Mafalda peiser på

[Ciara]

Hyggelig det, altså, men føler jo jeg kanskje tar av litt i forsøkene på å si hei til Mafalda Ikke meningen å kuppe showet!

Men familiekaos er et ganske dekkende begrep. Ler fortsatt av terrieren på trappa til Mafalda

[Mafalda]

Fabelaktig historie, Ciara!

Du skriver så jeg ser det for meg! Godt at det endte bra da, til tross for en litt...øh, skjev start!

Og jeg er helt enig med de andre- det er bare å skriva på, altså! Jo flere, og villere, historier, desto bedre. Alle kan trenge en vannlekkasje før jobbintervju, eller en terrier på trappa innimellom (altså å lese om. Ikke nødvendigvis oppleve selv ). Familielivet i tidsklemma er kos og kaos i like store deler, og felles skjebne er som kjent felles trøst!

Her er det nesten kjedelig kaosfritt for tiden (er det nå jeg skal si bank i bordet, ellers kommer noe forferdelig til å skje? ). Hør bare her: vi er så godt som i mål med 17.mai-klærne! Mange dager før selve dagen! Bunaden til HK-jenta er lagt opp, jeg har sjekket at vi har bunadsskjorte, og i går etter barnehagen var vi på senteret og kjøpte svarte pensko. SnillVimsen har funnet fram skjorte og dressjakke, Susain (som er mellom bunader, stakkars) og jeg skal kjøpe kjole i kveld. Vi har sjekket sko-beholdningen, og til og med sløyfer er på plass. Dette, mine venner, er intet annet enn et lite mirakel. For første gang i historien ligger det ikke an til panikk og kriseshopping i utplukkede butikker 16.mai, og det er ene og alene Smules fortjeneste, siden mor er hjemme og har tid til å tenke de praktiske tankene litt i forkant av situasjonene som kommer. Takk til Smule for god innsats!

(at jeg fremdeles mangler hale på grisen og fiskestang til fiskedammen er en annen sak. Men jeg har fremdeles et par dager på meg...)

Så her er det rene idyllen foreløpig. Smule er fremdeles en liten engel. Hun bor på sofaen, eller i bagen sin, og i korte, våkne stunder i vippestolen. Etter skoletid bor hun også på diverse storesøsken, som elsker å dille med henne (noen ganger blir det faktisk litt i overkant mye. Stakkars ungen får jo aldri fred!). Det er særdeles lite skriking, bare når hun er sulten- og da kommer til gjengjeld sirenene på full guffe

Hun er allerede mye mer våken og "med" enn hun var i starten, og ligger av og til og snakker med seg selv. Ubetalelig!

I morgen skal vi på helsestasjonen. Jeg trodde at første kontroll var ved seks ukers alder, men neida, de ville gjerne ta en titt allerede etter to uker. Rutiner forandrer seg visst stadig, både på sykehuset og helsestasjonen. De tilbød til og med hjemmebesøk, men som jeg sa- det må de gjerne spare til de som har behov for det. Blir spennende å se om hun har vokst, jeg synes jeg ser det både på knærne og dobbelthaka at hun har forsynt seg godt av maten

Gubben er tilbake på jobb. Han hadde ikke sånn voldsomt lyst (overraskende nok. Vi snakker om en mann som er over gjennomsnittet glad i jobben sin!), men han rotet jo bort tre dager på fødselen som aldri satte skikkelig i gang, så da blir det sånn. Smule og jeg planlegger butikktur, og så skal vi hente HK-jenta og følge henne til balletten (midt i rushtiden. Tror jeg satser på t-bane heller enn trikk!). Helt grei dag!

Nå vet jeg at denne rolige idyllen kommer til å gå forholdsvis raskt over. Det tar vel ikke lange tiden før hun begynner å rulle, og da er sofa-sovingens tid forbi og mor må finne andre løsninger. Men inntil videre nyter jeg sovende baby og passer på å gjøre unna mest mulig husarbeid slik at mannen min skal bli skikkelig bortskjemt og dermed mildere innstilt til tanken om å kanskje, muligens, en vakker dag, vurdere å pådra seg en Smule til. Kalkulerende, hvem da?

