Mafalda peiser på

[Ciara]

Innom en kort tur for å ønske deg en god uke!

Her går det i ett. Eldstemann er, eh, som 2-3-åringer flest, og holder oss greit i gang om dagen. Morsomme spørsmål, kos, sjalusiutbrudd, trassanfall, velting av vannglass, uventede sjarmoffensiver ("Mamma, du er en prinsesse!"). Og med en helt egen evne til å være uforutsigbar.

Jeg: "Du, nå lager vi noen vafler, hva?"

Han: "Neeeeeei! Vil ikke ha vafler! Vil ha salami!"

Jeg: "Nå skal du hvile deg litt, så kan du heller leke mer etterpå."

Han: "Okay, mamma."

Og gutta gjør mer og mer sammen på godt og vondt, det er fascinerende å observere. De tar hverandres leker, ler av hverandre, blir sjalu på hverandre og skriker på grunn av hverandre. De er særdeles opptatt av hverandre allerede, og det har overrasket meg. Minstemann har syntes at storebror er verdens mest fascinerende vesen siden han skjønte at det finnes noe mer enn meg her i verden. Storebror og jeg kan gjøre de samme grimasene og lydene, og det er storebror han ler av. Eldstemann er også utrolig opptatt av lillebror. "Hvor er lillebror?" Spør han hver morgen. Og det skal koses, knusekoses, og så kose så hardt at lillebror begynner å skrike før han gir seg.

Gøyale karer.

Har eldstebarna kommet hjem igjen?

[Mafalda]

Takk for tips når det kommer til åpningsfasen. Det var særdeles nytttig.

Ble også tipset om denne siden, og i sær denne videoen, av ei som nylig fødte. Hun syns det var til stor hjelp:

http://www.babycentr...ix-during-birth

Syns flere av de andre videoene har hjulpet også. Kanskje dette er gammelt nytt, men det kan være at hun sier ett eller annet som kan være til hjelp

Ja, ikke sant det var interessant dette med adrenalinet som overkjører fødselshormonet? Jeg hadde virkelig aldri hørt om det, kanskje det er noe ny forskning som har kommet. Nyttig er det i alle fall. Slik jeg forsto det er det fremdeles anbefalt å være i aktivitet og oppreist stilling, men man skal altså helst prøve å beholde roen, og i hvert fall ikke bli helt i hundre og løpe rundt for å sette fart i ting. Kjekt å vite!

Og den videoen, uh-uh.... Øve med munnen ja, hun er jo inne på noe. Den "strekke-følelsen" er helt utrolig sær og ligner ikke på noe annet (skjønt, munnen er ikke så ulik, det har jeg aldri tenkt på!) og kan nok lett føre til panikk. Kanskje jeg faktisk skulle stå foran speilet og strekke litt hver morgen? Så kanskje jeg klarer å beholde roen når den tid kommer (pssst, Ciara, jeg kan høre at du ler!) og ikke gjøre som da SnillVimsen ble født: da jordmoren sa at jeg måtte ta det rolig og la være å presse, for å unngå og revne, husker jeg at jeg ordrett tenkte "Jeg driter da om jeg revner til midt på ryggen, denne ungen skal uuuuuut nåååååå!" og presset for harde livet. Oh, hvilket forbilde på selvkontroll og samarbeidsvilje

Forresten ser jeg innimellom på fødselsvideoer på YouTube. Ikke så ofte, for i all hovedsak prøver jeg fremdeles å late som Smule bare på magisk vis er ute en dag, men innimellom stålsetter jeg meg og kikker litt rundt. Favorittvideoene er de damene som skriker og bæljer mest mulig og går fullstendig bananas. Stygt av meg, selvsagt, men det får meg til å føle meg litt mindre alene som Mislykket Urkvinne, og noen er til og med langt verre... ("Kjæresten min, jeg kravlet ikke rundt i sengen og ropte "Get the poo, get the poo!", gjorde jeg vel?" "Neida, du gjorde ikke det.")

Jaja. Babyene våre skal jo ut, og ut kommer de, enten det blir sånn eller slik. Nå er det ikke så lenge igjen for deg heller, Pyntestøv. Snart skal vi få treffe mageboerne våre, og bare det å se hvordan de ser ut og kikke på de bittesmå hendene og føttene... det er et av livets store eventyr. Jeg har jo gjort der noen ganger før, men er like spent nå. Du kan virkelig glede deg, det er helt magisk å ligge ved siden av en liten, perfekt bylt i plastkasse som bare for noen timer siden bodde inni deg. Helt sært, og helt magisk!

Her går det i ett. Eldstemann er, eh, som 2-3-åringer flest, og holder oss greit i gang om dagen. Morsomme spørsmål, kos, sjalusiutbrudd, trassanfall, velting av vannglass, uventede sjarmoffensiver ("Mamma, du er en prinsesse!"). Og med en helt egen evne til å være uforutsigbar.

Jeg: "Du, nå lager vi noen vafler, hva?"

Han: "Neeeeeei! Vil ikke ha vafler! Vil ha salami!"

Jeg: "Nå skal du hvile deg litt, så kan du heller leke mer etterpå."

Han: "Okay, mamma."

Den dagen noen kommer med en vitenskapelig forklaring på treåringslogikk, gir jeg meg ende over. Snakk om at det svinger fort- og det gir seg de merkeligste utslag, som det du beskriver. Han er en herlig kar, da, og det lover jo godt for framtiden så verbal og slagferdig som han allerede er, sin unge alder til tross!

Og gutta gjør mer og mer sammen på godt og vondt, det er fascinerende å observere. De tar hverandres leker, ler av hverandre, blir sjalu på hverandre og skriker på grunn av hverandre. De er særdeles opptatt av hverandre allerede, og det har overrasket meg. Minstemann har syntes at storebror er verdens mest fascinerende vesen siden han skjønte at det finnes noe mer enn meg her i verden. Storebror og jeg kan gjøre de samme grimasene og lydene, og det er storebror han ler av. Eldstemann er også utrolig opptatt av lillebror. "Hvor er lillebror?" Spør han hver morgen. Og det skal koses, knusekoses, og så kose så hardt at lillebror begynner å skrike før han gir seg.

Gøyale karer.

Har eldstebarna kommet hjem igjen?

Ja, det har de! Stooor gjensynsglede på Gardermoen, og masse spennende å fortelle. De ankom klokka seks om ettermiddagen, etter 17 timers reise og enda lengre våkentid, så jetlagen gikk overraskende fint. De kom hjem, spiste litt, og så bums i seng og sov ti timer i strekk... og vips, klare til skole og trening på mandag. Null problem.

Og når du snakker om søskenkjærlighet- de hadde kjøpt fine gaver til HK-jenta og SnillVimsen (og til mor og far også!), blant annet fikk SnillVims nye Converse-sko, noe som er et absolutt must for større barn her i området. Han var stolt som en hane. Susain hadde kjøpt med stilige lisser i hver sin farge, og hjalp ham med å træ dem på i sånt kult mønster som det skal være. Lykkelige lillebror, helt til neste morgen, da skolene skulle på...

(nå kan du ta eksemplene dine på "gøyale karer" og spole 10-12 år fram i tid)

Storebror: Du kan jo ikke sitte DER og ta på deg skoene!

Lillebror: Hvorfor ikke?

Storebror: Du har jo skoene på spisebordet! Det er ekkelt!

Lillebror: Jammen de er jo helt nye jo...

Storebror: Samma det, sko skal ikke være på bordet. Dessuten kan du tippe bakover og slå hodet! Gå inn i stua!

(SnillVims tusler lydig inn i stua. Men NaniRonaldo er ikke overbevist, og følger etter...)

Storebror: Næmmen nå har du jo skoene oppi sofaen jo! Skoene skal være på gulvet!

Lillebror: Jammen det er VANSKELIG å knyte!

Storebror: Det hjelper ikke, skoene skal være på gulvet, og dessuten...

.... und so weiter, und so weiter...

Jeg har, sånn ca 3000 ganger, tatt fram lærerstemmen min og proklamert at "Hvis alle passer på seg selv, så går det så mye greiere". Men synker det inn? Neida! Det hører med til historien at storebror, som har blikk som en hauk og ikke lar noe tull passere, med den største selvfølgelighet har okkupert et hjørne av kjøkkenet til å slenge både skolesaker og treningstøy rundt i. Men det er visst ikke det samme i det hele tatt

Så sånn er det. Intens og rørende gjensynsglede på begge sider, og dagen etter er vi tilbake til krangling om hårgeleen og KAN DU GIDDE Å RYDDE OPP NOTENE DINE NÅR DU HAR ØVD PÅ ROMMET MITT ELLER??! (sitat Susain). Ach, the bliss of family life!

