MS

[Gjest Lurer]

Jeg er under utredning for diverse autoimmune sykdommer, og er svært redd for at svaret blir at jeg har fått MS!

Er det noen her som har det, eller kjenner noen som har det? Hvordan merket dere det?

Og hvordan er livet idag?

[-hild]

Hei!

Jeg har ms, og det går helt fint an å leve med den sykdommen! Jeg fikk mitt første sykdomstegn i 99, da hadde jeg en synsnerve betennelse og mistet synet nesten helt på det ene øyet. Det var skremmende, men etter behandling og en god dose tålmodighet, fikk jeg synet tilbake på det øyet. Jeg fikk ingen diagnose da, men det var der det startet.

I 2003 fikk jeg diagnosen, og da hadde jeg levd som normalt i årene som hadde gått. Jeg ble anbefalt å starte med behandling så raskt som mulig. I 2004 fødte jeg en datter, og noen m d etter fødselen ble jeg syk på nytt, og mistet synet igjen. Ny behandling; ny dose med tålmodighet, og også dette har blitt helt bra.

Jeg begynte på bremsemedisiner den høsten, og står fortsatt på de medisinene.

Jeg er fortsatt i jobb, dog deltid. Jeg har ingen problemer i hverdagen som ikke kan håndteres, jeg må slappe mer av enn gjennomsnittet, jeg trenger rett og slett hvile for å holde dette stabilt. Jeg ha vært utrolig heldig som har en mild ms, jg kan gå, jeg kam løpe (men er i dårlig form, som så mange andre).

Selvfølgelig er det mange med ms som har en helt annen hverdag enn meg, men vit at en slik diagnose ikke behøver å være verdens undergang!

Lykke til med utredning og diagnose

[Gjest]

Hos meg startet det med dobbeltsyn en 17 mai i 2003 (det var synsnervebetennelse) - men da jeg gikk til optiker for å sjekke hva som var galt, fikk jeg briller...Synet blei bra igjen etter 2 mdnr.

Litt utpå høsten blei jeg nummen under en fot - det spredde seg raskt oppover hele venstre side.

I tillegg var jeg mye panisk trøtt - gikk i koma på bussen hjem fra jobb, sov mye ellers .

Ble henvist til nevrolog , som allerede før spinalprøven, mente jeg hadde MS. Hun fikk rett.

Jeg fortsatte å jobbe i årene etter at jeg fikk diagnose, men fikk både hjemmekontor og kortere arbeidstid etterhvert.

Da jeg var kommet dithen at jeg ikke klarte å starte på jobb før 11 og var totalt utmatta kl 1330 - forsto jeg at mitt arbeidsliv var over og at det var på tide med uføretrygd.Ble 100% uføretrygda i 2010.

Livet mitt er preget av til tider veldig tung fatigue. I hverdagen er det viktig å porsjonere hva jeg skal gjøre - jeg har noen gode dager og andre dager hvor det er utmattende å ta seg en dusj.

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen i 2011.

Jeg lever helt normalt og har ingen plager. Er i full jobb.

Går på bremsemedisin.

Alt er greit bortsett fra uvissheten.

[Gjest Atania]

Hei kjære deg! Prøv å ikke 'ta sorgene på forskudd' - det er mange ulike autoimmune sykdommer (som du sikkert vet) og mange ulike varianter av MS. Noen tenker feks. at MS = rullestol, men rundt 75% av MS-pasienter kan gå selv uten hjelpemidler 20 år etter sykdomsdebut.

Jeg fikk diagnosen i 2004, etter å plutselig ha mistet følelsen i høyre halvdel av kroppen. Legene sa det var gamle arr (lesjoner) i hjernen og at jeg derfor hadde vært syk en stund allerede, men det kan jeg ikke si jeg hadde merket noe til.

Kjenner at jeg blir fortere sliten og trenger mer hvile og søvn enn før, og av og til fungerer kroppen bare ikke (kraftløshet og nummenhet i musklene), men stort sett går det faktisk veldig bra. Jeg har nok (forløpig) en mild form av sykdommen, og er veldig takknemlig for det.

Håper du ikke grubler og bekymrer deg altfor mye, MS kommer i mange forskjellige utgaver, og det er også en av de sykdommene det forskes mest på for tiden. Kanskje MS kan helbredes helt om noen år?

[Gjest Lurer]

Tusen hjertelig for gode svar!!

Gruer meg til resultater, men letter litt å høre deres historier:)