Ikke for det- jeg kan faktisk savne jobben, i korte glimt. Men jeg nyter virkelig en luksustilværelse i forhold til den vanlige løpingen med skuldrene limt fast oppunder ørene og lange lister over hva jeg skulle ha gjort i går. Selv Dyret koser seg, nå som det er folk hjemme på dagtid. Hmm, noe sier meg at dette året kommer til å gå altfor fort...!

Ha en fin dag i sola! Og Ciara, selvsagt skal vi få til en Smule-visning! Lenge siden jeg har sett Lillebror også, så her ligger det an til trilletur eller tilsvarende i aller nærmeste fremtid (og så har jeg noen dvd'er, du vet, som jeg har sittet på nesten siden Downton Abbeys tid... )

[Mafalda]

Ah, det holdt jeg på å glemme....

KROPPSLIG VAREOPPTELLING etter fødsel

1. Mage

Flat! Er velsignet med mage som allerede på barsel blir relativt liten, og nå er det nesten som den ikke har vært gravid i det hele tatt. Ømme magemuskler, riktignok, men det skulle nesten bare mangle. Litt ammepolstring på hoftene har jeg også, men satser på at Smule tar knekken på det når hun virkelig begynner å storspise.

2. Strekkmerker

Er der fremdeles, og mageskinnet blir nok aldri hva det var. Men de er allerede lysere, og hvor ofte er det egentlig jeg flasher magen?

3. Pupper

Dolly Parton, go home! Jeg er definitivt noe "for-tung", og puppene er på grensen til latterlig store. Men for all del- jeg nyter det så lenge det varer. Når ammingen er over, er det stor fare for at jeg sitter igjen med det en mannlig venn av familien så sjarmerende kalte for "U-landspupper"

4. Ben

Slanke legger uten vann, hurra! Og Texas-åreknuten har krympet inn og er nå på størrelse med... New Jersey? Utrolig deilig å slippe hovne, digre blodårer, selv om den aldri blir borte.

5. Øh... der nede

Utseendet aner jeg ingenting om, har ikke følt for å sjekke Har fremdeles renselse av typen juksemaker- den ene dagen tror jeg at det er over det verste, for så å få en veritabel flomsjø dagen etter. Må nok regne med en uke eller to til, i hvert fall. Med HK-jenta sto det på i samfulle seks uker, håper at jeg slipper det denne gangen.

6. Øvrig

Har fremdeles sår på knær og albuer, samt lekre bloduttredelser etter blodprøvene på begge armer. De gnagsårene er merkelige greier, lurer på om de har noe desinfiserings-midler som lagde utslett eller noe slikt? Men det forsvinner vel snart. Den "verste" konsekvensen av fødselen i denne kategorien er faktisk hårklippen jeg fortet meg å ta fredagen før, for den viser seg å ikke være fullt så praktisk som jeg trodde. For første gang på femten år ser det ut til at mor må kjøpe seg hårskum

7. Konklusjon

Gir meg selv sju poeng av ti mulige. Slett ikke dårlig, og med et par uker (og noen lange, gode trilleturer) bør Mafalda være tilbake til sitt sedvanlige, godt brukte, jeg. Hurra!

[dreia]

Babylykke og familieidyll

Men gjett om eg er misunnelig på den flate magen din. Her er det fremdeles myyykje å ta av.

[Gjest Tekola]

Imponerende at dere er ute i så god tid med 17. mai-finstasen! Her i huset er det mor som mangler klær. Mulig at det gjemmer seg noe brukbart i klesskapet, hvis ikke får det bli stresshopping i morgen eller torsdag

Vrengte polvotter kan jo også være en sexy beskrivelse av den type pupper

[Surriball]

U-landspupper! Nå ser jeg for meg Discoverydokumentar fra regnskogen med stammefolk som går nakne og damer med skikkelig hengepupper!

Når det er sagt, synes jeg det høres ut som kroppen din henter seg fint inn igjen Den er jo rett og slett laget for babyproduksjon! Og så pønsker du på enda en til allerede?!

Apropos babyproduksjon: jeg har funnet ut at en av de jeg har hatt mange fag med har hele tre barn allerede, i en alder av 25-27ish. Han og samboeren fikk visst den første da de var 17, og når de først hadde én så kunne de jo like gjerne få flere! Han er straks ferdig sivilingeniør, på normert tid, og fikk de to yngste mens han studerte. Jeg er superimponert!

