Mafalda peiser på

[Gjest norah]

Mens vi er i gang - leste dere også artikkelen i Aftenposten om lørdag om at foreldre må bli slappere?

Først til denne statusdebatten;

For meg handler det ikke egentlig om status eller ikke, men om etisk forbruk. Om det er riktig og nødvendig - heller tenke "trenger jeg dette" fremfor "har jeg lyst på".

Det er jo noen miljø/klimamessige, samt arbeidsmiljøaspekter rundt dette her folk(og meg selv) i alt for høy grad ignorerer etter eget forgodtbefinnende.

Som eksempelvis å sjekke av vaskehjelpen har ordnede arbeidsforhold, og ikke har blitt utsatt for menneskehandel og har elendige arbeidsforhold(som er nokså utbredt i den, au pair, byggesektor osv osv i Norge). Eller dyrevelferd i pelsindustrien. Eller å forholde seg til at mange produkter(sukker, diamanter, batterier i telefoner, klær osv) har elementer av slaveri, store miljøskader for lokalbefolkning, bidrar til blodige konflikter og dødsfall osv osv - da synes jeg det er noe ganske åndssvakt over å bare trekke på skuldrene og "jammen jeg har lyst på og det er så vanlig å kjøpe, man kan jo ikke tenke på alt" holdning - og da bytte ut produktene ofte i tillegg.

Jeg tror jo litt på forbrukermakt, samtidig som er er utrolig vanskelig i mange tilfeller for enkeltindivider å gjøre noe konkret. Men det går jo an å i det minste være opplyst, tenker jeg - avogtil velge noe annet som faktisk er like bra og like tilgjengelig.

Og, lære gode forbruksvaner til barn. Jeg kan jo liksom ikke sitte i pels, med utelukkende designermøbler i et "perfekt hjem", gå på 5 slankekurer i året, ta botox,kjøre bil til butikken som ligger 3 minutt unna - og lære barna mine at "skjønnhet og kropp er ikke viktig, være snill med dyr, tenk litt på miljøet og det er ikke så viktig med fasade asså"

Practice what we preach, iallefall i rimelige mengder? Noe sånt

Og ja! Jeg leste den artikkelen - men jeg tror de fleste foreldre faktisk egentlig har det sånn i praksis, bare ikke inni hodet sitt. Jeg la mest merke til bildet egentlig, synes de barna som satt på stuebordet og fulgte med på et eller annet var utrolig søte

Men jeg glemte hovedinnholdet igjen......gikk det ikke bare på at "stress ned, la de se på TV litt og spille spill i ny og ne"?

[Susa]

En snikleser melder seg!

Og jeg må bare få si at jeg fatter ikke åssen du klarer å sjonglere alt du driver med,og attpåtil gravid med nummer 5! Jeg er sliten av en jeg...og han har enda ikke begynt å krabbe

[Ciara]

Norah, du er en grepa dame! Jeg er absolutt enig. Jeg er også enig i at det dessverre er vanskelig å holde seg orientert uten å gjøre en dagsjobb ut av det.

Og ja, man må jo være et forbilde i praksis. Jeg tror barna fanger opp utrolig mye som ikke vi er så bevisst alltid, er jeg redd. Som at vi snakker om hvordan andre har det hjemme eller hvordan de kler seg. Og vips, så har man et barn som legger merke til det samme. Jeg tror det er veldig nyttig å være bevisst sine egne svakheter og handle deretter. Finne ut hvem man har fordommer mot, blant annet, og prøve å forhindre at holdningene sniker seg ut. Men noe skjønner de selvfølgelig likevel, de smarte små

[Ciara]

Nå glemte jeg jo å svare - artikkelen handlet nettopp om det at man burde slappe av mer og ikke engste seg så fælt for hva andre mener. Det var to glitrende passasjer der, den ene om hvordan han lot barna klatre i trær selv om far selv har høydeskrekk ("Jeg setter meg bare på en benk og lar dem holde på"), den andre om hvordan foreldre koker barna sine i ull fordi det er det man skal.

Som bekymret forelder kjenner jeg meg igjen og syntes at artikkelen var befriende. Jeg synes spennvidden innen kategorien "normalt god oppdragelse" er temmelig liten. Barna skal ha de og de klærne (reima-dress, ullundertøy hele vinteren, Viking-sko), den og den matpakka (det er riktignok ingen som bruker pepperkakeformer for å stanse ut interessante brødskiver, men jeg synes foreldre er vesentlig mer kreative og varierte med matpakka enn det våre foreldre var), barnesetet skal være bakovervendt, barna skal alltid hentes så tidlig som mulig (flott det, altså, men det er ikke alltid mulig for alle).

Jeg skal også innrømme at jeg har vært, og tildels fortsatt er, for opptatt av hva andre foreldre tenker om meg og mine barn. Med førstemann som var en krevende baby følte jeg meg veldig ofte som en dårlig mor i grupper - jeg synes vi alltid kom litt for sent, at barnet mitt alltid hylte ute blant folk, at det alltid var gulp og gris på klærne våre. Mens de andre mødrene kledde barna sine i kritthvite klær uten en flekk, tørket barna pent rundt munnen etter hver matbit, ungene smilte og lo. Når andre foreldre har vurdert risiko annerledes enn meg har jeg alltid lurt på om jeg tar feil, det har ikke streifet meg at det er de som tar feil. For eksempel: Et vennepar av oss har et barn som er jevngammel med min eldste. De kom hjem til oss og var sjokkert over at ikke alle kontaktene var barnesikret. Da tenkte jeg med en gang at dette må ha vært forferdelig uansvarlig av meg, selv om poden til dags dato aldri har vist interesse for kontaktene og vi heller ikke akkurat har strikkepinner liggende. Deres barn har løpt langt foran dem på fortauene i byen, mens jeg aldri har sluppet min noe særlig fra meg - da har jeg vært redd for at jeg er for overbeskyttende.

