Er det greit at besteforeldre overkjører foreldrene?

[Gjest Annaires]

Jeg har ikke all verden av erfaring, jeg har kun en frøken på 18 måneder, men jeg kan med hånden på hjerte si at jeg var mer "nazi" før når hun var yngre. Det har litt med at jeg selv ikke visste, og jeg ble utrolig fortvilt når hun begynte å skrike. Jeg satte da mer regler for alle besteforeldre (vi har farmor vegg i vegg, mine foreldre lengre unna), noe jeg kan si ikke gagner noen.

Nå når hun er eldre er jeg mye mer slepphendt og det er utrolig mye mer behagelig, hun sier faktisk ifra selv hva hun vil og ikke vil, og jeg tror ærlig og oppriktig at farmoren faktisk vil hennes beste og dermed hører på frøkna vår. Jeg er veldig uenig i mye av det farmoren gjør, men jeg ser at hun og barnebarnet har en flott kontakt, på sine premisser. Jeg ønsker ikke å lage en hel drøss med "lover og regler" da jeg tror det vil resultere i et kunstig forhold hvor den som passer jenta hele tiden vil være redd for hva jeg vil si og synes. Tror ikke det er heldig overhodet.

Siden vi bor så nærme min svigerfamilie har jeg sagt at jeg ønsker at de gir henne skikkelig mat istedenfor godteri, noe som blir hørt, men hun får også "tullemat". Helt greit, frøkna dør ikke av å være sulten, ikke er hele verden ødelagt om hun ikke blir lagt il nøyaktig samme tidspunkt hver dag om dagen og kveldene.

Når hun var yngre var hun mer sensitiv for å havne utenfor sine faste rutiner, men samtidig, det var ingen krise og jeg tror ikke ungene har vondt av å innimellom ikke få det helt som de er vant til. Tror gjerne det er foreldre, i de fleste tilfelle, som da er problemet. Men ja, unger er forskjellige. Vi kunne aldri legge henne i en bag hos fremmede på kveldstid slik mange andre kan, hun var alt for nysgjerrig og sovnet hun i 5 minutter kunne hun holde det gående i timesvis etterpå. Nå skal ikke jeg si at det ikke var vår egen feil, for det vet jeg ikke, men mulig hun ville ha vært bedre om vi f.eks la henne i bag for å sove på fremmede plasser flere ganger i uken ville ha hjulpet.

Jeg tror ikke det hjelper noen å ha et tonn med regler, hva skal det egentlig være godt for?

Klart at andre voksne i barnets miljø må respektere eventuelle restriksjoner om det er grunnet sykdom, men utenom det? Nei, jeg tror det faktisk er svært så sunt at unger lærer seg at det er ulike regler med ulike mennesker, det er jo en læring av sosial kompetanse! Unger skjønner dette veldig fint.

Tror mange kunne hatt godt av å gå litt i seg selv og erkjenne hva det egentlig er som er viktig. Er f.eks en is en virkelig god grunn å risikere et godt forhold mellom andre voksne og barnet sitt for? Barna er ikke våre personlige eiendeler, de er små selvstendige individer og vi som foreldre har et privilegium med å følge de opp, få lov til å lære de ting, men vi må også innse at vi kan bli blind for hvem disse personene er. I tillegg så møter andre voksne ens barn på en helt annen måte enn hva vi selv vil gjøre. Jeg tror det er sunt for utviklingen. Jeg har selv opplevd flere ganger at unger sammen med meg er slik eller slik, mens sammen med foreldrene helt annerledes. Det er jo helt supert! Ungene blir sett på forskjellige måter og kan få et utrolig mye større spekter av kunnskap. Kanskje barnet kan noe som en som foreldre aldri ville ha introdusert de for?

Nei, slipp andre voksne til, og la de få bli kjent med barnet på sine egne premisser uten alt for mye regler.

Ingen av oss lager vel en hel masse regler til de menneskene man har rundt seg? Og, tro meg, de aller aller fleste unger vil si KLART fra om det er noe de ikke liker. Det meste går seg til på egen hånd.

Signerer i sin helhet!

[Vera Vinge]

Kjempefint innlegg, O'hara.