[Ciara]

Imponert over vareopptellingen! Du høres jo ut til å være i svært god form. Noe jeg absolutt unner deg etter måneder med smerter og uvelhet.

Selv er jeg fortsatt noen kilo for mye (badevekta vet ingen hvor ble av i flyttingen, så nøyaktig hvor mange vet jeg ikke), men stresser ikke. Denne gangen føles likt som sist, og da som nå hadde jeg ikke energi til å trene særlig tungt før jeg fikk mer sammenhengende søvn. Minstemann sover godt, og sovner fort igjen etter amming, men jeg er nå tross alt ikke like opplagt når jeg våkner tre ganger og så må stå opp klokka seks.

Dessuten - la meg innrømme det! - jeg koser meg virkelig hjemme. Lager meg god lunsj, baker kjeks. Kjøper meg en is i blant når jeg er ute i sola. Dette er ikke fasen for å være så streng med seg selv. Hvor ofte har man muligheten til dette livet? (Hvis man ikke er Mafalda, selvsagt, og får hele fem bedårende små )

Og da jeg begynte å trene for alvor sist gikk det veldig greit. Faktisk syntes jeg treningen var et deilig avbrekk og pusterom fra familien. Og jeg kom i god form og har antakelig aldri vært slankere og hatt mer muskler i mitt voksne liv. Man kan jo håpe det blir slik denne gangen også...

Særlig håper jeg at jeg ikke får u-landspupper. Sist ble de faktisk akkurat som før, man kunne ikke se at jeg hadde vært gravid og ammet (...og de ble like store igjen! Begge guttene har hatt en favorittpupp, og den har naturligvis etterhvert blitt større enn den andre fordi den har stått for mesteparten av melkeproduksjonen.)

Heldigvis synes jeg også noen av flosklene stemmer, jeg har et mye bedre selvbilde etter å ha fått barn. Greit, så kommer jeg kanskje ikke på forsiden av Sports Illustrated, men dæven for noen nydelige gutter denne skrotten har produsert!

I dag ble det tydelig at minstemann er inne i en fase med separasjonsangst. Jeg var ute på dugnad i borettslaget, og mannen ringte og sa jeg måtte komme inn. Og jeg fikk så vondt inni meg da jeg kom inn døra, for på fars arm satt en liiiiiten gutt på sammenbruddets rand, uttrykket "å trekke et lettelsens sukk" fikk ny betydning for meg, for da han så meg tok han et skikkelig magadrag og pustet ut. Og så måtte jeg amme, og da holdt han blikket mitt hele tiden mens han strøk og strøk på brystet med den lille tykke hånden sin. Stakkars liten. Tenk at alt han er opptatt av er at JEG skal være innen rekkevidde! Det er jo et stort privilegium.

Endret 14. mai 2013 av Ciara

[Gjest pysepusen]

U-landspupper Jeg skal også nyte ammepuppene mine denne gangen!

Jeg er imponert over at dere er klare til 17. mai! Jeg kjøpte antrekk til lillegutt i dag, mannen får klare seg selv og jeg er spent på hva som passer

[Ciara]

Danset med gutta i dag. U2 på full guffe, eldstemann hoppet rundt, det samme gjorde jeg med minstemann på armen.

Eldstemann: "Mamma, er dette Barnas Supershow?"

Jeg: "Nei, dette er vårt eget Supershow."

Gutta

[Mafalda]

Eget Supershow er myyye bedre enn NRK!

Babylykke og familieidyll

Men gjett om eg er misunnelig på den flate magen din. Her er det fremdeles myyykje å ta av.

Imponert over vareopptellingen! Du høres jo ut til å være i svært god form. Noe jeg absolutt unner deg etter måneder med smerter og uvelhet.

Altså, bare for å klargjøre, dreia... når jeg sier 1-10 er ener'n meg selv rett etter fødsel, og tier'n er slik jeg pleier å være. Det tier'n ikke er, er Gisele Bundchen eller tilsvarende, jeg er nemlig ganske så utrent og slækk til vanlig også.

På en Gisele-skala hadde jeg gitt meg selv en treer, i beste fall

Men ja, jeg går visst relativt fort tilbake til normalen, og selv om alle vet at livet i bunn og grunn er dønn urettferdig, så liker jeg å tro at det er en viss rettferdighet på akkurat dette punktet. Ni måneder med sukk og stønn og slit, det er så, men så er det fort overstått etterpå. Det er jo rent poetisk!

