Mafalda peiser på

[Ciara]

Vi tok ikke alle 18 rommene på en kveld, da Når sant skal sies har vi ikke fullført heller. Mangler den innerste boden (kan tro jeg gleder meg) og det nye kjøkkenet (som har kjempevindu og ingen skjulte kroker! Hvordan få til dette uten å bli nabolagets snakkis/paria?)...

[Surriball]

Hva med sengeteppet beleilig festet med klesklyper i gardinstanga?

[Ciara]

Hvilken gardinstang?

[Gjest pysepusen]

Tror jeg hadde hatt med meg et svææææært teppe å ha over da, Ciara

[Mafalda]

Hva er egentlig verst: edderkopper eller naboer?

Hah, gikk på en ordentlig "forvente det verste"-tabbe i natt. Smule var, av ukjente grunner, helt utslitt i går kveld og sovnet tidlig. Dermed ventet jeg bare på at hun skulle våkne midt på natta, og ble overrasket da klokka viste fem ved siste (?) amming. Hun knirker litt idet jeg drar vekk puppen, og da tenkte jeg at Nuh, nå våkner hun. Flott at hun sov helt til nå, men nå er det sikkert slutt. Bankers!

Så jeg sto opp, og tilbrakte den neste timen foran PC'en- mens Smule sov søtt i sofaen. Neste gang tar jeg jammen sjansen på at hun sovner igjen.

Hurra, det er fredag! Rart å ha fredagsfølelse når man ikke jobber, men uansett- i morgen må vi ikke opp klokka seks (*note to self* -og ikke fem heller). NaniRonaldo skal på cup, men det er lovt strålende vær, og de to nest minste skal på en overnattingstur til bestemor. Og så er det bursdag for Susain, så Smule og jeg må shoppe i dag. Ikke at det er så voldsomt mye hun forventer- hun ønsker seg ballerinasko, svarte bukseseler, eller ny skolesekk. Har skjønt at Tom's er det helt store på skofronten, men synes ikke bildene ser så fantastisk fine ut...? http://lillevinkelsko.no/advanced_search_result.php?search_in_description=1&keywords=TOMS

Og så er det en litt spennende dag, økonomisk sett- dagen da vi får greie på hvor mye bonus det blir på Gubben denne gangen. Det har litt å si for hvor romslig det blir i sommer og høst. Så jeg krysser fingrene!

Ja, og så må jeg skrive invitasjon til klasseavslutning for NaniRonaldos klasse. Riktignok er det et åpent spørsmål om jeg faktisk får gått på denne avslutningen (kræsjer med SnillVimsens teateroppsetning, blant annet), men pytt- man trenger vel ikke nødvendigvis delta på alt man arrangerer, eller hur?

Siste punkt på lista er det viktigste: kose masse med Smule. Lille snorkedyret mitt! Hun har begynt å gape-smile nå, det er så sjarmerende...

[Mafalda]

Jo, forresten: Gubben har matet Smule for første gang!

Eller, ikke matet, strengt tatt. Det var det jo jeg som gjorde

Men han tok på seg den viktige oppgaven å holde puppen unna nesa til Smule med pekefingeren, og etter uttrykket hans å dømme var dette en milepæl i menneskehetens historie. Se på meg, jeg utfører Viktig Oppgave For Mitt Barns Velvære Og Sikkerhet!

Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle ham at jeg kunne klart det utmerket godt selv. Så der satt vi da, i sofaen (rett foran vinduet, Ciara- jeg kjenner følelsen!). Jeg halvnaken, babyen til puppen, og far sjøl med en finger på puppen og blikket rettet mot et eller annet amerikansk action-dritt på TV. Hvilken idyll!

Håper likevel ingen av naboene gikk forbi akkurat da...

[Gjest Tekola]

Er det ikke sånn babyer funker? Våkner når du vil sove litt mer og sovner når du er forberedt på å være våken?

[Surriball]

[...] etter uttrykket hans å dømme var dette en milepæl i menneskehetens historie. Se på meg, jeg utfører Viktig Oppgave For Mitt Barns Velvære Og Sikkerhet!

