Hvor mange steder bodde du som barn?

[Mari*Nade]

Fra jeg ble født til jeg fylte 20 flyttet jeg 11 ganger. nå har jeg endelig funnet mitt HJEM og ingen planer om å flytte herfra noen gang!

[AnonymBruker]

Jeg flyttet rundt hele barndommen. Utland og innland. Var nok litt utrygg, men ble samtidig veldig fleksibel og selvstendig.

Når folk spør meg hvor jeg er fra, har jeg ikke noe svar. Jeg føler meg hjemme hvor som helst, nesten. Jeg er litt rastløs og blir lei av å bo et sted etter 2-3 år.

For meg er dette greit, jeg ser mest det positive med det. Misunner ikke folk som har bodd samme sted hele livet og som ender opp med å kjøpe hus i nærheten av foreldrene sine.

Synes jeg har hatt et veldig spennende liv til nå, med venner i forskjellige land, mange opplevelser, språk, kjennskap og toleranse ovenfor andre kulturer.

For meg blir det med tilhørighet og et varig hjem en slags illusjon, noe man tror man trenger, men som egentlig ikke er viktig hvis du har det bra med deg selv og har et nettverk.

Jeg vil at barna mine skal få oppleve å bo forskjellige steder og i forskjellige land!

[Edie]

Familien flyttet fra 3-roms til 4-roms leilighet i samme borettslag da jeg var 2 år. Bodde der til jeg flyttet hjemmefra og mamma og pappa bor der enda.

Men etter jeg flyttet ut hjemmefra ble det sju flyttinger på tre år, men har nå bodd i samme hus i fem år.

[Gjest imli]

Budde tre forskjellige plassar, men flyttinga var unnagjort før eg byrja skulen, så eg føler barndomsheimen min er den siste plassen me flytta til, der foreldra mine bur enno. Kan ikkje hugse den fyrste plassen me budde, og så vidt den andre, så eg føler eg berre har budd ein plass. Glad for det.

[Timseh]

2 steder med 5 min gange mellom hvert sted. Først bodde vi i hus, så kjøpte min bestemor en leilighet til mamma også flyttet vi tilbake til huset vårt etter noen år og solgte leiligheten.

[Pialill]

Jeg bodde i samme hus til jeg var 9 år gammel, så flyttet vi 500 meter unna hvor vi bygde vårt eget hus beholdt naboer og skole. Setter utrolig stor pris på at vi slapp å bytte skole og finne ny omgangskrets noen gang mamma og pappa bor i det huset enda

edit:

Glemte å skrive at så godt som hele vennekretsen min er fra barneskolen og gaten jeg bodde i da jeg var liten. Dette hadde aldri vært mulig om jeg hadde flyttet på meg flere ganger i oppveksten....

Endret 31. mai 2012 av Pialill

[Aeternitas]

Født og oppvokst i samme hjem Det er jeg takknemlig for.

[pinar]

Har flyttet ca 12 ganger før jeg flyttet hjemmefra. Da var jeg 17.

[Marikke]

Vi flyttet et par ganger mens jeg var helt liten. Bodde på samme sted fra jeg var tre år til jeg flyttet hjemmefra da jeg var tjue.

Jeg burde nok følt at jeg hadde solide røtter på hjemstedet. MEN:

Mamma og pappa snakket stadig om å flytte til en annen landsdel for å komme nærmere slekta (der jeg er født). De snakket også om å kjøpe noe større i samme område som vi bodde, noe som ville ført til at jeg hadde måttet bytte skole. Og selv om dette aldri ble noe av, og mamma og pappa fortsatt bor i barndomshjemmet mitt, gjorde dette at jeg aldri torde å utvikle følelser for hjemstedet mitt. Så i dag føler jeg at jeg ikke har et spesielt sted som jeg "kommer fra" og som jeg er knyttet til. Jeg er født et sted, oppvokst et annet sted, bodde noen år ved studiestedet, og nå har jeg etablert meg på et fjerde sted, som forhåpentligvis etter hvert kommer til å føles som "mitt" sted.

[Casall]

2. Bodde samme sted fra jeg var 0-17, og deretter 5 km unna (samme område, og jeg gikk jo uansett på VGS) fra 17 og til jeg flyttet ut som 19-åring.

Veldig glad for å ha bodd et sted det meste av livet.