Imponerende at dere er ute i så god tid med 17. mai-finstasen! Her i huset er det mor som mangler klær.

Jammen, mor teller jo ikke med... Isj, på visse punkter skulle jeg gjerne vært litt mindre mamma-i-hodet. Er dessverre hardt angrepet av det fenomenet, som viser seg i at alle andre enn jeg har regntøy på seg når det regner, alle andre har med seg matpakker når det trengs, og alle andre har flere enn tre par sko (fikk en stygg oppvåkning her om dagen, da jeg innså at NaniRonaldo ikke bare har dobbelt så mange fotballsko som jeg har vanlige sko, men de er dægger'n meg dobbelt så dyre også. Skjerpings!). Jeg har liksom nok med å organisere resten av gjengen, og ender typisk nok med å gå og fryse uten vanter i januar, for så langt rakk ikke tankekapasiteten.

Så jeg må finne noen filler til 17.mai jeg også. Men jeg har jo en slags unnskyldning når jeg skal jobbe med lekene hele dagen- da trenger man vel ikke pynte seg så veldig? *håpefull*

Og så pønsker du på enda en til allerede?!

Apropos babyproduksjon: jeg har funnet ut at en av de jeg har hatt mange fag med har hele tre barn allerede, i en alder av 25-27ish. Han og samboeren fikk visst den første da de var 17, og når de først hadde én så kunne de jo like gjerne få flere! Han er straks ferdig sivilingeniør, på normert tid, og fikk de to yngste mens han studerte. Jeg er superimponert!

Ja, er det ikke utrolig hvordan noen bare får det til? Jeg har også noen slike bekjente, der mor mellom barn nummer tre og fire like gjerne gjorde ferdig doktorgraden. Øh. Skulle gjerne visst hva hemmeligheten var (antagelig noe så kjedelig som selvdisiplin og gode rutiner, men det gjør ikke resultatet mindre imponerende. Ære være dem som klarer å kombinere studier med familieliv!).

Og pønsker og pønsker, fru Blom...

Kan ikke si at jeg direkte planlegger noen ny baby, egentlig. Tvert imot er det store sjanser for at jeg kommer meg ut av denne babybobla når det har gått noen måneder og ting vender tilbake til den vanlige tralten. Man blir jo gjerne litt tussete i hodet den første tiden med en baby (og det var jo enda bedre enn jeg husket!), men etter hvert vender man seg (heldigvis!) utover igjen og begynner å verdsette andre sider av tilværelsen også. Jobbprosjekter. Lønningspils. En fotballkamp eller konsert eller tur i Operaen. Sen middag med mannen. Studier eller karrieremål. Det finnes så mye annet enn baby som gir store gleder også. Men...

... jeg klarer ikke å sverge på at det er slutt, nei Derfor bereder jeg grunnen i forkant av mulige forhandlinger. Skader vel ikke å være forberedt, eller hur?

Og jeg kjenner faktisk et par seksbarnsfamilier som verken er medlemmer av noen sær sekt, eller har misforstått konseptet om prevensjon. Så de finnes jo, selv om det ikke er mange av dem.

Vi får se. Jeg har fremdeles noen år igjen til 40!

Heldigvis synes jeg også noen av flosklene stemmer, jeg har et mye bedre selvbilde etter å ha fått barn. Greit, så kommer jeg kanskje ikke på forsiden av Sports Illustrated, men dæven for noen nydelige gutter denne skrotten har produsert!

Ikke sant? Fokuset forandrer seg- og i mange tilfeller vil jeg tro at selvtilliten faktisk blir bedre, selv om man ikke skulle tro det. Jeg er direkte glad i strekkmerkene mine, de viser at kroppen har blitt brukt til barneproduksjon. Ikke fullt så glad i U-landspuppene (godt at vi er flere som nyter ammepuppene, pysepusen!), men pffft- er det så nøye?

Helsestasjonsturen gikk finfint, Smula har blitt 350 gram tyngre og lå på karakteristisk Smule-vis og kikket rundt seg på pulten til helsesøster. Rolig og nysgjerrig, fikk faktisk komplimenter for det- og så ble hun belønnet med to sprøytestikk, stakkars liten!