Ellers er det de store møte-ukene for tiden. Både i forrige uke og denne uka har det vært diverse møter i forhold til 17. mai, FAU og styregreier. Neste møte i 17.maigruppa (jeg har avansert til Småbarnsleke-sjef, mot min vilje) er 7. mai, og da må jeg ha klart opplegg for fiskedam, ringspill og hale på grisen. Med eller uten godteposer, kanskje jeg kan pushe det på Gevinstgruppa i steden? Jeg skjønner fremdeles ikke når vi skal få tid til å få denne babyen. Ellers kan jeg berette, for de som fremdeles befinner seg på pølsespise-siden av 17.mai-arrangementene, at hver eneste familie som har barn i arrangørklassen (selv om de ikke har gruppeansvar) må stille med følgende:

- En varmrett til 20 personer

- En kake (eller boller, rundstykker, vaffelrøre) til 20 personer

- En liten gevinst (ca 50-100 kr)

- En større gevinst (ca 200 kr)

- 50 kroner til hovedgevinsten

- Ett tomt syltetøyglass til bordpynt, samt tomme og vaskede blikkbokser til leker

- Og i utgangspunktet to foreldre og ett barn til gjennomføring av dagen. De fleste må jobbe både 16. og 17. mai, og ALLE skal være med 17. Døde bestemødre er bare unntaksvis fraværsgrunn. Smule er heller ikke fraværsgrunn, men vi fikk lov til å dele en vakt, slik at ikke jeg må stå ved Småbarnslekene og Gubben i kafeen- begge får stå ved lekene, så det ikke blir krise hvis Smule finner det for godt å kreve mat, kos eller bleieskift. Glad for det, i alle fall!

Med andre ord: vi leker ikke 17.mai her, altså Og jeg lover: den dagen jeg ikke har barn som skal pyntes, følges, eller enda verre arrangere 17. mai, skal jeg knapt gidde å stå opp på denne dagen, men ligge i senga og spise tapas og drikke champagne og se barnetoget på TV....

Endret 9. april 2013 av Mafalda

[Gjest Tekola]

Seriøst? Oi, det er faktisk en del penger også, det for enkelte!

Jeg blir helt sliten av opplegget deres, jeg! Men man får til de utroligste ting!

17. mai etter å ha vært korpsbarn selv har vært særdeles... avslappet

Så vi får se hvordan formen er i år! På en måte en god anledning til å tusle rundt med vidunderet. På det annen side nok en god anledning til å gjemme seg innendørs med uvasket hår og pupper i friluft, ser jeg for meg

[Mafalda]

Du får nyte valgfriheten og gjøre akkurat som du vil!

Blir det tur ut er jo det stas, og orker du ikke tanken på det- så kan du la være med verdens beste samvittighet. Det er vel en viss fare for at Tekola junior ender opp i korps etter hvert, så da er du fanget i 17.mai-stresset du også... (og det må jeg innrømme, jeg er litt glad for at ikke ungene er med i korps også. Selv om det er flott med alle de flinke musikantene på 17.mai!).

Og mye penger, ja... det blir jo faktisk en del kroner, når man legger sammen 17.mai og julegavesalg og dugnader og alt man skal bidra med. Og ironien er jo slående: her står man opp klokka fem for å bake kake, og så kjøper jeg den tilbake igjen for 20 kroner stykket Men pengene går til klassetur, så det kommer oss til gode til slutt, i forhold til lavere egenandel hvis vi klarer å dra inn penger på denne måten.

Men kanskje det er vissheten om at vi blør penger i alle retninger som gjør meg så gjerrig når det gjelder Smule? Tror vi er i ferd med å sette rekord for billigste baby noen sinne. I kveld skal vi kjøpe brukt barnesete (vi har sete, men klarte ikke lokalisere basen... så nå får vi både base og sete for 300 kroner), og selv med dette ligger totalkostnaden på Smule langt under tusenlappen. Skikkelig budsjettbaby, her går det i brukt hele veien. Hentedressen og koseteppet er nytt, da, men det er nesten det eneste.

Likevel venter jeg på lønningsdag. Jeg har nemlig bestemt meg for en ting: min del av sykehusbagen skal være ny og fin. Jeg faller vel neppe i noen luksusfelle uansett, men jeg vil ha nye og ordentlige ting denne gangen. Jeg pakker IKKE ned tannbørsten som spriker i alle retninger, og slaskete truser fra 2003. No way!

[Gjest pysepusen]

Oi, er det slik 17. mai-organisering fungerer hos dere? De skulle kommet hit til "bygde-Norge" og lært litt Men om det går andre veien så er jeg glad for at min mor kun har to barnebarn. Da får i alle fall de litt selskap på dagen når mamma og pappa er opptatt! For jeg er nemlig helt overbevist om at min mor, som liker seg best hjemme på 17. mai, har lyst til å tilbringe bursdagen sin (jada, vi feirer alltid bursdag også denne dagen) til å løpe etter barnebarn en hel dag

Men seriøst: Det er ikke god nok unnskyldning at man er høygravid eller nettopp har født? For noen mennesker! Jaja, du kan vel bare amme mens du hjelper barn med lekene?

[Gjest pysepusen]

Herregud, ikke se på setningsoppbygningen her

[Gjest Tekola]

Som vi sier her hjemme:Få dem inn i kulturen før idretten tar dem!

Synes det høres kjempefornuftig ut, jeg! Vi har jo kjøpt vogn og sete nytt, men sparte allikevel 4000 på å bestille fra den tyske nettsiden vi brukte i stedet for Barnas Hus. Men det meste av klær er brukt!

Jeg skal ut og kikke litt på ammebher og slikt i dag, pluss en ny kosebukse eller to, tenkte jeg. Og så blir det nok litt nytt undertøy etter hvert også, for det har jeg fått beskjed om at er nødvendig

Så... dette magebildet du snakket om?

[Mafalda]

Magebildet kommer i kveld, Tekola!

Det var ikke et forsøk på å skulke unna i går, faktisk, men jeg var hjemme med verdens friskeste "syke barn", og da ble det fint lite tid til å kose seg foran PC... Full rulle hele dagen, toppet med et bad der HK-jenta strålende kom opp og fortalte at nå var det nok vann, og hun hadde hatt oppi bobler- som viste seg å være body lotion!

Måtte hente henne tidlig på tirsdagen, fordi hun hadde antydning til rennebæsj. Men det går ikke noen magesyke nå, og det var antagelig bare noe hun hadde spist, for i går var hun i storform. Jaja, greit å ha henne hjemme når jeg likevel er her. Jeg vet av erfaring at det kommer dager der de balanserer på grensen mellom syk og frisk, og jobben gjør at du må sjanse på at det går bra. Så jeg opparbeider meg gjerne litt goodwill og tar en ekstra dag nå som vi har muligheten. Tipper hun er glad for å være tilbake i dag, da, for det blir litt lite action for en femåring når mor er slapp og veiene utenfor er belagt med is.

Oi, er det slik 17. mai-organisering fungerer hos dere? De skulle kommet hit til "bygde-Norge" og lært litt Men om det går andre veien så er jeg glad for at min mor kun har to barnebarn. Da får i alle fall de litt selskap på dagen når mamma og pappa er opptatt! For jeg er nemlig helt overbevist om at min mor, som liker seg best hjemme på 17. mai, har lyst til å tilbringe bursdagen sin (jada, vi feirer alltid bursdag også denne dagen) til å løpe etter barnebarn en hel dag

Men seriøst: Det er ikke god nok unnskyldning at man er høygravid eller nettopp har født? For noen mennesker! Jaja, du kan vel bare amme mens du hjelper barn med lekene?

(setningsoppbygging tar vi med en klype salt inne i dagbøkene, gjør vi ikke? )

Ja, det er litt av et opplegg... Første gang jeg var med på å arrangere det, fikk jeg litt bakoversveis. Det er jo ikke småtterier vi skal stille opp med, og den gangen klarte jeg å pådra meg oppgaven som underholdningssjef i tillegg- så store deler av jobben min var å mase på alle andre. Ikke så moro.