Nå begynner jeg heldigvis å roe meg en del, og tenker som så at andre foreldre vurderer annerledes av den enkle grunn at barna deres også er annerledes enn mine. Og jeg synes altså det er befriende med foreldre som gir litt blanke i hva andre foreldre tenker, og jeg øver meg på å bli mer sånn selv.

[Gjest norah]

Når jeg ser på lengden på innleggene mine i dagboka til Mafalda innser jeg at jeg kanskje burde starte min egen å oppta milelang plass i

Apropos matpakker så husker jeg at eneste nei når gikk på førskole var nugatti og annet sjokoladepålegg(det var vel ikke forbud, bare en sånn "det er ikke det aller sunneste") - ellers gikk det liksom i to brødskiver med smør og leverpostei og dett var dett. Kanskje et eple eller ei gulrot.

Ingen lavkarbo middagsrester, nei eller innbakte scones med rawfood grønnsaker(som egentlig bare er grønnsaker men vi kan kalle det rawfood nå).

[illa236]

Jeg er også en snikleser har lest med stor interesse og fornøyelse her en god stund. Mafalda; du skriver helt herlig! Her er det kloke ord og stor humor om hverandre! Og jeg er mildt sagt imponert over kapasiteten din! Jeg forstår ikke hvor du henter energien fra. Jeg har nettopp blitt tobarnsmor og har i mitt stille sinn tenkt at den nye hverdagen er hektisk, og at den nye tilværelsen umulig kan gi rom for å legge på seg i hvert fall;) Og du har snart fem stykker og klarer likevel å få til mer enn de fleste! Og så må jeg komme med en innrømmelse, jeg er nemlig en ABC-dame... En veldig fersk en sådan. Det kan ha vært at du hørte mine smertehyl da du fikk den "drop-out" trangen da du skulle på kontroll sist, og at de sammen med alle bildene og kortene fra nyfrelste ABC-foreldre bidro til at du bare fikk lyst til å løpe ut. I så fall beklager jeg Jeg vet ikke om jeg har noe jeg skal ha sagt når det gjelder fødsler - du har jo ekstremt med erfaring på området - men når det kommer til det å føde på ABC så tror jeg at jeg vil si det så enkelt at man rett og slett blir litt "høy" på ABC etter å ha født der;) kanskje det kan forklare alle de sukkersøte hilsningene? Smertene er jo like jævlige uansett (jeg fødte på vanlig avdeling sist og kan skrive under på at det ikke er noen forskjell), men det fine på ABC er at det er null og niks stress eller forventninger. Jordmødrene forventer ikke at man oppfører seg på den ene eller andre måten, og alt var kun på mine premisser. Og jeg er ganske praktisk av meg og lite alternativ, så her ble det hele gjort slik set passer meg. Ingen løftet et øyenbryn da jeg omtrent ropte lungene av meg, og etter fødsel fikk jeg og mannen ligge i sengen sammen med lille nurket så lenge vi ville. Babyen ble ikke målt eller veid før det hadde gått noen timer for at vi alle tre skulle kunne slappe av og bli kjent. Husker jeg lå og så ut på Oslohimmelen og følte total ro. Når vi var klare for det var det bare å tasse barbeint et par meter over gangen til et fint hotellrom:) Og det rareste (sykeste) av alt er at utpå kvelden fikk jeg en nesten desperat tanke om at dette må jeg gjøre igjen! Jeg må tilbake til ABC. Vel, dette behovet for å føde igjen har kanskje roet seg en smule nå må jeg innrømme, men jeg kommer nok til å sende et ganske fint kort til ABC rikt på adjektiver og skryt om ikke lenge Vel, det er vel nok ABC-propaganda fra en snikleser, men jeg håper du også blir førnøyd med valget.

[Mafalda]

God morgen, eller skal vi si god formiddag?

Langt uti februar, og det er fremdeles skikkelig vinter. Jeg er jo forsåvidt glad for at vi dermed kan leve litt til i illusjonen om at menneskeskapt global oppvarming ikke er så farlig likevel, men helt ærlig: det skal bli deilig med vår. Jeg er lei av å fryse!

For meg handler det ikke egentlig om status eller ikke, men om etisk forbruk. Om det er riktig og nødvendig - heller tenke "trenger jeg dette" fremfor "har jeg lyst på".

Det er jo noen miljø/klimamessige, samt arbeidsmiljøaspekter rundt dette her folk(og meg selv) i alt for høy grad ignorerer etter eget forgodtbefinnende.

Enig med deg. Men det er så lett å være enig i teorien, og så droppe ut når det faktisk får praktiske konsekvenser! "Jammen jeg skal jo bare..." Og når mange nok jeg'er er slappe med sine egne valg, så ender vi opp med en bevisstløs forbrukskultur som skader langt flere enn vi liker å tenke på til vanlig.