I tillegg har jeg fått to smil i dag (hurra!), og hun leter etter meg når hun hører stemmen, men ikke kan se meg (enda et hurra!). Tilværelsen som babymamma innebærer virkelig å sette pris på de små ting!

Og klokka halv fem i natt fikk jeg enda en overraskelse- en sms fra Altinn, som oppfordret meg til å sende inn navnet på Smule. Siden jeg var litt i ørska på den tiden av døgnet var det på nære nippet jeg ikke bare trykket svar-knappen og sendte en sms tilbake. "Heisann Altinn, gidder du å registrere Smule Hansen for meg, cheerio!". Men det får vel være grenser for hvor uformelt det kan gjøres, tross alt!

Endret 15. mai 2013 av Mafalda

[Gjest pysepusen]

Hjelp, får de sprøyter så tidlig? Dette lover ikke bra for nybakt-mamma-sprøytefobi-pysepus!

[Mafalda]

Det var BCG og Hepatitt B hun fikk, pysepusen, og det er helt frivillig- du slipper nok unna den.

Men det er vel allerede på seksukerskontrollen at de setter i gang med det vanlige vaksinasjonsprogrammet, så det er bare å grue seg... Man vet jo med hodet at det bare er et lite stikk og egentlig ikke dramatisk i det hele tatt, men den såre gråten gjør vondt i mammahjertet likevel!

I natt sov Smula i ett strekk fra klokka 21 til 04!

Nesten så jeg begynner å lure på om det snevet av gulsott var mer enn bare et snev. Men hun er jo ellers særdeles frisk og våken, så hun har vel bare et godt sovehjerte, da. Har dog ingen håp om at det skal gjenta seg, det får i såfall bli en gledelig overraskelse.

Men selv med snill Smule er jeg sliten i dag. Opp tidlig som vanlig, og ingen morgendupp- tvert imot lang tur til barnehagen der vi tilbrakte halvannen time med å høre konsert og se på tog. Smule sov seg igjennom det hele, og våknet først på hjemturen (rumpa mi kommer til å være superspretten etter all trillingen i oppoverbakke med masse Rema1000-poser på understellet...). Og nå er det snart ut igjen, etter at vi har lagd middag selvfølgelig, følge HK-jenta til dansing og så rett til skolen for å ordne med morgendagens Lekehjørne. Og i morgen skal altså 20 porsjoner varmmat og nybakte rundstykker leveres før klokka ni om morgenen, og deretter går det slag i slag med tog og jobbing. Høh, den er herlig naiv den boka man får på sykehuset, som messer om at det er viktig med fred og ro og tid til seg selv og babyen.... særlig! De kunne like gjerne slengt på en anbefaling om å få barn midt i fellesferien. 17. mai er vi så glad i? En sannhet med modifikasjoner, i alle fall her i huset...

Men! Det betyr at det er akkurat en måned i igjen til 17. juni! Og selv om perioden mai-juni alltid er et evig pes med avslutninger og sommerkonserter og mas (ta med kake og gevinst...), så hjelper det litt å tenke på at det ikke er altfor lenge til flyet letter og vi ikke skal gjøre noen verdens ting i nesten tre uker.

Endret 16. mai 2013 av Mafalda

[SmallTalk]

Home sweet home! (Eller ikke... Jeg kjenner at jeg glatt hadde forlatt 9 grader og regn til fordel for et 5-stjerners hotell, strålende sol og 30 varme. )

Turen gikk over all forventning, og knerten var mildt sagt eksemplarisk på begge flyturene, til hans foreldres store lettelse! Og han begynte sin karrière som Don Juan allerede på flyet nedover hvor han sjarmerte damene i nabosetene i senk. Han har nemlig funnet ut at dersom han sperrer opp de store, knallblå øynene sine, setter opp et stort glis hvor tennene nede synes og ler sin beste latter, så smelter de fleste. Til og med en guttunge på rundt 12 år som satt på andre siden av midtgangen, kommenterte hvor søt han var... Og på flyet hjem prøvde Knerten hardt å sjarmere ei søt blondine i 20-åra i senk, selv om hun var på tur hjem med typen sin. Som sagt, en skikkelig Don Juan dette her.

