Mafalda peiser på

[Susa]

Håper dere får en strålende vinterferie, og at pakkekaoset og sykdommen er vel overstått!

Cava på terassen og svømmebasseng i hagen hørtes gull ut! Og i og med at dere skal ta fly, antar jeg at det ligger i et noe varmere strøk en Norge...

Selv er jeg så heldig å bo 30 meter ifra en innsjø, og har egen sandstrand, men så var det noe med sommervarmen i norge da? Blir så dårlig med soling og badevann når det bare regner!

[Mafalda]

Tusen takk for alle hyggelige hilsener!

Vinterferien var fantastisk! Og ja, litt træl å pakke oss sammen i bilen, men så fort vi kom oss av gårde var det nydelig å ha noen uforstyrrede dager til fjells. Ikke noe skole, ikke noe kjøre-og-hente-logistikk, bare ren avslapning. Til og med uten internett! Susain fikk dispensasjon for å logge seg på via mobilen siden One Direction slapp en ny singel på torsdag, men hun ville ikke vært skikkelig tenåring hvis hun ikke hadde mast seg til det (ikke sant, Smilo? ) Ellers levde både hun og de andre greit uten pc, og innimellom skigåing og utelek flatet de ut med hvert sitt strikketøy eller kortspill... tror de trengte å lade batteriene like mye som oss voksne!

HK-jenta, som hadde proklamert at hun "ikke kan gå på ski", viste seg å være en racer. Så stort sett rumpa på henne, enten hun forsvant nedoverbakke eller innover på myra i full fres. "Kan ikke gå på ski", du liksom!

NaniRonaldo fikk hvilt både bein og hode, noe jeg tror er godt for både kroppen og motivasjonen. Fram til påske har han bedt klubben om enda en ekstra treningsøkt, da er han oppe i sju treninger og en kamp i uka, så at han tar noen obligatoriske hvilepauser innimellom tror jeg er helt nødvendig.

Og ja, mor fikk sine etterlengtede minutter i badstuen. Noen salige minutter i fred og ro. For ikke å snakke om de korte turene med Dyret, under en stjernehimmel som ikke ligner på noe annet jeg har sett i Norge. Det er jo så øde, og så mørkt, og så stille, at jeg nesten var i stand til å høre mine egne tanker for en gangs skyld. Luksus! Dyret synes for øvrig fjellet er topp, både fordi hun kan late som hun er en markens villhund (), og ikke minst fordi vi nok en gang glemte å ta med hundemat, så hun levde glade dager på det beste hun vet: brødskiver og middagsrester, og sov som en stein på varmekablene.

På fredagen tok Gubben med seg de to store og dro i slalåmbakken. Ungene måtte leie utstyr, så det kostet en halv formue i leie og skipass, men de hadde hatt det knallbra. Det blir likevel med en og annen sjelden tur til bakken når vi er på fjellet, for slalåm er en type hobby som ikke passer hos oss, dessverre. Det er lite vits i å kjøpe utstyr når vi bor i Oslo og nesten aldri har helgen fri- så dette får de eventuelt gjøre til en ordentlig hobby når de blir eldre og styrer seg sjøl mer.

Mange som har hengt seg opp i cava på terrassen her Godt at det er flere enn meg som kunne tenkt seg en slurk iskaldt, knusktørt boblevann! Vi snakker sydlige strøk, ja, Susa- så en ikke uvesentlig detalj er jo at en helt grei cava koster 2,50 euro på den lokale super'n... ikke akkurat norske priser. Og ikke akkurat norsk temperatur, heller, for det har jeg som sagt prøvd å overbevise meg selv om er deilig i to somre på rad nå. Uten hell! Men saken er jo det at norsk sommer ER deilig- når den bare er der. Men var det ikke Gro Harlem Brundtland som svarte, en gang hun ble konfrontert med at feriehus i Nice ikke var helt i overensstemmelse med den sosialdemokratiske ånd, at "Nå har jeg levd i 50 år med 14 grader, regn og mygg hver sommer, så nå er det min tur!"? Og jeg skjønner henne. Med så lang høst- og vinterperiode som vi har i dette landet, er det tungt å komme til september og føle at du stort sett har hutret deg gjennom sommeren og kan telle de skikkelige godværsdagene på en hånd. Jeg ser virkelig frem til å lade solbatteriene skikkelig til sommeren, sammen med de små badenymfene!

Men først: fire uker til påske. Fire turbouker! Her blir det bånn gass og mange travle helger. Vi har også tatt en litt tung beslutning om å ta SnillVimsen ut av SFO. Jeg er jo hjemme nå, og han trenger så veldig litt ekstra oppfølging mtp lekser og skolearbeid. Jeg er vel den eneste jeg kjenner i mitt miljø som ikke er sterk tilhenger av leksefri skole- det er visst det som er "riktig" blant bevisste, høytlønte damer i kreative yrker for tiden Stakkars barn som ikke bare kan forholde seg til en normalarbeidstid slik som de voksne. Lekser spiser av familietiden og lager dårlig stemning. Joda, jeg skjønner hva de mener. Men hvis vi ikke hadde hatt lekser, hadde min sønn glatt gått årevis på skolen og kun lært seg ting stykkevis og delt, etter egen interesse. Han er rett og slett avhengig av at noen drar ham igjennom kjedelige repetisjonsoppgaver og øveord- lekselesing med en lærer på 25 elever biter ikke på sånne som ham. Og her kommer poenget: han er ikke alene! Gjennom hele studietiden jobbet jeg som vikarlærer, og i enhver klasse er det minst et par-tre gutter av hans kaliber (og ja, de er ofte gutter. Men slett ikke alltid!). Hvem skal ta seg av disse hvis foreldrene skal tas helt ut av undervisningsansvaret? Så kan man argumentere med at lekser på den måten forsterker forskjellene mellom de som får hjelp hjemme, og de som ikke får hjelp. Og det er- dessverre- et veldig reelt argument. Men fram til staten slenger noen milliarder på bordet til en kjempedyr reform med lekseundervisning i smågrupper (Ha.Ha.Ha!), så er barneskolens små surrehuer bedre tjent med at vi foreldre ofrer noe av vår dyrebare fritid til å hjelpe, pushe, lokke og true våre håpefulle gjennom de mer kjedelige sidene av læringen.