På den annen side: helt fra ungene begynner i første klasse er vi klar over at på det-og-det klassetrinnet har vi ansvaret for sånn-og-slik, så vi har jo tid på å forberede oss. Og det er snakk om et par dager, som gir myyye penger i klassetur-kassa. I tillegg til det at hvis ingen arrangerer noe, blir det heller ikke noe morsomt skolearrangement etter toget (personlig vender jeg her tilbake til tapas- og champagnefantasien min, for jeg synes innerst inne at sekkeløp og ketsjup på bunaden ikke er så innmari festlig. Men jeg holder maska for ungenes skyld ).

Og jepp, jeg får bare amme litt innimellom lekene

Det er en annen mor som har termin enda nærmere 17.mai enn jeg, og de har bare satt seg på standby. Slik at dersom de har mulighet til å komme, så kommer de og hjelper til der det trengs, men de har ingen faste oppgaver. Like greit, det er jo stor mulighet for at de enten er på føden eller barsel når dagen kommer. Jeg sjanser derimot på at terminen er såpass i forkant at det skal gå greit- hadde sikkert vært deiligere å tilbringe dagen hjemme, men jeg må jo ut med barna uansett, så lenge jeg er i stand til å gå (eller sitte på en stol og kope) Men for all del: er jeg eller Smule i veldig dårlig form av en eller annen grunn, så får Gubben overta småbarnslekene alene. Kjekt å være to på en vakt sånn sett!

Jeg kunne sikkert snakket meg ut av det hvis jeg hadde villet, men jeg har vært nok ganger på andre siden av bordet til at terskelen for å melde forfall er rimelig høy. Husker en spesielt irriterende fotball-cup i fjor, der jeg, en annen mor, og en far sto på vaffelsteking i fire timer. 20 minutter ut i vakta kommer en annen far tuslende: "Dere skjønner, jeg har en ettåring jeg, så dette blir litt vanskelig. Men dere er jo så godt i gang og dette går vel så bra, så jeg bare går jeg." WTF? Både den andre moren og jeg hadde sønner som hadde kampene sine på akkurat det tidspunktet, som vi da ikke fikk sett siden vi sto der i vaffelosen og svettet. Og så var det noe med måten han tok det som en selvfølge på; "Jammen jeg har en ettåring jeg...", Ja, og når ble det vårt problem? Selvsagt er jeg altfor Snill Pike til å si noe, men da boblet det kraftig!

En ting er likevel brennsikkert: det blir IKKE bunad på meg i år. Been there, done that, wished to God I had a t-shirt! Min bunad er definitivt ikke av det amme-vennlige slaget, og hyyylende baby som må ha mat pronto lar seg rett og slett ikke kombinere med den.

Bursdag OG 17.mai på en og samme dag? Jo, som voksen går det sikkert greit, men det er kanskje en viss fare for at det blir i overkant mye is på barnebarna om noen år? Skjønt, barn sier vel neppe nei takk til fest og moro uansett, og de har jo et energinivå vi bare kan misunne dem. Kan bli tøffere for de voksne...

Som vi sier her hjemme:Få dem inn i kulturen før idretten tar dem!

Eller hva med begge? Smarteste kombinasjonen ever, spør du meg. Fritidsproblemer fikset for de neste 20 årene!

Synes det høres kjempefornuftig ut, jeg! Vi har jo kjøpt vogn og sete nytt, men sparte allikevel 4000 på å bestille fra den tyske nettsiden vi brukte i stedet for Barnas Hus. Men det meste av klær er brukt!

Jeg skal ut og kikke litt på ammebher og slikt i dag, pluss en ny kosebukse eller to, tenkte jeg. Og så blir det nok litt nytt undertøy etter hvert også, for det har jeg fått beskjed om at er nødvendig

Kosebukse står på lista her også. Eier ikke verken joggebukse eller dansebukse eller noe i den dur, så jeg tenkte jeg skulle koste på meg noe som er behagelig til sykehusbag'en- samt også undertøy som ikke har gått 3000 ganger i trommelen allerede. Man føler seg som regel ikke så innmari fresh og fin rett etter en fødsel, så da hjelper det litt å ha klær som ikke gjør det verre enn nødvendig.

Barnas Hus er en historie for seg...

Vi var innom der da HK-jenta skulle kjøpe teppe til Smule, og jeg blir matt over hvor mye utstyrs-dill de klarer å presentere som "nødvendig" og kjekt og ha- til helt vanvittige priser. Noe så enkelt som en badebalje klarer de å ta 400 kroner for, fordi det er rosa og har en pen dekorasjon på siden. Eller en pute til å ha mellom beina til 800 kroner- når dyna til Gubben gjør akkurat samme nytten Det er som moren min sier, de spiller på et slags "Jeg vil gjøre det beste for barna"-gen, og setter "baby" foran alle produktbeskrivelsene, og vips kan man selge sand i Sahara til foreldre som åpner lommeboka med den største selvfølgelighet. Og det er jo helt greit hvis man har lyst til å bruke penger på det og kjøpe det beste av alt, men det er synd hvis foreldre med lite å rutte med tror at man må ha alt dette stæsjet.

Tror jeg stikker innom Clas Ohlsson og ser etter en helt vanlig plastbalje, og sparer pengene til senere. Lille Smule tar det garantert igjen etter hvert som hun/han vokser til. Ta for eksempel gårsdagens vask av treningstøy: i det jeg skal henge det opp og åpner luka til vaskemaskinen, hører jeg en fryktet lyd...

.... Ka-lang, ka-lang, ka-LANG....

... Jepp, lyden av NaniRonaldos mobiltelefon, som nå har fått seg en omgang finvask og Comfort tøymykner. Strålende. Og det er ikke første gang heller! Den ligger nå stykkevis og delt til tørk i stua, men håpet om å få den til å funke igjen er ærlig talt heller lite. Vi får se.

Ellers er formen sånn passe. Halsbrannkvalmen eller hva det er gir seg ikke (for første gang noen sinne tenker jeg ting som "Sikkert lurt å ta litt ekstra smør på brødskiva", det sier litt om den dårlige kapasiteten!), og nå har jeg begynt å få irriterende vondt i korsryggen og nedover i beina. Tviler på at det dreier seg om modning, men det hjelper definitivt på fødselsmotivasjonen!

Endret 11. april 2013 av Mafalda

[Susa]

Strevsom 17. mai dere har da! Her, langt utpå bygda, består da 17.-mai komiteen av å levere noe vaffelrøre, eller noe sånt...! Og...du har virkelig lov til å kaste inn håndkleet når du akkurat har født da. Mon tro om alle er så vant til at Mafalda sier ja, og deltar på alle tilstelninger, slik at de tar deg litt for gitt? Her i huset har lille mannen blitt 6 mnd alt, hvor blir tiden av?!?!? Skjønner godt at du har klart å skaffe deg (snart) 5 barn, for man blir jo babysyk av å se nyfødte. Gubben min skulle nok gjerne hatt en til under produksjon, men jeg holder litt igjen, syns det var noe forfærdelig herk å gå gravid. Altså, babysparkene var jo koselige,men alt det andre da!!! (Hvordan i all verden fikk du enter-tasten til å virke igjen?) Edit: Kan tipse deg om biltema, kjøpte badebalje og badestol der vi. Gadd ikke betale i dyre dommer for noe sånt. På biltema koster badestolen 89 kr, mot 399 kr i babybutikker!!! Og den er virkelig helt genial, tassen ligger og spreller og koser seg, og jeg har armene fri!

Endret 11. april 2013 av Susa

[Ciara]

Advarsel, langt innlegg følger...

Kanskje jeg faktisk skulle stå foran speilet og strekke litt hver morgen? Så kanskje jeg klarer å beholde roen når den tid kommer (pssst, Ciara, jeg kan høre at du ler!) og ikke gjøre som da SnillVimsen ble født: da jordmoren sa at jeg måtte ta det rolig og la være å presse, for å unngå og revne, husker jeg at jeg ordrett tenkte "Jeg driter da om jeg revner til midt på ryggen, denne ungen skal uuuuuut nåååååå!" og presset for harde livet. Oh, hvilket forbilde på selvkontroll og samarbeidsvilje

Du kjenner meg for godt Ja, jeg fniste høyt da jeg leste dette. Men la nå intet være uprøvd! Hva er det verste som kan skje, liksom, at det ikke har noen effekt? Og det vet vi jo hvordan er.