Hotellet var over all forventning, servicen der var upåklagelig og det er første gang jeg har foretrukket bassengområdet på hotellet fremfor stranden. Og det er første gang jeg har vært borti at hotellet har som policy at de gjør soverommet klart for kvelden for deg, automatisk bytter ut håndklærne på kvelden også, har dobbel dundyne, 2 meter bred kontinentalseng og samme typen puter som de store på Clarion. :jippi:

Ellers så må jeg si at jeg liker vareopptellingen din, Mafalda. Ikke noe er som å ha "flat" mage på barsel, og spesielt når andre der har større mage etter å ha født enn hva man selv hadde rett før fødsel.

Ammepupper kjenner jeg derimot ikke til, for mine forandret ikke engang størrelse når melken sto på som verst. Egentlig veldig praktisk, for ikke noe er som å kunne bruke sine vanlige BH'er tiltross for melkeproduksjon. Personlig kan jeg nemlig ikke tenke meg noe styggere og mer usexy enn amme-BH'er, uansett hvor behagelige eller praktiske de enn måtte være, og som nybakt mor så var ihvertfall det å føle seg en smule fresh en absolutt nødvendighet iløpet av dagen.

Ellers så må jeg si at jeg er imponert over 17. mai forberedelsene deres! Jeg for min del satser på at et dypdykk i klesskapet i morgen skal komme opp med noe brukbart, knerten har fått festdrakt av svigermor og samboeren antar jeg har kontroll på sine egne klær. Uansett så tror jeg ikke at vi forlater huset før etter 12. Jeg har store planer om en sen frokost med ferske rundstykker med roastbeef, appesinjuice og iskaffe. :nam:

[dreia]

Velg kva du foretrekker: God 17. mai-feiring eller lykke til i dag.

[Ciara]

Gratulerer med dagen! Håper dagen går som smurt, kjære Mafalda!

[Gjest Nesevisa]

Har tenkt på deg og familien i dag, Mafalda! Håper du snart får slengt beina på bordet og erklært dagen for overstått

[Gjest pysepusen]

Nå er jeg spent på referat!

[SmallTalk]

Nå er jeg spent på referat!

Da er vi to!

[dreia]

[Mafalda]

Hehe- knallkommentar, dreia!

Og takk for gode tanker på den store Koselig Slit Og Mas-dagen. Hvem sier at nettvenner ikke er ordentlige venner? Utrolig koselig at noen sendte en tanke i vår retning, nesevisa og ciara!

Håper alle har hatt en fin 17.mai, med eller uten stressfaktor og tvangs-toging!

Skjønner godt at dere er spent på referat av typen "max stress og liten baby på slep". Det var i grunnen et halsbrekkende prosjekt, men bortsett fra et par påregnelige utfordringer gikk dagen veldig bra (alle overlevde). Slitne unger og enda litt mer slitne foreldre, men vi fikk da gjort det vi skulle.

Dagen startet klokka seks, opp og sette deig til rundstykkene. Det gikk flott, helt til hevingen... de ble jo strengt tatt større, men mer i horisontal retning er jeg redd. Er det ikke typisk? Jeg må ha bakt rundtstykker sikkert 300 ganger, men den dagen de skal selges på cafe blir de flate Plukket ut de verste, men ellers fikk de bare duge. De smakte i alle fall godt! Og Gubbens to salater var innbydende og friske, så der fikk vi i alle fall full pott.

Halv ni er endelig alle påkledt og på vei ut døra. Her finner vi ut at vår kjære syvseter ikke var fullt så romslig som vi trodde. Med fem barn, to barneseter, vogn, to salater balansert på fanget og en pose rundstykker på girkassa ble det lovlig trangt... men vi presset oss sammen og durte ned til sentrum. Og selvsagt: vi har kjørt akkurat halvveis til skolen da NaniRonaldo utbryter: "Hvem tok med fløytene mine?"

Riktig svar er selvsagt "ingen". Gubben vinker mentalt farvel til parkeringsplassen i sentrum som han hadde håpet å kapre før alle andre kommer nedover, og forbereder seg på tilbaketur så fort vi andre har hoppet av med maten. Skjønt, fort og fort. Vi kjører selvsagt rett inn i et 17.maitog av den laaange sorten (dette burde vi vite men siden vår skole alltid går nesten helt sist i toget er det lett å glemme at gatene er sperret allerede fra tidlig om morgenen...).