Det var dagens lille hjertesukk Heldigvis er SnillVimsen helt med på argumentasjonen min, selv om han helst ville vært på SFO og lekt med kompisene sine. Denne uka blir bare fryd og gammen, da, de har danseprosjekt med Balletthøyskolen og skal danse hip hop og jazz hele uka. Guttungen var helt i hundre i dag morges og brukte evig lang tid foran speilet med hårgeleen

Og jammen kom vi ikke hjem til noe som minner om vår! Og nesten døde julestjerner som jeg kan kaste uten dårlig samvittighet, hurra! Når tickeren min i tillegg informerer om at jeg har bikket 30 uker og er inne i de siste 10, så er livet jaggu ikke så verst. Smule klarte for øvrig å vekke faren sin for første gang da vi var på fjellet- en litt trang seng kombinert med livlig natt-sparking i ryggen på pappa sørget for det kunststykket. Men det er like greit han blir vant til det. Om bare noen uker begynner jo den virkelige moroa, med lyd og det hele...

[Mafalda]

- og Ciara, jeg ser det virkelig for meg: en hage full av jordhauger og vanndammer, med en gravemaskin til pynt, og midt oppi der sitter du med vinglasset bare på trass...

Håper storebror er i full fres igjen, og får spist på seg litt. Det er ikke noe gøy når de blir tynne og skrantne, selv om jeg tror det er verst for mor og far!

[Gjest Tekola]

Det høres ut som om dere fikk til litt skikkelig vinterferie, sånt er godt!

De siste ti ukene... Guri, viste ikke nettopp den tissepinnen to streker, da?

Lykke til med fire travle uker!

[Frøken Vims]

Høres ut som du har hatt en deilig viterferie! Kjenner jeg ble litt misunnelig, vi har nemlig en hytte på fjellet som har stått ubrukt siden november siden kjære er hellig overbevist at om vi drar dit så kommer det garantert til å snø 50 cm og at fødselen setter i gang, sånn at resultatet er at jeg i bestefall føder på smådyrsklinikken på nærmeste tettsted.

Gratulerer med 30 overståtte uker forresten! Her er det nå UNDER 3 uker til termin Så nå går vaskemaskinen med babyklær og jeg har begynt å stresse med å få ferdig syprosjektene som bør være ferdig til tassen melder sin ankomst.

Ha en fin-fin mandag

[Gjest pysepusen]

Du varmer et lærerhjerte når du skriver det du gjør om lekser Hadde bare flere foreldre (og elever? ) tenkt likt...

[Ciara]

Å, jeg gjør mye av rent trass

Det beste var en gang mannen, jeg og vennegjengen var på hyttetur (før barn). Vi dro opp på fjellet, gikk en skikkelig skitur, og på toppen hadde jeg og bestekompisen min bestemt oss for at vi skulle ta en "seierssigg", som vi kalte det.

Som sagt, så gjort. Bare at lighteren funket dårlig, det blåste veldig, og den røyken var ekstremt vanskelig å få fyr på. Så der satt vi da, sunne og friske norske ungdommer (eller øh, unge voksne, kanskje) med roser i kinnene og røde anorakker, og febrilsk fomlet med lighter og gikk rundt oss selv for å finne litt ly.

Dette var ikke et helt øde sted, akkurat, og mannen sa etter noen minutter: "Eh, dere, dette er litt flaut. Dere kan ikke ta den røyken etterpå?"

---

Hørtes ut som en strålende vinterferie, Mafalda! Well done!

Ingenting er som fjellhyttetur. Vi er så heldige å ha hytte, og det er så deilig. Nå har vi hatt noen år med lite reising dit, men jeg gleder meg til å dra dit i sommer. Eldstemann er mer enn stor nok til å gå på oppdagelsesferd der nå

[Mafalda]

Ha ha, jeg synes jeg ser det!

Røyke-amatører på tur, skjønner godt at mannen din ble en smule flau. Skjønt, han burde kanskje latt dere styre på i fred, det var sikkert god underholdning for de andre skigåerne i nærheten!

Hyttetur med små er moro! Vi har jo også en typisk fjellhytte, men jeg er minst like glad i å være der om sommeren og høsten. Da kan de små gå skikkelig på oppdagelsesferd, og det er like moro å se hvor mye underholdning det kan være i en fjellbekk og noen trær. Mine kan holde på i timevis uten å gå lei, så jeg er sikker på at eldstemann kommer til å kose seg skikkelig

Gratulerer med 30 overståtte uker forresten! Her er det nå UNDER 3 uker til termin Så nå går vaskemaskinen med babyklær og jeg har begynt å stresse med å få ferdig syprosjektene som bør være ferdig til tassen melder sin ankomst.

