til religiøse: hva er verst av ateister og agnostiker?

[AnonymBruker]

ja, hvem av gruppende synes dere er verst, og hvorfor? erfaringer, sitater o.l.??

vil ha svar fra de religiøse. ikke ateister/agnostikere.

[AnonymBruker]

Dette er et debattforum. Ønsker du ikke svar fra folk anbefaler jeg deg å la være å skrive.

[Gjest notetur nomen]

Uten tvil ateister. Jeg har aldri noen sinne møtt mer fordømmende, trangsynte mennesker enn human-etikere heller. Bare så det er sagt.

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg liker ordvalget (verst?), men for all del: Ateister, selvsagt. De fleste religiøse (meg selv inkludert) er agnostikere.

[AnonymBruker]

Dette er et debattforum. Ønsker du ikke svar fra folk anbefaler jeg deg å la være å skrive.

Enig. Derfor ser jeg det som soleklart å gå inn i en tråd for gravide og legge ut om graviditetserfaringer selv om jeg aldri har vært gravid.

[yes2yes]

Ateismen. Ikke fordi tilhengerne er absolutte i sin mening, for det skal de få lov til å være i en diskusjon, men fordi det nettopp er ‘absolutt sikkerhet’ mange av dem påpeker som svakheten i min overbevisning. Mange eier en dobbeltmoral som blender meg til det uforståelige, og gitt deres tankesett, er det selvmotsigende på alle plan å klandre religiøse for å tenke ‘ufornuftig’. Gang på gang har jeg hørt ateister påstå at ‘det er ufornuftig å tro på noe uten å la det være tvil i antagelsen’ og ‘du er –ett eller annet nedverdigende- som tror på noe du ikke har bevis for’.

Agnostikere mener ikke noe bastant, og de verken bekrefter eller avkrefter noe uten fysiske bevis å støtte seg til. En teist/deist og en ateist vil ikke la det romme tvil i deres oppfatning. En ateist vil mene jeg mangler bevis for å tro på den eksistensen, mens jeg på min side kan klandre vedkommende for ikke å ha bevis til å tro det motsatte. Ateister kan gjerne være uenig med at jeg tror som jeg gjør, men skal de kritisere meg for hvilke premisser min tankegang følger, blir det problematisk sett i lys av hvem det kommer i fra.

Både jeg og ateisten vil i så fall holde i ‘samme sverd’, men med et ønske om å bruke den til formål som skiller seg fra den andres, hvorpå agnostikeren har lagt bort ‘sverdet’ inn til videre. Skal man først kritisere min forståelse for noe som ikke er vitenskapelig bevist, får argumentet tyngde kun dersom den som kritiserer ikke besitter samme premisser selv.

[Gjest notetur nomen]

Problemet er at de aldri greier å kutte ut den jævla påprakkingen på meg av sitt eget livvsyn, og at de aldri makter å ta nei for et svar nå man IKKE NOEN SINNE MER I SITT LIV vil bruke ENNÅ en kveld på å sitte å bli kritisert for at man velger å bekjenne en religiøs tro.

Det må da for helvette gå an å la meg få tro på akkurat det jeg vil, og slutte å være så innmari anmasende med hvor satans "opplyst" de selv syns de er!!!

Og når de drikker blir de for faen ennå verre.

Takk, TS, for at jeg endelig fikk uttrykt dette, uten å gå ballistic på noen faktisk person.

[AnonymBruker]

Ateismen. Ikke fordi tilhengerne er absolutte i sin mening, for det skal de få lov til å være i en diskusjon, men fordi det nettopp er ‘absolutt sikkerhet’ mange av dem påpeker som svakheten i min overbevisning. Mange eier en dobbeltmoral som blender meg til det uforståelige, og gitt deres tankesett, er det selvmotsigende på alle plan å klandre religiøse for å tenke ‘ufornuftig’. Gang på gang har jeg hørt ateister påstå at ‘det er ufornuftig å tro på noe uten å la det være tvil i antagelsen’ og ‘du er –ett eller annet nedverdigende- som tror på noe du ikke har bevis for’.

Agnostikere mener ikke noe bastant, og de verken bekrefter eller avkrefter noe uten fysiske bevis å støtte seg til. En teist/deist og en ateist vil ikke la det romme tvil i deres oppfatning. En ateist vil mene jeg mangler bevis for å tro på den eksistensen, mens jeg på min side kan klandre vedkommende for ikke å ha bevis til å tro det motsatte. Ateister kan gjerne være uenig med at jeg tror som jeg gjør, men skal de kritisere meg for hvilke premisser min tankegang følger, blir det problematisk sett i lys av hvem det kommer i fra.