Men vi kommer oss til skolen, selv om vogna raste ut da vi åpnet bagasjerommet og madrass, bleier og tepper lå i et salig sammensurium på fortauet, så NaniRonaldo selvsagt snublet med salaten i hendene og risikerte både bukseknær og skrubbsår på hendene for å redde den. Maten ble levert, ustyret til lekehjørnet vårt likeså, og så var det tid for flaggheising med påfølgende messe i kirken. Jeg lurte litt på å skippe dette punktet og gå rett på rigging, men vårt hjørne var ikke åpnet ennå og det var ikke stort annet å ta seg til, så da noen kompiser av NaniRonaldo skulle være tekstlesere ble Smule og jeg, og HK-jenta, med tøffegutta boys inn i kirken. At de satte seg på nest første rad burde fått alarmbjellene til å ringe, men optimistiske Mafalda aner fred og ingen fare og gjør seg klar for at flaggborgen skal marsjere inn...

... hvorpå Smule umiddelbart begynner å gjøre de karakteristiske lete-bevegelsene med hodet. Hvor er puppen min? Hit med puppen min!! Strålende. Sulten baby på nest første rad, og selv om jeg kan dra ut puppen til de merkeligste tider og på de mest uventede steder, så har jeg tross alt noen sperrer jeg også! Gjennom de neste 45 minuttene bruker jeg absolutt alle triksene jeg har lært av fire tidligere babyer, jeg vugger, løfter, skifter stilling, høyre skulder, venstre skulder, og avleder-avleder-avleder med smokken- og det holder akkurat. Smule gir fra seg to korte vræl i løpet av hele seremonien, og er ellers stille som et knyst (jeg fikk likevel vite i etterkant at halve kirken hadde sittet og fulgt med på babyen mer enn presten, så hun vet å skaffe seg oppmerksomhet, lille tøtta!).

Så er det utpakking og rigg, og deretter avmarsj til Youngstorget. Jeg løper ved siden av toget og får knipset bilder av både SnillVimsen (som var "duskedame" ved fanen og veldig stolt!), Susain, og NaniRonaldo. Gubben og HK-jenta løper også, hun er helt i hundre den lille jenta, og føler seg fryktelig fin i bunad med lue til. Annerledes med Susain, som vokste ut av bunaden i fjor og nå har på seg en, hva skal man si, helt grei kjole men ikke akkurat 17.mai-fin. Jeg prøver å få knipset bilder av min bedårende tenåring med noen venninner når toget står og venter på Youngstorget. Konversasjonen går slik:

Jeg: Kan jeg ta et bilde, Susain?

S: Nei!

Jeg: Greit, men trenger du flagget ditt, da? Skal jeg hente...

S: NEI! Gå vekk!!

Sukk. Godt jeg har Smule, som fremdeles er medgjørlig og søt

Etter toget tusler jeg og Smule tilbake til skolen for å rigge. Med puppen ute sitter jeg og lager skilt til aktivitetene på farget papir. F-I-S-K-E-D-A-M, og så var det den andre puppen, ja. Classy!

Og gjennom alt dette peprer min kjære mor (som har tatt turen til Oslo og av en eller annen grunn har tungt for å skjønne begrepet "travelt") meg med meldinger. "Vi sitter på Samson, hvor er dere i løypa?" "Tar turen oppover Universitetsgata, stikk innom da vel". Et stikk av dårlig samvittighet ved synet av fire tapte anrop, men virkelig- vi hadde liksom fullt opp av andre ting. Men plutselig sto mor og mannen hennes i skolegården, sammen med en venninne av meg som også ville innom og kikke på ungene og spise is. Så mens jeg svettet innendørs, hjalp småtasser med bowling, fiskedam og ringspill og delte ut bonger i hytt og gevær, gikk Smule fra den ene til den andre ute i skolegården. Hun hilste på alle lærerne, koste seg på fanget til mormor, fikk sett NaniRonaldo spille fløyte (det fikk ikke jeg ) og ble sendt på visningsrunde til samtlige av Susains venninner (tenk hvinende ungjentestemmer i kor: "Åh hun er så søøøøøøt!"). Etter et par timer var jeg sår i beina og sliten i hodet, og ikke minst: jeg hadde ingen ide om hvor babyen var, og hadde ikke sett henne på over to timer