Selvkontroll og samarbeidsvilje er det jo ikke akkurat merkelig at det skorter på. Herregud, jeg tror aldri jeg har hatt mindre selvkontroll i hele mitt liv. Og jeg gjorde riktignok som jordmor sa, men jeg var rimelig amper. Da hadde jeg kommet i pressefasen (og det verste var over for min del, men fortsatt ingen tur i parken), jeg var rasende over hvor vondt det var i åpningsfasen og jeg hadde fått evnen til å snakke (brøle!) tilbake i stedet for å bare gaule noe uforståelig. Jeg som er så høflig! Jeg kan huske en rekke utbrudd som var ganske utypisk meg. Jeg har kanskje nevnt det før, men jeg ble ordenlig hissig da de to (jordmor og barnepleier, tror jeg? To jordmødre?) snakket sammen over meg og jeg ikke hørte hva de sa. Så da sa jeg: "HVA ER DET DERE SNAKKER OM DER OPPE? ER DET NOE JEG IKKE SKAL HØRE? ER DET NOE I VEIEN, KANSKJE?" (For et toskete spørsmål, dette siste. Er det noe i veien? Ja, så absolutt, faktisk på alle mulige måter.)

Mannen påstår fortsatt at jeg, midtveis i første fødsel, truet med å kappe av ham utstyret. Det kan jeg virkelig ikke huske å ha sagt, men det kan jo hende. Liker det egentlig litt, jeg, denne hissige Ciara-varianten. Hun synes sjelden i det virkelige liv.

Forresten ser jeg innimellom på fødselsvideoer på YouTube. Ikke så ofte, for i all hovedsak prøver jeg fremdeles å late som Smule bare på magisk vis er ute en dag, men innimellom stålsetter jeg meg og kikker litt rundt. Favorittvideoene er de damene som skriker og bæljer mest mulig og går fullstendig bananas. Stygt av meg, selvsagt, men det får meg til å føle meg litt mindre alene som Mislykket Urkvinne, og noen er til og med langt verre... ("Kjæresten min, jeg kravlet ikke rundt i sengen og ropte "Get the poo, get the poo!", gjorde jeg vel?" "Neida, du gjorde ikke det.")

Jeg for min del blir alltid småkvalm av å se fødselsfilmer. Men de er fascinerende også. Men når jeg ser det foretrekker jeg å være alene i rommet. Syntes det var forferdelig å se Jordmødrene hvis mannen var hjemme.

Jaja. Babyene våre skal jo ut, og ut kommer de, enten det blir sånn eller slik. Nå er det ikke så lenge igjen for deg heller, Pyntestøv. Snart skal vi få treffe mageboerne våre, og bare det å se hvordan de ser ut og kikke på de bittesmå hendene og føttene... det er et av livets store eventyr. Jeg har jo gjort der noen ganger før, men er like spent nå. Du kan virkelig glede deg, det er helt magisk å ligge ved siden av en liten, perfekt bylt i plastkasse som bare for noen timer siden bodde inni deg. Helt sært, og helt magisk!

Å ja

Det særeste synes jeg er å komme inn på fødestua og se den plastkassa av en babyseng, og tenke at om kort tid (relativt, i alle fall!) skal det ligge en baby i den.

Jeg elsker nyfødte, ELSKER dem. Så små, så trøtte, knirkelydene de lager, øynene man får et glimt av når de orker å holde dem oppe. Det er virkelig magisk og verdt hvert eneste minutt av fødslene.

Jeg kan forresten på det varmeste anbefale å ha med bæresjal på sykehuset. Jeg bar minstemann i det helt fra første dag. Det lettet mye, for jeg var alene en del på sykehuset (mannen var hjemme med eldstemann og kom på besøk så mye han kunne), og det var deilig å kunne spise i kantina uten å trille rundt på plastkassa.

Ja, det har de! Stooor gjensynsglede på Gardermoen, og masse spennende å fortelle. De ankom klokka seks om ettermiddagen, etter 17 timers reise og enda lengre våkentid, så jetlagen gikk overraskende fint. De kom hjem, spiste litt, og så bums i seng og sov ti timer i strekk... og vips, klare til skole og trening på mandag. Null problem.

Så stas. Og så flinke!

Og når du snakker om søskenkjærlighet- de hadde kjøpt fine gaver til HK-jenta og SnillVimsen (og til mor og far også!), blant annet fikk SnillVims nye Converse-sko, noe som er et absolutt must for større barn her i området. Han var stolt som en hane. Susain hadde kjøpt med stilige lisser i hver sin farge, og hjalp ham med å træ dem på i sånt kult mønster som det skal være. Lykkelige lillebror, helt til neste morgen, da skolene skulle på...

(nå kan du ta eksemplene dine på "gøyale karer" og spole 10-12 år fram i tid)

Storebror: Du kan jo ikke sitte DER og ta på deg skoene!

Lillebror: Hvorfor ikke?

Storebror: Du har jo skoene på spisebordet! Det er ekkelt!

Lillebror: Jammen de er jo helt nye jo...

Storebror: Samma det, sko skal ikke være på bordet. Dessuten kan du tippe bakover og slå hodet! Gå inn i stua!

(SnillVims tusler lydig inn i stua. Men NaniRonaldo er ikke overbevist, og følger etter...)

Storebror: Næmmen nå har du jo skoene oppi sofaen jo! Skoene skal være på gulvet!

Lillebror: Jammen det er VANSKELIG å knyte!

Storebror: Det hjelper ikke, skoene skal være på gulvet, og dessuten...

.... und so weiter, und so weiter...

Jeg har, sånn ca 3000 ganger, tatt fram lærerstemmen min og proklamert at "Hvis alle passer på seg selv, så går det så mye greiere". Men synker det inn? Neida! Det hører med til historien at storebror, som har blikk som en hauk og ikke lar noe tull passere, med den største selvfølgelighet har okkupert et hjørne av kjøkkenet til å slenge både skolesaker og treningstøy rundt i. Men det er visst ikke det samme i det hele tatt

Så sånn er det. Intens og rørende gjensynsglede på begge sider, og dagen etter er vi tilbake til krangling om hårgeleen og KAN DU GIDDE Å RYDDE OPP NOTENE DINE NÅR DU HAR ØVD PÅ ROMMET MITT ELLER??! (sitat Susain). Ach, the bliss of family life!

For en herlig gjeng! Jeg kan levende forestille meg mine to om noen år, at det blir ganske likedan.

Det blir spennende det der, for man ser jo så mange slags forskjellige søskenforhold. Selv har verken mannen eller jeg søsken, så vi vet ikke så mye. Men jeg husker fra venninnene mine at det kunne gå voldsomt for seg på søskefronten. En fikk en saks kastet etter seg av lillebror - heldigvis bommet han, og saksa stod og dirret i dørbladet. Jesus.

Og så har vi den motsatte enden av skalaen, et brødrepar i familien som er så harmonisk som det går an. Nå er de voksne, men de har alltid vært bestevenner, snakket varmt om hverandre og elsket å være sammen. Det er jo alles foreldres store håp, selvfølgelig, men det er vel mest realistisk å anta at de havner et sted midt på treet. Sånn som dine - gjensynsglede det ene øyeblikket, kjefting det neste.

Her går det forbløffende bra. Når jeg sier "forbløffende bra" så er det fordi jeg er en bekymrer som fra positiv graviditetstest 13. januar 2012 har sett for meg Kain og Abel-lignende scenarioer. Men faktum er altså at lillebror forguder storebror (latterhikstene som kommer fra dypet av den lille runde magen når storebror gidder å si "Titt-tei!" er så herlige at det gjør vondt i mors nostalgiske hjerte), og storebror elsker lillebror og er overraskende tålmodig, men blir selvsagt litt irritert hvis lillebror velter Duplo-tårnet. Vi får se hvordan det fortsetter

Ellers er det de store møte-ukene for tiden. Både i forrige uke og denne uka har det vært diverse møter i forhold til 17. mai, FAU og styregreier. Neste møte i 17.maigruppa (jeg har avansert til Småbarnsleke-sjef, mot min vilje) er 7. mai, og da må jeg ha klart opplegg for fiskedam, ringspill og hale på grisen.

Jeg er tydeligvis dum. Må man ha opplegg for det? Kan man ikke bare slenge fram ringspillet og la dem holde på? Snakker vi køordning og premier her, eller?

Jeg skjønner fremdeles ikke når vi skal få tid til å få denne babyen.