[Gjest Tora]

Jeg tenker at om besteforeldrene har barnet i ny og ne så betyr ikke en is eller andre grenser all verden. Problemet begynner i mine øyne å gjelde den dagen besteforeldrene prøver å"ta over" barnet samt at de har dem i så pass stort omfang at barnet blir "en av dem". Tro meg ,det kan være mange typer dysfunksjonelle besteforeldre og sikkert foreldre for den saks skyld. Men nå kan jeg bare snakke utifra mine erfaringer og normer så vet jeg jo at andre sitter med helt andre erfaringer. Et hett betimelig spørsmål kan være;"hva anser du å være som mye tid ilag med besteforeldre? Og kan barna tilbringe FOR mye tid ilag med besteforeldre. For meg blir dette svaret utvilsomt ja. For jeg har erfart den dysfunksjonelle sorten. Vi alle har ulike preferanser og det er helt greit. Men når mannen min kommer fra et så pass dysfunksjonelt hjem blir det duket for konflikter hvis svigers prøver å ta regien hos oss. Spennet blir da milelangt og samvær kan foregå jevnlig men begrenset. I dette huset finnes ikke grenser. La oss si besteforeldrene som i dette tilfellet har tre voksne hjemmeboende sønner på over 40 boende hjemme der moren vasker tøyet demses lager all mat ,vasker for dem ,ja direkte underkaster seg som den største selvfølge i verden. Og i dette hjemmet finnes det også en mann som er dominant. Da kan man snakke dysfunksjonell. Ja det er sant. Friske sønner hjemmeboende men late så det rekker i sin egne lukkede verden langt bort fra allfarvei. Et grisete hjem der alt flyter og mor flyr rundt som en forvirret veggelus. En nervesyk mor som vil gjøre hva som helst for å behage alle rundt seg. Vil ikke at min sønn skal bli "en av dem" . Gud så gla jeg hadde blitt om jeg hadde hatt en "normal" svigermor som jeg har inntrykk at de fleste her diskuterer. For om det bare hadde vært en is i uka eller barnet tilbringt en dag der i uka hadde vår verden vært herlig. De som klager på det har et luksusproblem. Men jeg tror kanskje det er få av disse som har opplevd en virkelig dysfunksjonell familie innenfra. Og det dere diskuterer er blåbær. Dere aner ikke hvor heldige dere er. For jeg vet hva et mektig stort problem er og da er man berettiget til å gjøre mye slik at vårt barn den dagen han skal stå på egne ben ikke blir "en av dem.

[O'hara]

Det er klart, om det er besteforeldre, eller foreldre for den saks skyld, som håndterer barna svært uheldig, så bør de ikke få gjøre det. Samtidig, hvem av oss er det som har fasiten? Jeg har den ikke. Og ja, jeg synes selvsagt at en del av det som f.eks farmoren gjør, eller min egen stemor for den saks skyld, ikke er spesielt heldig i mine øyne, men det betyr ikke at det er skadelig på lang sikt og i små doser.

[Vera Vinge]

Nei, som forelder har man jo plikt til å beskytte barna sine, dersom besteforeldrene virkelig ikke bør ha ansvar for barn (men da snakker man jo om mer ekstreme tilfeller enn at de gir barna for mye is). Det er nok alle i denne tråden enige om. Heldigvis er gjennomsnittsbesteforelderen en skikket person, som vil sitt barnebarns beste og totalt sett er et gode for foreldre og barn.

[Gjest nobilian]

De eneste menneskene som har rett til å bestemme over et barn er foreldrene.

***

Forbannet tullprat. Det offentlige bestemmer i realiteten over ditt barn, i det du gjør en dårlig jobb blir du satt til side.

I realiteten er du kun gitt et mandat til å oppdra ungene innenfor visse rammer, rammer du ikke selv har bestemt.

I tillegg er barnehage og skole gitt mandat til å bestemme over ungene dine.

[AnonymBruker]

***

Forbannet tullprat. Det offentlige bestemmer i realiteten over ditt barn, i det du gjør en dårlig jobb blir du satt til side.

I realiteten er du kun gitt et mandat til å oppdra ungene innenfor visse rammer, rammer du ikke selv har bestemt.

I tillegg er barnehage og skole gitt mandat til å bestemme over ungene dine.

Barnehagen har ikke fri tøyler til å bestemme over ett barn nei, hvis ikke du vet det må de har godkjenning på f.eks. å ta barnet med i bil. Når alt kommer til alt er det foreldre som tar hovedavgjørelser iforhold til et barn.

[Gjest nobilian]

Barnehagen har ikke fri tøyler til å bestemme over ett barn nei, hvis ikke du vet det må de har godkjenning på f.eks. å ta barnet med i bil. Når alt kommer til alt er det foreldre som tar hovedavgjørelser iforhold til et barn.