I fire-femtiden hvert begynte folk å tusle hjemover, og godt var det, for jeg hadde klart å pådra meg gnagsår selv uten bunadssko. Vi ryddet og samlet sammen alle tingene (planen er, kynisk nok, å legge alt sammen samlet på loftet og blåse støv av det om to år- da er det nemlig SnillVimsens tur, så vi satser på å gjøre akkurat det samme da) og bar søppel til den store gullmedalje. Men før vi pakket ned fiskedammen sørget vi for å ta et bildebevis: Smule hengende over kanten på skjermbrettet. Et ugjendrivelig bevis på at jenta faktisk var til stede på dugnaden i en alder av 15 dager, og at mor har fått bedrive sin favoritt-kunstart: bleieskifting i friluft og i diverse kriker og kroker. Dette var Smules ilddåp i dugnadsverdenen- hennes første gang, men garantert ikke den siste!

Da vi kom hjem klokka seks, var alle totalt utslitt. Spesielt HK-jenta var helt kjørt av all moroa, pynten, isen og lekingen, bunaden hang på halv tolv og hun var i ferd med å sovne stående. Heldigvis hadde vi mat i hus, så vi slapp å ta den litt pinlige turen til Folkets Kebab for å kjøpe noe himla-lett-og-billig-vi-orker-ikke-lage-middag krisemat. Jeg innbiller meg at de fleste i min alder i hvert fall har en treretters på 17.mai, men etter å ha sett de trøtte trynene på slutten av ryddingen i går er jeg jammen ikke sikker. Tror det går mer i Grandis og hurtigmat enn det folk liker å innrømme, og etter ti timer (!) på beina er det faktisk ikke så merkelig.

Så sånn var det. En suksess, vil jeg si, omstendighetene tatt i betraktning. Og ikke regnet det heller!

Og han begynte sin karrière som Don Juan allerede på flyet nedover hvor han sjarmerte damene i nabosetene i senk. Han har nemlig funnet ut at dersom han sperrer opp de store, knallblå øynene sine, setter opp et stort glis hvor tennene nede synes og ler sin beste latter, så smelter de fleste. Til og med en guttunge på rundt 12 år som satt på andre siden av midtgangen, kommenterte hvor søt han var... Og på flyet hjem prøvde Knerten hardt å sjarmere ei søt blondine i 20-åra i senk, selv om hun var på tur hjem med typen sin. Som sagt, en skikkelig Don Juan dette her.

Fantastisk! Det er med andre ord bare å glede seg til tenårene...

Høres ut som en topp ferie, da, på alle måter. Vi tro det gjorde godt for alle tre! Det er noe eget med det å faktisk reise litt hjemmefra, da blir det ferie-ferie og ikke bare rydde-i-garasjen-ferie, og når temperaturen i tillegg er bra er ingenting bedre enn det!

(og heldige deg som kan bruke vanlige BH'er selv med melkeproduksjon... Her hadde det vært kul umulig. Har gått til innkjøp av to forferdelig lite pene amme-bh'er, men tror dere ikke jeg klarte å feilberegne likevel? Vasket gulvet i dag, iført lekker joggebukse, og oppdager i det jeg reiser meg opp at Dollypuppene faktisk har falt ut over kanten på BH'en, så jeg må pent dra opp genseren og stappe puppene på plass igjen. Det var visst et lækkert syn, Gubben lo så han holdt på å begynne å grine. Pytt, han ble sikkert bare... rørt av synet! )

- og i dag må vi ha satt nesten Sydenrekord her hjemme også! Det kan ikke ha vært langt unna 30 grader. NaniRonaldo ble kjørt på trening klokka tolv og har blitt der siden. SnllVimsen ryddet rommet og ble belønnet med en tur på kino på egenhånd. Susain tok med seg HK-jenta til One Direction Store og deretter for å se Pelle Politibil, og da de kom hjem hoppet de begge rett i bikinien og ligger i skrivende stund og slanger seg på verandaen med hver sin bok og et glass saft.

Og jepp, drømmen min- som jeg stadig vendte tilbake til i lange, tunge vintermåneder med gravidmage- ble oppfylt: Smule har ligget i vogna, i bare bodyen, og smilt og sprellet i sola. Lykke!

Endret 18. mai 2013 av Mafalda