Er det greit at besteforeldre overkjører foreldrene?

[daemonia]

Ved å si:

Så er det en holdning som hvertfall provoserer meg..

Men, nå mener jeg at det ikke nødvendigvis bare er foreldre som vet best om hva som er bra for barnet... Mange foreldre blir blinde på egne barn, og hvorfor er det slik at man mange ganger hører at ting som foreldre mener ikke går bra, går bra hos andre? Tror du ikke det at enkelte foreldre er passe sneversynt på hva som fungerer og ei? Hvorfor takler unger f.eks å bli lagt kl 21 hos besteforeldre, mens de MÅ legge seg 20 hjemme eller så er "helvete løs"?

Jeg tror overhodet ikke at jeg sitter med fasiten på hva som fungerer på min datter, men jeg sitter med "fasiten" på hva som fungerer i min relasjon med min datter.

Edit: Men jeg forstår at vi to muligens har et ulikt utgangspunkt og ulike synspunkter på hvordan ting fungerer, så da er det ikke så rart at jeg blir provosert av dine utsagn, og du ikke forstår at jeg blir det

Jeg er helt enig i det du sier. Men jeg mener også at dersom det er snakk om ting som er en tydelig ulempe for barnet, som for eksempel at de tåler veldig lite sukker og slik og at de får en slags depressiv reaksjon av det (som jo var temaet i den tråden som TS her refererte til) så bør faktisk besteforeldre følge det som foreldrene ber om. Da er det jo til en stor problem for barnet. Det samme kan være om de blir overtrøtte og er av den typen som får hele dagen etter ødelagt dersom de ikke får nok søvn.

Ja, for de aller fleste så går slikt helt greit, men ingen regel uten unntak. Det var unntakene jeg mente. I slike tilfeller så bør det ikke tillates at det er fritt fram.

[AnonymBruker]

Så lenge det snakk og uskyldige ting, en is i varmen, være oppe en halvtime lenger når de er på overnattingsbesøk eller ekstra tid foran tv'en er det helt greit at besteforeldre skjemmer bort barna litt. Men om barna får mindre søvn, i seg ting de ikke tåler eller det går utover sikkereten deres tyder jo det på dårlig dømmekraft fra besteforeldrene side rett og slett, og det er jo ikke greit.

Når foreldrene er til stede er det deres regler som gjelder uansett syns jeg, selv om man er hos besteforeldrene. Når min far ville gi ettåringen min sjokolade etter at hun hadde pusset tennene og lagt seg (var kun oppe pga en bæsjebleie og morfar ville gi en nattakos til) måtte jeg si stopp flere ganger før han ga seg. Og det var helt tydelig at han absolutt ikke skjønte hvorfor han ikke kunne gi henne sjokolade.

Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor det er så om å gjøre å dytte i småungene godterier og brus så tidlig som mulig. Ettåringen min spiser ikke godteri og drikker ikke brus. Vi gjør heller ikke det foran henne. Hun elsker lørdagsgodtet sitt som består av rosiner eller druer og bokstavkjeks, og savner slett ikke det hun ikke vet hva er. Hun får både is i sommervarmen og kake i kaffebesøk, og etter hvert som hun oppdaget godteri skal hun få det også. Spesielt bestemoren min syns det er fryktelig synd på jenta som "ikke kan få en liten sjokoladeengang" :gjeiper:

[la Flaca]

Jo dette barnet er en baby, og hvis du ikke vet det er det sånn noen babyer fungerer.

Alle mennesker har en biologisk klokke, både voksne og barn/ babyer. Men dersom du opplever at en halvtime fra eller til skaper et helvete i forhold til legging tror jeg problemet hovedsakelig ligger hos deg, og ikke barnet.

Og det kommer fra ei som er veldig for å følge rutiner, og må det pga. et litt annerledes barn. Men det finnes grenser, man må se seg selv også.

[Gjest nobilian]

Yeah, well. For hver møkkabesteforelder det finnes, er det en møkkaforelder også.. Svelger ikke den om foreldres ufeilbarlighet, akkurat. Spesielt ikke etter noen år i skolen.