[Gjest pysepusen]

Wow, for en jobb av mannen din!

Tom's er det store, ja. De er faktisk gode å ha på også Men kjøp ekstra såler så de er bedre når man går barfot. Sitat lillesøs, 16 år! Hun skal visst "bo" i de skoene i sommer

[Ciara]

Krysser fingrene for gigantbonus

[Mafalda]

Er det ikke sånn babyer funker? Våkner når du vil sove litt mer og sovner når du er forberedt på å være våken?

Hehe, tror du er inne på noe der, altså

Små rakkerunger, det er det de er. Flaks for dem at de er så søte...

Krysser fingrene for gigantbonus

Ja, det gjør jeg også!

Altså, vi overlever jo uten. Men det hadde vært fint å få litt påfyll, for det er ganske utrolig hvor fort pengene flyr her i huset. Bare sommerferien, totalt med Sydentur, Hudøy og et par andre opplegg, kommer vel raskt opp i 70-80 000... og så er det lommepenger og is og badeland og nytt utstyr til Norway Cup og ting og tang, og tom lommebok. Igjen!

Så det er egentlig litt fascinerende å tenke på hvor fort pengene renner inn- og rett ut igjen. Ikke rart vi har en billig bil! Gubben var opprinnelig typen til å være litt opptatt av sånt. Fin bil, dyre klokker, fancy sko, helgeturer til New York. Men etter å ha vært utsatt for Mafaldakuren i en del år, har han adoptert slagordet mitt- "Heller kor enn cabriolet". For hvem gidder vel å være lei seg for å kjøre en billig, japansk fraktmaskin når du får One DIrection-hits flerstemt fra baksetet? Pfft!

Wow, for en jobb av mannen din!

Tom's er det store, ja. De er faktisk gode å ha på også Men kjøp ekstra såler så de er bedre når man går barfot. Sitat lillesøs, 16 år! Hun skal visst "bo" i de skoene i sommer

Ja, det var jo livsviktig innsats fra hans side, eller hva? Jeg får i alle fall la ham tro det!

Og da blir det Tom's... vi får stikke ut nå og se hva vi finner. Bursdagsbarnet har lagt følgende, praktiske føringer for hva som er ønskelig:

"De kan være hvilken som helst farge, egentlig. Alle er jo fine, det er ikke så nøye.

Vel, ikke svart kanskje, det er kjedelig. Og ikke hvitt, for det blir skittent. Ikke gult heller, det blir jo det samme. Og æsj, grønt, det liker jeg jaffal ikke! Men bortsett fra det er det greit, så lenge de er søte. Men ikke rosa, da!"

Sitter med en følelse av at til tross for den lovende starten, er det mange muligheter til å bomme her...

Fortsatt god fredag!

[Gjest pysepusen]

Marineblå er veldig fint

[Ciara]

Har tenkt på et spørsmål du stilte, om jeg ikke er stolt av alt vi har fått til.

Og ja, det er vi virkelig Jeg vil si vi virkelig har stått på det siste halve året, og fått veldig konkrete resultater. Et hus som blir stadig sikrere, mer moderne, enklere å leve i for alle sammen. Jeg bor i et rekkehusfelt der alle husene i utgangspunktet var like. Vi har flyttet et par rom og fått kommentarer på at vi er de eneste som har gjort det slik (for eksempel har vi byttet om kjøkken med vaskerom og et par boder slik at vi nå har stort kjøkken ut mot hagen og vaskerom fra entreen - i stedet for lite kjøkken ved entreen og vaskerom ut mot hagen). På få måneder har vi i grunnen blitt ferdig med mye, og selv om noe gjenstår ser vi slutten på dette prosjektet. Og selv om gutta har merket at det er en del styr her har de taklet det veldig bra. Eldstemann har syntes det har vært gøy å få se håndverkere i sving og å være med pappa og prøve verktøy. For ham har det ingenting å si om ting er provisorisk i perioder. Og minstemann sover som bare det selv om det bores og hamres. Og det viktigste av alt, de er trygge og fornøyde små.