Vet du hva jeg ikke skjønner? Hvordan dere hadde tid til å lage den i utgangspunktet!

Men lille Smule klarer nok å skvise seg inn på den travleste agenda, han. (Han! Blir spennende å se om jeg har rett!)

Ellers kan jeg berette, for de som fremdeles befinner seg på pølsespise-siden av 17.mai-arrangementene, at hver eneste familie som har barn i arrangørklassen (selv om de ikke har gruppeansvar) må stille med følgende:

- En varmrett til 20 personer

- En kake (eller boller, rundstykker, vaffelrøre) til 20 personer

- En liten gevinst (ca 50-100 kr)

- En større gevinst (ca 200 kr)

- 50 kroner til hovedgevinsten

- Ett tomt syltetøyglass til bordpynt, samt tomme og vaskede blikkbokser til leker

- Og i utgangspunktet to foreldre og ett barn til gjennomføring av dagen. De fleste må jobbe både 16. og 17. mai, og ALLE skal være med 17. Døde bestemødre er bare unntaksvis fraværsgrunn. Smule er heller ikke fraværsgrunn, men vi fikk lov til å dele en vakt, slik at ikke jeg må stå ved Småbarnslekene og Gubben i kafeen- begge får stå ved lekene, så det ikke blir krise hvis Smule finner det for godt å kreve mat, kos eller bleieskift. Glad for det, i alle fall!

Med andre ord: vi leker ikke 17.mai her, altså Og jeg lover: den dagen jeg ikke har barn som skal pyntes, følges, eller enda verre arrangere 17. mai, skal jeg knapt gidde å stå opp på denne dagen, men ligge i senga og spise tapas og drikke champagne og se barnetoget på TV....

Oh my god! Jeg sier som Macauley Culkin: I made my family disappear!

Var det sånn da vi var små? Dvs, har mine foreldre gjort alt dette uten at jeg har takket dem?

Merker jeg er glad for at vi har lagt lista lavt på 17. mai de siste årene og skal fortsette med det så lenge vi kan!

Likevel venter jeg på lønningsdag. Jeg har nemlig bestemt meg for en ting: min del av sykehusbagen skal være ny og fin. Jeg faller vel neppe i noen luksusfelle uansett, men jeg vil ha nye og ordentlige ting denne gangen. Jeg pakker IKKE ned tannbørsten som spriker i alle retninger, og slaskete truser fra 2003. No way!

Det var en bra plan Det er lurt å gjøre noe for seg selv i blant. Komfortabelt tøy er virkelig gull verdt, og deilig å føle seg vel i noe nytt.

...nå vet jeg ikke hvor lenge du har planer om å nyte roen på barselhotell, men faktum er at jeg syntes det var skikkelig deilig Bare ligge på senga og amme, se litt på tv, hente meg mat i kantina. Det var jo luksus, jo! Hadde det ikke vært for at jeg var kjempestøl og at man må få jordmødre innom og gå på legekontroller nede i korridoren ville det vært reneste ferien. Jeg likte godt å tasse inn på eget bad og stelle meg litt.

Og med deres aktivitets- og utgiftsnivå aner det meg at det ikke er ofte du unner deg. Så jeg sier: Kjør på! Nye truser, morgenkåpe og en god krem eller tre!

Magebildet kommer i kveld, Tekola!

Her i dagboka? Jeg vil også se!

Jeg kunne sikkert snakket meg ut av det hvis jeg hadde villet, men jeg har vært nok ganger på andre siden av bordet til at terskelen for å melde forfall er rimelig høy. Husker en spesielt irriterende fotball-cup i fjor, der jeg, en annen mor, og en far sto på vaffelsteking i fire timer. 20 minutter ut i vakta kommer en annen far tuslende: "Dere skjønner, jeg har en ettåring jeg, så dette blir litt vanskelig. Men dere er jo så godt i gang og dette går vel så bra, så jeg bare går jeg." WTF? Både den andre moren og jeg hadde sønner som hadde kampene sine på akkurat det tidspunktet, som vi da ikke fikk sett siden vi sto der i vaffelosen og svettet. Og så var det noe med måten han tok det som en selvfølge på; "Jammen jeg har en ettåring jeg...", Ja, og når ble det vårt problem? Selvsagt er jeg altfor Snill Pike til å si noe, men da boblet det kraftig!

Noen mennesker, altså, så frekt!

Du kommer sikkert til å more deg med å studere køen til legekontroll på barsel. Det gjorde i hvert fall jeg sist. Det var snodig å sitte der rolig med sitt andre barn og se på de forvirrede førstegangsforeldrene som opplevde sine første våkenetter, og innse at jeg - selv om det sjelden føles slik - har fått litt erfaring tross alt.

Og tror du meg ikke, der står det en lang kø av nybakte foreldre som trøtte og slitne venter på kontrollen hos barnelegen, og så kommer det en fjong vestkantberte seilende forbi køen mens hun sier: "Beklager, jeg bare MÅ komme inn først, assa, jeg sverger på at jeg ikke har sovet ETT SEKUND I HELE NATT!"

Og da var det at jeg faktisk, midt i stillheten som ellers bredte seg, i ensom majestet begynte å le, riktig høyt og riktig lenge.

Men en ettåring? Som han ikke hadde med seg en gang? Det er helt utrolig hvordan noen klarer å mene at de må slippe unna.

En ting er likevel brennsikkert: det blir IKKE bunad på meg i år. Been there, done that, wished to God I had a t-shirt! Min bunad er definitivt ikke av det amme-vennlige slaget, og hyyylende baby som må ha mat pronto lar seg rett og slett ikke kombinere med den.

...og jeg hadde vært grenseløst imponert om den i det hele tatt passet. Jeg tør ikke å tenke på å prøve min, en gang....

Kosebukse står på lista her også. Eier ikke verken joggebukse eller dansebukse eller noe i den dur, så jeg tenkte jeg skulle koste på meg noe som er behagelig til sykehusbag'en- samt også undertøy som ikke har gått 3000 ganger i trommelen allerede. Man føler seg som regel ikke så innmari fresh og fin rett etter en fødsel, så da hjelper det litt å ha klær som ikke gjør det verre enn nødvendig.

Har du vært på Nøstebarn? De har mye fint til voksne også. Ull- og silkeblandinger som er komfortable året rundt. Men dyrt, dessverre.

Barnas Hus er en historie for seg...

Vi var innom der da HK-jenta skulle kjøpe teppe til Smule, og jeg blir matt over hvor mye utstyrs-dill de klarer å presentere som "nødvendig" og kjekt og ha- til helt vanvittige priser. Noe så enkelt som en badebalje klarer de å ta 400 kroner for, fordi det er rosa og har en pen dekorasjon på siden. Eller en pute til å ha mellom beina til 800 kroner- når dyna til Gubben gjør akkurat samme nytten Det er som moren min sier, de spiller på et slags "Jeg vil gjøre det beste for barna"-gen, og setter "baby" foran alle produktbeskrivelsene, og vips kan man selge sand i Sahara til foreldre som åpner lommeboka med den største selvfølgelighet. Og det er jo helt greit hvis man har lyst til å bruke penger på det og kjøpe det beste av alt, men det er synd hvis foreldre med lite å rutte med tror at man må ha alt dette stæsjet.

...eller du kan gjøre som oss, la være å bade babyen

Jeg HAR badet ham noen ganger, men det er sjelden. Nå skal det sies at det skyldes dette håpløse badet vi har. Som er så lite og raklete at det overhodet ikke frister å oppholde seg der særlig lenge. Nå som vi har nytt bad i kjelleren skal lillebror få bade mer.

Men bading er strengt tatt ikke så nødvendig i starten. Jeg har badet ham i vasken i ny og ne, og ellers med vaskeklut på stellematte (jeg synes også stellebord er helt bortkastede penger, men der ser jeg mange er uenige. Vi skaffet oss aldri det til førstemann fordi vi ikke hadde plass på badet, og innså etterhvert at det var smart. Han har foretrukket å stå mens vi skifter bleier omtrent siden han begynte å gå. Og med andremann er det supert å kunne løpe fra hvis eldstemann finner på noe bøll). Han lukter helt nydelig likevel

... Jepp, lyden av NaniRonaldos mobiltelefon, som nå har fått seg en omgang finvask og Comfort tøymykner. Strålende. Og det er ikke første gang heller! Den ligger nå stykkevis og delt til tørk i stua, men håpet om å få den til å funke igjen er ærlig talt heller lite. Vi får se.