[AnonymBruker]

Så hvis du ikke kan gjøre akkurat det som passer deg, uansett hvordan det påvirker barnet resten av dagen eller et par dager etterpå, så velger du bort alt? Uansett, selv om foreldrene har en god grunn for å gi noen retningslinjer?

Nå forstår jeg plutselig hvorfor så mange er så oppgitte og irriterte over hvordan besteforeldre turer frem hvis det er den generelle holdningen.

Mener du fortsatt at normale barn får reaksjoner i dagesvis pga en is eller pga litt senere leggetid? Jeg skjønner ikke den biten jeg. Barn med diagnoser og spesielle behov? Javel, greit, men det er en annen sak. Normaltfungerende barn får ikke problemer i dagesvis pga sånne små bagateller.

Jeg tror det som er kjernen til uenigheten i denne tråden handler mest om at det er ulike oppfatninger om hvor galt det kan gå om barnet får en ekstra is.

[daemonia]

Mener du fortsatt at normale barn får reaksjoner i dagesvis pga en is eller pga litt senere leggetid? Jeg skjønner ikke den biten jeg. Barn med diagnoser og spesielle behov? Javel, greit, men det er en annen sak. Normaltfungerende barn får ikke problemer i dagesvis pga sånne små bagateller.

Jeg tror det som er kjernen til uenigheten i denne tråden handler mest om at det er ulike oppfatninger om hvor galt det kan gå om barnet får en ekstra is.

Det var på ingen måte det jeg sa! Herlighet da menneske!

Jeg mente selvfølgelig om det gjaldt selv om det innebar at et barn fikk problemer etterpå som følge av det, og da referer jeg selvfølgelig ikke til et normalt fungerende barn.

Og grunnen til at jeg spurte om han ville valgt bort det uansett hvordan barnet reagerer (og da ligger overfølsomhet og sterkt behov for rutiner innenfor der, og ikke bare "normale" barn!) var fordi jeg oppfattet hans kommentar som om han ikke brydde seg og påberopte seg retten til å gjøre som han selv ville uansett.

Som så mange andre her i tråden virker til å gjøre, uten å ta høyde for at ikke alle barn faktisk klarer en halvtime forlenget leggetid over flere dager, eller større mengder godteri og slikt.

Edit:

Hva mente du med fortsatt?

Endret 25. mai 2012 av daemonia

[AnonymBruker]

Så lenge det snakk og uskyldige ting, en is i varmen, være oppe en halvtime lenger når de er på overnattingsbesøk eller ekstra tid foran tv'en er det helt greit at besteforeldre skjemmer bort barna litt. Men om barna får mindre søvn, i seg ting de ikke tåler eller det går utover sikkereten deres tyder jo det på dårlig dømmekraft fra besteforeldrene side rett og slett, og det er jo ikke greit.

Når foreldrene er til stede er det deres regler som gjelder uansett syns jeg, selv om man er hos besteforeldrene. Når min far ville gi ettåringen min sjokolade etter at hun hadde pusset tennene og lagt seg (var kun oppe pga en bæsjebleie og morfar ville gi en nattakos til) måtte jeg si stopp flere ganger før han ga seg. Og det var helt tydelig at han absolutt ikke skjønte hvorfor han ikke kunne gi henne sjokolade.

Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor det er så om å gjøre å dytte i småungene godterier og brus så tidlig som mulig. Ettåringen min spiser ikke godteri og drikker ikke brus. Vi gjør heller ikke det foran henne. Hun elsker lørdagsgodtet sitt som består av rosiner eller druer og bokstavkjeks, og savner slett ikke det hun ikke vet hva er. Hun får både is i sommervarmen og kake i kaffebesøk, og etter hvert som hun oppdaget godteri skal hun få det også. Spesielt bestemoren min syns det er fryktelig synd på jenta som "ikke kan få en liten sjokoladeengang" :gjeiper:

Vet du, i utgangspunktet er jeg enig med deg. Jeg har ikke barn selv, men jeg har likevel vært tett på oppdragerrollen via tantebarn (veldig nære, jeg har vært litt reservemamma for dem) og stebarn. Jeg tenker at når/hvis jeg selv får barn så vil jeg ikke introdusere barnet for sjokolade og cola før jeg "må". Altså, hvorfor dytte godterier i et barn som ikke vet at sjokolade blir regnet som mer kos enn druer?