Alt i alt er vi veldig heldige som har kunnet forme et hus omtrent som vi vil og gjøre det barnevennlig og fint

[Frøken Vims]

Men han tok på seg den viktige oppgaven å holde puppen unna nesa til Smule med pekefingeren, og etter uttrykket hans å dømme var dette en milepæl i menneskehetens historie. Se på meg, jeg utfører Viktig Oppgave For Mitt Barns Velvære Og Sikkerhet!

[Mafalda]

Så bra at dere er fornøyde, Ciara. Det høres virkelig ut som om dere har grunn til å være det! Å se slutten på et vellykket prosjekt, selv om det er litt som gjenstår, er en veldig god følelse. Og jammen høres det ikke ut som om Lillebror er litt av samme typen som Smule: oppvokst med så mye bråk og ståk at ingenting biter på dem (Smule kan faktisk sove igjennom SnillVimsens obo-øvelser. Og jeg lover, det står ikke tilbake for verken banking eller boring )

Og ja... den er virkelig til å flire litt av, den episoden med pappapekefinger-puppeholding. Men det er viktig å la mannfolka involvere seg, er det ikke så (og for å være ærlig, er det den eneste nærkontakten med puppen han har hatt på en stund, hehe)?

Her har vi hatt en fantastisk dag i sola på cup. Småttisene dro for å overnatte hos bestemor, Susain spilte konsert med orkesteret, og Smule, Gubben og jeg koste oss på sidelinja. For Smule kom dagens høydepunkt da hun ble lagt halvnaken på Gubbens regnjakke (med bar stump på gresset... det var varmt!) og kunne ligge med rumpa i friluft og kikke opp på trærne. Et øyeblikk av pur spedbarnslykke, det der! Hun har forresten rullet enda en gang i dag, og sjarmert storebrors kompiser, så det skjer ting- nye ting- hver dag.

Og akkurat der skal jeg tillate meg å plage både meg selv og dere med bunnløs sentimentalitet. Og ABBA, av alle ting (snakk om plage!). En gruppe som ikke er mest kjent for sine tolkninger av menneskeslektens store spørsmål, selv om både Take A Chance On Me og Voulez-vous i høyeste grad er dansbare. Det er liksom ikke følelsesmessig dybde som er greia til ABBA, selv om Ring! Ring! sitter i øret på andre gangs gjennomlytting (den er forresten skrevet på den velkjente "dansebandformelen"- hør etter neste gang!).

Men midt i vrimmelen av lettlikelige, dansbare låter fra Lettvekterland, har de faktisk produsert en ordentlig perle. En av de aller, aller beste skildringer av melankoli jeg vet om, i hvert fall innen popsjangeren. Snakk om å slå spikeren på hodet og sette melodi til den bittersøte følelsen som alle foreldre kjenner på fra tid til annen, innimellom hverdagens kjas og mas og ståhei.

Det er kanskje å dra det litt langt i en gravid-dagbok, der de som stikker innom har mer enn nok med å tilpasse seg livet som mamma...men pokker heller: tiden går så fort! Snart er babyene våre voksne. Toget har gått, de er på vei ut. Vi vil så mye, og vi strekker ikke til! Livet kommer rett og slett i veien, og med ujevne mellomrom melder sjokket seg: han tar bussen hjem alene! Han er på Facebook! De skal på overnattingfest! Hun er på twitter! De vil på kino alene, på kafe alene, de tilbringer timesvis bak lukkede dører og fniser på Skype, og det verste av alt: du vet at dette er bare begynnelsen.

Jada, jeg er sentimental, men jeg advarte på forhånd. Og jeg har gode grunner for det: mitt eldste barn har bursdag i morgen. Enda en bursdag, får jeg vel si, og selv om den dominerende følelsen er at jeg er både stolt og glad over at hun er i ferd med å bli sin egen person, med sitt eget liv, så står det brutalt for meg at om bare noen år er hun stor. Myndig. Før jeg vet ordet av det skal hun på utveksling. Studere i Skottland. Flytte hjemmefra! Og som ABBA så kløktig pirker borti: har jeg egentlig brukt årene godt nok? Hva med alt jeg tenkte vi skulle gjøre, men ikke har fått gjort- blir det noen sinne tid til det? VIL hun det, når jeg endelig har tid? Har jeg vært nok involvert? Sett henne godt nok? Herregud, kjenner jeg henne egentlig, denne unge damen som er i ferd med å skape sitt eget liv??!

