Vil du leve til du blir 1000 år?

[AnonymBruker]

Jeg svarer TS på det han faktisk sier. TS snakker om å leve i 1000 år, og det tror jeg ikke er noe bra. Og jeg tror ingenlunde at kroppene våre eller hjernene våre kan vare så lenge uten betydelige inngrep og medisinering. Kuren vil meget mulig være verre enn den påståtte sykdommen.

Teknologien vår er en funksjon av intelligensen vår, språket vårt, vår evne til abstraksjon, og vår kultur, ikke av levealderen.

Og de fleste av våre store innovatorer og oppfinnere, har gjort sine beste ting i god tid før de fylte 40.

Ja, men tenk deg om disse store personene også hadde hatt et lengere funksjonelt livsløp og kunne gjort ennå flere "store" ting. Teknologi er ikke bare en funksjon av de psykososiale rammene og intelligens, evne til abstraksjon er også noe man forbedrer jo mer erfaren man blir innen sitt felt. Og for å få erfaring må man nødvendigvis også bli eldre. Og jo flere funksjonsfriske år man har mulighet til å ha, jo mer erfaring kan man også potensielt få med de resultatene det innebærer.

Den økede levealderen vi har sett, er et resultat av mer og bedre mat, renere drikkevann, og beskyttelse mot en rekke avskyelige infeksjoner, gjennom medisiner og vaksiner. Det TS snakker om, er noe kvalitativt forskjellig.

Aldring er ikke en sykdom. Det er en naturlig del av livssyklusen til alt som lever.

Er det? TS fokuserer stort sett på å øke andelen av funksjonsfriske år med å reparere skadene som aldring påfører. En konsekvens av aldring er også at man blir mer mottagelig for farlige infeksjoner som ikke er like farlige for yngre mennesker, og mange av disse lidelsene behandles allerede i dag. Så hvilke forslag er det egentlig som er vesensforskjellig?

Og så vil jeg legge til at det du sier om belastningen på naturressursene i land med høy levealder, er VÅS. Vi bruker EKSTREMT mye ressurser. Stort sett andres ressurser, forresten.

Her er jeg enig, men dette er på individnivå. En typisk vestlig person bruker mange ganger ressurser som vann, mat og olje sammenlignet med en person i et utviklingsland. Likevel er en slik fremstilling for enkel i mine øyne, og den er basert på et globalt perspektiv. Problemet er bare at grunnleggende ressurser som tilgang til vann og muligheter for å dyrke mat uansett ikke er jevnt fordelt. Man kan ikke uten videre dyrke så mange arter i Sahara og det er utfordrende å sikre tilgang til vann ganske mange steder i verden. Med mindre man bruker kunnskap og teknologi for å utjevne ressursfordelingen er det uansett dårlig grunnlag for befolkningen mange steder i verden. Og for å utvikle og forbedre teknologi for å utjevne ressurser så kommer vi tilbake til kunnskapsspørsmålet og hvilke muligheter man har for å bygge erfaring gitt at man har mulighet til å få flere funksjonsfriske år.

[Honnikorn]

Leve til jeg er 1000 år!? Nei gud forby Høres fryktelig slitsom ut...

[Gjest Corto Maltese]

Nei

Jeg er fornøyd om jeg lever til jeg er 80

[Mann 42]

Grunnen til at de gjør sine største arbeider før førti er fordi de etter dette begynner å bli treige og syke. Hele poenget med denne typen medisinering er jo å unngå dette.

Når det gjelder 1000 år, så er det et tall som baserer seg på å ekstrapolere (trekke ut) risikoen for at en person i 20 årene dør. Da ender man på et tall nære 1000 år. Med det sagt, så vil jeg tippe at når vi først får til disse terapiene, så vil vi gjøre mye i vår makt for å unngå å dø. Som å gjøre bilene våre tryggere og utvikle vaksiner mot sykdommer som ikke skjer ofte i vesten.

Skal vi ikke fikse aldring bare fordi "Det er en naturlig del av livssyklusen til alt som lever"?

Har du noe argument som tilsier at vi skal sende 100 000 (antall som dør av aldersrelaterte sykdom totalt 150000. I vesten dør så og si alle av alder.) mennesker til en smertefull død hver eneste dag?