Jeg er heldig. Jeg er nemlig alltid blakk!

Mitt eget, private forbruk er tilnærmet ikke-eksisterende, vi bruker rett og slett penger på altfor mye annet. Så der har jeg verdens beste samvittighet. Og jeg er streng når det gjelder å kaste brukbare ting. Det er derfor vi har tjukk-TV som lever i beste velgående, og jeg har mobil med tastatur (!). Dette siste dreier seg like mye om å sette et eksempel for ungene, for du har evig rett i dette:

Og, lære gode forbruksvaner til barn. Jeg kan jo liksom ikke sitte i pels, med utelukkende designermøbler i et "perfekt hjem", gå på 5 slankekurer i året, ta botox,kjøre bil til butikken som ligger 3 minutt unna - og lære barna mine at "skjønnhet og kropp er ikke viktig, være snill med dyr, tenk litt på miljøet og det er ikke så viktig med fasade asså"

(og som en sidebemerkning- min stakkars mann kom seg omsider fra Canada og hjem. Med et par ekstra kosekilo etter for mye mat og kaloriholdig drikke. Vi ble enige om at han kan få prøve Nutrilett- selv om han egentig burde la være i sympati med sin stadig voksende kone!- men under den betingelsen at han gjør det til frokost og lunsj, og spiser middag sammen med oss. Undercover-slanking, rett og slett. Men jeg synes ikke det tar seg ut at voksne mennesker slurper buljong ved middagsbordet og uffer seg over kroppene sine, samtidig som det sitter to tenåringer med all verdens kroppsfokus og ser på...)

Men for all del: vi har våre problemområder hva angår etisk og bærekraftig forbruk. Det gjelder for eksempel mat. Å velge noe lokalt, økologisk produsert, som koster dobbelt så mye, er ikke enkelt når du skal lage mat til seks. Til vår søndagsfrokost går det gjerne med en hel pakke egg. Da gjør det en viss forskjell om det koster 25 eller 45 kroner for pakken. Samme med klær, hvor HM sjokkerte en hel verden og gjorde min hverdag betraktelig mye vanskeligere. For bukser til SnillVimsen, som stort sett bruker dem akkurat en uke før de har stygge hull, bør helst ikke koste spesielt mye.

Og i samme leia har vi ikke minst den store vaskehjelpdebatten. Som har rullet og gått inne i mitt forvirrede hode i årevis, uten at jeg er nærmere en konklusjon

Men apropos fobruk og etikk. I dag er det Askeonsdag, og Fjaseboken flommer over av folk med gode intensjoner og store faste-lovnader. Folk skal avstå fra både det ene og det andre, og bli bedre mennesker- i hvert fall for en tidsbegrenset periode. For min egen del tenker jeg at alkoholforbud er et logisk sted å starte, men det aner meg at det ligger temmelig nært opptil juks..!

Som bekymret forelder kjenner jeg meg igjen og syntes at artikkelen var befriende. Jeg synes spennvidden innen kategorien "normalt god oppdragelse" er temmelig liten. Barna skal ha de og de klærne (reima-dress, ullundertøy hele vinteren, Viking-sko), den og den matpakka (det er riktignok ingen som bruker pepperkakeformer for å stanse ut interessante brødskiver, men jeg synes foreldre er vesentlig mer kreative og varierte med matpakka enn det våre foreldre var), barnesetet skal være bakovervendt, barna skal alltid hentes så tidlig som mulig (flott det, altså, men det er ikke alltid mulig for alle).

Det er sant. Men når jeg leser på KG får jeg et helt annet inntrykk enn det jeg gjør i det virkelige liv... heldigvis. Det er ikke mange barn på HK-jentas avdeling som blir hentet klokka halv tre, og BOCO-dressene fra Bogerud tekstil henger tett i tett. Og takk og pris for det! Jeg tror det er veldig lett å fronte sine idealer skriftlig, og så oppdage at det ikke går like knirkefritt når teorien skal omsettes i praksis.

Men jeg skjønner veldig godt hva du mener om å måle seg mot andre og føle at du kommer til kort. Du slet jo litt med eldstemann, og jeg var også bra hysterisk da Susain var et knøtt. Jeg lagde matpakker med fire forskjellige påleggstyper og fem grønnsaker (lenge før Susanne Kaluza kom på banen, hey!), inviterte hele avdelingen på bursdag med seks forskjellige bursdagkaker og var konstant redd for at noen skulle skjønne at jeg var en innmari grønn, litt for ung, mamma som egentlig ikke hadde snøring...

Nå begynner jeg heldigvis å roe meg en del, og tenker som så at andre foreldre vurderer annerledes av den enkle grunn at barna deres også er annerledes enn mine. Og jeg synes altså det er befriende med foreldre som gir litt blanke i hva andre foreldre tenker, og jeg øver meg på å bli mer sånn selv.

- jeg er helt sikker på at du er super! Og det sier jeg ikke for å være snill en gang, men jeg synes du fortjener å gi litt F og tenke at du gjør en bra jobb.