Under tre uker!

Da er det lov å begynne og stresse litt, altså. Og hvor ble de siste ukene av?!

Men det er jo utrolig spennende nå på slutten. Tenk, om en måned har du sannsynligvis lille tassen på plass i vogna. Er ikke det en rar, og fin, tanke?

Du varmer et lærerhjerte når du skriver det du gjør om lekser Hadde bare flere foreldre (og elever? ) tenkt likt...

Hehe, godt å høre at noen setter pris på det For jeg føler meg som sagt som et lite, erkekonservativt, barnemishandlende mindretall til tider... "alle andre" er jo skjønt enige om at lekser er en dinosaur som burde vært avlivet for lenge siden, slik at barn og foreldre kunne kose seg sammen mens skolen tar seg av opplæringen.

Nå er ikke fire barn noe særlig grunnlag for statistisk materiale, men likevel: det jeg er helt sikker på, er at han vi sliter mest med når det gjelder lekser, er han som trenger det mest. Og sånn tror jeg at det ofte er. Jeg kan knapt huske å ha hjulpet de to eldste med lekser, og HK-frøkna viser samme læringsvilje og initiativ, men slitet kommer med han som generelt har selektiv innsatsvilje både på skolen og ellers. Og både Gubben og jeg er enige om at denne jobben må vi bare ta. Selv om det ikke alltid er like moro.

Men han er en snåling altså, min yngste sønn. Når det er noe som interesserer ham, kan han ta helt av. Den katalogen over dinosaurnavn og kjennetegn som han kan lire av seg, er helt utrolig. Og gjett hva han hadde gjort i går? Jeg måtte jo bare flire, selv om jeg egentlig burde tatt fram strengefjeset og vært sur mamma. Han prøvde seg først med at bussen var forsinket, det var derfor han var for sen. Men han hadde altså- get this!- tatt med seg penger fra sparebøssa si og på eget initiativ gått på dinosaur-shopping i den nye fossilbutikken i byen. Kjøpt et digert sett med fossiler og replika av alt mulig rart, og han var helt i hundre, og skravlet i vei om trilobitter og blekkspruter, og selve rosinen i pølsa: en forsteinet dinosaur-bæsj!

Han er ikke sann, altså. Og jeg lurer veldig på hva det kommer til å bli av ham når han blir stor! Lille skjønningen min!

De siste ti ukene... Guri, viste ikke nettopp den tissepinnen to streker, da?

Lykke til med fire travle uker!

Takk for det! Og det trengs, for feriefølelsen forsvant lovlig fort da jeg satte meg ned for å pusle sammen kalenderen vår fram til påske. Og så dumpet det inn en mail fra SnillVimsens lagleder, om cup både på lørdag og søndag. Helgen ser dermed slik ut:

Barn 1: Ensembleøvelse fredag, ballett lørdag formiddag, ensembleøvelse og fest ettermiddag og kveld, øvelse hele søndag, konsert på kvelden (må en av oss være med?)

Barn 2: Trening fredag, kamp lørdag, fest lørdag kveld, cup søndag

Barn 3: Cup både lørdag og søndag. Selvsagt ikke på samme sted som barn 2.

Barn 4: Ballett på lørdag (selvsagt ikke på samme sted som barn 1), kor på søndag.

To voksne. En bil. Dette blir moro!

Begynner også å få inn vår-fakturaene, så jeg er blakk i tillegg. Tror muligens vi har Norgesrekorden i høy kulturskoleregning, hvis det finnes noen oversikt over det- et semester kommer totalt på 15000 og forfaller samtidig med 3 x Hudøy, kortur for Susain, og Danmarkscupen til NaniRonaldo. Og dette er jo bare ekstragreier på toppen av det vanlige. Ikke rart Smule må klare seg med... smuler. Men har til alt hell lokalisert både vippestol, bilstol og Babybjörn ute i garasjen, så jeg får se om det ikke går an å redde noe av det med maskinvask og lufting. Håper det! Gubben er for øvrig like glad som meg for alt vi slipper å kjøpe, men etter mine siste gullfunn kom han med følgende kommentar: "Du har jo tatt vare på alt, du! Jeg skulle ha skjønt hvor det bar.....!"

Yes love, det skulle du skjønt! Men han er nå søt, da, og til tross for at det er n'te gang han blir pappa er han ganske så glad og stolt. I natt drømte han til og med at vi pakket sykshusbagen, så jeg skal ikke klage på engasjementet!

Sykehusbagen, ja. Etter at alt ordnet seg med lege, jobb og NAV, har humøret heldigvis roet seg betraktelig. Ikke fullt så mye tårer og panikk. Men nå som det faktisk begynner å dra seg mot termin, går det opp for meg at denne babyen også må, eh, fødes før den kan komme ut og være søt og morsom...

Bugger. Hvordan kunne jeg klare å fortrenge det?

Endret 26. februar 2013 av Mafalda

[Mus-Katt]

God morgen Mafalda, og takk for en god latter på en dag jeg måtte melde meg syk fra jobb.

Tenk på han som har sitte og tatt penger ut av sparebøssa si, da. Så utrolig artig når de viser slik interesse.

