Er det bare meg?

[AnonymBruker]

Jeg har noen venninner som har barn og samboer. En av de er også gift. Vi er alle 20 år.

Jeg tør ikke innrømme dette for noen, men jeg er litt sjalu på de.. Det virker liksom som de har mer mening i livet sitt enn det jeg har nå. Jeg studerer, jobber litt og bor hjemme. Mens de jobber, har mann, barn og egen leilighet..

Er det bare jeg som føler det slik?

[AnonymBruker]

De kommer også til å være skilt/slått opp innen noen år hele gjengen, da kommer du til å sitte lykkeligere igjen med hjertet i god behold.

[Gjest "gjest"]

Du kan begynne med å flytte ut.

[AnonymBruker]

De kommer også til å være skilt/slått opp innen noen år hele gjengen, da kommer du til å sitte lykkeligere igjen med hjertet i god behold.

Tull. Selvom man får barn som ung trenger man ikke ende opp som alenemor. Snakk om å være trangsynt!

[AnonymBruker]

Tull. Selvom man får barn som ung trenger man ikke ende opp som alenemor. Snakk om å være trangsynt!

men så må du se realistisk på det. veldig mange kommer til å ende opp som alene mor.

[Gjest "gjest"]

men så må du se realistisk på det. veldig mange kommer til å ende opp som alene mor.

Feil tråd. Utdanning er greit å ha hvis man blir alenemor.

Endret 30. mai 2012 av "gjest"

[AnonymBruker]

men så må du se realistisk på det. veldig mange kommer til å ende opp som alene mor.

Langt ifra alle. Har du en statistikk som bekrefter det du sier?

[Meg88]

Du er fremdeles ung, TS. Tenk alle tingene du kan gjøre nå, som ikke de har mulighet til? Utnytt dette til det fulleste... reis, ha det gøy, opplev verden og få nye bekjentskap. Prøv å fullføre utdanning og jobbe litt før du slår deg til ro. Tiden vil komme for deg også

[Mamma1]

Nyt friheten du:-)

[SummerJoy]

NYT det! Det er ingenting å være sjalu på, din tid kommer den også.

I mellomtiden, jeg sier det igjen; nyt det!

Friheten du har nå får du aldri tilbake.

[SummerJoy]

dobbelt

Endret 30. mai 2012 av SummerJoy

[sivjune]

NYT det! Det er ingenting å være sjalu på, din tid kommer den også.

I mellomtiden, jeg sier det igjen; nyt det!

Friheten du har nå får du aldri tilbake.

Signerer denne! Det er mange gleder med å få barn, men man blir bundet. Kos deg uten det ansvaret til den dag kommer at du får barn.

[AnonymBruker]

Langt ifra alle. Har du en statistikk som bekrefter det du sier?

Nå er jeg ikke den brukeren som sa at dette om alenemødre, men sannheten er jo at sannsynligheten er veldig høy. Hvis man ser på linkene under sier det vel seg selv at mange ekteskap ender i brudd og at samboerskap neppe har bedre odds og nok skjuler store mørketall som ikke fanges opp i statistikkene f.eks. Jo yngre man er når man etablerer seg, desto større er sjansen for at forholdet ikke holder livet ut. Ingen liker å innrømme det, alle tror jo på evig kjærlighet?

http://www.ssb.no/ekteskap/

http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2005-04-04-01.html

[Solskinnsbolla]

Jeg har noen venninner som har barn og samboer. En av de er også gift. Vi er alle 20 år.

Jeg tør ikke innrømme dette for noen, men jeg er litt sjalu på de.. Det virker liksom som de har mer mening i livet sitt enn det jeg har nå. Jeg studerer, jobber litt og bor hjemme. Mens de jobber, har mann, barn og egen leilighet..

Er det bare jeg som føler det slik?