Jeg er jo så gammel og rutinert nå at jeg ikke bryr meg om noe som helst lenger

Ikke minst hjelper det på at Susain og NaniRonaldo begynner å vokse til å bli små, voksne mennesker som- utrolig nok!!- virker relativt harmoniske, glade, fornuftige, og med hodet skrudd på riktig vei. Det hender jeg bare blir sittende og måpe over at jeg har klart å få fram to såpass ålreite personligheter, så da må jo det bety at ikke alt har vært feil?! At jeg ikke har vært en vandrende katastrofe, selv om barnesikringen av kontakter (og søppelbøtter med Wasabi) ikke har vært den beste her bestandig.

Gammelt jungelord: det vil helst gå bra. Men at det var en pappa, og ikke en mamma, som skrev den artikkelen, overrasker ikke det minste. Han sa det jo selv, det er mindre tyngende forventninger knyttet til farsrollen enn til morsrollen.

En snikleser melder seg!

Og jeg må bare få si at jeg fatter ikke åssen du klarer å sjonglere alt du driver med,og attpåtil gravid med nummer 5! Jeg er sliten av en jeg...og han har enda ikke begynt å krabbe

Hei, hyggelig at du stakk innom!

Og virkelig, babyperioden har aldri vært noen ferie, så jeg skjønner godt at du er sliten... tror nok jeg får meg en på tygga selv også, når Smule begynner å snu døgnet opp ned. Akkurat nå husker jeg at alt var veldig koselig og harmonisk med smilende, søte babyer, men det er mulig at mamma-hukommelsen spiller meg et puss igjen!

Jeg har nettopp blitt tobarnsmor og har i mitt stille sinn tenkt at den nye hverdagen er hektisk, og at den nye tilværelsen umulig kan gi rom for å legge på seg i hvert fall;)

Hei, ikke-snik-leser! Velkommen skal du være

Med to små blir det vel mye løping, ja! Og du har helt, helt fersk baby? Ååååh, litt misunnelig nå...

Og så må jeg komme med en innrømmelse, jeg er nemlig en ABC-dame... En veldig fersk en sådan. Det kan ha vært at du hørte mine smertehyl da du fikk den "drop-out" trangen da du skulle på kontroll sist, og at de sammen med alle bildene og kortene fra nyfrelste ABC-foreldre bidro til at du bare fikk lyst til å løpe ut. I så fall beklager jeg Smertene er jo like jævlige uansett (jeg fødte på vanlig avdeling sist og kan skrive under på at det ikke er noen forskjell), men det fine på ABC er at det er null og niks stress eller forventninger.

Vel, dette behovet for å føde igjen har kanskje roet seg en smule nå må jeg innrømme, men jeg kommer nok til å sende et ganske fint kort til ABC rikt på adjektiver og skryt om ikke lenge Vel, det er vel nok ABC-propaganda fra en snikleser, men jeg håper du også blir førnøyd med valget.

Tusen takk, og så hyggelig å lese om din opplevelse av det

Det er jo ikke ABC det er noe galt med, snarere tvert imot. Det er jo nettopp derfor de får så mye skryt og hilsener i etterkant. Tror fremdeles jeg har til gode å høre om en eneste misfornøyd ABC-mamma, både på nett og i det virkelige liv. Det er mer enn du kan si om de fleste andre avdelinger! Som du sier, det gjør jo like vondt på Føde A eller B, men du har en helt annen ramme rundt det.

Så det er jo bare jeg som har et litt smånevrotisk forhold til graviditet og fødsler. Toppet med en sjenerøs dose hormoner er jeg ute og sykler big time til tider, og det er dessverre ikke alltid hodet får overtaket på følelser og reaksjoner som renner over i alle retninger Men jeg tror helt sikkert at det blir bra til slutt!

Og du- man skal aldri si aldri Plutselig finner du ut at to barn egentlig er easy-peasy, og du kunne godt tenke deg en liten attpåklatt. Snakker av erfaring her, hehe.

[Mafalda]

- og så en kjapp statusrapport fra livet ellers i heimen

Smule har det, etter hva jeg kan skjønne, bare bra. Mye turning og spark, den liker ikke ligge på latsiden. Men venstresiden, derimot! Der trives den, for det er påfallende ofte min høyreside som får gjennomgå, fra hofte og helt opp til ribbeina. Og noen ganger ligger den nok på tvers, og tramper og bokser samtidig, så begge sidene av magen rister. Morsomt

Gubben kom seg da hjem fra Canada, med seriøse mengder skittentøy og en ditto jetlag. Veldig godt å ha ham hjemme. Han har også tatt grep om både jobb og sykemelding og lege og hele kostebinderiet, og i typisk effektiv Gubbe-stil ringt rundt og ordnet og fikset. Og i morgen bærer det til legen enten jeg vil det eller ikke. I verste fall kommer han til å bære meg dit, så jeg slipper ikke unna! Jeg er jo i utgangspunktet en typisk "Kan sjøl!"-dame som ikke liker å få hjelp til noe som helst, men det er jo tydelig at akkurat her trenger jeg en god dose tvang og noen kjærlige spark i ræva. Jobben må ha papirene sine, og strengt tatt er det vel på tide å få sjekket hvordan det står til med Smula- har ikke vært på noen ordentlig kontroll siden romjula...

