Har dere sparekonto til barnet/barna deres?

[Gjest fdf]

For å svare her:

Vi sparer til junior vår i DNB, Pox & Pia Sparekonto. Vi setter inn barnetrygden (rundet opp til kr 1000,-) + 200,- fra hver av oss foreldrene hver måned, samt litt penger til bursdag og jul. I tillegg spares det på barnets sparebøsse, som tømmes med jevne mellomrom og settes på samme konto. Kontoen står i barnets navn.

Ang hva som lønner seg - i hvilket navn kontoen skal stå - kommer det an på hva tanken er med kontoen. Er tanken at pengene skal stå på konto og godgjøre seg til barnet selv fyller 18 år, kan det stå i barnets navn. Overformynderiet tar juridisk sett over forvaltningen av barnets formue i det den overstiger kr 75.000,- (inntil barnet selv blir myndig). Men dette har ingen praktisk betydning med mindre dere ønsker å bruke av disse pengene før barnet fyller 18. Da må dere i såfall søke overformynderiet om å bruke av pengene, og det må da være til barnets beste at pengene brukes. (Man kan få avslag på søknaden). Det kan være krøkkete og upraktisk, men det er dette som trygger barnets midler på best mulig måte. Dersom det spares i ditt eller farens navn, tilhører pengene juridisk sett kontoeier.

Når man sparer til barna sine, sparer man jo gjerne med tanke på at pengene skal brukes til f.eks studier, førerkort, bil, innskudd i bolig eller lignende. Der kommer det igjen inn hvorvidt man skal spare i barnets navn eller foreldrenes. Sparer man i barnets navn, kan man uansett intensjoner, risikere at barnet bruker opp hele kontoen fullstendig hodeløst. Har man spart i eget navn, kan man selv porsjonere ut pengene til de formålene man hadde tenkt. Vi har allikevel satset på å spare i barnets navn, og håper på at vi klarer å oppdra barnet til å ha et sunt syn på penger og økonomi når den dagen kommer at h*n selv skal disponere kontoen.

En annen ting å tenke på ang å spare i barnets navn, kontra foreldrenes navn, er om det skulle skje noe med en av eller begge foreldrene. Sitter man da f.eks med boliggjeld osv (eller om man for den saks skyld skulle gå personlig konkurs), vil midler i boet (inkl kontoen man har i eget navn, men sparer til barnet på) kunne måtte gå til å dekke gjeld. Står derimot kontoen i barnets navn, kan ikke pengene røres ifbm oppgjør av boet.

For oss ble det iallfall mest riktig å velge å spare i barnets navn. Det er da vi kan være mest sikre på at det er nettopp barnet som får pengene til slutt, (nesten) uansett hva som skjer.

Vel.."godtgjøre seg" på konto blir litt feil. Faktisk mister pengene verdi av å stå på konto om du regner med prisvekst, lønnsvekst og inflasjon. Bruk heller pengene til å betale ned gjeld, så har du heller friske penger som er verdt mer når barnet er voksen som du kan gi det. Sparing i bank er ikke annet enn tap, selv om folk ofte tror at det er reell sparing.

[Redbull]

Vi begynte å spare da jeg var noen mnd på Vei. Hun er nå ett år og har over 16 000 på konto. Vi sparer i vårt navn, da vi har tenkt å betale lappen ut av disse pengene før hun får resten.

[Gjest Tiger]

Å spare til barna er selvsagt flott, men det viktigste er jo at man bruker pengene på barna mens de er, ja nettopp barn. Dvs. ferieturer etc. Når barna skal ut på skole er det jo en stor del av "skolen" som er å bli selvstendig, dvs. å ta hånd om sin egen økonomi også. Hvis man som 18-19 åring plutselig får 300.000 lærer man seg ikke akkurat å arbeide for pengene sine.

Jeg synes det er greit å spare til barna og gi dem f.eks. lappen i "voksen-gave". Så kan man hjelpe dem under studietiden når det er "trangt". Utover dette synes jeg de må "gå skolen". Tror det er viktig at ungdommer og studener får kjenne på hva det vil si å snu på krona, og å være bevisst på egen økonomi. Så setter de mer pris på dette når de engang får seg jobb med egen inntekt.

Men det er nå mitt syn på saken da, sikkert mange som er uenig

[Gjest regine]

Men det går vel an å sperre kontoen slik at ingen parter kan røre pengene uten den andres samtykke, fram til en eventuell leilighet anskaffes eller liknende. Jeg har hatt sånne ordninger på depositumet til leiligheter jeg har leiet, så jeg regner med at det kan gjøres sånn i fremtiden også.

