Dohs dager med lillemann

[Mazilla]

[TuttaV]

Melka kommer plutselig og heftig vettu

Koselig med oppdatering lykke til!

[kisskissbangbang]

Hvordan går det med dere, Doh?

[Gjest Doh]

Det går veldig fint. Lillemann ligger ved siden av meg og sover nå, har bare vært våken én gang i natt og da måtte jeg omtrent tvinge han til å spise. Men han spiste veldig mye i går kveld da, og melka har jo ikke kommet skikkelig så det gjør nok ikke noe at det ble litt lenge mellom akkurat da Ellers skal vi hjem i dag Har omtrent ikke vært ute av rommet vårt så jeg gleder meg veldig! Elsker disse sykehusskjortene forresten. Har ikke gått i annet jeg, så eneste i barselbagen som er brukt er tannbørsten

Ellers hadde vi besøk av svigerfar, mamma og stefaren min i går. Det var veldig stas Fikk spurt stefaren min om han ville bli kalt bestefar og det syntes han var superkoselig. Tror både han og mamma ble rørt Gleder meg til å komme hjem til pcen og få skrevet litt mer. Fødselshistorien f.eks, selv om den ikke er så innmari lang... Men utrolig hvor fort man kommer over de smertene altså, trodde liksom ikke helt på det før jeg nå har opplevd det selv.

[Gjest Neferet]

Så koselig med oppdatering Doh! Høres ut som dere koser dere veldig med lillemann! Gleder meg til å følge dere videre!

[Gjest Tekola]

Aaww, så koselig! Håper du våkner opp som Pamela snart

Lykke til med hjemreisen!

[kisskissbangbang]

Så koselig med rørt mamma og stefar!

Høres ut som fine dager med mini. God tur hjem, det er nå det starter på ordentlig. Herlig!

[Gjest Maman]

Misunnelig:) kos dere masse, og husk å ta masse bilder! Nyfødtfjeset forsvinner fort:)

[Gjest Inggolf]

[Fibonacci]

Så koselig! God tur hjem i dag!

Melka kom natta etter at vi kom hjem fra sykehuset med førstemann, da våkna jeg i en melkedam

[Pentu]

Er så kjekt å lese her inne! Virker som du nyter tilværelsen

[LovelyMonroe]

Ååååååååå, GRATULERER!!!!!!!!!!!!!!!

Henger litt etter her inne jeg siden jeg også har en liten mini-me!

NYYYT denne tiden! Det gjør jeg!! Merker jo allerede hun har vokst bare på ti dager!! Håper alt er fint med dere på barsel ( hadde selv en ræva opplevelse der... ), gleeeed deg til du kommer hjem!! Men dere er kanskje hjemme nå??

Og ikke stress sånn i starten... ikke tenk så mye på hva du bør, må, skulle gjort, men gjør det dere føler er riktig der og da - det tipset fikk jeg og det er jammen så sant så sant

gratulerer igjen

[Gjest Doh]

Nå har vi kommet hjem fra sykehuset Lillemann ligger og sover ved siden av meg på sofaen, han har ikke vært våken ett sekund etter at vi kom hjem for et par timer siden. Katten er veldig nysgjerrig på den lille skapningen savtidig som han ikke heeeelt tør å hilse på. Men han har snusk på C én gang da

Barseloppholdet var egentlig ganske bra. Det er jo bare familieråd der, og de er ingen som blander seg med mindre man spør. Så vi har stort sett vært overlatt til oss selv mesteparten av tiden, men de vi har snakket med der har vært suuuuuperkoselige. Spesielt hun barnepleieren som hadde dagvakten i går og i dag var kjempehyggelig. Jeg begynte å gråte da de tok Føllings test i dag da, lillemann gråt og gråt og hadde det skikkelig vondt, det var skikkelig grusomt å se på.

Skal få skrevet ned fødehistorien en dag, greit å få gjort det mens jeg fortsatt husker alt (noe er allerede glemt tror jeg). Koser oss masse hvertfall. Helt utrolig at han er bare vår

[Nuttapia]

Velkommen hjem, Doh Kos deg masse med soveknotten

[Gjest Inggolf]

Velkommen hjem til dere selv Familien Doh

Jeg kan bare forestille meg hvor fint det er å komme hjem med sin første bebis aller første gang!

(Men det er sikkert enda finere enn jeg forestiller meg til og med!)

Blir dagene fremover nå fylt med besøk av venner og familie eller?

[Gjest Doh]

Advarsel: Lang, detaljert og usammenhengende fødselshistorie følger.