Nå lo jeg lenge. Men huff, det var jo veldig, veldig, ergelig!

Ellers er formen sånn passe. Halsbrannkvalmen eller hva det er gir seg ikke (for første gang noen sinne tenker jeg ting som "Sikkert lurt å ta litt ekstra smør på brødskiva", det sier litt om den dårlige kapasiteten!), og nå har jeg begynt å få irriterende vondt i korsryggen og nedover i beina. Tviler på at det dreier seg om modning, men det hjelper definitivt på fødselsmotivasjonen!

...og hvordan går det med søvnen? Studerer du fortsatt taket mye?

[Ciara]

Dagens storebror-samtale:

Jeg: Pappa og jeg er kjærester.

Han: X (lillebror) og jeg er også kjærester.

Jeg: Nei, det er dere ikke, dere er brødre.

Han: Å?

Jeg: Ja, dere er barna våre.

Han: Dere har tre barn.

Jeg: Å? Hva heter de?

Han: Jeg heter X, og han lille, han heter Lillebror.

(Og dette tredje barnet fant jeg aldri ut av.)

[Gjest Tekola]

Magebildet kommer i kveld, Tekola!

Hvordan kan du med fire og et tre-kvart-barn ikke prioritere slike viktige ting? Fy søren, altså!

Ta det når det passer seg, du. Skal ikke betvile at du har andre ting å gjøre til tider

Og så tror jeg at vi skal pushe forslaget "Familieliv med Ciara og Mafalda", jeg hadde glatt abonnert på hva som helst av blader med en slik spalte!

[Mafalda]

SNØ!!?

Hvem i all verden bestemte at det var en god ide, sånn halvveis ut i april? Ikke vi i Svingevei-med-bratte-bakker-og-masse-is i alle fall! Denne våren har virkelig latt vente på seg. Forhåpentligvis blir det skikkelig varmt når den først kommer...

Her i huset har lille mannen blitt 6 mnd alt, hvor blir tiden av?!?!? Skjønner godt at du har klart å skaffe deg (snart) 5 barn, for man blir jo babysyk av å se nyfødte. Gubben min skulle nok gjerne hatt en til under produksjon, men jeg holder litt igjen, syns det var noe forfærdelig herk å gå gravid. Altså, babysparkene var jo koselige,men alt det andre da!!! (Hvordan i all verden fikk du enter-tasten til å virke igjen?)

Uff, det var det Gubben som klarte, ikke jeg. Men før det åpnet jeg Kvinneguiden i Mozilla Firefox, der fungerer nemlig entertasten uansett. Leste litt i teknisk tilbakemelding-tråden, og det ser ut som det er mange som sliter med det samme problemet. Og det skal enter-tasten ha: jeg ante ikke hvor glad jeg var i den før den ikke fungerte! Slitsomt å skrive uten å kunne lage avsnitt...

6 måneder- stor gutt, jo! Helt enig med deg angående nyfødte, de er helt skummelt søte...

Det er ikke rart det rykker både her og der når man får holde et helt ferskt, nusselig knøtt- og tiden går så fort, de blir store på et blunk. Så hos deg er mannen helt klar, mens du holder litt igjen? Her er det nok for alltid omvendt, hehe. Men selv jeg har nok fått nok etter denne omgangen- svangerskapene har bare blitt verre og verre, og så skal de jo følges opp langt inn i fremtiden også, disse søte små (som en dag om ikke lenge spiser et halvt brød til frokost og produserer stinkende fotballsokker på løpende bånd). Og mannen min er i alle fall helt klar- hvis jeg noen sinne nevner "baby" igjen, går han rett til legen og foretar en *snip-snip* av sædlederne. Og virkelig, jeg forstår ham. Han er jo godt voksen allerede nå, og har ikke noe ønske om å ende opp som Elton John eller Arve Tellefsen, som pensjonist med tenåringer i hus. Så vi får bare nyte Smule nå, og satse på at vi får mange barnebarn etter hvert

Edit: Kan tipse deg om biltema, kjøpte badebalje og badestol der vi. Gadd ikke betale i dyre dommer for noe sånt. På biltema koster badestolen 89 kr, mot 399 kr i babybutikker!!! Og den er virkelig helt genial, tassen ligger og spreller og koser seg, og jeg har armene fri!

Takk for tips! Det skal vi sjekke ut!

Badestol høres absolutt genialt ut. Mine små har som regel vært ganske tørre og flassete som nyfødte, så jeg har hatt babyolje i badevannet. Og det er neimen ikke bare-bare, de blir sleipe som åler, så ethvert hjelpemiddel som gjør prosessen litt enklere er svært velkomment.

Strevsom 17. mai dere har da! Her, langt utpå bygda, består da 17.-mai komiteen av å levere noe vaffelrøre, eller noe sånt...! Og...du har virkelig lov til å kaste inn håndkleet når du akkurat har født da. Mon tro om alle er så vant til at Mafalda sier ja, og deltar på alle tilstelninger, slik at de tar deg litt for gitt?

Kanskje det? Eller kanskje det er sånn for de fleste, bare at vi får firedobbelt opp av det...

Det dumpet faktisk inn en mail i går også, fra orkesteret jeg er styreleder i. De trenger assistanse til kjøring og billettsalg og praktiske ting og hei og hå, fram mot en stor konsert Susain skal være med på 23. april. Samtidig sitter jeg da med 17.mai-ting og FAU-saker og ikke minst fotballbeskjeder og kontrabeskjeder til oppunder øra, og akkurat der og da kjente jeg at NUH, nå får noen andre steppe inn. Mitt lille hode er i ferd med å pådra seg en meltdown i forhold til alle praktikaliteter og oppgaver som skal løses, og jeg er ikke en gang i jobb! Så jeg svarte at jeg videresender beskjeden, men beklager- jeg kan ikke påta meg noen flere oppgaver akkurat nå. Kommer sterkere tilbake, selvsagt, men nå får noen andre ta ansvar...

Hvordan kan du med fire og et tre-kvart-barn ikke prioritere slike viktige ting? Fy søren, altså!

Ta det når det passer seg, du. Skal ikke betvile at du har andre ting å gjøre til tider.

Men utrolig men sant: takket være lovnaden om magebilde oppdaget vi noe særdeles viktig- vi finner ikke ladekabelen til kameraet! DET var det jammen godt vi fant ut nå, og ikke halvveis på vei ut av døra til sykehuset! Vi hadde nemlig en lignende misere da HK-jenta ble født, og endte opp med å ta alle "helt nyfødt"-bildene på mobilkamera... på min mobil som møtte døden i en lekk flaske cola light i veska bare noen uker senere. Så enden på den visa var at vi ikke har noen helt ferske bilder av henne, selv om vi har et par tusen fra resten av livet hennes, og det er egentlig veldig trist...

Og så tror jeg at vi skal pushe forslaget "Familieliv med Ciara og Mafalda", jeg hadde glatt abonnert på hva som helst av blader med en slik spalte!

Til skrekk og advarsel, da eller??!

Du kjenner meg for godt Ja, jeg fniste høyt da jeg leste dette. Men la nå intet være uprøvd! Hva er det verste som kan skje, liksom, at det ikke har noen effekt? Og det vet vi jo hvordan er.

Selvkontroll og samarbeidsvilje er det jo ikke akkurat merkelig at det skorter på. Herregud, jeg tror aldri jeg har hatt mindre selvkontroll i hele mitt liv. Og jeg gjorde riktignok som jordmor sa, men jeg var rimelig amper. Da hadde jeg kommet i pressefasen (og det verste var over for min del, men fortsatt ingen tur i parken), jeg var rasende over hvor vondt det var i åpningsfasen og jeg hadde fått evnen til å snakke (brøle!) tilbake i stedet for å bare gaule noe uforståelig. Jeg som er så høflig! Jeg kan huske en rekke utbrudd som var ganske utypisk meg. Jeg har kanskje nevnt det før, men jeg ble ordenlig hissig da de to (jordmor og barnepleier, tror jeg? To jordmødre?) snakket sammen over meg og jeg ikke hørte hva de sa. Så da sa jeg: "HVA ER DET DERE SNAKKER OM DER OPPE? ER DET NOE JEG IKKE SKAL HØRE? ER DET NOE I VEIEN, KANSKJE?" (For et toskete spørsmål, dette siste. Er det noe i veien? Ja, så absolutt, faktisk på alle mulige måter.)