[Ciara]

Jeg elsker også fjellhytta om sommeren. Vi har vært der med eldstemann før. Han kunne jo sitte en halv dag og dingle med beina ved den lille bekken og kaste steiner uti. Så det er ikke mye som skal til for å gjøre ham lykkelig. Det var den ferien han stort sett var opptatt med å samle kongler i en trillebår. Jeg synes han er flink til å underholde seg selv ute, det blir Store Prosjekter ut av de minste ting

Vi har vært på forsinket toårskontroll i dag. Ikke for å skryte, men ungen ligger temmelig langt over punktene helsesøster er opptatt. "Har han et ordforråd på tjue ord, tror dere?" spør hun optimistisk, og jeg himlet nesten med øynene fordi han ved frokostbordet i dag presterte følgende setning: "Mamma, jeg skal hente polarbrød til deg og putte gulost på den og den skal ikke deles i to for du liker å spise dem hele." Her snakkes det på inn- og utpust med innskutte leddsetninger og hvisomatte dersomatte. Skravlebøtta

Sønnen din er jo så flink! Jeg synes du gjorde rett i å smile i stedet for å være streng. En sånn entusiasme som det må man jo bare ta vare på! Og riktig handlekraftig (bokstavelig talt!) er han jo også. Herlig! Han blir vel paleontolog? En virkelig matnyttig utdannelse Men hva tror du de andre blir? Jeg merker jeg er så nysgjerrig på det selv, hva disse to guttene mine kommer til å interessere seg for og hvilke yrker de vil egne seg godt i. Jeg har sagt det før, men jeg er i grunnen ikke opptatt av hva de blir, bare de har lyst til å bli noe. Ser for meg de slappe tenårene ("Ikke mas! Jeg vil sove lenger. Orker ikke. Gidder ikke.") kommer til å gå meg grundig på nervene

[Ciara]

Og fødsel? Ja, det kommer man dessverre ikke utenom.

Men det er jo en så kontruktiv smerte, vet du, Mafalda! Det er jo en prins eller prinsesse som blir født, og hvis du bare tenker virkelig hardt på det underveis blir smerten så mye enklere å håndtere! Og hvis du lærer deg noen effektive pusteteknikker og har riktig innstilling underveis kan du sikkert bare puste ungen ut!

[Gjest Tekola]

Åh, herlig med en sånn dinosaurinteresse! Jeg slukte alle Indiana Jones- og Jurrasic Park-filmene rå!

Hva? Mener du at fødsel ikke er som i The Sims og at man bare snurrer rundt et par ganger og plutselig har babyen i hendene?

[Ciara]

Nei, det er mye bedre! Helt MAAAGISK, og så føler man seg som DEN urkvinnen!

[Gjest pysepusen]

Er jeg den eneste som gleder meg til fødselen...? Nå hadde jeg en svært lett og rask en da

[Ciara]

Skjønner at du gleder deg også, det er jo veldig spennende. Jeg bare elsker å harselere med klisjeene

[Gjest pysepusen]

Skjønner at du gleder deg også, det er jo veldig spennende. Jeg bare elsker å harselere med klisjeene

Gleder meg enda mer enn sist til å hilse på mageboeren! Nå vet vi jo litt hva som skjer liksom

[Mafalda]

God morgen Mafalda, og takk for en god latter på en dag jeg måtte melde meg syk fra jobb.

Tenk på han som har sitte og tatt penger ut av sparebøssa si, da. Så utrolig artig når de viser slik interesse.

Åh, herlig med en sånn dinosaurinteresse! Jeg slukte alle Indiana Jones- og Jurrasic Park-filmene rå!

... og tro det eller ei, men den dinosaurhistorien blir bare bedre og bedre!

Jeg skulle en sjelden tur innom SFO i går, for å forklare leksesituasjonen og hvorfor vi sier opp plassen, og det første som møter meg på foreldretavla er- tadaaa!- en reklameplakat. Midt mellom lister og telefonnumre og praktisk informasjon, hang en stor plakat med SnillVimsens skjeve skrift:

VIL DU LÆRE MER OM DINOSAURER?

FÅREDRAG PÅ ROM 210 INNGANG KR 0.

HILSEN SNILLVIMSEN OG "PETTER"

Initiativet er det ingenting i veien med, i hvert fall! Skjønt, han blir ikke rik hvis det er på den måten han har tenkt å drive bissniss...

Sønnen din er jo så flink! Jeg synes du gjorde rett i å smile i stedet for å være streng. En sånn entusiasme som det må man jo bare ta vare på! Og riktig handlekraftig (bokstavelig talt!) er han jo også. Herlig! Han blir vel paleontolog? En virkelig matnyttig utdannelse Men hva tror du de andre blir? Jeg merker jeg er så nysgjerrig på det selv, hva disse to guttene mine kommer til å interessere seg for og hvilke yrker de vil egne seg godt i. Jeg har sagt det før, men jeg er i grunnen ikke opptatt av hva de blir, bare de har lyst til å bli noe. Ser for meg de slappe tenårene ("Ikke mas! Jeg vil sove lenger. Orker ikke. Gidder ikke.") kommer til å gå meg grundig på nervene

Hehe, det er jo ikke sikkert det blir så ille? Ikke alle tenåringer går fullstendig i hvilemodus i årevis, selv om det sikkert er lurt å forvente en viss selektiv interesse for ting... Og jeg er helt enig med deg, det er så spennende å se hvilke retninger barna tar og hvor interessen driver dem. Selvsagt blir bildet tydeligere jo eldre de blir, men jeg synes i grunnen at mine har vært forbausende konsistente hele veien. Du kan bare glede deg!!