Og ellers er vi... slitne. Enkelt og greit. Merker at barna også har vansker med å komme seg opp om morgenen, det skal bli utrolig godt med vinterferie til uka. Ungene ville gjerne en tur på hytta, er det ikke fantastisk? Det sier jo noe når de store barna frivillig logger seg av YouTube og Transformice og heller vil sitte på fjellet sammen med sine sidrumpa foreldre. Da trenger de en pause! NaniRonaldos bein trenger litt treningsfri, og Susain, som løper mellom X antall prøver på skolen og Y antall avtaler etterpå, er nok også ganske kjørt. Så vi pakker sammen bikkje og fløyter og aktivitetsbøker og dvd'er, og roter oss opp på det internett-løse fjellet midt i neste uke. Og det skal bli fantastisk deilig! Kanskje vi til og med får litt sol?

Men det er jammen godt at vi får sett Champions League før vi reiser ut av sivilisasjonen. Noe annet ville vært utenkelig her i huset. I kveld er det tid for gråt og tenners gnissel, for hvem skal man heie på når Real Madrid møter Manchester United? Familiens forskjellige personlighetstrekk kommer tydelig til uttrykk: jeg mener at det er en vinn-vinn-situasjon, siden jeg er fornøyd uansett hvem som vinner. Min sønn mener det er en tap-tap-situasjon, siden han blir lei seg uansett hvem som taper. Og Gubben mener at vi må se på de faktiske omstendighetene, at et tap vil være verre for Mourinho enn for Ferguson. Spennende blir det i alle fall!

I morgen er det Valentinsdagen, en dag jeg i utgangspunktet har lite sans for. Men som takk for at han mannen min trår til når det trengs, lurer jeg på om jeg skal overraske med en kake likevel. En kake og noen røde roser er vel en passende gest til Supermann som trår til der kjerringa svikter?

Denne ser snasen ut: http://www.cacas.no/Oppskrift/132

Og så godt som det passer med slankeopplegget hans!

[Frøken Vims]

Å den kaka så god ut..... Passer sikkert veldig godt inn i mannen sitt slankeopplegg også ja

Når jeg lager ostekake pleier jeg å bruke en boks vikingmelk i stedenfor kremfløte

Vikingmelk har 134 kcal per 100 gram mot kremfløtens 362 kcal per 100 gram, så det utgjør en betydlig forskjell. Hvis man i tillegg erstatter sukker med stevia og sukrinsukker kommer man ikke så ille galt ut altså, selv om det er et stykke igjen før man kan kalle kaken sunn

Nå har ikke jeg prøvd vikingmelk i en sjokoladeostekake før da, så jeg kan ikke ta ansvar for hvordan det blir, men i "vanlig" ostekake blir det veldig godt, og ikke fullt så mektig

Skulle ønske vi kunne ta en tur på hytta neste uke jeg også, men mannen i huset har sagt at det ikke kommer på tale før tassen er ute. Tror han han har litt angst for at fødselen skal sette i gang midt på natten kombinert med at det har snødd 50 cm, og at jeg i beste fall skal ende opp med å føde på "Landsbygda legevakt og smådyrklinikk"

[Mafalda]

Vikingmelk!

Det skal jeg jammen prøve neste gang! Har allerede kjøpt inn til denne varianten, så hvis ikke jeg bruker opp fløten i kaka går den vel i noe annet, og vi er like langt med tanke på kaloriene...

Men virkelig, det skal jeg prøve ut. Det gjør jo ikke akkurat noe om man klarer å knipe litt inn på unødvendig fett og sukker, selv om det neppe blir helsekost uansett.

Skulle ønske vi kunne ta en tur på hytta neste uke jeg også, men mannen i huset har sagt at det ikke kommer på tale før tassen er ute. Tror han han har litt angst for at fødselen skal sette i gang midt på natten kombinert med at det har snødd 50 cm, og at jeg i beste fall skal ende opp med å føde på "Landsbygda legevakt og smådyrklinikk"

Nåja, det ville jo bli litt av en historie å fortelle junior med tid og stunder!

Men jeg skjønner mannen din godt. Ofte er jo disse mannfolka verre enn de vordende mødrene, sikkert fordi de tenker at de blir sittende med ansvaret for noe de overhodet ikke har lyst til å ha eneansvar for.

Og tenk, du har kommet så langt at du faktisk kan risikere å føde snart. Jøjemeg! Nå blir det spennende tider framover!

Samtidig irriterer jeg meg jo over at genuine interesser gjennom mange år plutselig kan bli "redusert" til statusmarkører - jeg har opplevd at folk har sett fjernt på bokhylla mi og mer enn antydet at jeg er snobbete, og mannen min som har gått Vasaloppet i mange år har fått kommentarer om at det må slå an på arbeidsplassen.

Må bare ha med denne, som jeg glemte i forrige quote-remse. For jeg har nemlig lurt på hvordan det føles når halve Norge hiver seg på en trend og kopierer din genuine interesse... må være grusomt irriterende!

Moren min var jo ute for noe slikt (og ja, da er vi tilbake til forbruk igjen, men det er en annen side av saken ). For en del år siden hadde hun lest om noen fantastisk flotte hagemøbler. Type lave, firkantede, flettede sofaer og bord. Og mamma, som er glad i trender og nye saker, vippet opp flerfoldige titusener og kjørte halvveis ned til Tyskland med tilhenger for å få seg disse kule designmøblene...

... som en sesong eller to senere var å finne i annenhver hage, og kostet 1999 på Europris. Kan tro hun var blid!

[Ciara]

Er du mer lik faren din, Mafalda? Moren din og du høres så forskjellige ut.