Susain var jo... babyen min! Den ene, bittelille personen som fikk unge, grønne Mafalda til å bli mamma, en gang for mange år siden. Høye idealer og lite erfaring. Mange planer, lite penger, enda mindre tid. Kanskje det er derfor det svir så hardt? Er det en mor-datter-ting, kanskje, for jeg får litt samme følelsen av at HK-jenta skal begynne på skolen snart? Eller er det fordi hun er så uavhengig- helt annerledes enn lillebror som følger hakk i hæl aldersmessig, men som ansvarlig kaptein på utenlandscup fremdeles tekster mamma hver kveld med "Natta, savner deg masse *gråtesmiley* Kjempeglad i deg *hjertesmiley hjertesmiley*"?

Nei, jeg tror den enkle forklaringen er den beste. Og det er den at en dag, om ikke så mange år, er hun den første som drar. Og jeg sitter igjen med kaffen og bøkene mine, og har antagelig ingen ide om hvor årene ble av. Den dagen skal jeg kaste alle andre ut av huset, drikke en flaske champagne, og høre på ABBA til tårene spruter...

Endret 1. juni 2013 av Mafalda

[Susa]

Å, Mafalda . Hun kommer nok til å trenge moren sin i mange år fremover. Jeg har fått et mye nærmere forhold til mamma etter at jeg flytta ut for 10 år siden, nå drar vi på shopping sammen, og prater mye i telefonen (enda ho bare bor ei mil unna...), og kanskje enda mer nå, etter at jeg har fått en liten en. Det er mamma jeg går til når jeg lurer på ting, enten det er klesvask eller babygråt....

Men jeg skjønner jo at man kan bli litt melankolsk, og så er det kanskje verst med den eldste?

Her i heimen er det travle dager, lillemann ruller rundt i hele huset, og står på alle 4 og gynger! Og så har vi fått igjen vann i dag Vannpumpa vår takka for seg på torsdag, så da var det å hente vann i bekken og hos naboen...Så fikk vi da brukt opp 10 lapper der og, men merkelig å avhengig vi er av vann i springen altså

Endret 1. juni 2013 av Susa

[Gjest Tekola]

Aaww!

Jeg hadde et godt forhold til mamma før jeg flyttet ut, men vi er enda nærere nå!

Men tida flyr ja. Mamma innså nettopp at lillebror faktisk forlater redet om bare få måneder. Men hun trooor det holder med to hunder hjemme. Nevte jeg at vi alltid har hatt en og at nummer to kom et halvt år etter at jeg flyttet ut?

[Gjest Nikki09]

Åååh, nå måtte jeg gråte en skvett! slapp helt av, du er mammaen hennes og en av de viktigste i livet hennes uansett om hun er 4, 14 eller 40

Endret 2. juni 2013 av nikki09

[Surriball]

Jeg må også si at vi ikke glemmer mødrene våre selv om vi blir voksne! Det er mye man ikke kan få råd om eller snakke om med venner, og da er det å ringe mamma og pappa. De kjenner meg ut og inn, og det er alltid en god klem å få! Dessuten vet mamma og pappa så mye rart, de har en løsning på det meste hvis man sitter fast med noe.

Men det fine med å bli voksen er også at man blir med likeverdig. Å snakke sammen som voksne mennesker, og ikke bare mor og barn; "nå skal jeg fortelle deg hvordan livet fungerer", liksom. Man blir heller venner, og det er en fin ting.

[Mus-Katt]

Min mor viste meg denne ABBA låta for et par år siden, og jeg spiller den allerede (og gråter en skvett, da jeg også har jente i magen). Den er veldig fin, og får både mor og datter til å tenke

Endret 2. juni 2013 av Mus-Katt