Og jeg slutter meg til ideen om å la dem styre selv 100%. Råd og tips kan jeg selvsagt gi, men hva de ønsker å gjøre skal være helt og fullt opp til dem selv. Av bitter erfaring vet jeg hvor lett det er å la seg overstyre av "gode råd" og forhåpninger fra den eldre garde, og det er jammen ikke like vellykket alltid... Lista for ungene per i dag, med forbehold om ca 1034 endringer de nærmeste årene, er omtrent som følger:

Susain ville lenge bli lærer på ungdomsskolen. Nå i det siste har hun vurdert å studere jus i steden. Men hun er egentlig mest opptatt av hvor hun skal studere (hun håper å få lagt inn et år i utlandet, enten på St. Andrews i Skottland eller i Frankrike), og aller først hvilken linje hun skal ta. I utgangspunktet vil hun følge i godt opptråkkede spor på Katta, men nylig har hun også begynt å tenke på musikklinje. Jeg synes begge deler høres strålende ut, og selv om hun neppe får noen karriere innen musikk, kan det være moro å kombinere studiekompetanse med interesse, rett og slett for å ha tre morsommere år. Det er opp til henne. En ting er sikkert, hun får til akkurat det hun vil, så jeg bekymrer meg ikke i det hele tatt.

NaniRonaldo skal bli fotballspiller, åff kårs! Helst på Manchester United eller Real Madrid, men Bundesliga er visst et greit tredjevalg, hehe. Og den der er litt vrang å takle som forelder, helt klart. Nå er guttungen absolutt god, utstyrt med både teknisk talent, fotballhode og treningsvilje, men det er det tusenvis av andre smågutter som også er. Det var vel i ni-tiårsalderen at jeg fikk mine første (veldig overraskende) beskjeder om at trenere og klubbledelse så et potensiale i ham, og siden den gang har mye av foreldregjerningen dreid seg om å balansere håp og motivasjon med en passende dose realisme. Og der kommer vi nok til å være en stund, for det er fremdeles et par år igjen til vi ser om dette virkelig bærer noe sted, eller om det blir med guttedrømmen, som for så mange andre små fotballspillere. Hvis han ikke ender opp som spiller (eller "når han legger opp", som han selv ynder å si) har han store planer om å bli en krysning av Eyvind Hellstrøm og Gordon Ramsey- han elsker å kokkelere og lager mye godt. Og hvis alt dette skulle gå i vasken, er han utstyrt med et godt nok akademisk hode til å kunne velge nesten hva han vil, han også. Ikke like Superbriljant som sin søster, men stabilt i toppen i alle fag.

SnillVimsen forblir et mysterium

Paleontolog eller arkeolog ville passe godt, jeg ser ham for meg med bustete "gal professor"-sveis og graveutstyr, men det flommer jo ikke akkurat over av stilling ledig-annonser for slike yrker. Heldigvis er det mange år igjen!

HK-jenta ville lenge bli prinsesse. Etterhvert som hun skjønte at det ikke akkurat er et vanlig yrke, har hun funnet ut at ballettdanser er nesten like bra, siden hun kan gå i flotte kostymer Og hun er jo på vei, med trening to ganger i uka og masse dansing hjemme. Vi har allerede blitt forespurt om vi kunne tenke oss å la henne prøvedanse for Operaballetten (sier som Mario Balotelli- Why always me??- men for all del: jeg skal ikke klage! Det er jo supert at ungene gjør det bra innen sine greier, det blir bare litt... voldsomt av og til)

Dine, da? Hva tror du fremtiden kan bringe? Minstemann er vel kanskje litt liten til å gjette så mye på, men eldstemann virker i alle fall som han har ordene i sin makt?

Vi har vært på forsinket toårskontroll i dag. Ikke for å skryte, men ungen ligger temmelig langt over punktene helsesøster er opptatt. "Har han et ordforråd på tjue ord, tror dere?" spør hun optimistisk, og jeg himlet nesten med øynene fordi han ved frokostbordet i dag presterte følgende setning: "Mamma, jeg skal hente polarbrød til deg og putte gulost på den og den skal ikke deles i to for du liker å spise dem hele." Her snakkes det på inn- og utpust med innskutte leddsetninger og hvisomatte dersomatte. Skravlebøtta

Så gøy, da! Det ER jo herlig når ungene gjør det bra og viser ferdigheter og engasjement Så får heller mor og far leve med at de kan bli svette i ørene til tider...

Hadde en lignende opplevelse med HK-jenta- det var på forsinket 4-årskontroll (de er visst konstant forsinket på helsestasjonen vår...). Hun hinket, hoppet, pekte på katt og hund og over og under, og ble til sist bedt om å tegne en runding.

Tegne en runding?

HK-jenta så bare dumt på helsesøster, før hun sukket og skrev navnet sitt i store, skjeve bokstaver. Hvem gidder å tegne en runding, lzm?

Og fødsel? Ja, det kommer man dessverre ikke utenom.

Men det er jo en så kontruktiv smerte, vet du, Mafalda! Det er jo en prins eller prinsesse som blir født, og hvis du bare tenker virkelig hardt på det underveis blir smerten så mye enklere å håndtere! Og hvis du lærer deg noen effektive pusteteknikker og har riktig innstilling underveis kan du sikkert bare puste ungen ut!