Vi var en tur på føden på tirsdag da jeg var veldig usikker på om vannet hadde gått. Ble satt på CTG, men den ga ikke noen god måling. Tok ultralyd og de sjekket om det var fostervann som lakk med et eller annet oppsamlingsinstrument. Det så ut som fostervann, men lukta ikke som det så de ble veldig usikre. Tok innvendig ultralyd, og da konkluderte de med at vannet ikke hadde gått. Ble satt på CTG en gang til, den registrerte sammentrekninger men jeg kjente de ikke så tenkte det var modning og/eller kynnere. Underveis kom legen tilbake og sa at de igjen var veldig usikre på om vannet mitt hadde gått så fikk time til ny kontroll dagen etter klokka 11. Vi dro da fra sykehuset ca 00.30.

Klokken 03.30 våknet jeg av sterke mensmurringer. Gikk på do og så at det hadde kommet friskt blod i tillegg til utflod/vann. Ringte tilbake til føden for å høre, og de sa at det kunne jo høres ut som en tegningsblødning men at jeg bare fikk dukke opp på timen klokka 11. Sendte mannen ned for å varme opp en havrepose og lå med denne på magen og småduppet mellom riene til ca 06.30. Da var de såpass vonde at jeg ikke orket å ligge der lenger så stod opp og satte med i sofaen. Prøvde forskjellige stillinger, gå rundt, sitte, henge over sofaryggen osv, men det var bare veldig vondt. Jeg hadde lagd meg to knekkebrød, optimistisk som jeg var, men spiste tre biter før jeg ble kvalm. Kastet ikke opp, men måtte sitte ved doen en stund før jeg orka å hente en bøtte til å ta med opp i stua igjen. 07.34 ringte jeg mannen og ba han stå opp, og 20 minutter senere ringte jeg føden som ba meg komme inn. Etter at mannen hadde pakket bagen sin dro vi, da var vel klokka rundt 8.30.

Etter litt venting på føden, det var kanskje 5 minutter men føltes som en evighet, ble jeg satt på CTG. Heldigvis fikk jeg ligge på siden, så lå med ansiktet mot veggen slik at mannen kunne legge rispose og massere meg på ryggen. De fleste riene var sterke og tette, så var utrolig deilig når jeg fikk noen svakere rier eller helt pause. Jordmor kom og sjekket åpningen rundt 09.40. Hun sa på forhånd at det kunne hende det beste var å være hjemme, og da tenkte jeg at om jeg bare har 2 cm så kommer jeg til å begynne å grine. Om det var så vondt de første 2 cm ville jeg ikke være med mer. Da hun sjekket hadde jeg imidlertid 5 cm (hun måtte dobbeltsjekke for å være sikker på at det ikke var 6), så fikk fødestue i stedet.

Da jeg kom på fødestua fikk jeg prøve lystgass, mens syntes ikke den fungerte så godt siden riene bare ble vondere og vondere uansett. Men jeg beholdt nå maska, og den hjalp sikkert mer enn jeg tror. Stod på siden av sengen, og på et tidspunkt kom mannen inn i synsfeltet mitt bakfra. Da kjente jeg han nesten ikke igjen, noe jeg også fortalte han. Fikk som svar ”er det lystgassen som snakker nå da?”, noe jeg kunne bekrefte selv. Merka jo hvor rart det var selv Ba etter hvert om epidural, og da jordmor sjekka åpningen var den økt til 8 cm på en time. Hun sa at vannet da snart kom til å gå, og to-tre rier senere gikk det. Rett etterpå kom anestesilegen, og jeg var superhappy for at jeg kom til å få noe skikkelig smertelindring. Imidlertid kom riene så tett at anestesilegen og jordmora ble enige om at jeg måtte få spinalbedøvelse i stedet. Den virker raskere og er raskere å sette. Ville gjerne ha det jeg, men da hun begynte å klargjøre til å sette den kom riene så tett at jordmora måtte sjekke åpningen en gang til. Den var da 10 cm, avflatet og hodet stod mot bekkenbunnen (tror jeg hun sa). Så da måtte bare anestesilegen pakke sammen og jeg måtte klare meg uten bedøvelse L På et eller annet tidspunkt mellom dette og pressriene tok de fra meg lystgassen også siden jeg brukte den også utenom riene når jeg kjente at det pressa nedover. På dette tidspunktet orket jeg ikke stå lenger heller, så lå i senga og vrei meg stort sett. Rundt her husker jeg ikke helt hva som skjedde når heller, husker bare glimt og at det var fryktelig vondt. Husker mannen hadde fått utdelt en kald klut (jeg hadde jo ikke fått med meg dette siden jeg stort sett hadde øynene igjen) og den reiv jeg ut av henda hans og tørka meg med selv da han sa at jeg måtte si fra om jeg trengte den. Tror jeg tok tak i skjorta hans og dro til noen ganger også, ble tydeligvis ganske aggressiv (holdt på å be alle dra til helvete da de sa hvor flink jeg var under pressriene. Drittmennesker! )