[Mafalda]

Hehe, du er nok inne på noe. Vi har relativt få felles interesseområder, mamma og jeg, og jeg er nok av natur mer lik min far. De skilte seg da jeg var liten, da, så jeg vet ikke hva slags konklusjon vi kan trekke av det

Men som jeg har sagt før, hun er en grepa dame. Og en veldig flink mormor, noe som har blitt viktigere og viktigere etterhvert som barna blir større. Det at hun tar initiativ og finner på ting med dem, er gull verdt, og jeg setter enormt stor pris på den innsatsen hun gjør der!

I tillegg er det jo sånn- i hvert fall for meg- at når du selv blir mor, så ser du hvor vanskelig det faktisk er. Foreldre er bare mennesker de også. Som de fleste hadde jeg både en og ti høner å plukke med mine foreldre da jeg var yngre, men det er noe med å innse at selv ikke foreldre er Superhelter, og de aller aller fleste gjør så godt de kan og legger ned masse tid og energi på at barna skal ha det bra. Og det er verdt stående ovasjoner i seg selv.

Jeg kjenner jo folk som, av ymse grunner, i voksen alder fremdeles går rundt og er bitre og sinte over ting de mener ble gjort galt, og legger skylden for alle problemer og vanskeligheter på foreldrene sine. Noen få har absolutt grunn til å gjøre det- for foreldre som virkelig feiler i foreldregjerningen kan skape sår som aldri gror. Det er viktig å ha respekt for de som ikke har hatt det så bra som de skulle. Men for de fleste, der tabbene og feilene egentlig er til å leve med, mener jeg at det er til beste for både foreldrene og ikke minst en selv, at man lar barndommen fare og prøver å se det positive. Som min lærer på ungdomsskolen sa: "Du er ikke voksen før du tilgir dine foreldre." Og sånn er det kanskje, for alle de som har hatt det relativt greit, tross alt. Og en ting som virkelig fascinerer meg, er de som ikke kan fordra sine egne foreldre, og allikevel forventer at de skal ha en tipp topp relasjon til sine egne barn. Jaja, det er kanskje en form for optimisme? Selv lurer jeg mest på hvilken av ungene som kommer til å saksøke meg, og for hva

Tror dere ikke at kjøkkenvekten har fått en eller annen akutt sykdom, da, akkurat i det jeg skal lage kake?!

Smørmengden jeg målte opp må ha vært langt større enn det som sto på displayet, for kjeksbunnen ble urovekkende lettsmurt. Får håpe det funker likevel, og at selve fyllet limer den sammen. De neste timene er satt av til kakebaking, rydding og nettsurfing- hva som helst annet enn å tenke på det faktum at jeg er kalt inn på teppet hos legen senere i dag. Han har satt opp dobbelttime og det hele, fysj som jeg gruer meg!

[Mus-Katt]

I min erfaring som særedeles dårlig på kjøkkenet, og "på øyemål" har resultatet likevel blitt greit

Jeg var innom her helt i starten av dagboka di, var vel den første som skrev et innlegg her tror jeg?

Jeg er fremdeles innom og smugleser her, det må jo være den mest underholdende dagboka på KåGe!

"Lykke til" hos legen da =)

[Mafalda]

Tusen takk, Mus-Katt, og veldig hyggelig at du er innom og leser! Artig å høre at noen der ute setter pris på skvalderet mitt!

Og takk for at du ønsker meg lykke til. Jeg kommer til å trenge det... *pyse*

[Ciara]

Hvorfor gruer du deg sånn til å gå til legen? Jeg er helt sikker på at det går fint Du vet, hvis du strever med denne overutviklede arbeidsmoralen din, så kan du jo si til deg selv at det er bra å bli sykemeldt fordi det er enklere for arbeidsplassen. Og Familien AS trenger en CEO som fungerer

Her er eldstemann syk. Feber, rennende nese, øyekatarr. Men i godt humør, så han krever i grunnen bare saft og kos. Han har alltid vært forbausende flink til å se egne behov. I dag:

Han: Du må ikke sitte der, mamma.

Jeg: Å? Hvorfor ikke?

Han: Du skal bli med meg opp og legge meg.

Eh, var det jeg som var forelderen her, sa du?

Helt enig med deg. Jeg tror det eneste man kan kreve av sine foreldre er at de faktisk gjør sitt aller beste. Og det har virkelig mine gjort. Ja, jeg har vært irritert mange ganger og er fortsatt ikke enig i alt, men det blir peanøtter i mitt tilfelle. Foreldrene mine har alltid støttet meg og latt meg bestemme en del selv.

Så er det tilfeller hvor det likevel ikke holder. Min mann hadde et turbulent forhold til sin egen far på grunn av det. Faren gjorde sitt beste, men med så dårlige forutsetninger som han hadde ble det likevel ikke bra, ikke på langt nær. Men man lærer da av det også - min mann har en lang rekke med punkter over ting han ikke skal utsette våre barn for. Det går på trygghet, alt sammen, og sunt alkoholforbruk. Så tross vidt forskjellige oppvekster har vi de samme holdningene til det meste, mannen og jeg.

Og i dag er det Valentines Day!