Vi som samfunn har som vane å tillegge høyere verdi til eksisterende liv enn potensielle liv. Onanerer du? Blir du gravid ved hver eneste mulighet, så langt det lar seg gjøre?

Ville du stemt ja eller nei for en slik kur hvis den kom i morgen? Tror du folk ville bry seg?

Alle kommer til å dø en eller annen gang. Det er totalt urealistisk å innbille seg at man kan hindre det. Og det er totalt urealistisk å innbille seg at det skal finnes en enkel kur for alderdomssvakhet, eller at den vil være noe mindre plagsom enn det den er ment å skulle kurere. Det er langt mellom de bivirkningsfrie medisinske behandlingene, for å si det sånn.

[AnonymBruker]

Nei

Jeg er fornøyd om jeg lever til jeg er 80

Det sa vel huleboerne også bare at da gjalt det å leve til 30 år.

[Gjest Corto Maltese]

Det sa vel huleboerne også bare at da gjalt det å leve til 30 år.

Jeg bryr meg ikke om hva huleboerne sa eller kan ha sakt

[AnonymBruker]

Alle kommer til å dø en eller annen gang. Det er totalt urealistisk å innbille seg at man kan hindre det. Og det er totalt urealistisk å innbille seg at det skal finnes en enkel kur for alderdomssvakhet, eller at den vil være noe mindre plagsom enn det den er ment å skulle kurere. Det er langt mellom de bivirkningsfrie medisinske behandlingene, for å si det sånn.

Så bare fordi vi en eller annen gang kommer til å dø, synes du at det er greit å la være å jobbe mot disse terapiene? De kommer før eller siden uansett, og da vil vi ganske sikkert ønske at de (terapiene) kom før. Kompliserte blir de selvfølgelig. Kommer du til å la være å ta disse terapiene når de kommer?

[Pene sko...]

Å leve i tusen år eller mer?

Både ja og nei.

Ja:

- Får oppleve hvordan verden og menneskeheten utvikler seg.

- Kunnskap og erfaring. Jeg kan studere mange ulike fag og følgelig teste mange ulike yrker gitt at helsen min er god.

- Jeg får kanskje oppleve kjærlighet jeg ikke ante fantes.

- Jeg kan teste ut forskjellige levesett om lysten er der. Flytte til Afrika og leke Ernest Hemingway eller Bror Blixen, eller Finch Hatton. Flytte til Paris og leve av kunst slik som Christian Krogh, osv.

- Får oppleve mirakelkurer, både til glede og sorg. Dem jeg har mistet kunne kanskje vært skånet med disse nye medisinene og den nye teknologien.

- Jeg kan leve flere "liv" i ulike kulturer og ulike miljøer.

- Jeg som person blir en skatt for historikere og forskere.

Nei:

- Jeg vil gå gjennom fryktelig mye sorg, siden alle jeg liker og er glad i vil dø fra meg før eller senere. Inkludert min store kjærlighet. I ettertid blir jeg fengslet i mitt eget sinn og får lang tid til å tenke på alt som var. Deprisjoner og angst vil være en nærliggende effekt av alt dette. Jeg tør ikke å komme nær noen, fordi jeg vet at jeg bare vil miste dem og da går jeg fullstendig ned i kjelleren igjen og igjen.

- Leveren ville gått føyken flere ganger, jeg vil risikere kreft stadig vekk og nye tenner må stadig opereres inn pga slitasje. Hele kroppen og alle dens ledd vil preges av slitasje. For ikke å glemme at jeg sannsynligvis vil bli en diabetiker.

- Penger er et nødvendig onde. Jeg må alltid være i jobb stort sett for å tjene til livets opphold. Jeg vil bli utbrent i de fleste yrker innbiller jeg meg. Til slutt ender jeg kanskje opp som en forfyllet golfcoach som lever fra hånd til munn og sutter på et geværløp hver kveld etter for mye alkohol. Et liv som "Dorian Gray" var ikke fullt så kult likevel.

- Jeg vil se mine etterkommere leve og dø. Fint nok, men så var det døden igjen da.

- Jeg vil aldri få fred fra forskere, historikere eller journalister. Jeg er jo et fenomen som skal studeres og utspørres.

- Endelig finner jeg ut at nok får være nok. Da tar jeg livet mitt i et passende øyeblikk der jeg igjen står alene.