Hvertfall, klokka 11.40 fikk jeg pressetrang og sa at jeg ville presse. Fikk opp noen bøyler å presse føttene mot og et laken å dra i for å presse skikkelig. Det gikk imidlertid ikke helt, så fikk beskjed om å holde rundt mine egne lår og dra mot meg. Det klarte jeg hvertfall ikke, dytta de vel heller unna. Fikk også noen håndtak på senga, men det var ikke helt suksess det heller. Pressriene var ikke spesielt effektive, så måtte opp og stå. Skalv så fælt at jeg etter én ri ba om å få stå på knærne i senga i stedet. Det gikk ganske mye bedre, for da kunne jeg liksom sette meg ned når det kom en rie sånn at jeg klarte pressinga litt bedre. Etter hvert måtte jeg imidlertid snu meg over på ryggen igjen, men siden jeg ga meg litt på pressinga når det ble vondt og riene ikke var så effektive ble jeg satt på drypp. Det tok imidlertid ikke mange riene før lillemann var ute, og de sa etterpå at det nok ikke hadde mye å si. Det var så utrolig deilig når hodet hans var ute, og selv om jeg egentlig fikk beskjed om å vente fordi navlestrengen var litt stram (så i epikrisen min at den var en gang rundt halsen, men helt løs da så ikke noen fare) fikk jeg pressa ut kroppen med en gang også. Herregud, den følelsen må være det beste i verden! Jeg var ferdig!

Fikk lillemann opp på brystet, og han lå der og kosa seg ganske lenge. Mannen fikk klippe navlesnora og var superrørt. Jeg var bare så letta over at jeg var ferdig at det ikke kom noen gledestårer fra meg. Lillemann så forresten ikke noe rar ut etter fødselen i det hele tatt. Hodet hadde normal form og han så egentlig ut som en helt vanlig baby, ikke sånn alienbaby jeg hadde forventet. Masse mørkt hår har han også forresten. Det var så fint å ligge der med han på brystet og mannen ved siden av meg, blir helt rørt når jeg tenker over det nå faktisk. Lillemann veide 3730 gram, var 52 cm lang og 35 cm rundt hodet da han kom ut, fem dager etter termin Måtte sy noen sting, men vet ikke helt hvor mange. Var bare noen rifter hvertfall, og det er bare litt ømt når jeg går nå. Var med en sykepleierstudent på fødselen også, men henne merket vi ikke noe til. Glemte faktisk at hun var der selv om jeg kunne se rett på henne.

Barseloppholdet gikk forresten kjempefint, det er så utrolig mange hyggelige folk som jobber på Bærum! Det var lagt opp til at man skal være mest mulig i fred med babyen og heller spørre om det er noe man lurer på. Og så er det så deilig at det bare er familierom der, vi fikk den freden og roen vi trengte og trengte ikke tenke på noen andre.

Men nå er det en som våkna her, så kommer tilbake med mer oppdatering senere

[Gjest Nesevisa]

For en fin historie! Du er visst skapt for dette her du :-)

[kisskissbangbang]

For en fin fødselshistorie!

Kos dere masse med den nye lille verdensborgeren.

Og så tar jeg gjerne mot navn på PM om du vil dele, jeg blir så nysgjerrig.

[Mazilla]

Dette var sterk lesning for en som nettopp har født og sitter her med baby og etterrier! For en fin historie!

Hva tenker du om å evt føde igjen en gang i fremtida?

[Gjest Doh]

Vi har jo lyst på en til om et par år, og jeg er fortsatt klar for det. Smertene blir jo borte med en gang ungen er ute, og neste gang er jeg litt mer forberedt på smertene. Og så har jo alt annet gått så fint, tror det hadde vært verre om jeg revna masse eller han måtte tas med tang/sugekopp (det siste tror jeg er det som skremte meg til å presse gjennom hele riene). Gleder meg til å lese om fødselen din, Mazilla. Fikk inntrykk av at det gikk veldig greit