Men så spørs det jo hvor rigide man skal være på den regelen da. Jeg ser for meg at det vil være naturlig å holde fast ved mine regler når jeg selv er sammen med barnet. Men om bestefar (som barnet ikke bor sammen med, men vil treffe relativt sjelen) ønsker å gi en sjokoladebit etter tannpussen EN gang, så klarer jeg ikke så hvilken skade det skal utgjøre. Det er ikke sånn at EN kveld uten tannpuss ødelegger barnas tenner. Det viktige er hva man gjør over tid. Jeg ville antakelig oppfordret bestefar til å la være, men om han ikke forsto tegninga og han så inderlig gjerne ville gi barnet denne sjokoladebiten så tviler jeg på at jeg ville stått bastant på mitt.

Iblant er det greit å gi etter og slakke på regelverket. På den ene siden skjønner verken du eller jeg hvorfor små barn skal spise sjokolade, på den andre siden: Hvor stor skade gjør det egentlig med en liten sjokoladebit en gang iblant?

Som i så mange andre relasjoner i livet håper jeg at jeg vil velge mine kamper med omhu. Det er mer fornuftig å bruke kreftene sine og "vetoretten" til ting som er viktige, som sikring i bil, sykkelhjelm osv. Så får det heller være at barnet får litt unyttig godteri innimellom.

[AnonymBruker]

Alle mennesker har en biologisk klokke, både voksne og barn/ babyer. Men dersom du opplever at en halvtime fra eller til skaper et helvete i forhold til legging tror jeg problemet hovedsakelig ligger hos deg, og ikke barnet.

Og det kommer fra ei som er veldig for å følge rutiner, og må det pga. et litt annerledes barn. Men det finnes grenser, man må se seg selv også.

Herregud, det er ikke opp til meg at babyen blir overtrøtt rundt halv 8. Og når han er overtrøtt bruker han lang tid på å sovne.

[AnonymBruker]

Alle mennesker har en biologisk klokke, både voksne og barn/ babyer. Men dersom du opplever at en halvtime fra eller til skaper et helvete i forhold til legging tror jeg problemet hovedsakelig ligger hos deg, og ikke barnet.

Og det kommer fra ei som er veldig for å følge rutiner, og må det pga. et litt annerledes barn. Men det finnes grenser, man må se seg selv også.

Og hvordan i alle dager kan problemet ligge hos meg? Jeg er ingen hysterisk førstegangsmor hvis du tror det. Jeg har en fra før og han var ikke sånn. Det er forskjell på barn, og det gjør meg ingenting at denne er sånn. Det er ingenting galt med meg eller han.

Noen ganger lurer jeg på hva som får folk her inne til å tro at de vet så mye om alt og alle

[Gjest imli]

Nå orket ikke jeg lese hele tråden. (Beklager!)

Men min erfaring er følgende:

Da min eldste sønn var liten, forsøkte jeg etter beste evne å forklare besteforeldrene dagens normer for hva man gjør og ikke gjør med og rundt barn.

Små barn skal ikke ha masse sukker, barn under 10mnd skal ikke ha melkeprodukter, man røyker ikke inne med barn i hus, man beskytter små barn mot sola, og man sikrer barn i bil med bakovervendte seter så lenge som mulig.

For dette var ikke selvfølger for dem. Jeg møtte ofte argumentasjon som "vi brydde oss ikke om sånt da dere var små, og det gikk jo helt fint"

Jeg fortsatte uansett å forklare og fortelle om disse tingene, og hvorfor slike ting var viktig.

