Mafalda peiser på

[Ciara]

Gulvlasagne høres forøvrig ganske godt ut......... Når vi er inne på det: For en genial idè, man lærer stadig noe nytt. Lasagne i aliminiumsformer altså som man fryser? Altså; jeg visste det var hypotetisk mulig, men tanken slår meg aldri å faktisk iverksette noe sånt selv.........men da må man kanskje ha sånn en frittstående dypfrys som jeg hverken har plass eller ork til å fremskaffe? *dårlig husmor her*

Det er veldig praktisk. Det er ikke mer avansert enn at jeg har kjøpt noen aluminiumsformer på Rimi, og når jeg lager middag enkelte ganger lager jeg dobbel porsjon slik at jeg får fryst ned en porsjon også. Veldig behagelig med superrask middag i blant, og samtidig ha god samvittighet fordi den er hjemmelaget (for ja, det forekommer regelmessig at vi har raske middager som IKKE er det...).

Måtte mobbe mannen min litt i dag. I dag spiste vi fiskegrateng, og jeg klarte ikke å dy meg da han tok den ut av ovnen:

"Å kjære, kan du ikke kaste den litt i gulvet så vi får et hint av støv på toppen?"

Da så han irritert og lattermild ut på én gang

[Ciara]

Nå tror jeg at vet hvorfor vi ikke har hørt fra Mafalda på en stund. Hun pakker sikkert syv kofferter, kan dere tenke dere? Jeg synes VI har et berg, jeg, når vi skal avgårde. Tør ikke tenke på hvilke mengder de pakker. Mon tro om alt får plass i bilen deres, eller om de må bestille flyttetransport?

[SmallTalk]

Priceless, Ciara!

Også med et hint av støv på toppen, da... :dåne:

[Gjest Tekola]

Nå tror jeg at vet hvorfor vi ikke har hørt fra Mafalda på en stund. Hun pakker sikkert syv kofferter, kan dere tenke dere? Jeg synes VI har et berg, jeg, når vi skal avgårde. Tør ikke tenke på hvilke mengder de pakker. Mon tro om alt får plass i bilen deres, eller om de må bestille flyttetransport?

Åh herregud. Jeg misunner henne ikke den! Selv da vi begge var gamle nok til å pakke selv, så mamma sånn her ut før hver eneste ferietur:

[Surriball]

Åh herregud. Jeg misunner henne ikke den! Selv da vi begge var gamle nok til å pakke selv, så mamma sånn her ut før hver eneste ferietur:

[Mafalda]

Hei, alle! (og åffårno, jeg tror jeg vet hvem du ikke-er, og i så fall: gratulerer med legobolle! Jeg så riktig, ikke sant? )

Gulvlasagne, Ciara? Oh dear. Men den fiskegrateng-kommentaren var bare gull, jeg skjønner godt at han ikke helt klarte å holde seg irritert

Og newsflash: jeg har vært offline. Skikkelig offline! Jeg og småjentene dro jo før "alt" av avslutninger og mas var ordentlig ferdig, så jeg pakket sammen Smule og HK-jenta, tok med meg bagasjen, og gav absolutt beng i både mobiltelefon og pc da vi kom frem. Inkommunikado! HAHAHAHAH!

Det var sinnssykt befriende, faktisk- og da snakker jeg selvsagt ikke om KG, men om alt det andre maset. Det vil si: jeg tok telefonen ved to anledninger på mandag. Ene var Gubben, som lurte på hva han skulle gjøre når SnillVimsen hadde både fotballkamp og klasseavslutning på samme dag, og Susain kom kvelden før og fortalte at Sal og Scene-gjengen (nytt valgfag på ungdomsskolen, for de som måtte være interessert) også skulle ha forestilling den dagen... og den andre var nestkommanderende i fløytegjengen, som var superstressa for at ingen i styret hadde kjøpt inn saft, kaffe og engangskopper til avslutningen. Jeg har på ingen måte bedt om å bli øverstkommanderende, og har i tillegg sagt klart i fra at jeg er bortreist, men allikevel ender det opp med å bli min skyld at ingen har tenkt på dette..