Mannen påstår fortsatt at jeg, midtveis i første fødsel, truet med å kappe av ham utstyret. Det kan jeg virkelig ikke huske å ha sagt, men det kan jo hende. Liker det egentlig litt, jeg, denne hissige Ciara-varianten. Hun synes sjelden i det virkelige liv.

Litt synd at det må en fødsel til for å slippe henne løs, da! Men det er rart hvordan det bor usynlige varianter av oss selv et sted langt der inne, som bare kommer til uttrykk i ekstremsituasjoner. Som du sier, du er jo høfligheten selv sånn ellers, så det sier litt om situasjonen når du reagerer på den måten.

Jeg har for sikkerhets skyld unnskyldt meg på forhånd denne gangen, i tilfelle det kommer noen mindre veloverveide gloser. Ser liksom for meg at det kan komme til å skje... Men det er etter hva jeg har skjønt veldig vanlig at kvinner går verbalt berserk på et eller annet tidspunkt under fødselen, så garvede jordmødre bryr seg vel neppe så mye om det. Håper jeg!

Det særeste synes jeg er å komme inn på fødestua og se den plastkassa av en babyseng, og tenke at om kort tid (relativt, i alle fall!) skal det ligge en baby i den.

Jeg elsker nyfødte, ELSKER dem. Så små, så trøtte, knirkelydene de lager, øynene man får et glimt av når de orker å holde dem oppe. Det er virkelig magisk og verdt hvert eneste minutt av fødslene.

Jeg kan forresten på det varmeste anbefale å ha med bæresjal på sykehuset. Jeg bar minstemann i det helt fra første dag. Det lettet mye, for jeg var alene en del på sykehuset (mannen var hjemme med eldstemann og kom på besøk så mye han kunne), og det var deilig å kunne spise i kantina uten å trille rundt på plastkassa.

...nå vet jeg ikke hvor lenge du har planer om å nyte roen på barselhotell, men faktum er at jeg syntes det var skikkelig deilig Bare ligge på senga og amme, se litt på tv, hente meg mat i kantina. Det var jo luksus, jo! Hadde det ikke vært for at jeg var kjempestøl og at man må få jordmødre innom og gå på legekontroller nede i korridoren ville det vært reneste ferien. Jeg likte godt å tasse inn på eget bad og stelle meg litt.

Takk for bære-tips! Blir nok en del til-og-fra på Gubben også. Barna tror jeg vi skal klare å få plassert litt rundt omkring, men stakkars Dyret vårt er det merkelig nok ingen som vil ta ansvar for. Stakkars Dogg, hun er jo snill som dagen er lang, men ok- litt stor og uhåndterlig, jeg ser den

Og jeg er enig med deg angående barselhotellet... skulle gjerne vært der en uke, jeg! Bare Smule og jeg og fred og ro og måltider fiks ferdig- rene ferien, som du sier! Men ABC har maks liggetid på 48 timer, og dessuten blir jeg vel bare liggende og tekste beskjeder og huskelister i alle retninger likevel, så jeg får nyte det de få timene det varer.

Enig når det gjelder plastkasser også. Det er på grensen til absurd når de kommer trillende med en tom kasse, og du vet at innen noen timer skal du sørge for at det ligger en sprell levende, bitteliten person i den kassa! For meg blir det en blanding mellom magi og ren, skjær panikk- for ungen må jo ut først, og hvem sin jobb var det igjen? Det minner meg om da HK-jenta ble født, og vi skulle dra hjemmefra for andre gang. Midt på stuegulvet dukker det opp to klare tanker samtidig:

1. Dette var da mye, mye vondere enn jeg husket? og

2. Det skal bli mye, mye verre før jeg er ferdig. Hjeeeelp!

Det er antagelig derfor nyfødte er så fantastisk søte. Fordi vi skal bli så oppslukt av dem at vi glemmer hele fødselsgreia... Naturen er underfundig skrudd sammen!

Det blir spennende det der, for man ser jo så mange slags forskjellige søskenforhold. Selv har verken mannen eller jeg søsken, så vi vet ikke så mye. Men jeg husker fra venninnene mine at det kunne gå voldsomt for seg på søskefronten. En fikk en saks kastet etter seg av lillebror - heldigvis bommet han, og saksa stod og dirret i dørbladet. Jesus.

Og så har vi den motsatte enden av skalaen, et brødrepar i familien som er så harmonisk som det går an. Nå er de voksne, men de har alltid vært bestevenner, snakket varmt om hverandre og elsket å være sammen. Det er jo alles foreldres store håp, selvfølgelig, men det er vel mest realistisk å anta at de havner et sted midt på treet. Sånn som dine - gjensynsglede det ene øyeblikket, kjefting det neste.

Her går det forbløffende bra. Når jeg sier "forbløffende bra" så er det fordi jeg er en bekymrer som fra positiv graviditetstest 13. januar 2012 har sett for meg Kain og Abel-lignende scenarioer. Men faktum er altså at lillebror forguder storebror (latterhikstene som kommer fra dypet av den lille runde magen når storebror gidder å si "Titt-tei!" er så herlige at det gjør vondt i mors nostalgiske hjerte), og storebror elsker lillebror og er overraskende tålmodig, men blir selvsagt litt irritert hvis lillebror velter Duplo-tårnet. Vi får se hvordan det fortsetter

Kain og Abel, faktisk- du synes ikke du tok sorgene litt på forskudd her?

Men det er jo som du sier. En million forskjellige scenarier, fra de som elsker søsken og familieliv til de som knapt vil ha noe med dem å gjøre, om det nå bunner i konflikter eller noe annet. Det ser ut som om gutta dine har et godt grunnlag, da, og det har i grunnen mine også. Så får resten være opp til dem selv når de blir større. Det eneste vi kan gjøre som foreldre, er å oppmuntre til gjensidig omsorg og støtte (vi er glad i å ta med søsken på forestillinger eller kamper, for eksempel, for å heie på de andre. Ikke alltid selvsagt, men når det passer sånn. Tror det er viktig med felles opplevelser!), og for all del ikke begynne med urettferdig forskjellsbehandling av den ene eller andre sorten. Jeg trodde at slikt var relativt sjelden, men etter å ha lest litt inne på B&F virker det som om det er vanligere enn man liker å tro...

Vet du hva jeg ikke skjønner? Hvordan dere hadde tid til å lage den i utgangspunktet!

Men lille Smule klarer nok å skvise seg inn på den travleste agenda, han. (Han! Blir spennende å se om jeg har rett!)

Skavisse.... det var vel en kjappis mellom Skavlan og krim'en, 21. august 2012?

Neida, det står ikke så dårlig til at jeg husker de enkelte gangene. Ennå. Vi får se hvordan det blir når Smule legger beslag på soverommet vårt i tillegg til alt det andre som skjer i familien. Leste et fantastisk svar en gang fra en småbarnsfar som fikk spørsmål om hvordan det gikk med ham og kona: "Jo takk, det går så fint som bare det, vi har ikke hatt sex på flere år"... hehe.

"Han" er behørig notert. I løpet av noen få uker har vi fasiten! Og du har rett, han finner nok en ledig plass i kalenderen. Eller bare skaffer seg en, slik babyer er så flinke til.

Du kommer sikkert til å more deg med å studere køen til legekontroll på barsel. Det gjorde i hvert fall jeg sist. Det var snodig å sitte der rolig med sitt andre barn og se på de forvirrede førstegangsforeldrene som opplevde sine første våkenetter, og innse at jeg - selv om det sjelden føles slik - har fått litt erfaring tross alt.

Og tror du meg ikke, der står det en lang kø av nybakte foreldre som trøtte og slitne venter på kontrollen hos barnelegen, og så kommer det en fjong vestkantberte seilende forbi køen mens hun sier: "Beklager, jeg bare MÅ komme inn først, assa, jeg sverger på at jeg ikke har sovet ETT SEKUND I HELE NATT!"

Og da var det at jeg faktisk, midt i stillheten som ellers bredte seg, i ensom majestet begynte å le, riktig høyt og riktig lenge.

High five! Den fortjente hun faktisk.

[Mafalda]

... og Gubben ruger, på Gubbers vis. At han er godt voksen og gjør dette for ørtende gang legger ingen demper på personlighetsforandringene som kommer snikende, nå som han snart skal bli pappa igjen.