Men så lenge jeg ikke følte meg trygg på at de fulgte våre regler på dette, så fikk de ikke ha ungen lenge alene. En av oss var alltid med, eller vi kom raskt og hentet.

Etter hvert gikk de viktige tingene inn. Pluss at ungen ble større, og mange av reglene er ikke så viktig på annet enn babyer. Og da var det mer tid alene sammen med besteforeldrene. Med deres regler, som er forskjellige fra våre på noen punkter.

Med barn nr to var de nok tryggere på at de fikk slippe mer til etter hvert, så da fulgte de mer reglene i begynnelsen også.

Det eneste jeg har gått inn og blandet meg i etter hvert, var at i en periode var eldste en da i uka hos hver av bestemødrene. Og fikk godteri hver gang. Det ble så ofte at vi som foreldre aldri kunne gi godteri i helgene, for da ble det tre dager i uka...

Da sa vi ifra, at om de ville se han så ofte, måtte de slutte med "midtuke godteri". De kunne heller gi frukt eller tilsvarende, som ungen elsket.

Det ble hørt, og endret seg med en gang. De forsto det jo, de hadde bare ikke tenkt på det.

Min tanke er altså at foreldrene bestemmer hovedlinjene i oppdragelsen. Og besteforeldrene bør respektere disse. Men at det er små forskjeller i hverdagen, på at enkelte ting er mer lov hos besteforeldrene enn hjemme. Det takler ungene fint. Så lenge det ikke er noe som er virkelig skadelig for dem, eller at det har innvirkning på barnets oppførsel i hverdagen.

Det er sånne haldningar som gjer meg skikkeleg provosert. Dette er jo total umyndiggjering og audmjuking av besteforeldra. No ynskjer eg ikkje å "slenge dritt", men eg må vera heilt ærleg og seie at eg håpar inderleg at eg aldri får ei svigerdotter som er slik. Høyrest ut som om du såg på besteforeldra som eit par seriemordarar som var ute på prøve. Godt å lesa at du har slakka på krava, i alle fall, det gagnar nok alle partar.

[AnonymBruker]

Det er sånne haldningar som gjer meg skikkeleg provosert. Dette er jo total umyndiggjering og audmjuking av besteforeldra. No ynskjer eg ikkje å "slenge dritt", men eg må vera heilt ærleg og seie at eg håpar inderleg at eg aldri får ei svigerdotter som er slik. Høyrest ut som om du såg på besteforeldra som eit par seriemordarar som var ute på prøve. Godt å lesa at du har slakka på krava, i alle fall, det gagnar nok alle partar.

Hvis du leser litt lenger opp skriver hun også at hun fikk motargumentet "vi brydde oss ikke om sånt da dere var små, og det gikk jo helt fint" på ting som ingen melkeprodukter til barn under 10 mnd, bakovervendt bilstol, beskytte barn mot sola og ikke røyke inne med barn i huset. Hvis besteforldrene ikke brydde seg om sånt iforhold til barnebarna skjønner jeg godt at de ikke fikk ha dem alene.

[AnonymBruker]

Det er sånne haldningar som gjer meg skikkeleg provosert. Dette er jo total umyndiggjering og audmjuking av besteforeldra. No ynskjer eg ikkje å "slenge dritt", men eg må vera heilt ærleg og seie at eg håpar inderleg at eg aldri får ei svigerdotter som er slik. Høyrest ut som om du såg på besteforeldra som eit par seriemordarar som var ute på prøve. Godt å lesa at du har slakka på krava, i alle fall, det gagnar nok alle partar.

Unnskyld meg, men hva er galt og ydmykende med at hun ikke vil at noen skal gi babyen sukker og røyke i nærheten? Hva er så provoserende med å forvente at babyen slipper å bli utsatt for passiv røyking?

Når vi var små og våre foreldre tok alle avgjørelser så visste ikke folk bedre. Det var like fullt idioti den gang som i dag. Eneste forskjellen på da og nå er at i dag er vi heldigvis langt mer opplyste og evner å beskytte barna mot slikt!