Både jeg og ateisten vil i så fall holde i ‘samme sverd’, men med et ønske om å bruke den til formål som skiller seg fra den andres, hvorpå agnostikeren har lagt bort ‘sverdet’ inn til videre. Skal man først kritisere min forståelse for noe som ikke er vitenskapelig bevist, får argumentet tyngde kun dersom den som kritiserer ikke besitter samme premisser selv.

De aller, aller fleste ateister er agnostikere. For all del, en person som mener å vite at noen gud ikke eksisterer er like uærlig som en som mener å vite det motsatte, men jeg har omtrent aldri sett noe sånt som det du skisserer, verken her på forumet eller andre steder.

[AnonymBruker]

Dette er et debattforum. Ønsker du ikke svar fra folk anbefaler jeg deg å la være å skrive.

jeg ønsker svar fra de det gjelder. i denne tråden vil jeg vite om hvordan religøse synes om dette, ikke hva ikkereligøse synes om seg selv. lag en motsatt tråd hvos du vil.

-ts.

[Okapi]

Ser enkelte allerede har vært inne på det, men igjen virker det som det er hensiktsmessig å lime inn denne plansjen, da verken trådstarter eller enkelte som svarer ser ut til å ha fått det med seg:

Sånn sett blir vel spørsmålet heller hvorvidt gnostiske eller agnostiske ateister er de verste.

[Gjest notetur nomen]

jeg ønsker svar fra de det gjelder. i denne tråden vil jeg vite om hvordan religøse synes om dette, ikke hva ikkereligøse synes om seg selv. lag en motsatt tråd hvos du vil.

-ts.

For min del blir det altså som om jeg skulle påstått at islam ikke er noe livvsyn, men at alle burde innse at Gud er stor og at de som ikke forstår det er idioter, og så sette meg på vors-, fest og nacspiel etter vors-, fest og nachspiel og misjonere til den ene humanetikeren i rommet om dette HVER JÆVLA GANG jeg traff han. Og så påstå at jeg ikke bedrev misjon, men bare forsøkte å få han til å bli fornuftig og forstå at han må avsverge ateismen sin og begynne å bekjenne at Allah er den største og at Muhammed er hans profet...

Dette utsettes jeg for jevnlig. Disse folka greier ALDRI å holde livssynet sitt for seg selv.

Også har de samtidig nerver til å kritisere religiøse mennesker...

[Gjest notetur nomen]

Ser enkelte allerede har vært inne på det, men igjen virker det som det er hensiktsmessig å lime inn denne plansjen, da verken trådstarter eller enkelte som svarer ser ut til å ha fått det med seg:

Sånn sett blir vel spørsmålet heller hvorvidt gnostiske eller agnostiske ateister er de verste.

Jeg driter vel i plansjen din. For meg er resultatet det samme. De som benekter at det fins noen gud og sier folk som tror på en gud er idioter, er i min bok ateister. Og de som er åpne for at det fins ting de ikke vet alt om er agnostikere. Og den førstnevnte kategorien er som sagt den aller verste. Det fins ikke evne hos disse folka til å respektere at andre tror på noe annet enn dem selv.

Edit: Det falt ut en setning. Beklager.

Endret 29. mai 2012 av notetur nomen

[Okapi]

Jeg driter vel i plansjen din. For meg er resultatet det samme. De som benekter at det fins noen gud og sier folk som tror på en gud er idioter, er i min bok ateister. Og de som er åpne for at det fins ting de ikke vet alt om er agnostikere. Og den førstnevnte kategorien er som sagt den aller verste. Det fins ikke evne hos disse folka til å respektere at andre tror på noe annet enn dem selv.

Edit: Det falt ut en setning. Beklager.

Du er sikker på at det ikke er denne typen svar du kritiseres for, og ikke det at du er kristen? Jeg ville aldri kalt noen idiot fordi de bekjenner seg til spesielt livssyn, men jeg hadde kanskje nærmet meg dersom noen hadde sagt at de driter i etablerte definisjoner for heller finne på sine egne, og dermed sabotere diskusjonen.

Ellers lurer jeg litt hvilke ateister det er du har snakket med, som benekter for at det finnes ting de ikke vet alt om. Finnes noen av disse her på forumet? Det er masse jeg ikke vet alt om (inkludert hvorvidt guder eksisterer eller ikke), men jeg er fortsatt en ateist.

[yes2yes]

De aller, aller fleste ateister er agnostikere. For all del, en person som mener å vite at noen gud ikke eksisterer er like uærlig som en som mener å vite det motsatte, men jeg har omtrent aldri sett noe sånt som det du skisserer, verken her på forumet eller andre steder.

I såfall blir betegnelser brukt mye om hverandre, og mange betegner seg til en kategori de ikke hører til i.