Endret 22. mai 2012 av Pene sko...

[Gjest Quake]

Nei, jeg er lei allerede.

[LoneWolf]

Jeg kunne fint ha levd i rundt 200-300 år av div. grunner (noen av pene sko sine grunner og noen andre).

[AnonymBruker]

Å leve i tusen år eller mer?

Både ja og nei.

Ja:

- Får oppleve hvordan verden og menneskeheten utvikler seg.

- Kunnskap og erfaring. Jeg kan studere mange ulike fag og følgelig teste mange ulike yrker gitt at helsen min er god.

- Jeg får kanskje oppleve kjærlighet jeg ikke ante fantes.

- Jeg kan teste ut forskjellige levesett om lysten er der. Flytte til Afrika og leke Ernest Hemingway eller Bror Blixen, eller Finch Hatton. Flytte til Paris og leve av kunst slik som Christian Krogh, osv.

- Får oppleve mirakelkurer, både til glede og sorg. Dem jeg har mistet kunne kanskje vært skånet med disse nye medisinene og den nye teknologien.

- Jeg kan leve flere "liv" i ulike kulturer og ulike miljøer.

- Jeg som person blir en skatt for historikere og forskere.

Nei:

- Jeg vil gå gjennom fryktelig mye sorg, siden alle jeg liker og er glad i vil dø fra meg før eller senere. Inkludert min store kjærlighet. I ettertid blir jeg fengslet i mitt sinn og får lang tid til å tenke på alt som var. Deprisjoner og angst vil være en nærliggende effekt av alt dette. Jeg tør ikke å komme nær noen, fordi jeg vet at jeg bare vil miste dem og da går jeg fullstendig ned i kjelleren igjen og igjen.

- Leveren ville gått føyken flere ganger, jeg vil risikere kreft stadig vekk og nye tenner må stadig opereres inn pga slitasje. Hele kroppen og alle dens ledd vil preges av slitasje. For ikke å glemme at jeg sannsynligvis vil bli en diabetiker.

- Penger er et nødvendig onde. Jeg må alltid være i jobb stort sett for å tjene til livets opphold. Jeg vil bli utbrent i de fleste yrker innbiller jeg meg. Til slutt ender jeg kanskje opp som en forfyllet golfcoach som lever fra hånd til munn og sutter på et geværløp hver kveld etter for mye alkohol. Et liv som "Dorian Gray" var ikke fullt så kult likevel.

- Jeg vil se mine etterkommere leve og dø. Fint nok, men så var det døden igjen da.

- Jeg vil aldri få fred fra forskere, historikere eller journalister. Jeg er jo et fenomen som skal studeres og utspørres.

- Endelig finner jeg ut at nok får være nok. Da tar jeg livet mitt i et passende øyeblikk der jeg igjen står alene.

Eneste aberet er at disse terapiene vil bli tilgjengeliggjorte for alle, da det vil bli som utdanning i dag. Selv i land som USA er grunnleggende utdanning gratis fordi landet ellers ville fått store ulemper internasjonalt. Samme med terapiene. Masse verdifull kunnskap går tapt fordi folk dør. Hvis man hindrer det, vil det bli enorme gevinster for samfunnet i form av kunnskap og redusert helsevesen.

[AnonymBruker]

Gud vil at vi skal dø!!!

[AnonymBruker]

Gud vil at vi skal dø!!!

Det at vi skal utvilke oss som rase, vil at vi skal dø

Vi har annlegg til å leve til vi blir rundt 800, men kroppen senker produksjonen (og stanser helt) med produksjonen av et stoff som holder oss ung. Dette er fordi en art som lever 80 år per individ vil utvikle seg 10 ganger raskere enn en art som lever i 800 år :gjeiper:

[Giant Robot]

Gud vil at vi skal dø!!!

For oss som ikke tror på et liv etter døden så vil vår tro antyde at vi ikke går glipp av noe om vi forlenger livet vårt.

Personlig vil jeg leve så lenge som mulig, jeg har ikke noe bedre å finne på etter døden.

Endret 24. mai 2012 av Giant Robot

[Mann 42]

Så bare fordi vi en eller annen gang kommer til å dø, synes du at det er greit å la være å jobbe mot disse terapiene? De kommer før eller siden uansett, og da vil vi ganske sikkert ønske at de (terapiene) kom før. Kompliserte blir de selvfølgelig. Kommer du til å la være å ta disse terapiene når de kommer?