Det er i sånne tilfeller mitt feministiske, likestillingsorienterte jeg kræsjer med realiteten og får lyst til å rope "MANNFOLK ALTSÅ!" på full styrke. Men jeg gjorde ikke det *voksenpoeng*

Til sistnevnte forklarte jeg at det er akkurat 200 meter til nærmeste Rimi, bare å sende en forelder ned for å kjøpe, og deretter få igjen penger fra kasserer. Til Gubben sendte jeg en melding: "Bare gjør så godt du kan". Og fikk til svar: "Det holder ikke, dessverre".

Jeje. Not my problem. Jeg sitter på Costa Blanca, og resten av verden får faktisk klare seg sjøl.

Tross alt var det siste jeg gjorde, klokka 03:30 for fem dager siden, å smøre glasur på kaka Gubben skulle ha med seg til fløyteavslutningen, så jeg føler i grunnen at jeg har gjort mitt

Selve reisen stresset meg veldig lite. Ikke noe sju-kofferters her! Derimot er jeg veldig glad for at jeg ikke var sistemann til å forlate huset, ettersom min mor skal låne det mens vi er borte. Det vil si at man har to valg: enten stresse med barnas aktiviteter, pakke, jobbe OG shine huset samtidig, eller la være å rydde så mye, og høre på min mors giftige drypp det neste halve året. Nå kunne jeg bare dra, og fortelle moren min i klartekst at jeg ikke tar noe ansvar for hvordan det ser ut når resten av gjengen forlater åstedet. Deilig.

Resten av reisen var i grunnen en piece of cake. Jeg er en gammal, garvet mamma, med vaskemaskin på destinasjonen, så vi reiser lett. Antagelig reiser vi til syden med mindre bagasje enn det mange andre gjør til helsestasjonen (jeg friket jo som sagt nesten ut ved siste besøk- vandret inn med Smule over skuldra, til et rom tjåka fullt av en barselgruppe som hadde med seg ikke bare babyen, men bilstol, bag, diger stelleveske, teppe, leketeppe, helseteppe, dyne, flaske, flaske nummer tre, fire hundre ammeinnlegg, pappaen, bestemor, bestefar, tante, kamera, videokamera- og brukte en halvtime på å få kledd av ungen for veiing. Og alle stirret på meg som om jeg var den rare?!)

Vi ankom Gardermoen klokka fem, og etter at vi hadde sendt barnevogna som spesialbagasje (og krysset fingrene for at den kom brukbar ut på andre siden, for de behandler jammen ikke barnevogner pent!), så gikk det veldig greit. HK-jenta passet på Smule når jeg stakk av gårde for å kjøpe litt drikke til turen, og nesespray (jeg var potte tett, og har bare blitt verre på dagene i Spania... mistenker både bihulebetennelse og mykoplasma, med tilhørende deilig feber!), og Smule var sitt sedvanlige søte jeg.

Men er det ikke typisk: når jeg har med meg verdens snilleste småunger, så havner jeg på seteraden mellom ettåringen fra helvete som hyler og sparker, og skrukketrollene på venninnetur? De siste var i grunnen de verste, ettåringen kan jo ikke noe for det- tre damer rundt 60 som aller først sørget for å legge ned setene sine alle sammen så vi hadde ca 10 centimeter å bevege oss på, for så å klage høylytt over både flyselskapet og alle de snotty småungene som var med. Altså, hallo Jens. Det er en billig Norwegian-avgang til en typisk feriedestinasjon, rett før sommerferien. Jeg hadde kunnet forstå at de ble irritert hvis 08:00-avgangen til Zurich ble pepret med småunger innimellom alle dressene og blyantskjørtene, men det går virkelig ikke an å bli overrasket over at familier drar på ferie... eller?

Deretter gikk det heldigvis bedre. Og etter en hiccup med spesialbagasjen (nydelig. Alle familiene med småbarn måtte vente en ekstra time på vognene, og det var jo de som var mest desperate etter å komme seg ut!) kom vi på transferbussen til vårt andre hjem. Huset som heter "Soledad", og aldri har det vært mer etterlengtet!

Og her er det deilig! HK-jenta spesielt har vært i ekstase. Svømmebasseng i hagen, kinabutikk med billige hårspenner og annet pynt, lekre shortser i Zara-butikken og slush på annethvert hjørne. Jeg nyter egentlig mest å ikke være hjemme. Og at det er varmt! Jeg har vært skikkelig dårlig, med feber og grønt snørr og hoste fra en annen verden, men det gjør ingenting- vi er på ferie, og det er varmt Mamma-sykdom er nemlig ikke som annen sykdom (dette vet dere antagelig allerede): så lenge du kan stå på beina, er du ikke syk. Selv om du har 40 i feber.