Dette fikk vi beskjed om at IKKE var mulig. Når ungen blir myndig - så har vedk. råderett over kontoer i sitt navn. Selv om man setter en annen som meddisponent så kan - iflg. de vi snakket med i DNB - 18-åringen fjerne denne, og dermed disponere beløpet fritt.

Her har besteforeldre spart til poden - disse står nå på konto i mitt navn, med mine foreldre som meddisponenter. For å unngå at disse midlene brukes på tant og fjas. Jeg har en relativt fornuftig 18-åring, men h*n har bl.a. ikke fått noen sommerjobb enda, som kan bety en trang sommer. Og da ser jeg for meg at fristelsen til å bruke av pengene ville vært stor. Vil h*n ta lappen derimot, er dette midler som helt klart kan brukes.

ungdommen vet det ikke, men jeg har også spart en del, men det står i mitt navn. Foreløpig er tanken at det skal gå til bolig etterhvert - viktig m egenkapital.

Ellers er jeg enig med siste gjest som understreker viktigheten av å lære ungene at de selv må spare. Jeg ser heller ikke at jeg skal ha det trangt og kjipt for at poden skal få masse penger senere. Men litt har jeg da greid å spare til h*n!

[AnonymBruker]

Å spare til barna er selvsagt flott, men det viktigste er jo at man bruker pengene på barna mens de er, ja nettopp barn.

Jeg synes det er greit å spare til barna og gi dem f.eks. lappen i "voksen-gave". Så kan man hjelpe dem under studietiden når det er "trangt". Utover dette synes jeg de må "gå skolen". '

Men det er nå mitt syn på saken da, sikkert mange som er uenig

AB 22:31 her

Og jeg er selvsagt helt enig med deg. Jeg kan ikke se poenget med å overlevere en større sum cash når ungene blir store. Da går vi heller inn med en "gave" (antar at vi bruker mindre penger og har bedre råd når barna blir store) til lappen, egenkapital, krisehjelp for studenter e.l. Men jeg liker ikke tanken på at barna skal forvente å få 2-300000 levert, no strings attached. Tror det gjør noe med tankemåten deres som ikke er helt sunt.

I tillegg er jeg enig i det å bruke penger nå når de er små. Vi tjener godt, men har et aldeles sinnssykt barnebudsjett, og jeg mener det er riktig av oss å bruke de pengene NÅ- gi dem hobbyer, kunnskap, opplevelser og gode minner fra barndommen- fremfor at de skal få dem når de blir større.

Det var faktisk lettere å spare da de var små. Nå er de mer aktive, de er engasjert i mye som koster penger og krever utstyr, og siden vi har mange barn så koster det glatt en tusenlapp eller to å bare komme inn på Tusenfryd. Det er også en grunn til at vi har valgt bort sparing, og heller lar ungene måtte jobbe for pengene selv- så får de selvsagt hjelp den dagen de trenger det.

Så det er flere som kjører samme linje

[effy]

En av grunnene til at jeg sparer nå når gutten er liten er at han er billig i drift. Vi bruker lite penger på fritidsaktiviteter pt. Hvis det viser seg at han får en dyr hobby/ interesse om 10 år så kan jo sparepengene være med på å finansiere det.

Min tankegang rundt sparingen er evt. å hjelpe til ved kjøp av bolig. Jeg har tro på at vi kan lære sønnen vår til å spare, tjene penger selv og ha et fornuftig forhold til penger, samt at vi kan hjelpe han inn på boligmarkedet om 20 år.

Endret 16. mai 2012 av effy

[Redbull]

Å spare til barna er selvsagt flott, men det viktigste er jo at man bruker pengene på barna mens de er, ja nettopp barn. Dvs. ferieturer etc. Når barna skal ut på skole er det jo en stor del av "skolen" som er å bli selvstendig, dvs. å ta hånd om sin egen økonomi også. Hvis man som 18-19 åring plutselig får 300.000 lærer man seg ikke akkurat å arbeide for pengene sine.

Jeg synes det er greit å spare til barna og gi dem f.eks. lappen i "voksen-gave". Så kan man hjelpe dem under studietiden når det er "trangt". Utover dette synes jeg de må "gå skolen". Tror det er viktig at ungdommer og studener får kjenne på hva det vil si å snu på krona, og å være bevisst på egen økonomi. Så setter de mer pris på dette når de engang får seg jobb med egen inntekt.