Ja, jeg vil ikke underkaste meg et omstendelig behandlingsregime i håpet om å leve evig.

"Optimismen" din er temmelig naiv, synes jeg. Aldring er en komplisert prosess, og å innbille seg at det skulle finnes en enkel kur som stopper klokken, er temmelig urealistisk. For å si det veldig mildt. Og ærlig talt, jeg tror at jeg ville blitt temmelig gørrlei om jeg var henvist til å leve evig.

[Gjest Bond]

Jeg vil ikke leve så lenge, men jeg vil så gjerne vite hva som skjer om 1000 år. Har menneskeheten klart å ødeleggge alt? Finnes det sivilisasjon fortsett? Kriger vi fortsett? Og så videre.

Siden jeg var omtrent 12 drømte jeg om å bli "fryst ned" når jeg var passe gammel for å våkne igjen senere. Vet jo at teknologien ikke finnes, men det hadde vært fryktelig spennende. Men - jeg hadde aldri i verden begynt med noen kvasitull i god tro at slikt skal kanskje være mulig i etterkant.

Men det er lov å drømme, jeg er vel nysgjerrig.

Endret 24. mai 2012 av Bond

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke leve så lenge, men jeg vil så gjerne vite hva som skjer om 1000 år. Har menneskeheten klart å ødeleggge alt? Finnes det sivilisasjon fortsett? Kriger vi fortsett? Og så videre.

Siden jeg var omtrent 12 drømte jeg om å bli "fryst ned" når jeg var passe gammel for å våkne igjen senere. Vet jo at teknologien ikke finnes, men det hadde vært fryktelig spennende. Men - jeg hadde aldri i verden begynt med noen kvasitull i god tro at slikt skal kanskje være mulig i etterkant.

Men det er lov å drømme, jeg er vel nysgjerrig.

Hvorfor ikke fryse seg ned når man nærmer seg døden?

Det er ikke noe vi vet i dag som eksplisitt vil være til hinder for at man skal kunne bli vekket til live en gang i fremtiden.

[AnonymBruker]

Having watched the Oxford debate, it is clear that Blackmore has done his homework on Aubrey; it is also clear that his response was extremely uncharitable. Aubrey has undoubtedly talked up the prospects of conquering ageing, this was just as undoubtedly necessary to secure the sort of funding his organisation needs, but his attack on Aubrey is what one would expect from a politician on another politician whom he believed was pursuing policies that would ruin the economy. Heck, you'd think Aubrey was a serial killer the way this guy lays into him. In essence, Aubrey is saying we should intensify research into ways to stay young and healthy. Every day in this country and worldwide people exercise, eat special foods, fast, take dietary supplements and medicines...with the express goal of maintaining optimum health and living longer. If Aubrey's research is a bad thing, then surely so is all this.

Furthermore, whether or not we reach Aubrey's escape velocity in the next ten years, the next hundred years, or never, it is a goal worth attempting to reach, because we don't know what other benefits we may find on the way. Although we haven't walked on the Moon for nearly four decades, the space race resulted in massive technological spin offs that have benefited us in numerable other ways.

By the same token, we have absolutely nothing to lose by attempting to learn more and understand the process of ageing, and it is frankly odd as Blackmore appears to be suggesting, to concentrate on curing diseases when with sufficient application we might be able to prevent them in the first place. Can it really be better and more efficacious to develop and use expensive drugs to combat cholera and typhoid when it is so much more efficacious to drain a swamp, fill in stagnant pools, and provide clean drinking water for a village, or for an entire nation?

Read more: http://www.digitaljournal.com/article/325384#ixzz1w4dGPTxW

[AnonymBruker]

Tipper at ingen av dere som ikke vil ha disse terapiene har baller itl å ikke ta dem når de kommer.

[Mann 42]

Tipper at ingen av dere som ikke vil ha disse terapiene har baller itl å ikke ta dem når de kommer.

Et vektig argument. Forslag til deg: Jobb litt med å akseptere selve ideen om at ikke alle deler dine oppfatninger om alle ting, og at det faktisk er mulig å mene noe annet enn deg, i fullt alvor, og med en begrunnelse som gir mening iallfall for motparten.