***

Når alt kommer til alt er det staten som tar hovedavgjørelser i forhold til et barn. Ferdig med det.

[AnonymBruker]

***

Når alt kommer til alt er det staten som tar hovedavgjørelser i forhold til et barn. Ferdig med det.

Jeg tror du overanalyserer den enkle setningem om at jeg har hovedansvaret iforhold til mine barn. Det er jo og faren som bestemmer om barnet skal sitte i bakovervendt bilstol, hva det skal hete, om det får lov til å se på tv, når det skal legge seg, hviklen barnehage det skal gå i osv.

Som du sa; staten tar over hvis foreldrene svikter, men innitil det eventuelt skjer er det faktisk foreldrene som har ansvaret.

Vet ikke hvordan det er med deg og dine barn, men jeg trenger iallefall ikke ta en telefon til statsministeren hver gang barna mine skal ha nye sko for å spørre om det er greit.

[Susan Sto Helit]

Nå orket ikke jeg lese hele tråden. (Beklager!)

Men min erfaring er følgende:

Da min eldste sønn var liten, forsøkte jeg etter beste evne å forklare besteforeldrene dagens normer for hva man gjør og ikke gjør med og rundt barn.

Små barn skal ikke ha masse sukker, barn under 10mnd skal ikke ha melkeprodukter, man røyker ikke inne med barn i hus, man beskytter små barn mot sola, og man sikrer barn i bil med bakovervendte seter så lenge som mulig.

For dette var ikke selvfølger for dem. Jeg møtte ofte argumentasjon som "vi brydde oss ikke om sånt da dere var små, og det gikk jo helt fint"

Jeg fortsatte uansett å forklare og fortelle om disse tingene, og hvorfor slike ting var viktig.

Men så lenge jeg ikke følte meg trygg på at de fulgte våre regler på dette, så fikk de ikke ha ungen lenge alene. En av oss var alltid med, eller vi kom raskt og hentet.

Etter hvert gikk de viktige tingene inn. Pluss at ungen ble større, og mange av reglene er ikke så viktig på annet enn babyer. Og da var det mer tid alene sammen med besteforeldrene. Med deres regler, som er forskjellige fra våre på noen punkter.

Med barn nr to var de nok tryggere på at de fikk slippe mer til etter hvert, så da fulgte de mer reglene i begynnelsen også.

Det eneste jeg har gått inn og blandet meg i etter hvert, var at i en periode var eldste en da i uka hos hver av bestemødrene. Og fikk godteri hver gang. Det ble så ofte at vi som foreldre aldri kunne gi godteri i helgene, for da ble det tre dager i uka...

Da sa vi ifra, at om de ville se han så ofte, måtte de slutte med "midtuke godteri". De kunne heller gi frukt eller tilsvarende, som ungen elsket.

Det ble hørt, og endret seg med en gang. De forsto det jo, de hadde bare ikke tenkt på det.

Min tanke er altså at foreldrene bestemmer hovedlinjene i oppdragelsen. Og besteforeldrene bør respektere disse. Men at det er små forskjeller i hverdagen, på at enkelte ting er mer lov hos besteforeldrene enn hjemme. Det takler ungene fint. Så lenge det ikke er noe som er virkelig skadelig for dem, eller at det har innvirkning på barnets oppførsel i hverdagen.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke all verden av erfaring, jeg har kun en frøken på 18 måneder, men jeg kan med hånden på hjerte si at jeg var mer "nazi" før når hun var yngre. Det har litt med at jeg selv ikke visste, og jeg ble utrolig fortvilt når hun begynte å skrike. Jeg satte da mer regler for alle besteforeldre (vi har farmor vegg i vegg, mine foreldre lengre unna), noe jeg kan si ikke gagner noen.

Nå når hun er eldre er jeg mye mer slepphendt og det er utrolig mye mer behagelig, hun sier faktisk ifra selv hva hun vil og ikke vil, og jeg tror ærlig og oppriktig at farmoren faktisk vil hennes beste og dermed hører på frøkna vår. Jeg er veldig uenig i mye av det farmoren gjør, men jeg ser at hun og barnebarnet har en flott kontakt, på sine premisser. Jeg ønsker ikke å lage en hel drøss med "lover og regler" da jeg tror det vil resultere i et kunstig forhold hvor den som passer jenta hele tiden vil være redd for hva jeg vil si og synes. Tror ikke det er heldig overhodet.