Men det er nå mitt syn på saken da, sikkert mange som er uenig

Godt sagt!! Jeg fikk 200.000 da jeg ble 18. Det er ikke mye igjen av de pengene nå.......

[AnonymBruker]

Å sette penger i barnets navn er toppen av idioti.

Utdyp gjerne.

[AnonymBruker]

Vel.."godtgjøre seg" på konto blir litt feil. Faktisk mister pengene verdi av å stå på konto om du regner med prisvekst, lønnsvekst og inflasjon. Bruk heller pengene til å betale ned gjeld, så har du heller friske penger som er verdt mer når barnet er voksen som du kan gi det. Sparing i bank er ikke annet enn tap, selv om folk ofte tror at det er reell sparing.

Ja, jeg er klar over at den summen som spares der vil være "mindre" om mange år når barnet er voksent. Men om vi bruker disse pengene til å nedbetale gjeld i dag, har vi jo allikevel ingen garantier for at vi økonomisk vil være i stand til å hjelpe barnet med penger når barnet er blitt voksen. Det kan skje mye i livene våre innen den tid, som gjør at vi kanskje må snu og vende på hver minste krone når vi kommer så langt. Dermed har vi kommet frem til at dette er den beste måten for oss å gjøre det på - å spare til barnet på lang sikt. Sparing i bank er jo ikke bare tap, men ja - inflasjon, prisvekst og lønnsvekst vil bidra til å redusere den faktiske verdien av pengene vi sparer i dag, det er jeg enig med deg i, og veldig klar over.

[AnonymBruker]

Å spare til barna er selvsagt flott, men det viktigste er jo at man bruker pengene på barna mens de er, ja nettopp barn. Dvs. ferieturer etc. Når barna skal ut på skole er det jo en stor del av "skolen" som er å bli selvstendig, dvs. å ta hånd om sin egen økonomi også. Hvis man som 18-19 åring plutselig får 300.000 lærer man seg ikke akkurat å arbeide for pengene sine.

Jeg synes det er greit å spare til barna og gi dem f.eks. lappen i "voksen-gave". Så kan man hjelpe dem under studietiden når det er "trangt". Utover dette synes jeg de må "gå skolen". Tror det er viktig at ungdommer og studener får kjenne på hva det vil si å snu på krona, og å være bevisst på egen økonomi. Så setter de mer pris på dette når de engang får seg jobb med egen inntekt.

Men det er nå mitt syn på saken da, sikkert mange som er uenig

Det er jo ikke sånn at fordi vi sparer til barnets fremtid, bruker vi ingen penger på barnet i nåtid - da har du misforstått ganske fundamentalt. Jeg tror at dette handler mye om hva man selv lærer ungene sine når det gjelder penger og økonomi. Nå vet vi jo selvsagt ingenting om vi vil lykkes med dette, men vi håper på at vi klarer å lære barnet at disse pengene vi sparer ikke er ment som "lommepenger" når barnet blir myndig, men at det er penger vi har spart for at barnet skal kunne ta lappen, kanskje få kjøpt seg en ok bil og/eller ha egenkapital når h*n skal ut på boligmarkedet og skaffe seg egen bolig. Det betyr ikke at barnet vårt ikke skal lære seg verdien av penger, eller hva det vil si å måtte snu på krona i hverdagen - den leksa får vi alle en eller annen gang i livet (med mindre vi kommer fra ekstremt pengesterke hjem, med svært generøse foreldre).

Jeg har selv måttet jobbe hardt - for hardt for å klare meg som voksen, fordi mine foreldre aldri hjalp meg med én krone da jeg trengte det som mest. Dermed har jeg underveis fått store økonomiske problemer fordi jeg ikke var i stand til å betjene boliglån i en lengre periode med lav lønn/ingen lønn, og derfor i panikk begynte å ta opp forbrukslån, som selvsagt bare gjorde vondt veldig mye verre - og til slutt endte opp med at leiligheten ble tvangssolgt. Hvorpå jeg slet med de økonomiske etterdønningene av dette i lange tider etterpå. Da sverget jeg at om jeg fikk barn, skulle jeg gjøre det jeg kan for at de skal få en bedre økonomisk start på voksenlivet. Ikke bare i form av sparepengene vi har spart opp til de, men de skal læres opp til å få godt økonomisk vett (så langt vi er i stand til å lære dem det), og til at de alltid kan komme hjem og spørre om hjelp hvis de får problemer. Det betyr ikke at vi skal sy puter under armene deres og alltid hjelpe de med penger, men de skal vite at de alltid kan komme hjem for å be om hjelp. Den hjelpen kan være at vi bistår med hvordan ta kontakt med kreditorer for å gjøre avtaler osv.