Oh, aren't you sweet?

Men virkelig: den dagen jeg opplever noen kvalitativ forskjell på positiv og negativ smerte, skal jeg spise lua til SnillVimsen, uten sukker på. At resultatet er to veldig forskjellige ting, er sant og visst, men det hjelper jaggu ikke stort der og da. Eventuelt er det bare jeg som har innmari dårlig evne til selvsuggesjon...

Er jeg den eneste som gleder meg til fødselen...? Nå hadde jeg en svært lett og rask en da

Hmm, jeg tror det kommer an på øynene som ser, for jeg synes "alle" gleder seg til fødselen, eventuelt synes det er en stor og flott og vakker opplevelse. Mens du, som gleder deg, legger merke til alle de som ikke gjør det. De som er førstegangs og nervøse, synes nok at nettet flommer over av damer som mistet tre liter blod og sydde 70 sting...

Leste en gang at hjernen er tre ganger så god på å legge merke til ting vi oppfatter negativt. I alle sammenhenger. En positiv og en negativ kommentar veier ikke likt, den negative husker vi best. Eller som Susain som kom hjem med bare seksere og femmere, og hang seg opp i fireren hun fikk i Kunst og Håndverk. Eller som da jeg var lagleder og 11 av 12 foreldre var fornøyd, og jeg kunne ikke slutte å tenke på kritikken jeg fikk av den ene misfornøyde. Dritthjerne!

Synes det er flott med alle de som gleder seg, jeg. Det gjør jeg virkelig. Og det er ingen vits i å ta sorgene på forskudd. Men for min egen del merker jeg at jo nærmere det kommer, jo vanskeligere er det å overse følelsene av at jeg skal ut på nok en reise i NullKontrollOgBareJævligVondtOgIkkeFintIDetHeleTatt-land. Av de fire fødslene har to vært ganske greie, men de to siste var helt pyton og ikke noe jeg ser frem til å oppleve igjen i det hele tatt. Og da er spørsmålet: skal jeg prøve å nullstille meg og tørre å tro at dette kan gå greit? Eller skal jeg bare forvente at det blir minst like ille som sist- eller blir det da bare en selvoppfyllende profeti?

Æsj. Hvorfor kunne ikke mennesket formert seg på samme måte som kenguruer? Det hadde gjort alt så mye enklere. Kanskje bortsett fra for de mest entusiastiske tilhengerne av full likedeling av pappapermisjonen!

[Ciara]

Så herlige barn du har. Talentfulle på forskjellige måter også! Det høres ut som om de har veldig gode forutsetninger her i verden og kan komme til å drive det til litt av hvert

SnillVimsen din høres helt herlig ut. "Fåredrag", du! Jeg synes det er en ekstremt tøff ting å gjøre. Det er ganske mange barn som aldri ville turt det, så her snakker vi både engasjement og selvtillit.

Jeg forstår at det er vanskelig å spå hva han vil komme til å bli. Men faktum er at jeg tror mange vellykkede forretningsfolk der ute har vært som SnillVimsen. Ikke nødvendigvis de mest skolesterke, men engasjerte. Kanalisert riktig kan en sånn energi resultere i riktig mye

Tja, nå er jo mine to små. Men jeg ble overrasket over hvor tidlig man kan se personlighetstrekk. Og eldstemann er, i en alder av snart tre, ganske lik slik jeg trodde jeg ville bli etter å ha opplevd ham som baby. Han er engasjert, viljesterk, utålmodig, sterk språklig og smart. Mannen og jeg tippet journalist på et tidspunkt Men i hvert fall en jobb med tempo og variasjon. Yngstemann aner jeg ikke, men der har vi relasjonsbyggeren. Han er ekstremt sosial, langt mer sosial enn sin bror. Og han virker temmelig mye mer tålmodig.

[Ciara]

Oh, aren't you sweet?

Men virkelig: den dagen jeg opplever noen kvalitativ forskjell på positiv og negativ smerte, skal jeg spise lua til SnillVimsen, uten sukker på. At resultatet er to veldig forskjellige ting, er sant og visst, men det hjelper jaggu ikke stort der og da. Eventuelt er det bare jeg som har innmari dårlig evne til selvsuggesjon...

Nettopp. Midtveis i fødselen kunne jeg gitt bort begge de to små miraklene mine for å få slippe å ha det vondt mer *mislykket urkvinne*

Men nå har jeg forsonet meg med det. At her er det særdeles få urkrefter og lite magi ute og går. Og at det faktisk er fullt mulig å føle seg ganske mislykket selv når man har født en baby uten noe som helst bedøvelse (faktisk er jeg stoltere av den fødselen med epidural enn den uten, for den var faktisk mye verre). Og vet du hva, det er ikke så veldig farlig lenger. Barne ble født, friske og fine, og det er det som betyr noe.

Sånn sett tenker jeg det faktisk er litt greit å ha de erfaringene du har. Du gleder deg ikke og antar at det er ganske sannsynlig at det blir forferdelig smertefullt, men du vil heller ikke bli skuffet, og du vet også at man faktisk klarer det også. Der har du jo fordelen med at det er siste barnet ditt, at dette er siste gang du behøver å gjøre det

Sånn tenker i hvert fall jeg.