Jeg fikk et par svar i tråden om morsdag etter at jeg skrev at mannen ikke er noe opptatt av slike dager, mens jeg synes det er hyggelig å bake kake. Dette var visst veldig usympatisk av min mann

Vel, i dag er det Valentines Day, en dag vi begge synes er noe stort tøys, og mannen min har planer om å sette opp kjøkkenvegger. Noe jeg synes er direkte romantisk akkurat nå

Og JIPPI! Nå fikk vi beskjed om at vi får oppgradere til 3-fas uten gigantregning og graving! Haha, jeg kunne ikke blitt gladere!

Lykke til etterpå, Mafalda

[Gjest norah]

Og takk for at du ønsker meg lykke til. Jeg kommer til å trenge det... *pyse*

Hehe.....du får gjøre som jeg gjorde ei gang hos legen.

Jeg hadde vært helt på felgen deluxe i godt over ett år, halvannet kanskje(sånn helt på trynet liksom) - og trengte å endre på medisinering(stoffskifte)for å bli litt mindre på trynet - skulle gå fra nokså høy dosering som gjorde meg ganske ubrukelig til endel lavere, som i ca 8 uker vil gjøre at man blir helt koko før det faser ut og man endelig blir et normalt menneske - og det foregikk sånn her:

Jeg: Hei, jeg er helt ute av det og må dosere ned - jeg er jo forsåvidt helt ubrukelig men vil IKKE sykemeldes

Legen: Jeg tror du må sykemeldes altså

Jeg: Nei

Legen: Men noen ganger må man ta det med ro og lytte til kroppen

Jeg: Joda, men jeg orker ikke sitte hjemme å glo i veggen - jeg blir sprø

Legen: Ja, men nå er det jo snart fellesferie og da er det jo ikke så mye å gjøre uansett. Hva med 50% da, i 4 uker? Mens det er sommerferie og ingen er på jobb uansett?

Jeg: Eh.....nei - årh - javel ja.

Legen: Har du vurdert å meditere? ( )Jeg synes du skal dra på ferie snart.

Jeg: Jeg har ikke ferie enda, og rekker ikke før om lenge - men det er jo sol her da!

Legen: Nå avtaler vi, at SENEST til jul, så skal du ha bestilt deg en ferie. Ikke en stresseferie.

Jeg: Jaja, jeg lover. Ferie. Senest jul. Ikke stresseferie, bare ligge å kjede livet av seg på ei strand.

Han hadde rett altså, etter dag 3 med nedjustering av medisin var jeg plutselig på en annen planet og hadde visst bruk for den sykemeldingen likevel

Det ble ikke noe av den strandferien, da.

Så mitt råd er: Når legen gir deg streng beskjed - gjør som h*n sier

Endret 14. februar 2013 av norah

[SmallTalk]

Så mitt råd er: Når legen gir deg streng beskjed - gjør som h*n sier

Signeres! Når man får streng beskjed av legen om noe, da kan man anta at det er grunn til å høre. Vanligvis pleier jo leger å være like runde i meningene sine som ev sveitserost...

Ellers så må jeg si at jeg setter stor pris på hverdagsskravleriene her inne. Det er så mange artige hendelser og kommentarer å lese om, og det blir skrevet så utrolig bra!

Og, Mafalda, CEO and Chairman of the board for Familien AS, hvordan gikk det hos legen i dag?

[Ciara]

Er det noen som har sett Breaking Bad her?

Der har vi en gravid med litt andre utfordringer, kan man si...

[Gjest norah]

Er det noen som har sett Breaking Bad her?

Der har vi en gravid med litt andre utfordringer, kan man si...

Favorittserien min! Jeg er hekta.

[Mafalda]

Ah, nå blir jeg nysgjerrig på Breaking Bad, kjenner jeg! Kanskje noe til vinterferien?

For øvrig må jeg få levert tilbake Downton Abbey-dvd'ene jeg lånte, Ciara. Serien hadde en påtakelig bieffekt: Susain er nå enda mer hekta på England og bare mååå reise dit. Og sett bort fra det økonomiske aspektet, er mor ganske fornøyd med det. Da får hun i alle fall riktig aksent på engelsken

Og, Mafalda, CEO and Chairman of the board for Familien AS, hvordan gikk det hos legen i dag?

Jo, det var klar tale det, i rubrikk 3.2 eller hvadetnåer:

"Pas. kommer ikke tilbake før etter permisjonen."

Så klart kan det også sies

Og helt ærlig: det er kanskje til det beste for jobben også, ikke bare for meg. Jeg liker jo å tro (hvem gjør ikke det?) at jeg er ganske flink i jobben min, men det er de færreste som er uunvværlige. Verden står til påske selv om ikke jeg er på kontoret, de flinke kollegene mine + vikar holder nok orden på ting. En annen gang er det jeg som må steppe inn pga uventet sykdom eller fravær, sånn er det bare. Og nå vet de i alle fall hva de kan innrette seg etter, i steden for å være usikre på om jeg kommer eller ikke. Sånn sett var det også en lettelse.

Jeg fikk bare moderat kjeft, så den saken var grei

Og ellers var han redd for at han hadde vært for slapp og dårlig på å se tegnene, men som jeg sa: det er faktisk mitt eget ansvar at jeg alltid underkommuniserer problemer og sitter der og sier ja og ha og det går så fint. Det kan ikke andre ta ansvar for, det er jeg som er dum Og jeg tror han fikk et rimelig godt inntrykk av status quo: jeg er bånn-i-bøtta svangerskapsdeprimert, men det er hormonelt betinget og kommer til å få over.