At man sparer penger til barna sine er ikke ensbetydende med at de blir økonomiske amøber...

[Gjest nr 578932]

Hva slags dårlig erfaring har du med overformynderiet?

Slik jeg har forstått det skal de bare "oppbevare" pengene til barnet blir myndig, og overtar dem selv. De har vel ikke noe mer tilgang til dem enn det banken har?

Opplys meg gjerne - min eneste erfaring med dem er gjennom søsteren min, som fikk sin arv beslaglagt av overformynderiet fram til hun ble 18, og overtok selv. Var ikke noe problem det.

I noen kommuner fungerer det bra, i andre veldig dårlig. Forsøk Google hvis du vil finne skrekkhistorier. Det er ikke verdt å ta sjansen.

[AnonymBruker]

Ja, jeg er klar over at den summen som spares der vil være "mindre" om mange år når barnet er voksent. Men om vi bruker disse pengene til å nedbetale gjeld i dag, har vi jo allikevel ingen garantier for at vi økonomisk vil være i stand til å hjelpe barnet med penger når barnet er blitt voksen.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener her.

HVIS noe uforutsett skulle skje- hvilket vi alle håper at det ikke gjør- blir det ca ti ganger verre å takle med gjeld i tillegg. Minst! At man da har spart 50000 på konto til barnet, hjelper fint lite den dagen du ikke kan betjene huslånet og ikke har råd til ferier, aktiviteter ol. fordi du er syk.

Jeg er selv den kjipe mora som ikke sparer, men bruker alt vi får inn hver måned på barn og gjeld. Og jeg tror virkelig at den største gaven vi gir våre barn, er å nedbetale huslånet. Da kan vi alltids ta opp et lite lån til egenkapital, studier eller hva det måtte være, når de blir større. I verste fall kan vi flytte til noe billigere, og gi salgsoverskuddet til barna.

Å spare til barna er absolutt flott (så lenge det ikke kommer som cash på attenårsdagen), men jeg har problemer med å forstå tankegangen med å prioritere sparing framfor 1) gjeld og 2) opplevelser for barna. Det henger bare ikke på greip for meg, rett og slett.

[Gjest Tiger]

Det er jo ikke sånn at fordi vi sparer til barnets fremtid, bruker vi ingen penger på barnet i nåtid - da har du misforstått ganske fundamentalt. Jeg tror at dette handler mye om hva man selv lærer ungene sine når det gjelder penger og økonomi. Nå vet vi jo selvsagt ingenting om vi vil lykkes med dette, men vi håper på at vi klarer å lære barnet at disse pengene vi sparer ikke er ment som "lommepenger" når barnet blir myndig, men at det er penger vi har spart for at barnet skal kunne ta lappen, kanskje få kjøpt seg en ok bil og/eller ha egenkapital når h*n skal ut på boligmarkedet og skaffe seg egen bolig. Det betyr ikke at barnet vårt ikke skal lære seg verdien av penger, eller hva det vil si å måtte snu på krona i hverdagen - den leksa får vi alle en eller annen gang i livet (med mindre vi kommer fra ekstremt pengesterke hjem, med svært generøse foreldre).

Jeg har selv måttet jobbe hardt - for hardt for å klare meg som voksen, fordi mine foreldre aldri hjalp meg med én krone da jeg trengte det som mest. Dermed har jeg underveis fått store økonomiske problemer fordi jeg ikke var i stand til å betjene boliglån i en lengre periode med lav lønn/ingen lønn, og derfor i panikk begynte å ta opp forbrukslån, som selvsagt bare gjorde vondt veldig mye verre - og til slutt endte opp med at leiligheten ble tvangssolgt. Hvorpå jeg slet med de økonomiske etterdønningene av dette i lange tider etterpå. Da sverget jeg at om jeg fikk barn, skulle jeg gjøre det jeg kan for at de skal få en bedre økonomisk start på voksenlivet. Ikke bare i form av sparepengene vi har spart opp til de, men de skal læres opp til å få godt økonomisk vett (så langt vi er i stand til å lære dem det), og til at de alltid kan komme hjem og spørre om hjelp hvis de får problemer. Det betyr ikke at vi skal sy puter under armene deres og alltid hjelpe de med penger, men de skal vite at de alltid kan komme hjem for å be om hjelp. Den hjelpen kan være at vi bistår med hvordan ta kontakt med kreditorer for å gjøre avtaler osv.