Å være gift kan se veldig fint ut, men ektepar har sitt å slite med de også. Det er ingen dans på roser å være etablert i så ung alder-kan ikke se for meg at de i en alder av 20 år og med barn har så veldig god økonomi. Det er heller ikke morsomt å være 20 år og se på andre venninner som kan gjøre akkurat som de vil og ha hele livet foran seg, mens man selv har forpliktet seg så tidlig... Nå er jeg gift og har barn, men jeg har godt og vel passert 30-årene og det er jeg glad for! Du ser det kanskje ikke selv nå, men den perioden i livet ditt du er i nå-er bare gull-du har masse muligheter og slå deg løs og eksperimentere med hvor du vil bo og med hvem, studier ol. Det er ikke bare lett det heller, man føler ansvaret med å ta det riktige valget henge over en-men for all del-din framtid og nåtid er mer dynamisk og fleksibel enn venninna di som er 20 år, samboer og har barn. Hvis du synes livet er dølt, så prøv å finne på noe nytt, prøv å møt nye mennesker, dra på en reise, meld deg på et kurs-vær dristig

[Gjest en]

Jeg har mann, barn og eget hus, er 20 år gammel. Flere veninner sier de misunner meg, men jeg misunner veninner som bare har seg selv og tenke på

[Gjest Adriane]

Jeg sier som (nesten) alle andre her sier: ikke vær misunnelig, nyt heller den friheten det gir deg å ikke være fullt etablert ennå! Jeg tenker på tingene jeg skulle ønske jeg fikk gjort da jeg var ung, som å reise rundt i verden, gjerne flytte til et annet land for en periode og studere og/eller jobbe. Utforske både Norge og verden forøvrig - det er jo så mye spennende å se der ute! Selvsagt kan man til en viss grad gjøre dette også etter man har fått mann og barn, men det blir på ingen måte det samme. Det å kunne reise rundt helt på egen hånd, eller evt sammen med en venn/venninne - tro meg, det er gull verdt!

Noen vil også si at disse tingene kan de som har blitt foreldre tidlig gjøre etter at ungene har blitt voksne, og det er jo forsåvidt ikke helt feil det. Men tenk å ha gjort det før man fikk barn. Mens man selv ennå var ung og energisk, og ikke minst - uredd! Og tenk på historiene man da har å fortelle barna sine etterhvert som de vokser opp. Samt erfaringene man har med seg, som kan være gode å ha den dagen ens egne barn evt kommer og vil reise helt alene på bil"safari" fra Norge til Afrika... (ikke selvopplevd, men kjenner til noen som opplevde at deres unge sønn bestemt seg for å gjøre dette i ung alder).

Jeg kan forstå "misunnelsen" din. Jeg kan virkelig det. For når man selv står utenfor og ser inn, ser det så herlig ut å ha en mann å komme hjem til hver dag, og en liten tass som løper rundt og roper "mamma". Og det er jo herlig, innimellom iallfall Men det er også slitsomt og krevende, og man blir "bundet" i den forstand at man ikke bare kan kaste seg rundt og stikke på byen, eller på en restplassferie med uspesifisert bolig, eller øyhopping i Hellas osv, osv. (Joda, det finnes nok de som gjør alt dette allikevel, men de tror jeg hører til fåtallet.) Så kjære, søte TS: nyt tiden som ung uten alle de forpliktelsene det følger med å ha mann, barn, hus, hage og stasjonsvogn :gjeiper:

Edit: skriveleif

Endret 31. mai 2012 av Adriane

[Gjest Starlit]

Tull. Selvom man får barn som ung trenger man ikke ende opp som alenemor. Snakk om å være trangsynt!

Bare misunnelige folk tenker det verste om de som er lykkelige

Ikke noe å bry seg om ^^

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn, hus og mann som ung og har aldri savnet noe frihet eller angret på alt jeg ikke fikk gjort. Jeg er veldig glad for at vi valgte å gjør ting akkurat som vi gjorde, kunne egentlig ikke vært mer fornøyd.

[Gjest ung mamma]

Som nevnt, NYT det. Mening med livet ja, jeg sitter med en unge som har gitt meg (er 20) mye mening i livet, men det er ikke slik at de uten barn ikke har mening. Ingenting å være sjalu for spør du meg, jeg ville ikke byttet bort datteren min for alt i verden men slik er det å få barn, man prioriterer annerledes og ser annerledes på livet. Fordi vi må

Jeg er lykkelig, men savner virkelig den følelsen av å være uten ansvar enda litt. Få ferdig utdannelsen din så vil du ha det mye lettere enn meg når du engang får deg barn

[Gjest ung mamma]

Jeg fikk barn, hus og mann som ung og har aldri savnet noe frihet eller angret på alt jeg ikke fikk gjort. Jeg er veldig glad for at vi valgte å gjør ting akkurat som vi gjorde, kunne egentlig ikke vært mer fornøyd.

Hvor kom denne inn?

Det er jo selvsagt kjempebra for deg, men TS spør vel strengt talt ikke om det er noe man angrer på :D