For Smule er nok ferien en blandet opplevelse. Hun digger å ligge bleieløs i sola (eller skyggen, når det er på det varmeste) og sprelle. Hun er nok også fornøyd med å få mer oppmerksomhet enn ellers. Men varmen ellers har nok vært litt tøff. Kveldene spesielt har vært vanskeligere enn hjemme- hun er mett, men søker etter pupp, hun er trøtt, men klarer ikke sovne i vogna... det går seg nok til, men det er ikke fullt så enkelt som hjemme. Men det går på en måte helt fint allikevel- jeg lar meg nemlig ikke stresse.

Bare grin, du lille- jeg tar deg opp igjen

Og igjen

Og igjen

... fremdeles like ustresset. Det går over, som alt annet. Hvis det var en eneste ting jeg kunne sendt i en tidskapsel til den Mafalda som var ung og grønn og bekymret, som stresset verre med baby Susain, så var det dette: det ordner seg. Det er ikke så farlig. Enten så finner Smule ut at et fuktig, varmt klima går an å sove i likevel, eller så ordner det seg når vi kommer hjem. Whatever. Jeg er fremdeles overlykkelig over å få en skikkelig, varm, stress-løs ferie for første gang på tre år.

Og bleietrikset funker virkelig gull!

Håper alle sammen også har en fin start på ferien! Jeg ser frem til å lese flere morsomme beskrivelser og anekdoter! Nå som jeg først har logget meg på (og skoleferien har startet) så kommer jeg nok til å være oftere innom. Og snart er det tid for den store oppsummeringen og avslutningen- Smule er jo stor jente nå, smiler og ler og har smelt på seg en tredjedel av fødselsvekta, så vi hører ikke egentlig hjemme her- men jeg venter til Gubben kommer og jeg kan få litt helt-alenetid Kos dere, alle sammen!

Endret 21. juni 2013 av Mafalda

[Gjest pysepusen]

Kos dere på ferie!

[Pyntestøv]

Herlig oppsummering av ferien din så langt. Vel unt. Kos deg masse

[Gjest Tekola]

Jeg synes det høres skikkelig fornuftig ut, jeg! Hele greia! Høres ut som akkurat det du trenger nå!

Jeg er så glad for å lese erfaringene til alle dere som har eldre barn. For da har jeg fått med meg at uansett hvor høyt og mye hun gråter, så går det alltid over. Og om hun så er litt vanskelig på kvelden av og til, så er det i så fall sannsynligvis en fase, og det vil gå over.

Men så klarer jeg jo nå å kose meg i mye større grad når ikke hvert måltid er noe jeg gruer meg til og hun av og til bare ligger og kikker tillitsfullt på meg med de store, blå øynene sine

Det er helt lov til å ta seg litt ferie fra KG også, det er ingen som klandrer deg for det! Og så startes det kanskje en generell dagbok, var det så?

[Surriball]

Mhm, en generell dagbok vil vi gjerne følge med i! Så du må nesten legge ut en link til oss når du har opprettet den.

[Susa]

Herlige feriedager!!! Vi er virkelig heldige som har permisjon på denne årstiden altså

Håper du koser deg masse på solkysten, og så snakkes vi vel i ei ny dagbok

[SmallTalk]

Det hørtes ikke feil ut å være på Costa Blanca nå, Mafalda! Ihvertfall dersom man ser bort ifra Smule som sover litt dårlig i varmen og du som er litt syk.

Jeg hadde en litt interessant opplevelse når jeg skulle hente posten i dag... Ei kattedame i gata pleier stadig vekk å sette opp lapper på postkassestativene i gata med lange forespørsler om noen har sett kattene hennes, men denne gangen tok hun kaka...

For å oppsummere det kort så startet hele det tettskrevne arket med at hun etterlyste to av kattene sine og lurte på om folk kunne sjekke garasjer, kjellere, skuffer, skap og gud vet hva. Deretter så fortsatte det med at hun skrev at hun søkte etter et nytt sted å bo, med ymse krav til standard, område hun ønsker bolig i og maks husleie. So far, so good... Deretter så starter moroa... Da begynner hun å legge ut om hvor hun ikke kan bo pga problemer med familien, at hun vil gravlegges i hagen på to mulige familiegårder med kattene i samme grav, at hun ikke vil motta organer fra noen, at hun ikke forventer at noen kommer til å besøke graven hennes, hvor lenge hun ønsker å leve, at hun ikke ønsker å kremeres og mye mer som sensureres her for at jeg ikke skal bli helt gjenkjent. (Det finnes garantert bare ett skriv av dette slaget). Pluss at alt dette tydeligvis har sammenheng med noe som skjedde på et gitt sted på en gitt dato.