Som du nevner, finnes det nok mange som stiller seg usikker til de faktiske grunnlag til å verken påstå at 'Gud finnes eller ikke finnes', men heller forholder seg til 'jeg tror Gud finnes, men er ikke sikker på bevis', eller 'jeg tror ikke Gud finnes, men er ikke sikker på bevis'. Er man overbevist om at Gud ikke finnes, vil det da bli en 'jeg tror ikke Gud finnes, og jeg er sikker på bevis'-holdning. I så tilfelle skiller tankeganen seg lite fra de som er 'tror at Gud finnes, og de er sikker på det.'

Jeg til eksempel, tror på at Gud finnes og det hersker ikke tvil eller mulighet til tvil innad i min sjel om det faktum lenger. Bevis har jeg fått nok av til å tro nettopp dette, men da er ikke bevis regnet som utelukkende 'vitenskapelige bevis', dersom det er det dette ordet omfatter. En person kan for all del mene det stikk motsatt av meg, og påstå at han med sikkerhet vet at hans oppfatning er riktig, men da har vi kommet like langt. En tror på noe uten vitenskapelige bevis, og mister da sin rett til å anklage andre for å tro slik de gjør.

Det var poenget med innlegget mitt, men du har rett i at et stort antall mennesker ikke tilhører 'ytterkantene' i livvsynsdebatten, slik de jeg har tatt for meg til nå.

[AnonymBruker]

Og de som er åpne for at det fins ting de ikke vet alt om er agnostikere.

... de fleste ateister, i alle fall av dem jeg har møtt på, tilhører denne gruppen. De fleste ateister er agnostikere som sier at man ikke kan vite om Gud finnes eller ikke, men at det for øyeblikket ikke finnes noen grunn for å tro at Gud finnes. Dem som kritiserer religion og angriper religiøse kalles antiteister, ikke ateister. Ser at det er mange her som ikke har orden i definisjonene sine, og liker å definere det "litt sånn som jeg selv ønsker at det skal være". En ateist er en som ikke tror på en/flere gud(er), verre er det ikke.

[zimmy]

ja, hvem av gruppende synes dere er verst, og hvorfor? erfaringer, sitater o.l.??

vil ha svar fra de religiøse. ikke ateister/agnostikere.

Hva med oss ignostikere? Er vi bedre eller verre enn disse agnostikerne og ateistene?

Ignosticism or igtheism is the theological position that every other theological position (including agnosticism and atheism) assumes too much about the concept of God and many other theological concepts. It can be defined as encompassing two related views about the existence of God:

1. The view that a coherent definition of God must be presented before the question of the existence of god can be meaningfully discussed. Furthermore, if that definition is unfalsifiable, the ignostic takes the theological noncognitivist position that the question of the existence of God (per that definition) is meaningless. In this case, the concept of God is not considered meaningless; the term "God" is considered meaningless.
   
2. The second view is synonymous with theological noncognitivism, and skips the step of first asking "What is meant by 'God'?" before proclaiming the original question "Does God exist?" as meaningless.
   

[AnonymBruker]

Hva med oss ignostikere? Er vi bedre eller verre enn disse agnostikerne og ateistene?

Ignosticism or igtheism is the theological position that every other theological position (including agnosticism and atheism) assumes too much about the concept of God and many other theological concepts. It can be defined as encompassing two related views about the existence of God:

1. The view that a coherent definition of God must be presented before the question of the existence of god can be meaningfully discussed. Furthermore, if that definition is unfalsifiable, the ignostic takes the theological noncognitivist position that the question of the existence of God (per that definition) is meaningless. In this case, the concept of God is not considered meaningless; the term "God" is considered meaningless.
   
2. The second view is synonymous with theological noncognitivism, and skips the step of first asking "What is meant by 'God'?" before proclaiming the original question "Does God exist?" as meaningless.
   

Mitt største problem er at det ligger implisitt at vitenskapssynene våre med stor sannsynlighet vil kollidere Dette blir det litt for positivistisk klang over, for min personlige smak.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor dere har så dårlig syn på ateister jeg. Ateister er sånn som dere, bare at de tror på en gud mindre enn dere tror på. (Det er jo mange guder dere ikke tror på)

Rart at deres skal krangle om begrep, det er virkelig så enkelt.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor dere har så dårlig syn på ateister jeg. Ateister er sånn som dere, bare at de tror på en gud mindre enn dere tror på. (Det er jo mange guder dere ikke tror på)

Rart at deres skal krangle om begrep, det er virkelig så enkelt.

Si det til ateistene også da,de som tillegger religiøse egenskaper, tro og meninger etter eget hode altså.

[zimmy]

Mitt største problem er at det ligger implisitt at vitenskapssynene våre med stor sannsynlighet vil kollidere Dette blir det litt for positivistisk klang over, for min personlige smak.

Hmmm, du har nok rett i det første du sier...