Siden vi bor så nærme min svigerfamilie har jeg sagt at jeg ønsker at de gir henne skikkelig mat istedenfor godteri, noe som blir hørt, men hun får også "tullemat". Helt greit, frøkna dør ikke av å være sulten, ikke er hele verden ødelagt om hun ikke blir lagt il nøyaktig samme tidspunkt hver dag om dagen og kveldene.

Når hun var yngre var hun mer sensitiv for å havne utenfor sine faste rutiner, men samtidig, det var ingen krise og jeg tror ikke ungene har vondt av å innimellom ikke få det helt som de er vant til. Tror gjerne det er foreldre, i de fleste tilfelle, som da er problemet. Men ja, unger er forskjellige. Vi kunne aldri legge henne i en bag hos fremmede på kveldstid slik mange andre kan, hun var alt for nysgjerrig og sovnet hun i 5 minutter kunne hun holde det gående i timesvis etterpå. Nå skal ikke jeg si at det ikke var vår egen feil, for det vet jeg ikke, men mulig hun ville ha vært bedre om vi f.eks la henne i bag for å sove på fremmede plasser flere ganger i uken ville ha hjulpet.

Jeg tror ikke det hjelper noen å ha et tonn med regler, hva skal det egentlig være godt for?

Klart at andre voksne i barnets miljø må respektere eventuelle restriksjoner om det er grunnet sykdom, men utenom det? Nei, jeg tror det faktisk er svært så sunt at unger lærer seg at det er ulike regler med ulike mennesker, det er jo en læring av sosial kompetanse! Unger skjønner dette veldig fint.

Tror mange kunne hatt godt av å gå litt i seg selv og erkjenne hva det egentlig er som er viktig. Er f.eks en is en virkelig god grunn å risikere et godt forhold mellom andre voksne og barnet sitt for? Barna er ikke våre personlige eiendeler, de er små selvstendige individer og vi som foreldre har et privilegium med å følge de opp, få lov til å lære de ting, men vi må også innse at vi kan bli blind for hvem disse personene er. I tillegg så møter andre voksne ens barn på en helt annen måte enn hva vi selv vil gjøre. Jeg tror det er sunt for utviklingen. Jeg har selv opplevd flere ganger at unger sammen med meg er slik eller slik, mens sammen med foreldrene helt annerledes. Det er jo helt supert! Ungene blir sett på forskjellige måter og kan få et utrolig mye større spekter av kunnskap. Kanskje barnet kan noe som en som foreldre aldri ville ha introdusert de for?

Nei, slipp andre voksne til, og la de få bli kjent med barnet på sine egne premisser uten alt for mye regler.

Ingen av oss lager vel en hel masse regler til de menneskene man har rundt seg? Og, tro meg, de aller aller fleste unger vil si KLART fra om det er noe de ikke liker. Det meste går seg til på egen hånd.

Beste svaret ever. Enig i alt. Jeg kommer med tida til å bli farmor, forhåpentligvis til mange. Og jeg vet med meg selv at dersom jeg skal underkjennes så til de grader av mine svigerdøtre, etter å ha oppdratt en haug med flotte unger til selvstendige individer nesten alene. Så kommer jeg heller til å trekke meg unna fremfor å sitte allernådigst og vente på smuler fra dem.

Det er mange ting å bruke pensjonisttilværelsen på, fremfor å drive krig med bedrevitende unge mødre. :D

[Gjest nobilian]

Jeg tror du overanalyserer den enkle setningem om at jeg har hovedansvaret iforhold til mine barn. Det er jo og faren som bestemmer om barnet skal sitte i bakovervendt bilstol, hva det skal hete, om det får lov til å se på tv, når det skal legge seg, hviklen barnehage det skal gå i osv.

Som du sa; staten tar over hvis foreldrene svikter, men innitil det eventuelt skjer er det faktisk foreldrene som har ansvaret.

Vet ikke hvordan det er med deg og dine barn, men jeg trenger iallefall ikke ta en telefon til statsministeren hver gang barna mine skal ha nye sko for å spørre om det er greit.

***

Pft. Du skrev at ingen andre mennesker enn foreldrene kan bestemme over barna, og du tok feil. Ferdig med det.

[Gjest Mann på 45]

Hvis jeg sier til besteforeldrene at min datter ikke skal ha cola, så skal hun ikke ha cola. De står fritt til å gi henne saft, vann, juice, melk og brus - så lenge det ikke er cola.