Min reaksjon var:

Og jeg klarte jo ikke å la være å knipse et bilde av lappen, og samboeren si reaksjon var Han hadde nemlig bare lest de to første linjene på lappen, og ikke giddet mer når han så at det var en katteetterlysning. Vi blir nemlig ikke veldig lei oss dersom noen av kattene skulle være forsvunnet...

Og deretter så hadde jeg høytlesning fra lappen på St. Hans feiringen i kveld, hvor svigermor, svigerfar og svigerinne hadde samme reaksjon, nemlig . Nå ser jeg bare frem til å få besøk av mamma og pappa i morgen, for jeg antar at deres reaksjon også blir .

Og jeg som trodde at gata var fri for galninger, nå... Så feil kan man ta.

Endret 22. juni 2013 av SmallTalk

[Ciara]

Kattedamer kan være sære. Dette hørtes definitivt ut som galskap! Hjelpes. Lurer på hvordan man blir slik...

Selv har jeg hørt om en dame som kunne berette at hun eier en meget musikalsk katt. Faktisk var katten så musikalsk og glad i musikk at den - i følge henne, altså - får orgasme av klassisk. Glad jeg ikke ble fortalt den anekdoten selv, for da vet jeg virkelig ikke hvordan jeg hadde reagert.

Selv har jeg også en gal dame i nabolaget. Jeg stod og trillet småtten i søvn og ante fred og ingen fare da en annen dame med barnevogn kom bort og vinket meg til seg for å vise meg babyen i vogna. Bare at nede i vogna lå det slettes ingen baby, bare en dukke. Da ble jeg stum som en østers, bare smilte nervøst og høflig og rugget febrilsk videre på vogna mi. Så ble jeg stående der til jeg følte at jeg kunne gå uten at det virket påfallende. Da hadde denne damen stirret på meg kontinuerlig.

Men de har da underholdningsverdi, eller hur?

[Ciara]

Lo forresten godt av Mafaldas scenario på helsestasjonen. Hva ER det med den enorme bagasjemengden folk har med seg? Man skal da bare veie litt, ikke frakte babyen til sydpolen?

Jeg bærer babyen mye i bæresele fordi det er så praktisk noen ganger (spesielt hvis jeg må ta buss, deilig å slippe vogn!). Sist jeg var på helsestasjonen hadde jeg dårlig tid, og siden jeg kan sprinte en snarvei hvis jeg ikke har med vogna ble det bæresele. Minuset med bæresele er selvfølgelig at bleier og andre praktiske ting må bæres ved siden av, og jeg rakk ikke å pakke noen veske heller, så hva gjorde jeg? Stappet en bleie i den ene jakkelomma (våtservietter ble det ikke plass til, men tenkte jeg fikk klare meg med dopapir på helsestasjonen eventuelt), husnøkler og mobil i den andre. Raste inn på helsestasjonen, skrelte av meg ungen, vrengte av ham klær og bleie, veide, fisket opp krøllete bleie fra jakkelomma (nesten merkelig det ikke hang fast en gammel pastill eller noe i den) og kledde på ungen, føyk inn til helsesøster.

En mellomting mellom dette og sydpolfarerne er antakelig å foretrekke

Endret 22. juni 2013 av Ciara

[SmallTalk]

Jeg har vært polfarer på helsestasjon!

Vi har 500 meter til den lokale helsestasjonen, og i vinter så hadde jeg valget mellom å ta bilen eller å gå de meterne i -16 grader. Jeg valgte beina, og dermed så ble Knerten pakket inn som om vi skulle på poltur, med dyne, Voksi-pose, to lag med klær og mere til. Pluss en stellebag som på den tiden bare ble pakket enn gang iblant, og da ble den fullstappet med bleier, klesskift og gulpekluter slik at det bare var å dra den med avgårde og å hive ut det på toppen når vi kom hjem.