Og du vet, jeg har jo hatt lyst på tre barn, mens mannen alltid har villet ha to. Så da stopper vi etter to (med mindre mannen om noen år plutselig får ekstremt lyst på en til, men jeg har mine tvil). Og en ganske stor del av meg tenker at det er ganske deilig, for da slipper jeg å være gravid og føde flere ganger.

Endret 27. februar 2013 av Ciara

[Mafalda]

De høres helt herlige ut, begge gutta dine. Blir spennende å se om de fortsetter i de sporene du allerede ser. Og jeg skal holde øynene åpne for om det dukker opp en ung lovende journalist i dagspressen etterhvert!

"Fåredrag" = SnillVimsen og Petter trekker en sau rundt i klasserommet?

Nettopp. Midtveis i fødselen kunne jeg gitt bort begge de to små miraklene mine for å få slippe å ha det vondt mer *mislykket urkvinne*

Men nå har jeg forsonet meg med det. At her er det særdeles få urkrefter og lite magi ute og går. Og at det faktisk er fullt mulig å føle seg ganske mislykket selv når man har født en baby uten noe som helst bedøvelse (faktisk er jeg stoltere av den fødselen med epidural enn den uten, for den var faktisk mye verre). Og vet du hva, det er ikke så veldig farlig lenger. Barne ble født, friske og fine, og det er det som betyr noe.

Den konklusjonen landet jeg også på, da jeg endelig var ferdig med å være skuffet, bitter og mislykket urkvinne etter siste fødsel. Det føles sterkt der og da, men det blekner faktisk med tiden, for det er så mye-mye-mye annet ved det å være mamma! Så hadde det ikke vært for at jeg på død og liv ville bli mamma en gang til, så hadde jeg nok ikke ofret mange tankene på det. Men det kommer litt tilbake nå- som enhver oppegående psykolog kunne forutsett - men det er bare å gjøre det beste ut av det. På gode dager er jeg ganske tøff i trynet og takler tankene greit, men jeg håååper at de neste kontrollene ikke faller på en dårlig dag... *krysse fingre*

Og til det første: jeg må også med skam melde at tanken på babyene forsvant fullstendig underveis. Da HK-jenta endelig var ute, etter det som føltes som 340 timer (og nesten var det også) var jeg helt uinteressert- det eneste som var viktig var at marerittet faktisk var over. Dårlig med gledestårer og mammalykke, ungen kunne pappaen få Men det kom seg heldigvis ganske raskt, da. og etter noen timer var jeg akkurat så motbydelig grise-stolt som bare nybakte mammaer kan være

... og i dag er det 28. februar. Dagen da jeg, hvert eneste år, lurer på hvorfor jeg takket ja til jobben som styreleder i orkestergruppa ved skolen, og forbanner min manglende evne til å si nei. Dagen da jeg skal rive meg i håret og se for meg reportasjen i Aftenposten om et halvt års tid:

"En Oslokvinne i 30-årene står i dag tiltalt for bedrageri og medlemsjuks i Oslo tingrett. Mafalda Hansen hevder selv hun glemte å hake av Celine Jensen som "utmeldt" i UNOFs uforståelige medlemsrapporteringssystem, aktor fremholder at styreledere har et objektivt ansvar og plikter å sette seg grundig inn i de gjeldende reglene. Orkestergruppa BlåsBort Music ved Vriompeisen skole har som følge av Hansens feilaktige rapportering tilranet seg kr 736 i orkesterstøtte, og hun risikerer dermed en bot på 50 000 kroner og inntil ti års ubetinget fengsel".

Som gravid er det lett å tenke på alt arbeidet som kommer. Bleieskift og våkenetter. Krabbende barn som leter etter stikk-kontakter og kaninbæsj. Det helsesøster ikke snakker om, er at det blir jaggu ikke bedre etterhvert som de blir større. Det blir bare like mye jobb på en helt annen måte. Så, til de ja-mennesker der ute som skal ha barn i barnehage, idrettslag, skoleklasser og korps, her kommer en kjapp liten liste over posisjoner du kommer til å pådra deg, og angre på, underveis som poden vokser fra liten søt baby til stor, kvisete slyngel (som du allikevel elsker så mammahjertet brister):

Foreldrekontakt i barnehagen: Som regel en piece of cake. Veldig lite jobb. Unntaket er hvis det er problemer knyttet til driften av barnehagen, dårlig stemning i forhold til vikarbruk, assistenter som kan lite norsk osv., men som regel er dette en ganske enkelt og takknemlig jobb, ettersom barnehager jevnt over scorer høyest av alle offentlige tilbud på trivselsskalaen.

Klassekontakt: Mye av det samme, men i tillegg gjerne med ansvar for sommeravslutning og julegave til lærere. Vær forberedt på at lappene/mailene dine om at 20 kroner skal legges i en konvolutt på plassen til Frida, kommer til å bli lest av maks halvparten av foreldrene, så du blir nødt til å sponse litt. Dog ingen store summer, og ellers lite ansvar.

Referatskriver: GULLJOBB for deg som vil være engasjert forelder uten å bidra stort. På alle foreldremøter blir det (pussig nok) svært stille når spørsmålet om referat kommer opp. Men noter stikkord på en lapp, gå rett hjem og skriv et kjapt referat, send ut samme kveld, og du fremstår som Superkvinne- med minimal innsats.