Forrige helg var det bilen. Den har sett ut som en rullende gjørmehaug i et halvt år nå uten at han har brydd seg, men plutselig var det veldig viktig å vaske, polere og ordne, sånn helt ut av det blå. Og ikke bare utenpå, neida. Her var det ut med støvsuger og vindusvask, og han vasket faktisk så grundig at han vasket på seg en bot da han glemte å teipe fast parkeringbeviset etter vaskingen.

Så kom det store "kom i form"-prosjektet. Her skal det trenes! I og med at treningssenteret aldri blir prioritert, gravde han fram joggesko og treningstøy og begynte å løpe flere ganger i uka. Han må bli sprek, må vite, og det haster! Han har allerede satt opp en treningskalender med forventet progresjon, og for sikkerhets skyld bestilt seg en legesjekk til uka.

Ingenting av dette er noe i nærheten av normalt, bare så det er sagt.

Og så vanvittig kosete som han er blitt! Det er kos og nuss og suss og klem hele dagen. Jeg er visstnok helt fortryllende søt, med bulkemage og hengepupper og hormoner herfra til månen. Min teori at det er biologisk betinget: mannfolkene skal få rosa briller slik at de ikke forlater de dissende hormontrollene sine rett før fødselen- det ville jo ikke vært hensiktsmessig ut fra et biologisk perspektiv. Koselig er det i alle fall, så jeg bare tar det til meg!

Men i kveld skal han få gjøre noe annet enn å ruge. Jeg har, antagelig for siste gang før fødselen, direkte utkommandert ham på bar med sine eks-kolleger. Han takket først nei, både pga Smule, pengemangel, og ikke minst det store kom-i-form-prosjektet, men jeg tok grep og sørget for at han blir med allikevel. Heller nå, enn når Smule har kommet ut og krever sitt hele natta. For å si det sånn, jeg har en stor fan-skare blant min manns guttevenner...

[Gjest Tekola]

Oi! Det var godt at dere fant ut av det, ja! Håper dere finner den eller får tak i en ny snart!

Skrekk og advarsel, underholdning, tomato, tomato

Herr Tekola har også kommet i en lignende fase. Og for en tålmodighet! Jeg knekker sammen for filleting, og han blir bare sittende og trøste meg helt til jeg er glad igjen. Og han varter opp, fikser, ordner, puser på, maserer legger helt uten å bli mast på

Og ikke minst, ingen klager på innkjøp av babyting! Bare begeistring! I dag ble han til og med stående litt i avdelingen med leker på Barnas Hus og planlegge hvor han skal starte

[Mafalda]

Du kan jo friste med togbane eller flyvende helikopter, her er det mange muligheter for moro i årene som kommer!

Min Gubbe skulle liksom ta en tidlig kveld, men jeg ser på FB at han akkurat sjekket inn på irsk pub nede i byen. Så får vi se da, om han husker at oppmøtetiden til guttas fotballkamper er klokka kvart over ni i morgen... Foreldrelivet kommer med så mange slags utfordringer

[SmallTalk]

Tidlig kveld + siste pubrunde med gutta før Smule kommer + oppmøte 09.15 i morgen tidlig = dårlig kombo! (Det høres ihvertfall sånn ut... )

Jeg lar meg stadig imponere av deg og gubben, og ikke minst så blir jeg mer og mer overbevist over at det skal bli MAX to barn på meg, samt at jeg skal sitte veeeldig godt på hendene mine på foreldremøter i barnehagen/skolen. Jeg ble svett bare av å lese om 17. mai-feiringen dere har i vente (kan man egentlig kalle den dagen du og mannen har i vente for feiring?), og kjenner jeg er glad for at jeg bor på landet. Her foregår alt i vesentlig roligere former, gitt, og godt er det!

Og hvor blir forresten det magebildet du har lovet oss av?

Her ble det dårlig med mage-bilder. Jeg likte overhode ikke å ha gravidmage, og det eneste bildet som er tatt av meg med mage er et samboeren knipset i smug rundt uke 32. Dette har jeg visst fått totalforbud mot å slette, så det er tydelig at samboeren frykter at han ikke får det synet flere ganger.

Ellers så er det sikkert og visst at tiden flyr fort for tiden... Knerten har rundet 8 mnd og var på kontroll hos helsesøster i dag hvor han ble mer enn godkjent. Det er ingenting som varmer mer enn å få en telefon fra en tydelig stolt samboer som kunne fortelle at kontrollen gikk bra og at knerten hadde stukket hodet over kanten på sprinkelsengen i dag morgen for å sjekke om pappa'n hans fortsatt lå i senga. Han var nemlig kosesyk, og ble veldig fornøyd når samboeren fortsatt var der, men ikke hadde stått opp enda.

Og ellers så har den "bissi" karrierekvinnen fått seg nye utfordringer på jobb. Ikke nok med at jeg skal ha SW-ansvaret for årets største utviklingsprosjekt, nå skal jeg bli produktansvarlig for et produkt vi har for min divisjon av konsernet på verdensbasis. Jeg tror det er noen som virkelig er glade for at jeg er tilbake på jobb igjen... Mon tro om de har glemt at jeg ikke engang har passert midten av 20-åra enda, kan særdeles lite om det jeg skal bli produktansvarlig for og allerede er booket opp 100% på andre ting? Dette kan bli et interessant år, gitt!

Endret 12. april 2013 av SmallTalk

[Gjest Nikki09]

Herregud for en 17.mai dere har :-O vi skal kun våge oss til byen for å se på storebror i barnetoget og kanskje en liten tur på tivoli vi! Eneste anstrengelsen jeg har gjort i den forbindelse er å kjøpe bunad til babyen og det er strengt tatt bare fordi den var for pen til å la være

Håper du har hatt en bedre helg enn oss! Her har vi hatt en seksåring, en toåring og en baby, og jeg fatter ikke at du orker våknet i morges av at det var mistenkelig stille i huset. Avtalen med de to eldste er at de kan få leke på rommet, men hvis de vil ned i stua så skal de vekke meg eller pappa så blir vi med. For vi har lært! Plutselig hører jeg høyt "åh neeei, nå kommer nikki09 til å bli sint!!" Min første tanke er "svarte! Jeg skyter heller meg selv i beinet enn å stå opp og se hva det betyr!" Typisk nok er det min tur til å stå opp!

Noen som vil gjette hvorfor jeg kom til å bli sint?!

Det første jeg ser når jeg kommer inn i stua er en svær (jeg snakker gigantisk altså!) dam på gulvet! Før jeg får sagt et ord og uten å nøle så mye som et nanosekund utbryter seksåringen "det vakke meg!"! Hvilket forteller meg to ting; det var ikke bare hans ide, men sannsynligvis også hans utførelse! Det han ikke har tatt med i betraktningen er at toåringen er en liten sladrehank. Hun titter på meg, gliser og sier "*** og *** tissa på gulvet!"

Samtalen gikk omtrent sånn her;

Meg: "har dere tissa på gulvet?!?!"

Han: "nehei, det var toåringen!!"

Hun: "det var seksåringen som sa det!"

Han: "jeg sa du ikke skulle fortelle det!!"

Meg: "jeg blåser en lang mars i hvem som sa hva, det skal vaskes NÅ!!"

Så nå er barna utstyrt med vaskebøtte og hver sin klut, mens jeg sitter med en kopp kaffe og venter på at babyen skal våkne. Hun tisser foreløpig kun i bleia si, heldigvis!

Nå har jeg tatt opp nok plass i dagboka di her! håper dere får en fin uke

Endret 14. april 2013 av nikki09

[Ciara]

Du Mafalda, du som har en Bieber-ekspert tilgjengelig... Når er egentlig denne konserten? Når kan vi forvente å få en mediepause fra den lille rotta?

Lurer på hva mine søte små skal interesse seg for når de blir større, jeg. Ikke Bieber i hvert fall.

[Gjest pysepusen]

Du Mafalda, du som har en Bieber-ekspert tilgjengelig... Når er egentlig denne konserten? Når kan vi forvente å få en mediepause fra den lille rotta?

Lurer på hva mine søte små skal interesse seg for når de blir større, jeg. Ikke Bieber i hvert fall.

Tirsdag, onsdag, torsdag. Så det blir vel mediefritt i juli en gang?

Apropos Bieber: Min snart treåring satt rundt middagsbordet i dag: "baby baby baby ooooooooo". Er det grunn for klage til styrer? Han kan ikke ha lært det andre steder enn i barnehagen