At man sparer penger til barna sine er ikke ensbetydende med at de blir økonomiske amøber...

Det er nok du som mistforstår. Det var da voldsomt til reaksjon. Det jeg sier er jo at man selvsagt bistår barna sine når de trenger det. Det kan være f.eks. å gi dem førerkortet i gave, hjelpe til under studietidene. Men å gi dem en stor pengesum MENER JEG er uheldig. Men jeg sier ikke at det er feil. Hadde jeg tjent mye mer enn jeg gjør, hadde sikker jeg også satt av større summer til barna.

En annen side av dette, som jeg synes lite om, er presset fra media og banker om å spare til barna. Jeg vet om flere som rett og slett ikke er i stand til å sette av mange kronene i sparing, hverken til seg selv eller barna. Men de blir stadig påminnet om hvor viktig det er å "sikre barnas fremtid". Man blir påført dårlig samvittighet hvis man ikke har sparekonto til barna. Det er MANGE i dette landet som her mer enn nok med få det til å gå rundt, selv med 2 gode inntekter. Mye av skylda for dette er de absurd høye boutgiftene og ikke minst for nyetablerte som må begrave seg i gjeld for å få tak i en noenlunde akseptabel bolig....

[cupcake90]

Har en sparekonto til snuppa som jeg opprettet straks jeg fikk muligheten etter hun ble født. Jeg må skatte av denne, men den står i hennes navn. Husker ikke helt hvordan dette var, da det begynner å bli lenge siden. Bruker Storebrand. Setter inn alle penger hun får. Dåpspresanger, bursdagspresanger, julegaver osv.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig! Er det noen som ikke har dette?

[Lycke]

Vi opprettet konto i barnets navn da han skulle døpes. Alle dåpspengene ble satt inn her. Vi skal spare en viss sum hver måned når vi får bedre råd, men jeg er student for øyeblikket så må vente litt med det... Grunnen til at vi satta den i barnets navn var for at vi aldri skal bli fristet til å låne fra den, eller at noe skulle skje dersom vi skulle gå fra hverandre... Greit å være føre var... Kontoen er låst til lillemann er 18, men med mulighet til at vi kan forlenge grensa hvis vi ser at han er tullerusk med penger Vi ønsker at han skal bruke pengene på leilighet, eller lappen og bil dersom vi ikke skulle få til dette på annet vis...

[AnonymBruker]

Jeg venter baby i august og har begynt å sette av 300 kr i mnd- og så skal det stå sånn frem til feks konfirmasjon, så får han litt av summen i gave, og så bruker vi resten til å betale konfirmasjonen.

[AnonymBruker]

Her får ungen min penge gaver til bursdag og jul og spare i egen sparebøsse, og jobber faktisk selv med å rydde rommet og hjelpe meg med enkle hus oppgaver som å legge inn i oppvask og vaskemaskin o.l. Men dette blir gjort på en måte som er gøy. Ungen er snart 4 og er veldig ordentlig og ryddig av seg. Ungen ved at det blir penger når det jobbes.

Alle penger settes i konto i barnets navn.

Det hender i blant at jeg gir noen penger til overs i måneden også.

[AnonymBruker]

Vi har to barn på 8 og 10 år. De har hver sin sparekonto som vi har satt inn ca. 1000,- kr på hver måned siden de var rundt året gamle. Større pengegaver de får blir også satt inn der, så vi regner med at de har rundt 250 000 hver når de blir 18 år og får tilgang til kontoen. Vi ønsker jo at dette skal gå til innskudd i leilighet, bil eller andre fornuftige ting, men pengene er deres, og i prinsippet får de bruke dem til hva de vil. Vi planlegger å ikke røre pengene før de er myndige, slik at førerkort, språkreise og lignende vil betales av oss utenom dette. Ellers er det jo vår jobb å lære dem god personlig økonomi.

[AnonymBruker]

Jeg har ingenting øremerket til dem, men beløpet jeg sparer i måneden har tatt i betraktning at jeg kanskje skal hjelpe dem en gang i fremtiden.

Spørsmål til dere som sparer, sparer dere til deres egen pensjon også? Eller er det bare barnas fremtid dere fokuserer på? Med den nye pensjonsreformen er det absolutt nødvendig å spare!

Jeg sparer i fond, forresten.