FAU-representant: Les mailen din, møt opp på tre-fire møter i året, og meld deg gjerne til festgruppe eller dugnadskomite eller det som måtte komme opp. Krever ikke mye innsats, du kan tilpasse det etter hva du har tid og lyst til, og av og til kommer det opp saker som er viktige for barnehagen/skolen og det er fint å kunne mene noe om.

FAU-leder: Skriv mailene, kall inn til møter, og hvis du ellers er flink til å delegere (eksempel: "Jeg noterer at det er stemning for et ekstra arrangement i tillegg til juletrefesten. Hvem kan ta på seg ansvare for å dra i gang dette?"), så er det ikke så aller verst arbeidsmengde det heller. Men du står jo med det øverste ansvaret. Bonus: du blir involvert i drift og planer, og rektor/styrer/ansatte vet hvem du er.

SU-representant: FAU-leder uten juletrefest, sommerfest og dugnad. Involvering i planarbeid, byggesaker og økonomi. Lite jobb i utgangspunktet, men som de andre funksjonene har det et visst preg av "hvilende vakt"- dersom kommune eller bydel bestemmer seg for å skjære inn til beinet budsjettmessig står du plutselig oppført som kontaktperson for demonstrasjonstog før du vet ordet av det.

Lagleder for breddeklubb: Liker du å sende mail? Er du god til å huske å kreve inn småsummer, lage drakt-oversikter og sette opp dugnadslister? Dette er jobben for deg! Melde på cuper/stevner, holde orden på drakter og lister, og annet forefallende. Ganske hyggelig jobb med lite innsats, og det økonomiske ansvaret er helt til å bære. Vær dog forberedt på en del purringer- foreldre kan være noen skikkelige sløvinger. Og aldri, aldri, aldri påta deg å drive med byttevirksomhet for dugnadslister- det er KUN lov med innbyrdes bytting.

Lagleder for talentlag: Logistikk for viderekomne. Samme som for bredde, bare med større summer, flere arrangementer, og ofte en del reiseplanlegging osv for turer og opplegg. Hvis du jobber mye med reisevirksomhet og logistikk er det en fordel, for her dukker det ofte opp oppgaver som "Hvordan få 15 smågutter fra havna i Hirtshals til baneanlegget før første kamp begynner klokka 08:30 på en søndag morgen- uten at det blir for dyrt?". Se også opp for ambisiøse foreldre som klager på alt, ingenting, og særlig treneren som ikke skjønner at gullgutten er et talent fra oven som ikke passer til å spille back. Nå ble det mye fotballterminologi, men det gjelder for flere idretter og hobbygrupper. Spennende, men krevende.

Styreleder: I grupper/virksomheter uten offentlig rapportering eller støtte: årsmøte, et par styremøter i året, og ellers lite stress. Stresset kommer dersom dere har krav iht regnskap, rapportering eller annet som skal være formelt i orden- da er det en fordel å være strukturert og ikke minst, ute i god tid (hahaha!).

Kasserer: Igjen, dersom intet skal rapporteres inn offentlig, består jobben i å betale fakturaer innen forfall og ikke bruke opp innbetalingene dersom du er blakk før lønningsdag. Dersom du påtar deg kassereransvar der det skal rapporteres i forhold til støtteordninger osv, anbefaler jeg sterkt at du kan litt om regnskap fra før. Ofte finnes det noen i en foreldregruppe som jobber med regnskap eller økonomistyring, frist disse med en flaske god vin og bruk alle overtalelsesevner for å få dem med i styret. De kan hoste opp et formelt riktig regnskap på et par timer, og det er gull verdt!

17.mai (eller annet arrangement) komiteleder: Nei, talen og applausen på selve dagen er bare en bitteliten del av jobben. Her er det ingen rask heder og ære å hente. Derimot mye jobb, planlegging og struktur. Med en god arbeidsgruppe og gode evner til å delegere går det stort sett greit, hvis du besitter en porsjon organisasjonstalent. En veldig viktig jobb som blir satt pris på av mange, men som sagt: det er en god del jobbing.

17.mai (eller annet arrangement)-gruppesjef: Selve Uriasposten, men helt nødvendig for at ting skal gå rundt. Forbered deg på mange mailer, mange purringer, og en flom av dårlige unnskyldninger ("Neimen, jeg kan jo ikke" "Jeg har så dårlig tid" "Tante Olga har bursdag" "Marsvinet er sykt"... og alle mulige andre varianter som stort sett gjelder alle sammen, hele tiden. Jeg har til gode å møte en forelder som ikke har dårlig tid, sånn er det for alle!). Og du bør like Excel. Men du kan feire 17.mai/julefest/avslutning med verdens mest Blendahvite samvittighet, siden du har vært en viktig, men usynlig brikke i det store maskineriet. Lykke til!

- sånn, det var en liten guide til Engasjert Foreldrevirksomhet A/S

Selv bør jeg vel ta meg selv i nakken og gyve løs på den hersens rapporteringen, før jeg oversitter fristen og vi ender opp uten støtte i det hele tatt, noe som ville tatt knekken på hele gruppa vår

Avslutter med dagens lille sengebetraktning, fra yngstejenta som på mystisk vis ender opp i dobbeltsenga i løpet av nattens mulm og mørke:

- Mamma?

- (søvnig og trøtt) Jaaah?

- Skal jeg fortelle deg noe?

- Jaaah?

- Vet du, at Susain har pupper, hun!

Enda godt at vi fikk det avklart!