Hvis jeg gir beskjed om at min datter ikke skal ha melkeprodukter, så skal hun ikke ha melkeprodukter. De står da fritt til å gi henne alt som ikke inneholder melk.

Hvis jeg sier at min datter ikke skal se en gitt tv-serie fordi jeg vet at den ikke vil være bra for henne (mareritt, utrygghet), så skal hun ikke se den. De står fritt til å la henne se alt annet på tv.

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning i det at besteforeldrene følger beskjeder gitt fra foreldrene og at de skjemmer bort barnebarnet! Men faktum er at foreldrene kjenner barnet best, og vet hva slags reaksjoner som kan forventes i gitte situasjoner. Når foreldrene nedlegger veto mot en matvare, en tv-serie eller i sikkerhetsspørsmål, så skal besteforeldrene lytte.

Plutselig forstår jeg hvorfor enkelte bosetter seg i Spania når de blir pensjonister.

Får jeg en slik svigerdatter som deg, tror jeg det blir mye hytteliv på oss. Må innrømme at det vil bli vondt å ikke få den nære kontakten med barnebarn som jeg hadde med mine besteforeldre. Dog frister det ikke å bli fratatt vurderingsevne og detaljstyrt av svigerdatter og bli behandlet som et verktøy hun kan bruke når hun vil det.

[daemonia]

Plutselig forstår jeg hvorfor enkelte bosetter seg i Spania når de blir pensjonister.

Får jeg en slik svigerdatter som deg, tror jeg det blir mye hytteliv på oss. Må innrømme at det vil bli vondt å ikke få den nære kontakten med barnebarn som jeg hadde med mine besteforeldre. Dog frister det ikke å bli fratatt vurderingsevne og detaljstyrt av svigerdatter og bli behandlet som et verktøy hun kan bruke når hun vil det.

Så hvis du ikke kan gjøre akkurat det som passer deg, uansett hvordan det påvirker barnet resten av dagen eller et par dager etterpå, så velger du bort alt? Uansett, selv om foreldrene har en god grunn for å gi noen retningslinjer?

Nå forstår jeg plutselig hvorfor så mange er så oppgitte og irriterte over hvordan besteforeldre turer frem hvis det er den generelle holdningen.

[O'hara]

Så hvis du ikke kan gjøre akkurat det som passer deg, uansett hvordan det påvirker barnet resten av dagen eller et par dager etterpå, så velger du bort alt? Uansett, selv om foreldrene har en god grunn for å gi noen retningslinjer?

Nå forstår jeg plutselig hvorfor så mange er så oppgitte og irriterte over hvordan besteforeldre turer frem hvis det er den generelle holdningen.

Det handler vel ikke om å gjøre akkurat hva som passer en, men å få respekt fra yngre mennesker, med, som regel, mindre erfaring for at en faktisk evner til å ta ansvar selv. Besteforeldrene er vel ikke akkurat mennesker som ikke kan noe bare fordi de er blitt besteforeldre?

De har da oppdratt barn selv, og selv om tidene har forandret seg på en del ting, så betyr det vel neppe at de er helt blottet for fornuft?

Jeg blir hvertfall skrekkelig, skrekkelig provosert av slike holdninger som du viser her.

[daemonia]

Det handler vel ikke om å gjøre akkurat hva som passer en, men å få respekt fra yngre mennesker, med, som regel, mindre erfaring for at en faktisk evner til å ta ansvar selv. Besteforeldrene er vel ikke akkurat mennesker som ikke kan noe bare fordi de er blitt besteforeldre?

De har da oppdratt barn selv, og selv om tidene har forandret seg på en del ting, så betyr det vel neppe at de er helt blottet for fornuft?

Jeg blir hvertfall skrekkelig, skrekkelig provosert av slike holdninger som du viser her.

Hva viser jeg?

Jeg har ikke sagt at besteforeldre skal umyndiggjøres og sees på som idioter om det er det du mener.

Det jeg mener er at dersom foreldrene vet at noe har en negativ effekt på barnet på en måte som går utover barnet på en eller annen måte (søvnproblemer, fysiske reaksjoner på noe, eller hva som helst) så bør besteforeldre følge de enkle retningslinjene foreldrene gir, for akkurat der er det FORELDRENE som skal ha siste ordet, ikke besteforeldrene som slipper unna de eventuelle bieffektene av det de gjør.

[O'hara]

Ved å si:

Så hvis du ikke kan gjøre akkurat det som passer deg, uansett hvordan det påvirker barnet resten av dagen eller et par dager etterpå, så velger du bort alt?