Lege: "Trenger du å snakke med en psykolog?"

Jeg: "Nei! Nei! Ikke snakke! Jeg fastholder min rett til å ligge alene i et mørkt rom og synes synd på meg selv!"

Lege: "Men- har du tanker om å dø?"

Jeg: "Kun som en teoretisk øvelse. Relax. Dessuten har jeg blindpassasjer i kroppen, så det er begrenset hvor mye tull jeg kan finne på."

Lege: "Og du er helt sikker på at dette går over, da?"

Jeg: "Jada. Jeg har nå totalt vært gravid i 189 uker, og hatet hver eneste jævla en, og da tror jeg jeg skal holde ut de siste 11."

Så jeg fikk gå- jeg er løslatt på prøve Under forutsetning om å ta det helt med ro (i den grad det er mulig hjemme hos oss), ringe med en gang hvis det er noe, og pelle meg tilbake til jordmorkontrollene- for som han sa, det tar seg litt dårlig ut selv om du vet hva du gjør. Og det har han jo rett i. Han ringte til ABC og tok rev i seilene, så jeg skal tilbake dit i begynnelsen av mars. Enda en walk of shame, men med trusselen fra lege + Gubbe skal det gå greit!

Ellers så det greit ut. Har gått ned to kilo siden uke 16 og det er ikke helt bra, men min usynlige mage er egentlig godt over gjennomsnittet- så Smule ser ut til å vokse bra og trives utmerket. Skal bare pøse på med vitaminer, kalk og omega-3 for sikkerhets skyld. Og ikke være redd for at den merker for mye til mine humørsvingninger. Takk og lov for det siste, for jeg har til tider tenkt at min livmor må være verdens verste rugekasse...

Han hadde rett altså, etter dag 3 med nedjustering av medisin var jeg plutselig på en annen planet og hadde visst bruk for den sykemeldingen likevel

Det ble ikke noe av den strandferien, da.

Hehe, fantastisk beskrivelse av legebesøket. Jeg trooor kanskje legen din forsøkte å gi deg et hint i den retningen, ja... Men altså, meditasjon?!

Men det kan ikke være barebare å være lege heller. Det går en hårfin grense mellom å utfordre flinke piker og gutter, der legen av erfaring vet at det med 99% sannsynlighet ender i en sykemelding likevel, og i det å overkjøre og umyndiggjøre folk.

Men har du sykdommen din under kontroll nå, slik at du ikke sliter med for mye plager? Det høres tøft ut å ha en kronisk diagnose?

Vel, i dag er det Valentines Day, en dag vi begge synes er noe stort tøys, og mannen min har planer om å sette opp kjøkkenvegger. Noe jeg synes er direkte romantisk akkurat nå

Og JIPPI! Nå fikk vi beskjed om at vi får oppgradere til 3-fas uten gigantregning og graving! Haha, jeg kunne ikke blitt gladere!

Happy Valentine's, det kunne jo ikke være bedre! Kjøkkenvegger og 3-fase, det kunne jo ikke bli mer romantisk! Hurra!

Min kjære mann glemte hele greia. Som han pleier, i likhet med bursdager og andre ting som krever en viss hukommelsesinnsats (ikke at Valentines gjør det, det er jo smurt utover i alle kanaler). Men som deg er jeg ikke så opptatt av det, egentlig, og vi hadde jo kaka mi! Til info, så er den veldig god, men jeg tror den har godt av et par små endringer: droppe sjokoladekjeks til bunn, og heller gå for en litt saltere digestive-bunn. Gjerne litt tykkere også. Og jeg hadde masse bær og frukt på toppen, men kunne godt hatt enda litt mer. For selve sjokoladeostefyllet var så mektig at det må balanseres litt. Men nammenam var det, for de som klarer å holde sånt noe nede...

God bedring til eldstemann, da! Selv om humøret er greit (og selvinnsikten er et eksempel til etterfølgelse for langt eldre personer...), er det godt for de små å slippe feber og øyekatarr. Håper han kommer seg raskt

Ellers så må jeg si at jeg setter stor pris på hverdagsskravleriene her inne. Det er så mange artige hendelser og kommentarer å lese om, og det blir skrevet så utrolig bra!

Tusen takk. Jeg synes ofte det blir mye ustrukturert fjas fra min side, hopper fra det ene til det andre... men godt å høre at det settes pris på, og så er det utrolig morsomt at andre kommer inn og diskuterer videre.

Lille Smule får ikke mye plass i sin egen dagbok, da, men på den annen side må han/hun uansett lære seg å dele på oppmerksomheten- like greit å starte med det med en gang, eller hur?

I dag er starten på vinterferien!

To ballettøkter i morgen, og en fotballtrening på søndag, men ellers fri, fred, og ro. Himmelsk! Og ikke nok med det: fra min eremitt-tilværelse hjemme observerer jeg at det er mye fugler og fuglekvitter på gang. Synes det har tatt seg opp bare den siste uka. Er dette noe jeg innbiller meg, eller kan det bety at naturens små nøster kjenner det som vi ikke klarer å fornemme riktig ennå, nemlig at våren er på vei...? *drømme*

En riktig god helg til alle sammen!

Endret 15. februar 2013 av Mafalda