---

Og for å fortsette på temaet gale kattedamer, så kan man jo si at de har sin underholdningsverdi, men i dette tilfellet så er det nesten sånn at det bikker over til å bli creepy. Jeg har jo ansett dama for å være litt sær, men hun har ikke havnet i kategorien gal før nå.

[Ciara]

I -16 er man unnskyldt, da ER det jo en polferd!

[Gjest åffårno]

Hei, alle! (og åffårno, jeg tror jeg vet hvem du ikke-er, og i så fall: gratulerer med legobolle! Jeg så riktig, ikke sant? )

Japp, du leste rett! *krøsse fingrene* 13 uker på vei idag! Hurra for det. Om ordinær UL går bra skal jeg løpe rett på Designtorget og kjøpe den pekeboka for finere barn som jeg har siklet på så lenge.

Kattedamer kan være sære. Dette hørtes definitivt ut som galskap! Hjelpes. Lurer på hvordan man blir slik...

Selv har jeg hørt om en dame som kunne berette at hun eier en meget musikalsk katt. Faktisk var katten så musikalsk og glad i musikk at den - i følge henne, altså - får orgasme av klassisk. Glad jeg ikke ble fortalt den anekdoten selv, for da vet jeg virkelig ikke hvordan jeg hadde reagert.

Selv har jeg også en gal dame i nabolaget. Jeg stod og trillet småtten i søvn og ante fred og ingen fare da en annen dame med barnevogn kom bort og vinket meg til seg for å vise meg babyen i vogna. Bare at nede i vogna lå det slettes ingen baby, bare en dukke. Da ble jeg stum som en østers, bare smilte nervøst og høflig og rugget febrilsk videre på vogna mi. Så ble jeg stående der til jeg følte at jeg kunne gå uten at det virket påfallende. Da hadde denne damen stirret på meg kontinuerlig.

Men de har da underholdningsverdi, eller hur?

Hva......i......alle........dager......???????????????????? Det var både veldig ekkelt, og veldig hysterisk morsomt - såpass at det ikke kan ha vært mulig å holde seg seriøs.?!!?

Det med å ha plastdukke i vognen har jeg og vært borti - når jeg studerte i Bergen var det en "original" dame(alt for gammel til å ha småbarn) som gikk rundt med en sånn trillevogn man gjerne bruker i barnehagen - en sånn kul gul en fra 70tallet.

Oppi der hadde hun en plastdukke også fra eldre dager, sånn skikkelig hard plast.

Dukka hadde hun kledd skikkelig ordentlig som en baby - og hadde teppe og allting til den. Så gikk hun da rundt med den på handletur og koste seg(altså; hun var åpenbart ikke på sitt friskeste, men likevel var akkurat det med dukken overraskende). Men hun tok veldig godt vare på dukken, da

[Gjest Tekola]

Jeg føler meg drøyt underutrustet på helsestasjonen og i barselgruppa generelt sett. Praktisk trehjulsvogn og en stellebag som moren min laget. Dyne i vognbaggen, oppå lammeskinn og en ekstra gulpeklut. Kanskje ekstra body og bukse i stellebagen om jeg har husket det, i tillegg til et par bleier og våtservietter. Og så flaske, kartong med mme og termos med varmtvann om vi skal være lenge borte, da.

Resten har Emmaljunga, stellevesker til 1500 kroner og halve klesskapet og stelleværelset med seg. Og noen av dem er flergangs til og med!

Godt man er forskjellige. Liker den arvede stellebaggen min, jeg. To måneder eldre enn meg, og veldig praktisk!

[Ciara]

"Mamma, du har skjegg på beina!"

"God morgen til deg også, gutten min..."

Kan for en gangs skyld melde om at jeg har en idyllisk klisjépermisjonsdag! Lillegutt har sovet akkurat som han skal, huset er rent og vaskemaskinen durer (skittentøyskurven så godt som tom), jeg har handlet god middag (blåskjell i dag, dere!), jeg har også dusjet, sminket meg og tatt på meg nye klær. Nå sitter jeg med et interiørmagasin og en kopp kaffe og humrer over hvor latterlig selvtilfreds jeg er. Ja til flere slike dager!

[Gjest Doh]

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Portugal-opplever-babykrise-7239778.html#.Ucr342thiSM

Tenkte på deg med en gang jeg så overskriften, Mafalda Ferien høres forresten helt fantastisk ut.

Ellers er det så gøy å lese alle småbarnhistoriene her inne. Ser for meg det komplette kaos her hjemme den dagen vi får barn