg dårlig samvittighet og prøver å finne noe vi kan gjøre sammen, men jeg har ikke samme interesser som henne så det går liksom ikke. Det jeg får mest panikk av er når jeg sitter på do og hun står på utsiden av døra og skal ha svar på ting - ikke engang der får jeg to minutter i fred. Jeg blir så frustrert at jeg får lyst til å.. jeg vet ikke hva. Det har hendt jeg har latt dobesøk vare lenge bare for å håpe jeg får litt fred det har hendt jeg har "jobbet overtid" for å slippe så mange timer hjemme. Jeg er glad hun er sosial av seg, men jeg er spist opp fra ende til annen og har ikke lenger så mange gode følelser rundt det å være mamma, det er bare skyldfølelse og utilstrekkelighet og veldig, veldig mye frustrasjon. Det beste jeg vet er når hun er ute av huset og jeg gleder meg til hver gang hun skal til pappaen (som ikke er så veldig til stede).

Jeg sørger for alt jeg skal, vi klemmer mye og sier ofte "glad i", så hun lider ikke av omsorgssvikt eller noe. Jeg er bare tom for gode følelser for henne nesten, og det føles ganske forferdelig. Helt ærlig så skal det bli godt når hun blir mer selvstendig og jeg har til og med hatt dager hvor jeg gleder meg til hun flytter ut Jeg hører om dem som er mye sammen med barna sine og synes det er morsomt. Jeg er motsatt, jeg har ingenting å snakke med en niåring om og opplever tid sammen som forpliktelse og ikke lystbetont.

Jeg vet ikke hva jeg ville valgt om jeg skulle velge igjen eller kanskje jeg i det minste ville valgt å få to så de kunne ha hverandre, kanskje skyldfølelsen hadde vært litt mindre da. Det er iallfall tungt å være alene.

[AnonymBruker]

Tips: sett av noe tid hver dag rett etter barnehage hvor du tar initiativ til å være sammen med barnet ditt og gir full oppmerksomhet. Les en bok eller syng en sang på gulvet. Trenger ikke være mer enn 15 minutter, men da opplever barnet å ha fått din fulle oppmerksomhet og kjærlighet. Så slipper du kanskje at barnet går resten av ettermiddagen og jakter på det..... og dere får en mer harmonisk relasjon. Du må nok bestemme deg litt for det i starten, men etterhvert kan det bli en veldig hyggelig rutine.

Hilsen en som har hatt nokså lit utfordring.

Godt råd, men må KUN gjennomføres dersom man har overskudd til det.

Det blir helt feil hvis du tvinger deg til et visst antall minutt "kvalitetstid". Det må være ekte fra din side, ellers merker ungen det. Men noen gode råd om planlegging av dagen, og strukturering av tiden er jo nyttig, men du må kjenne på deg selv, ikke gå på akkord med deg selv.

Men ellers vil jeg bare si: Du er helt normal,og du er en god mor fordi du i det hele tatt reflekterer rundt dette!

Klem

[AnonymBruker]

Godt råd, men må KUN gjennomføres dersom man har overskudd til det.

Nei herregud, skulle jeg nøyd meg med å gjøre slikt når jeg virkelig følte for det hadde det blitt lite oppmerksomhet til barna, gitt!

For eksempel å lese på senga, dette elsket jeg selv da jeg var liten, så jeg prøver å gjøre det en del. Men egentlig gleder jeg meg bare til barnet sovner, slik at jeg endelig kan få hvile ut litt…

[lurine]

Mest med tanke på niåringen nevnt over:

Barna tåler også å høre at i enkelte situasjoner forstyrrer man ikke eller at man må vente. Mine får konsekvent ikke svar når jeg sitter på do, annet enn at de må vente til jeg er ferdig, og maser de tar det dobbelt så lang tid. Jeg nekter å besvare spørsmål mens jeg er på do eller i dusjen eller i telefonen.

Bytte av tid med hverandre kan fungerer for de litt større barna. Avtal at luren eller kaffekoppen etter middag tar en halv time, da godtas ingen forstyrrelser. Etterpå er det barnets tur - tid med deg. Eller noe sånt. Og vær faktisk "tilstede" den stunden, ikke bare fysisk.

Men åh, som jeg kjenner meg igjen. Tingene over har fungert hos oss.

[AnonymBruker]

Det var IKKE meningen å være sen å svare dere, men har fulgt tråden hver dag fra mobilen og vet ikke hvordan man poster som AB fra mobil, rett og slett.