Og sukker har ingen bruk for som næringsstoff. Særlig ikke små barn!

[Gjest imli]

Berre ha i bakhovudet at om 30 år er sikkert mykje av det me som er foreldre no gjer, også "idioti".

[AnonymBruker]

Berre ha i bakhovudet at om 30 år er sikkert mykje av det me som er foreldre no gjer, også "idioti".

Ja helt sikkert, men det skal jeg jammen respektere når barna mine forteller meg det.

[Gjest imli]

Ja helt sikkert, men det skal jeg jammen respektere når barna mine forteller meg det.

Tenkjer du møter deg sjølv i døra om nokre år Måten me oppdrar/oppdro eigne barn på, er eit sensitvt område, og ingen likar å høyre at "alt" ein gjer/gjorde er/var feil. Eg seier ikkje at ein ikkje skal ta til seg råd og "oppdateringar", men eg synest det er viktig å respektere andre menneskers syn, ikkje overkøyre erfarne foreldre totalt medan ein sjølv nett har fått ein unge og har null erfaring. Det er jo heller ikkje slik at folk i besteforeldregenerasjonen ikkje følgjer med på noko som helst i notida og trur alt er som då dei var unge? Eg lurar litt på kven dei er, desse besteforeldra som ikkje sikrar ungane i bilen, ikkje skjermar dei i sola (det var faktisk sol for 30 år sida og) og røyker inne når ungane er der? Foreldra mine er i alle fall ikkje slik, og ikkje voks eg opp slik heller. Men klart, det er sikkert forskjell på besteforeldre på 45 og besteforeldre på 80...

[yes2yes]

AB #9 oppsumerer mine tanker i denne saken veldig greit.

Enn så lenge besteforeldrenes regler ikke utgjør en direkte helsefare for barnet, synes jeg det er greit at andre regler gjelder hos dem når barnebarna er der. Sjeldent jeg ser foreldre og besteforeldre være i fullstendig strid om ei viktig sak gjeldende barnet, men uenighet rundt hverdagslige premisser synes jeg bør gå relativt problemfritt om de ikke skjer for ofte.

[sebastianen]

Nei men visse regler følger faktisk barnet og ikke hvilket hjem det er i. Men jeg skjønner at du som ikke har barn skjønner alt som har med det å gjøre

Jeg har barn, og jeg har alltid hatt full tilitt til mine foreldre som omsorgspersoner. De har oppdratt meg , ikke sant? ( bare se hvilket glimrende eksemplar)

Regler er ikke alltid like overalt, det skjønner barn. Alle mennesker reagerer heller ikke likt til enhver tid, det skjønner og barn.

Hvorfor skulle jeg behøve å fortelle mine foreldre hvordan de tar vare på et barn? Dersom barnet hadde allergi ville jeg selvfølgelig kommunisert dette til mine foreldre, som til alle andre som har med barnet å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke den eneste nei. Men jeg er altså lite fleksibel fordi jeg støtter krav som bakovervendt bilsete, solskjerming, ingen melkeprodukter til babyer og ingen røyking med barn i hus?

Hvis du tillater sånt med barna sine sier det mer om deg som mor.

Endret 25. mai 2012 av Sulosi

[Gjest imli]

Jeg har barn, og jeg har alltid hatt full tilitt til mine foreldre som omsorgspersoner. De har oppdratt meg , ikke sant? ( bare se hvilket glimrende eksemplar)

Regler er ikke alltid like overalt, det skjønner barn. Alle mennesker reagerer heller ikke likt til enhver tid, det skjønner og barn.

Hvorfor skulle jeg behøve å fortelle mine foreldre hvordan de tar vare på et barn? Dersom barnet hadde allergi ville jeg selvfølgelig kommunisert dette til mine foreldre, som til alle andre som har med barnet å gjøre.

Må nesten kommentere at eg er einig med sebastianen her, det er tross alt ikkje så ofte

[sebastianen]

Tror du virkelig barn sover tilsvarende lenger om morgenen?

Hvor gamle barn er det du snakker om her ? Spedbarn ?