Så er det en holdning som hvertfall provoserer meg..

Men, nå mener jeg at det ikke nødvendigvis bare er foreldre som vet best om hva som er bra for barnet... Mange foreldre blir blinde på egne barn, og hvorfor er det slik at man mange ganger hører at ting som foreldre mener ikke går bra, går bra hos andre? Tror du ikke det at enkelte foreldre er passe sneversynt på hva som fungerer og ei? Hvorfor takler unger f.eks å bli lagt kl 21 hos besteforeldre, mens de MÅ legge seg 20 hjemme eller så er "helvete løs"?

Jeg tror overhodet ikke at jeg sitter med fasiten på hva som fungerer på min datter, men jeg sitter med "fasiten" på hva som fungerer i min relasjon med min datter.

Edit: Men jeg forstår at vi to muligens har et ulikt utgangspunkt og ulike synspunkter på hvordan ting fungerer, så da er det ikke så rart at jeg blir provosert av dine utsagn, og du ikke forstår at jeg blir det

Endret 25. mai 2012 av O'hara

[Gjest Starlit]

Nei men visse regler følger faktisk barnet og ikke hvilket hjem det er i. Men jeg skjønner at du som ikke har barn skjønner alt som har med det å gjøre

[Gjest Starlit]

Nå orket ikke jeg lese hele tråden. (Beklager!)

Men min erfaring er følgende:

Da min eldste sønn var liten, forsøkte jeg etter beste evne å forklare besteforeldrene dagens normer for hva man gjør og ikke gjør med og rundt barn.

Små barn skal ikke ha masse sukker, barn under 10mnd skal ikke ha melkeprodukter, man røyker ikke inne med barn i hus, man beskytter små barn mot sola, og man sikrer barn i bil med bakovervendte seter så lenge som mulig.

For dette var ikke selvfølger for dem. Jeg møtte ofte argumentasjon som "vi brydde oss ikke om sånt da dere var små, og det gikk jo helt fint"

Jeg fortsatte uansett å forklare og fortelle om disse tingene, og hvorfor slike ting var viktig.

Men så lenge jeg ikke følte meg trygg på at de fulgte våre regler på dette, så fikk de ikke ha ungen lenge alene. En av oss var alltid med, eller vi kom raskt og hentet.

Etter hvert gikk de viktige tingene inn. Pluss at ungen ble større, og mange av reglene er ikke så viktig på annet enn babyer. Og da var det mer tid alene sammen med besteforeldrene. Med deres regler, som er forskjellige fra våre på noen punkter.

Med barn nr to var de nok tryggere på at de fikk slippe mer til etter hvert, så da fulgte de mer reglene i begynnelsen også.

Det eneste jeg har gått inn og blandet meg i etter hvert, var at i en periode var eldste en da i uka hos hver av bestemødrene. Og fikk godteri hver gang. Det ble så ofte at vi som foreldre aldri kunne gi godteri i helgene, for da ble det tre dager i uka...

Da sa vi ifra, at om de ville se han så ofte, måtte de slutte med "midtuke godteri". De kunne heller gi frukt eller tilsvarende, som ungen elsket.

Det ble hørt, og endret seg med en gang. De forsto det jo, de hadde bare ikke tenkt på det.

Min tanke er altså at foreldrene bestemmer hovedlinjene i oppdragelsen. Og besteforeldrene bør respektere disse. Men at det er små forskjeller i hverdagen, på at enkelte ting er mer lov hos besteforeldrene enn hjemme. Det takler ungene fint. Så lenge det ikke er noe som er virkelig skadelig for dem, eller at det har innvirkning på barnets oppførsel i hverdagen.

Helt enig

[Amens]

Da jeg var liten så var mamma ganske liberal. Vi fikk både sjoko-melk og nugatti. Når vi ville. Det fikk ikke min kusine og fetter.

Vi var alle 4 mye hos våre besteforeldre. De er unge og friske og utrolig glad i oss. Da fikk vi alle sjoko-melk og nugatti når vi var der. Til min fille-tantes store irritasjon. Hva skulle bestemor ha gjort? Nektet alle det? Eller bare nektet min fetter og kusine det?

Jeg synes kanskje at foreldre kan ta opp med besteforeldrene om hvorfor de ønsker reglene også kan man heller diskutere det som voksne mennesker om hvor langt man skal trekke dem.

Jeg synes at besteforeldre skal være en slags fri-sone der det er mindre styr og husarbeid. Det var det alltid for meg^_^