Jeg er evig takknemlig for å høre at jeg ikke er alene om dette. Jeg tør å påstå at jeg ikke føler meg som en typisk mor på noen måte, og barnet vårt ble til selv om jeg brukte p-piller. Var ikke "klar" for en unge på noen måte, men gud så glad jeg er i den ungen til tross for mine egne problemer ift det å være mamma <3

Har fulgt opp noen råd, bl.a ta initiativet på å leke og lese, samt inkludere han mer i husarbeid og andre sysler jeg tidligere ikke inkluderte ham i. Han stråler! Vært mye mer ute til tross for at jeg hater å gå ut selv (vi bor i et tett nabolag, selv med egen hage så føler jeg meg ikke komfortabel ift sosial angst), og han har vært så lettere og ha med å gjøre.

Det har vært såpass stor endring at jeg har hatt litt overskudd til å takle klagingen når jeg ikke gir ham oppmerksomhet lengre. Det er på samme måte som før, den delen, men det er ikke så slitsomt som det kunne være. Nettopp fordi jeg vet nå at jeg nå ikke er der for å underholde ham 24/7, og spesielt ikke nå som lek og nærhet føles på plass slik det er nå.

Jeg fikk en oppvekker av innlegget til gjesten Vilde på første siden, der hun nevner at flere møde/fedre syr puter under armene på barna sine ift underholdning og det å ha noe å gjøre hele tiden. Dette sagt med egne ord, men det var poenget i innlegget tror jeg. Jeg så meg selv litt i speilet, og så at jeg var på full fart i denne service/underholdningsbransjen.

Jeg har alltid hatt meninger om at generasjonen under meg og ned har for lett for å kjede seg ettersom de er blitt vant til å ha noe å gjøre hele tiden. Det er sikkert generasjoner over meg som tenker det samme om min generasjon, men jeg ser et tydelig skille likevel. Jeg fikk dog ikke en dukke-oppvekst sammenlignet med de litt mer bortskjemte i min generasjon, men til og med de ser jeg stor forskjell på ift enkelte tilfeller som går igjen og igjen

-

Nå ble det en avsporing her, ikke meningen. Igjen, har hatt stor nytte av hver enkelt svar, tusen takk for tiden dere tok dere til å skrive i denne tråden. Jeg følger fortsatt med om flere vil dele sine erfaringer og tips på dette temaet

-En litt lykkeligere TS-

[AnonymBruker]

Forresten, streiken er over og mini på plass i bhg. Det hjalp stort, men nå er jeg glad for streiken som var. Lærte mer om meg og forholdet mitt til ungen min som følge av den, og gruer meg ikke til ettermiddagene fremover når vi alle er hjemme igjen

Håper det varer, opp og nedturer kommer nok, men skal gjøre en innsats på et annet nivå enn tidligere. Fremover skal jeg virkelig prøve å ikke trekke meg unna, men være der, i øyeblikket.

Er litt sent oppe i natt, men har tenkt mye og smilt mye over hvor stor hjelp det var å finne på et forum på nett

Ts-

[AnonymBruker]

Mest med tanke på niåringen nevnt over:

Barna tåler også å høre at i enkelte situasjoner forstyrrer man ikke eller at man må vente. Mine får konsekvent ikke svar når jeg sitter på do, annet enn at de må vente til jeg er ferdig, og maser de tar det dobbelt så lang tid. Jeg nekter å besvare spørsmål mens jeg er på do eller i dusjen eller i telefonen.

Bytte av tid med hverandre kan fungerer for de litt større barna. Avtal at luren eller kaffekoppen etter middag tar en halv time, da godtas ingen forstyrrelser. Etterpå er det barnets tur - tid med deg. Eller noe sånt. Og vær faktisk "tilstede" den stunden, ikke bare fysisk.

Men åh, som jeg kjenner meg igjen. Tingene over har fungert hos oss.

Var ikke helt ferdig å svare likevel. Dette innlegget er jeg også veldig enig i, husker selv foreldrene mine som veldig klare på når vi skulle la de hvile middagslur ("middagslur" tenker jeg i ettertid)og hvilke situasjoner ellers hvor vi skulle la de voksne være voksne og i fred.

Det er nok enda en liten stund før denne sitter her hos oss, er ikke den flinkeste på grensesetting ennå. Skulle gjerne hatt ham eldre slik at det var lettere å kommunisere og forklare med viten om at absolutt alt ble forstått. Takk for dette innlegget.

TS

[Sulosi]

Hei Ts. Dersom du leser KG via mobil kan du scrolle helt ned til bunnen av siden og trykke "full versjon". Da får du opp KG slik som du er vant med på pc og du kan poste som anonym. Alle fuksjonene virker da på samme måte som på pc.

Mvh Sulosi (som modererer fra mobil nå)

[AnonymBruker]

Takk, da blir det mer KG på sengen før leggetid heretter :D

TS

[Frøysa]

Så flott at det ble bedre! Lykke til videre TS! :-)